va gjør vi med Staff?

[Gjest men nicket mitt får du aldri]

Nei, jeg er selvsagt ikke ekspert på fortrengelse i forhold til dette, men jeg vet i det minste såpass mye at det ikke finnes noen mal for hvordan overgrepsofre vil reagere i ettertid, da dette varierer fra person til person, og det og ut i fra intet begynne å lure på om hennes problemer kan skyldes overgrep (selv om ingenting tyder på det) er jævla skremmende.

Ekstremt skremmende, uansett hvor anonym man er på et forum på nettet.

Jeg vet ikke om vi sikter til samme innlegg, Sør, men nei, faren var ikke anmeldt, eller noe annet, og den dagen innlegget ble skrevet var dette bare tanker som florerte oppe i hodet på denne jenta, men det er skremmende å tenke på hvor fort disse tankene skal bli til noe mer, som kanskje aldri var der i utgangspunktet.

Saken du sikter til kjenner jeg desverre ikke til, derimot kjenner jeg til utallige lignende saker.

Håper at min "bakgrunn" kvalifiserer for å si min mening.

Noen ganger produseres det vi kaller falske minner, dvs. at hjernen spiller oss et puss og blander sammen fantasi og virkelighet. Disse "minnene" produseres fordi vedk. har opplevd mye psykisk stressende som trusler om vold og faktisk vold. Hjernen begynner på en måte å drømme i våken tilstand, og man klarer ikke å skille hva som er fantasi og hva som er virkelighet.

---

Slike anklager du referer til fører ikke automatisk til at "faren" blir siktet og dømt. Dette er en _møysommelig_ prosess.(!)

Det mennesket som tror h*n har blitt utsatt for overgrep har naturligvis full rett til å dele sine tanker både her på forum og med sin terapeut (om h*n er så heldig å ha noen), uten at noen skal beskyldes/siktes for å ha utført disse handlingene.

I terapisammenheng hender det at tidligere overgep, vedk. ikke husker i det hele tatt, ser dagens lys. De husker ikke hele overgrepet eller når det fant sted, eller hvem som forgrep seg på dem, -men ved samtaler kan "glemte" minner dukke opp. Minner som har vært så smertefulle og grusomme at vedk. for lengst har besluttet å glemme alt og stenge det inn i sin sjel.

(Et eksmepel _kan være_ et ektepar som begynner i terapi grunnet kvinnens anstrengte forhold til eget kjønnsorgan. I samtaler både individuelt med terapeut og sammen med partner _kan_ hukommelsen "vende tilbake". I dette tilfellet var resultatet at kvinnen hadde fortrengt overgepene som hadde funnet sted fra da hun var 6 til hun var 9. Hennes far, overgriperen, var for lengst død , men hennes mye eldre søster bekreftet overgrepene.)

Slike minner, også kalt flash backs, kan også dukke opp under helt dagligdagse gjøremål. Man kan kjenne duften av en spesiell parfyme (som overgriper hadde på seg), man kan se en person som ligner overgriper i en kiosk kø osv osv. Det forekommer også at offeret får plutselige flashbakcs og at man ved første øyekast ikke kan fatte hvorfor h*n skulle få det i denne situasjonen. Men hjernen og underbevisstheten er komplisert, kanskje var det et eller annet i den spesielle situasjonen som bringte frem bilder eller fornemmelser av at: "noe" har skjedd meg.

Slike utsagn er inderlig viktig å ta på alvor. Det gjelder både for "vanlige" medmennesker, nære venner, familie, og selvsagt for terapeuter. Som oftest er slike tanker så skremmende og smertefulle at offeret kvier seg for å dele dem. Det finnes dem som aldri sier noe, men lider i stillhet - - -for tenk om tankene ikke er sanne, og enda verre - -tenk om de ER sanne.

Du vet sikker like godt som meg hvordan en -krise- arter seg. Du vet også at de femhundre millioner av tanker man har i hodet trenger å få utløp, -derfor- -ære være den jenta som våget å sette ord på sine tanker her på forumet.

Det er en lang og intenst smertefull prosess den utsatte har foran seg, SDD.

