Å "lirke seg ut" av et venneforhold.

[kie]

Hvordan gjør du det dersom du vil "lirke" deg ut av et venneforhold?

[Gjest Seline]

Det gjøres ikke så bevisst for min del, det blir mer en gradvis prosess der det føles naturlig med sjeldnere og sjeldnere kontakt, telefonsamtaler går over til kun sms, og så dør det ut...

Eller brått og brutalt hvis det trengs. Hvis venninnen/vennen går deg fullstendig på nervene f.eks. Hvis vedkommende så spør om noe er galt, er det all grunn til å være ærlig.

Men bevisst lirking går muligens dårlig, p.g.a dårlig samvittighet, kanskje...

Vrient tema, egentlig. Men noen ganger må det til.

[kie]

Det gjøres ikke så bevisst for min del, det blir mer en gradvis prosess der det føles naturlig med sjeldnere og sjeldnere kontakt, telefonsamtaler går over til kun sms, og så dør det ut...

Eller brått og brutalt hvis det trengs. Hvis venninnen/vennen går deg fullstendig på nervene f.eks. Hvis vedkommende så spør om noe er galt, er det all grunn til å være ærlig.

Men bevisst lirking går muligens dårlig, p.g.a dårlig samvittighet, kanskje...

Vrient tema, egentlig. Men noen ganger må det til.

Jepp.

Her er det snakk om en som ikke er helt "god" og helst ikke bør provoseres. ;-)

[Solsikke]

Jepp.

Her er det snakk om en som ikke er helt "god" og helst ikke bør provoseres. ;-)

Hva med å være ærlig da kie? Selv om ikke det bestandig er like lett:)

[Gjest Seline]

Jepp.

Her er det snakk om en som ikke er helt "god" og helst ikke bør provoseres. ;-)

Kanskje best å droppe henne fullstendig først som sist? Vi trenger ikke å omgi oss med folk som suger ut all energien vår -vi trenger den selv..!

Hun skjønner nok innerst inne hva grunnen er til at hun ikke hører mer fra deg. Hvis hun spør, så bare vær ærlig.

[fletteguri]

hmmm... vet ikke hvor lurt dette er om vennen din ikke er helt "god" men du kan jo bruke omvendt psykologi.

Ver skikkelig innpåsliten i en periode, si at h*n er den eneste venen du føler du har for tiden. ring h*n til alle døgnets tider, til vedkommende blir lei, etc etc... og til slutt vil h*n prøve selv å "lirke seg ut" av venneforholdet

[kie]

hmmm... vet ikke hvor lurt dette er om vennen din ikke er helt "god" men du kan jo bruke omvendt psykologi.

Ver skikkelig innpåsliten i en periode, si at h*n er den eneste venen du føler du har for tiden. ring h*n til alle døgnets tider, til vedkommende blir lei, etc etc... og til slutt vil h*n prøve selv å "lirke seg ut" av venneforholdet

*ler*

Ja, den var god!

:-)

[kie]

Hva med å være ærlig da kie? Selv om ikke det bestandig er like lett:)

Problemet med å være "ærlig" er at vedkommende ikke er helt "god" på en måte som lett kan gå utover familie, arbeidsforhold osv. osv.

[Solsikke]

Problemet med å være "ærlig" er at vedkommende ikke er helt "god" på en måte som lett kan gå utover familie, arbeidsforhold osv. osv.

ok, nei sant da er det ikke enkelt. Men hva med å forsøke å unngå personen? Være opptatt når vedkommende vil snakke,enten på telefon eller med besøk? Aldri ha tid til vedkommende? Da vil vel vedkommende bli lei til slutt?

Det er ikke noe morsomt med ensidig kontakt. Da gir man til slutt opp. Kanskje det hjelper. Eller gjør som andre foreslo her. Vær en svært så intens venninne.

Lykke til i alle fall:)

[kie]

Kanskje best å droppe henne fullstendig først som sist? Vi trenger ikke å omgi oss med folk som suger ut all energien vår -vi trenger den selv..!

Hun skjønner nok innerst inne hva grunnen er til at hun ikke hører mer fra deg. Hvis hun spør, så bare vær ærlig.

Joda, men måten vedkommende ikke er helt "god" på gjør at det kan gå veldig utover familie, arbeidsforhold osv. dersom vedkommende først har fått noen i vrangstrupen.

Det er en potensiell kjempefloke som nok ville tatt mye tid og energi å komme seg ut av.

Derfor "lirkingen". ;-)

[kie]

ok, nei sant da er det ikke enkelt. Men hva med å forsøke å unngå personen? Være opptatt når vedkommende vil snakke,enten på telefon eller med besøk? Aldri ha tid til vedkommende? Da vil vel vedkommende bli lei til slutt?

