Hva gjør man når man er sliten av yrket sitt?

[Gjest barnevernspedagog]

Hei!

For noen år siden ble jeg ferdig utdannet, og stolt som bare det over å endelig ha fått tittelen jeg alltid ønsket meg. Det er inegn stor tittel, men for meg har det alltid likevel vært drømmejobben. Jeg er barnevernspedagog.

Så har det gått noen år, jeg har jobbet mye og fått prøvd meg i en del forskjellig arbeid.

Og nå? Nå slutter jeg snart i et vikariat, og har faktisk IKKE lyst til å jobbe som bv.ped på en stund.

Hva skjer?

Jo, jeg har hatt det ganske tøft det siste året. Og av forskjellige grunner orker jeg bare ikke tanken på de tradisjonelle bv.ped-jobbene nå (som inkluderer psykiatri, rus, etc)

Så hva gjør jeg, da? Bør jeg se meg om etter et nytt studie å kaste meg over eller rett og slett bare få meg en jobb i et parfymeri e.l for en tid?

Min måte å være på og hele meg brenner jo etter å jobbe som sbv.ped igjen den dag, men akkurat nå er jeg litt "mettet" pga private hendelser.

Hva ville du gjort i en slik situasjon? Jeg tenker jo selvsagt på en evnt ny arb.giver om et år også kanskje, som da vil se at "Jaha, har du jobbet i et parfymeri ett år du, ja..Hva kan det ha seg når du er bv.ped?"...

[Gjest mange jobber]

På ungdomsskolen der sønnen min går er rådgiveren bv.pedagog. Ellers kjener jeg en barnevernspdagog som jobber i barnehage som styrer, og en som har sin egen familiebarnehage.

Kan di ikke finne en jobb som ikke har med rus, mishandling sov å gjøre men hvor du allikvel kan bruke en del av utdannelsen din. Parfymeri virker jo veldig fjernt fra dette, det er jeg enig med deg i.

[Gjest restit]

En fornuftig arbeidsgiver vil se det som positivt at en bv.pedagog forstår sitt eget beste og søker restitusjon gjennom et annet arbeid fremfor sykemelding.

[Zirine]

Jeg hadde fulgt magefølelsen og funnet meg et annet arbeide. Gjerne midlertidig, mens jeg funderte på hva jeg nå skulle gjøre.

Ny utdannelse? Ja, hvorfor ikke. Kunnskap er aldri bortkastet og det du allerede har skaffet deg av kunnskap vil komme deg til nytte uansett hva du senere velger å gjøre.

Skulle du angre er det ingen problem for deg å komme tilbake. Å miste motivasjonen kan skje alle, og det beste en da kan gjøre er å motivere seg selv. Hvis det er å ta en annen jobb, så er det det beste for deg.

[jacob]

Enten tar du en tilleggsutdanning - eller så søker du ny og annen type jobb.

[Gjest @nonymousen]

Hei, barnevernspedagog!

Er/ har vært i samme situasjon som deg. Jeg er utdannet førskolelærer, men sluttet å arbeide som det (i barnehage ihvertfall) for fem år siden. Jeg var og er fortsatt totalt desillusjonert hva angår dette yrket, både faglig og mht. de rammebetingelser førskolelærere fortsatt jobber under.

Jeg fikk en helt annen type jobb nærmest kastet i fanget etter å ha vært i barselpermisjon ett års tid. Det har gitt meg ny giv i arbeidslivet, uten å ta noen ny utdanning. Utdannelsen min har likevel ikke vært forgjeves, ettersom kunnskapene er nokså allmengyldige.

For din del vil jeg anbefale at du tar en pause fra yrket og gjør noe helt annet. Det vil gi deg tid til å tenke deg om og nye impulser som kanskje kan lede deg videre - eller tilbake til yrket ditt igjen.

En evt. fremtidig arbeidsgiver innenfor barnevernstjenesten burde, etter min mening, se det positive i det å ha erfaring fra andre yrker og sammenhenger enn det du er utdannet for.

Oppmuntrende hilsen