Utsagn fører som tidligere nevnt ikke automatisk til at forgriperen(-e) blir siktet og dømt. Om vedk. er så heldig å ha en terapeut eller f.eks SMI/DIXI blir disse tankene/minnene tatt på alvor og "jobbet" med. Over tid. Lang tid.

[Gjest men nicket mitt får du aldri]

Dere som skriver her inne er rett og slett ikke istand til å se konstruktivt på dette med overgrep, da det blir for personlig for dere.

Jeg er selvsagt ikke enig i mange av utsagnene til Staff - de ferreste er det - men mannen får i gang debatter med sine utsagn som han setter veldig på spissen, og han er en sabla dyktig advokat.

Dere som skriver her inne burde være glad for alle debattene Staff setter i gang, grunnet mange av hans utsagn, som han (muligens) bevisst setter på spissen.

Fyren er for øvrig advokat, og det er jobben hans og få folk frikjent. Uansett hva de har gjort, og han gjør denne jobben bra.

Djevelens advokat, kanskje, men enhver idiot har krav på det beste forsvar, og det får de nok i Staff.

"Dere som skriver her inne er rett og slett ikke istand til å se konstruktivt på dette med overgrep, da det blir for personlig for dere."

Igjen et latterlig utsagn.

For en tid tilbake siden kom advokat Heidi Yssen med følgende forslag: Juryen burde granskes for om de hadde vært utsatt for voldtekt, de som hadde det burde ikke sitte i juryen.

Latterlig. Det er kanskje de utsatte som aller best kan sette seg inn i situasjonen.

Naturligvis bør ikke mennesker som befinner seg i den akutte krisen ha noe der å gjøre, men for dem som har lagt voldtekten "bak seg" og nå har et avslappet forhold til "det som skjedde" bør absolutt ta bort bladet fra munnen og heller ei nektes å delta i slike sammenhenger.

[SierDuDet]

"Dere som skriver her inne er rett og slett ikke istand til å se konstruktivt på dette med overgrep, da det blir for personlig for dere."

Igjen et latterlig utsagn.

For en tid tilbake siden kom advokat Heidi Yssen med følgende forslag: Juryen burde granskes for om de hadde vært utsatt for voldtekt, de som hadde det burde ikke sitte i juryen.

Latterlig. Det er kanskje de utsatte som aller best kan sette seg inn i situasjonen.

Naturligvis bør ikke mennesker som befinner seg i den akutte krisen ha noe der å gjøre, men for dem som har lagt voldtekten "bak seg" og nå har et avslappet forhold til "det som skjedde" bør absolutt ta bort bladet fra munnen og heller ei nektes å delta i slike sammenhenger.

Alt du skriver her er svart på i innlegg til Sør, så du får lese dem. Orker ikke å gjenta meg flere ganger.

Bortsett fra ett utsagn, og det gjaldt Heidi Yssen sitt utsagn. Du skriver om dette:

"Latterlig. Det er kanskje de utsatte som aller best kan sette seg inn i situasjonen."

Jeg er faktisk helt enig med henne, og det har overhodet ikke noe med saken å gjøre om jurymedlemet kan sette seg inn i saken på en best mulig måte, da det er irrelevant for overkriperens skyld/ikke skyld, hvor vidt man kan "sette seg inn i situasjonen", eller ikke.

Det at du i det hele tatt er inne på denne tanken, en tanke som i seg selv sier at overgripsoffere ikke kan være objektive, forteller alt om at Heidi Yssen med sitt utsagn hadde rett.

Med andre ord skrev du trossalt at overgrepsoffre ikke kan være objektive, noe som selvsagt blir en generalisering, men det er din generaliserin, ikke min eller Heidi Yssen sin.

[SierDuDet]

Hei, jeg må bare si noe, selv om jeg burde nok helst hold kjeft.

Jeg har ikke svart før no, for jeg håpte på å få snakket med deg på ranglere eller msn, i steden for å ta det opp her. Jeg blir litt provosert av mye du sier her, og føler vel at du ikke helt har full kontroll over hva du sier alle plasser her.