Det er ikke noe morsomt med ensidig kontakt. Da gir man til slutt opp. Kanskje det hjelper. Eller gjør som andre foreslo her. Vær en svært så intens venninne.

Lykke til i alle fall:)

Takk :-)

[Solsikke]

Takk :-)

Håper du får det til:o)

[Gjest Seline]

Joda, men måten vedkommende ikke er helt "god" på gjør at det kan gå veldig utover familie, arbeidsforhold osv. dersom vedkommende først har fått noen i vrangstrupen.

Det er en potensiell kjempefloke som nok ville tatt mye tid og energi å komme seg ut av.

Derfor "lirkingen". ;-)

Hmmmm tja.. Men jeg vil anta at det er flere som kjenner til vedkommendes personlighet og tendens til å skape vanskeligheter i så fall, og da vil jo du være den troverdige personen, i tilfelle det kommer en konflikt som invoverer flere..?

Det er sikkert ikke lett, nei, men om du ikke klarer mer av dette mennesket så har du vel ikke noe annet valg enn å slutte å omgåes med personen.

Det vil vel koste mer å være falsk hyggelig og å ta kontakt jevnlig osv. Men kanskje ikke lurt å være rett ut ærlig og brutal, nei, mer en sakte tilbaketrekking på en "naturlig" måte, kanskje...

[frosken]

Da er man ganske opptatt en lengre periode. Du som skal begynne på skole har jo nå minimalt med tid til venner - du må nemlig LESE i all din fritid. En gang i blant setter du av litt tid til å treffe vedkommende, men passer på å ha begrenset med tid da også - og lar være å være overdrevent hyggelig - vær litt distansert , men ikke sur.

Lykke til:-)

[naiv]

VELDIG passiv. Uinteressert.

[kie]

Da er man ganske opptatt en lengre periode. Du som skal begynne på skole har jo nå minimalt med tid til venner - du må nemlig LESE i all din fritid. En gang i blant setter du av litt tid til å treffe vedkommende, men passer på å ha begrenset med tid da også - og lar være å være overdrevent hyggelig - vær litt distansert , men ikke sur.

Lykke til:-)

Takk!

Jepp, det blir nok noe sånt.

Blir vel uansett travelt da, så nå tror vel alle som leser dette og "kjenner meg" på nettet at det er dem jeg unngår. *ler*

[Gjest retvizan]

Jeg lirker ikke. ;-)

[Cavatina]

Jeg har ikke noe erfaring i å lirke meg ut av noe vennskapsforhold, bare en gang jeg kuttet tvert helt i starten fordi vedkommende skremte meg med oppførselen sin.

Ellers har jeg selv god erfaring i å bli skviset ut, frosset ut og blitt holdt utenfor, og det er jævlig! Helt siden skoledagene har jeg vært den som har blitt satt utenfor alt sosialt. Etterhvert var det jeg selv som holdt meg utenfor, for jeg visste jo at det kom til å skje likevel. Jeg har aldri skjønt hvorfor, det er aldri noen som har sagt noe til meg. Jeg har aldri oppført meg innpåslitent heller.

Helt til ifjor var jeg uten nære venner. I november ifjor fikk jeg min første venninne i livet, da var jeg 33. Henne og samboeren er de eneste jeg kan regne som mine venner. Det at jeg har gått hele livet uten venner, gjør at jeg har vanskeligheter med å vite hvordan jeg skal oppføre meg.

Ellers kan det gå uker mellom hver gang telefonen ringer her. De få gangene enten jeg ringer til en bekjent eller en kollega, eller de ringer meg, har de sjelden tid til å prate. Jeg liker godt å snakke med folk (jeg er ikke noen skravlebøtte), men mange ganger føler jeg meg bare til bryderi og det er jævlig sårt.

Nå har jeg egentlig skrevet meg helt bort her, men jeg håper at du kanskje fikk et innblikk i hvordan det kan oppleves å være den som blir skviset ut. Jeg hadde heller satt pris på om de hadde vært ærlige mot meg, de som har holdt meg utenfor. Kanskje jeg da hadde hatt en sjanse til å rette opp det de ikke likte ved meg.

[naiv]

Jeg lirker ikke. ;-)

Jeg turde ikke skrive det. Holder på å bygge opp et snill-pike-image..

[Gjest retvizan]

Jeg turde ikke skrive det. Holder på å bygge opp et snill-pike-image..

Ho, ho! Det kan du bare gi opp, naiv, ingen som går på den der likavel.