Du lurer på hvorfor vi blir provosert av Staff. Skjønner hvor du vil henn, men vi må få lov til å reagere. Jeg er ikke noe for den likegylidigheten du oppfordrer til.

Du skriver:

"Dere som skriver her inne er rett og slett ikke istand til å se konstruktivt på dette med overgrep, da det blir for personlig for dere."

Hva mener du med konstuktivt egentlig? Skal ikke vi som tilhører dette forumet få lov til å reagere på det som skjer i nyhetene fortiden? Skal ikke vi få lov til å kommentere? Fordi vi ikke er objektive det da, eller? Skjønner ikke hva den kommentaren der kommer fra jeg. Hvem kan svare "konstuktivt på dette med overgrep" da?

Det opprinnelige innlegget var skrevet av vanlije og på overgrep forumet. Temaet har så vidt jeg har forstått blitt kommentert på åpent opptil flere ganger. Jeg har ikke lest gjennom de trådene, rett og slett fordi jeg ikke har lyst å lese innlegg fra folk som forsvarer overgripere, derfor vet jeg heller ikke om noen her i fra har svart der. Siden opprinnelses innlegget på skrevet på en overgrepet persons premisser, jeg synes ikke du kan komme her å si vi ikke kan se konstuktivt på det, for hvorfor skal vi det???

Så til det med at enkelte trekker konklusjoner om overgrep litt for rakst. Jeg kan ikke huske å ha lest det innlegget dere diskuterer, men gir en kommentar likevel. Ja, kanskje enkelt gjør det, men jeg skriver som deg: jeg velger å tro det er jævla få... Det er som sør skriver et faktum at folk fortrenger, og da jeg ikke har fortrengt selv, så vet jeg egentlig svært lite om det. Men jeg tror at en kanskje vet det en plass inni seg likevel, og at en derfor spør seg, kan det ha skjedd?

Det må da få være lov til å lure, og jeg tror ikke sånne tanker dukker opp uten grunn, (vel å merke hos de fleste).

En annen ting: er mine minner fra overgrepa er ikke så sterke. Jeg skulle ofte ønske det var bare en drøm, jeg skulle gjerne ønske jeg bare hadde dikta opp det hele, og av og til begynner jeg å lure. Men jeg vet at det er sant. Og det er jævlig så vansklig å innrømme. Faen nå datt jeg litt av her, men det jeg tror jeg skulle frem til er at svært mange ikke ønsker at overgrepa er sanne og i tillegg har vage minner fra de, det blir derfor vansklig for oss å finne ut om det virklig er sant om vi ikke får lov til å spørr og lure. For som sagt tidligere, så tror jeg at vi innerst inne vet det, men vi trenger kanskje en bekrftelse på at vi ikke er helt på ville veier.

Så skriver du: "Jeg velger å tro at det er jævla få som forgriper seg på barn, noe jeg forhåpentligvis har rett i"

Jeg husker en gang på ungdomskulen så såg vi et teater om incest. Etter på hadde vi diskusjon i klassen. Jeg husker så innmari godt da det ble fortalt et eller anna om at det var to stk i hver klasse som hadde blitt utsatt for incest, og jeg lurte innmari på hvem den andre var....så, jeg tror nok du har feil...

Det var vel alt jeg ville si denne gang, jeg kunne bare ikke la det gå uten å kommentere det du skrev...

Klem

Hei!

"Jeg blir litt provosert av mye du sier her, og føler vel at du ikke helt har full kontroll over hva du sier alle plasser her."

Det har du helt rett i, og jeg følger ikke psykologiske bøker nedover her (har trossalt ikke lest rare greine innen faget). Vi diskuterer derimot Staff, så det eneste jeg egentlig treger å ta hensyn til, med unntak av folks følelser og de har jeg ikke tatt hensyn til nedover her, er jus, og jeg føler at jeg kan litt her.

Jeg skrev i mitt første innlegg her:

"Dere som skriver her inne er rett og slett ikke istand til å se konstruktivt på dette med overgrep, da det blir for personlig for dere."

Og dette angriper selvsagt alle. Det forstår jeg, og derfor har jeg i diverse innlegg til Sør, innrømmet at jeg burde ordlagt meg veldig annerledes her, og at innlegg utsagnet kom direkte feil ut.

Les noen av mine første innlegg til Sør.

"Jeg har ikke lest gjennom de trådene, rett og slett fordi jeg ikke har lyst å lese innlegg fra folk som forsvarer overgripere, derfor vet jeg heller ikke om noen her i fra har svart der."

Det ingen på dol som har forsvart overgriperne (i hvertfall ikke som jeg har sett), men det vi derimot forsvarer er rettsystemet.

Uansett hvor motbydelig en handling er så har trossalt overgriperen - som jeg personlig mener burde bli dømt og gitt en kule - rett til det beste forsvar, og det er han (Staff) vi diskuterer nedover her.

Det er selvsagt ingen (i hvertfall ikke som jeg har lest) som prøver å rettferdigjøre overgrep, eller på annen måte bagatellisere det.

Du henger deg veldig opp i det jeg skrev om å ikke kunne se konstruktivt på det, men jeg har som sagt tatt avstand fra den setningen i innlegg til Sør, og det er derfor jeg ikke svarer mer på det.

Fortrengelse av overgrep vet jeg ikke mye om, og jeg har aldri sagt at jeg ikke tror på dem som har fortrengt, og plutselig husker i voksen alder.

Den som kritiserers her er Staff, men det er jobben hans å gi siktede best mulig forsvar, noe jeg tror han gjør, og jeg kan ikke se at det er noe galt i dette.

Jeg synes trossalt, i denne saken som i andre, at det er bedre at hundre skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt, og livet til Staff dreier seg om hindre at folk blir fengslet.

Jeg kan fortsatt ikke forstå hvorfor noen skal bli provosert av dette.

Jeg er litt usikker på hvor mange elever som går i en ungdomskoleklasse, men at incest er så vanlig at man kan gjøre regning med at 2 fra hver klasse har blitt utsatt for dette, synes jeg høres ganske utrolig ut. Dog må jeg igjen lure på hvordan man kan komme fram til slike tall.

Jeg mener... si det er 40 personer i en ungdomsskoleklasse. 2 av disse 40 skulle utgjøre 5 %, og jeg må innrømme at dette høres ut som et ekstremt høyt tall, som jeg ikke helt klarer å tro på.

Det høres trossalt litt for ekstremt ut, det at det skal finnes så jævla mange psyke mennesker i verden.

*klem*

[ichtis]

Hvordan kan du vite hvem som har vært utsatt for overgrep og hvem som ikke har det?

Du skal være forsiktig med å gi inntrykk av at dette er en ensartet gruppe - og at de som har vært ute for overgrep er å finne på overgrepsforum - les: de som ikke er på overgrepsforum til vanlig har _ikke_ vært utsatt for overgrep.

Kanshje det, ja.

[annleis]

Hei!

"Jeg blir litt provosert av mye du sier her, og føler vel at du ikke helt har full kontroll over hva du sier alle plasser her."

Det har du helt rett i, og jeg følger ikke psykologiske bøker nedover her (har trossalt ikke lest rare greine innen faget). Vi diskuterer derimot Staff, så det eneste jeg egentlig treger å ta hensyn til, med unntak av folks følelser og de har jeg ikke tatt hensyn til nedover her, er jus, og jeg føler at jeg kan litt her.

Jeg skrev i mitt første innlegg her:

"Dere som skriver her inne er rett og slett ikke istand til å se konstruktivt på dette med overgrep, da det blir for personlig for dere."

Og dette angriper selvsagt alle. Det forstår jeg, og derfor har jeg i diverse innlegg til Sør, innrømmet at jeg burde ordlagt meg veldig annerledes her, og at innlegg utsagnet kom direkte feil ut.

Les noen av mine første innlegg til Sør.

"Jeg har ikke lest gjennom de trådene, rett og slett fordi jeg ikke har lyst å lese innlegg fra folk som forsvarer overgripere, derfor vet jeg heller ikke om noen her i fra har svart der."

Det ingen på dol som har forsvart overgriperne (i hvertfall ikke som jeg har sett), men det vi derimot forsvarer er rettsystemet.

Uansett hvor motbydelig en handling er så har trossalt overgriperen - som jeg personlig mener burde bli dømt og gitt en kule - rett til det beste forsvar, og det er han (Staff) vi diskuterer nedover her.

Det er selvsagt ingen (i hvertfall ikke som jeg har lest) som prøver å rettferdigjøre overgrep, eller på annen måte bagatellisere det.

Du henger deg veldig opp i det jeg skrev om å ikke kunne se konstruktivt på det, men jeg har som sagt tatt avstand fra den setningen i innlegg til Sør, og det er derfor jeg ikke svarer mer på det.

Fortrengelse av overgrep vet jeg ikke mye om, og jeg har aldri sagt at jeg ikke tror på dem som har fortrengt, og plutselig husker i voksen alder.

Den som kritiserers her er Staff, men det er jobben hans å gi siktede best mulig forsvar, noe jeg tror han gjør, og jeg kan ikke se at det er noe galt i dette.

Jeg synes trossalt, i denne saken som i andre, at det er bedre at hundre skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt, og livet til Staff dreier seg om hindre at folk blir fengslet.

Jeg kan fortsatt ikke forstå hvorfor noen skal bli provosert av dette.

Jeg er litt usikker på hvor mange elever som går i en ungdomskoleklasse, men at incest er så vanlig at man kan gjøre regning med at 2 fra hver klasse har blitt utsatt for dette, synes jeg høres ganske utrolig ut. Dog må jeg igjen lure på hvordan man kan komme fram til slike tall.

Jeg mener... si det er 40 personer i en ungdomsskoleklasse. 2 av disse 40 skulle utgjøre 5 %, og jeg må innrømme at dette høres ut som et ekstremt høyt tall, som jeg ikke helt klarer å tro på.

Det høres trossalt litt for ekstremt ut, det at det skal finnes så jævla mange psyke mennesker i verden.

*klem*

Du sier du skulle sagt "enkelte" og ikke "dere". Det er greitt nok. Men poenget mitt var at vi her på overgrep må få lov til å reagere selv om vi ikke kan se konstruktivt eller objektivt på en sak.

Det er greitt som du sier at det her er Staff en diskuterer, men det er som jeg kan se ofte du som drar frem flere aspekter i denne diskusjonen, jmf innlegg til fudge om å plutselig huske overgrep, og til sør angående hun jenta som lurte på om hun var blitt utsatt. Da må du også tåle at vi reagerer

SDD, det er ingen her på overgrepsforumet som har angrepet retts systemet og at overgriper ikke har rett til advokat, som jeg har fått med meg vertfall(og det var heller ikke det jeg mente å si i innlegget mitt, om det var det du las). Det vi reagerer på er hva Staff sier. Og vi er redd for at det skal bli en allmenn oppfatning, Selv om at jeg tviler på det skjer. Greitt, han setter i gang debatter, det er jo det her et bevis på, men det er vel ingen grunn nok til å være glad for at han sier som han gjør. Les hva moi skrev til deg lenger nede du. Det finnes mange syke folk i verden, sånn er det bare.

Kanskje ikke så mange som jeg fortalte om, og ikke vet jeg hvor de har fått tallene, det er tross alt mange år siden, men jeg bare husket det ble sagt.

*klem*

[SierDuDet]

Du sier du skulle sagt "enkelte" og ikke "dere". Det er greitt nok. Men poenget mitt var at vi her på overgrep må få lov til å reagere selv om vi ikke kan se konstruktivt eller objektivt på en sak.

Det er greitt som du sier at det her er Staff en diskuterer, men det er som jeg kan se ofte du som drar frem flere aspekter i denne diskusjonen, jmf innlegg til fudge om å plutselig huske overgrep, og til sør angående hun jenta som lurte på om hun var blitt utsatt. Da må du også tåle at vi reagerer

SDD, det er ingen her på overgrepsforumet som har angrepet retts systemet og at overgriper ikke har rett til advokat, som jeg har fått med meg vertfall(og det var heller ikke det jeg mente å si i innlegget mitt, om det var det du las). Det vi reagerer på er hva Staff sier. Og vi er redd for at det skal bli en allmenn oppfatning, Selv om at jeg tviler på det skjer. Greitt, han setter i gang debatter, det er jo det her et bevis på, men det er vel ingen grunn nok til å være glad for at han sier som han gjør. Les hva moi skrev til deg lenger nede du. Det finnes mange syke folk i verden, sånn er det bare.

Kanskje ikke så mange som jeg fortalte om, og ikke vet jeg hvor de har fått tallene, det er tross alt mange år siden, men jeg bare husket det ble sagt.

*klem*

Jo, dere må få reagere som dere gjør, og ingen har nektet dere, ei heller kritisert dere, for å reagere. Det eneste jeg sa var at enkelte ikke klarer å komme med noe konstruktivt når det gjelder temaet, da det blir for nært opp til hva man selv har opplevd.

F.eks. har du den personen som skrev til meg nedenfor her og kalte seg "nicket mitt får du aldri". Jeg aner ikke om det er en gjenganger her inne, og om personen har opplevd overgrep, men hun presterte å si at hun mente det var bra at folk som tidligere er utsatt for overgrep sitter i en jury som skal dømme en overgriper.

Hun sier: (sitat) "Det er kanskje de utsatte som aller best kan sette seg inn i situasjonen."

Det hun sier her er at hun vil la følelser råde i juryene, og at de tiltalte ikke bør få en rettferdig rettsak. Noen annen måte finnes det ikke å tolke det hun skriver på, og hun er nøyaktig en slik person jeg siktet til over.

Hun argumenterer mot det jeg sier her, og viser seg å være akkurat en slik person jeg "kritiserte" (kritiserte blir litt feil ord, for jeg vet at det er mye følelser i alt det her..).

Hun forstår sannsynligvis ikke engang at hun nå kastet bensin på bålet for meg, og pga sitt sitat beviste hun en gang for alle at jeg hadde rett i det jeg skrev her om at en del ikke tenker konstruktivt her inne.

*klem*

[fudge]

Jo, dere må få reagere som dere gjør, og ingen har nektet dere, ei heller kritisert dere, for å reagere. Det eneste jeg sa var at enkelte ikke klarer å komme med noe konstruktivt når det gjelder temaet, da det blir for nært opp til hva man selv har opplevd.

F.eks. har du den personen som skrev til meg nedenfor her og kalte seg "nicket mitt får du aldri". Jeg aner ikke om det er en gjenganger her inne, og om personen har opplevd overgrep, men hun presterte å si at hun mente det var bra at folk som tidligere er utsatt for overgrep sitter i en jury som skal dømme en overgriper.

Hun sier: (sitat) "Det er kanskje de utsatte som aller best kan sette seg inn i situasjonen."

Det hun sier her er at hun vil la følelser råde i juryene, og at de tiltalte ikke bør få en rettferdig rettsak. Noen annen måte finnes det ikke å tolke det hun skriver på, og hun er nøyaktig en slik person jeg siktet til over.

Hun argumenterer mot det jeg sier her, og viser seg å være akkurat en slik person jeg "kritiserte" (kritiserte blir litt feil ord, for jeg vet at det er mye følelser i alt det her..).

Hun forstår sannsynligvis ikke engang at hun nå kastet bensin på bålet for meg, og pga sitt sitat beviste hun en gang for alle at jeg hadde rett i det jeg skrev her om at en del ikke tenker konstruktivt her inne.

*klem*

"...men hun presterte å si at hun mente det var bra at folk som tidligere er utsatt

for overgrep sitter i en jury som skal dømme en overgriper.

Hun sier: (sitat) "Det er kanskje de utsatte som aller best kan sette seg inn

i situasjonen."

Det hun sier her er at hun vil la følelser råde i juryene,

og at de tiltalte ikke bør få en rettferdig rettsak.

Noen annen måte finnes det ikke å tolke det hun skriver på,

og hun er nøyaktig en slik person jeg siktet til over."

Så det du sier er: At i ENHVER rettsak (uansett hva den gjelder) så bør juryen gjennomgå

en spørrerunde der det forsikres om at INGEN innen juryen har hatt en lignende opplevelse

som den rettssaken går ut på, for da vil ikke den tiltalte bli rettferdig dømt?

For å ha en jury som er i stand til å dømme den tiltalte i forhold til den skade han/hun faktisk har påført offeret,

det er selvfølgelig ikke rettferdig, eller....!?

[SierDuDet]

"...men hun presterte å si at hun mente det var bra at folk som tidligere er utsatt

for overgrep sitter i en jury som skal dømme en overgriper.

Hun sier: (sitat) "Det er kanskje de utsatte som aller best kan sette seg inn

i situasjonen."

Det hun sier her er at hun vil la følelser råde i juryene,

og at de tiltalte ikke bør få en rettferdig rettsak.

Noen annen måte finnes det ikke å tolke det hun skriver på,

og hun er nøyaktig en slik person jeg siktet til over."

Så det du sier er: At i ENHVER rettsak (uansett hva den gjelder) så bør juryen gjennomgå

en spørrerunde der det forsikres om at INGEN innen juryen har hatt en lignende opplevelse

som den rettssaken går ut på, for da vil ikke den tiltalte bli rettferdig dømt?

For å ha en jury som er i stand til å dømme den tiltalte i forhold til den skade han/hun faktisk har påført offeret,

det er selvfølgelig ikke rettferdig, eller....!?

Neinei, det mener jeg ikke.

Hvis det stemmer at det nå er sånn at overgripsofre tenker som denne "nicket mitt får du aldri", så har man utvilsomt et problem i rettsalen, men det er noe man ikke kan gjøre noe med.

"Nicket mitt får du aldri" burde vel egentlig holdt kjeft her, da h*n framsto seg som et levende bevis på alt jeg kritiserte i innleggene over.

[SierDuDet]

"...men hun presterte å si at hun mente det var bra at folk som tidligere er utsatt

for overgrep sitter i en jury som skal dømme en overgriper.

Hun sier: (sitat) "Det er kanskje de utsatte som aller best kan sette seg inn

i situasjonen."

Det hun sier her er at hun vil la følelser råde i juryene,

og at de tiltalte ikke bør få en rettferdig rettsak.

Noen annen måte finnes det ikke å tolke det hun skriver på,

og hun er nøyaktig en slik person jeg siktet til over."

Så det du sier er: At i ENHVER rettsak (uansett hva den gjelder) så bør juryen gjennomgå

en spørrerunde der det forsikres om at INGEN innen juryen har hatt en lignende opplevelse

som den rettssaken går ut på, for da vil ikke den tiltalte bli rettferdig dømt?

For å ha en jury som er i stand til å dømme den tiltalte i forhold til den skade han/hun faktisk har påført offeret,

det er selvfølgelig ikke rettferdig, eller....!?

" For å ha en jury som er i stand til å dømme den tiltalte i forhold til den skade han/hun faktisk har påført offeret, det er selvfølgelig ikke rettferdig, eller....!?"

Da har du også en feil oppfatning om hva rettsystemet er til for, da juryen skal finne tiltalte skyldig eller uskyldig, og det er her INGEN rom for å la tankene utbroderes i forhold til den kriminelle gjerning.

Dette skal selvsagt gjøres 100 % objektivt, mens også du tydligvis mener at man bør gjøre dette subjektivt, altså basert på følelser.

[fudge]

Neinei, det mener jeg ikke.

Hvis det stemmer at det nå er sånn at overgripsofre tenker som denne "nicket mitt får du aldri", så har man utvilsomt et problem i rettsalen, men det er noe man ikke kan gjøre noe med.

"Nicket mitt får du aldri" burde vel egentlig holdt kjeft her, da h*n framsto seg som et levende bevis på alt jeg kritiserte i innleggene over.

"men nicket mitt får du aldri" har i det minste **MYE** mer peiling på overgrep / problematikk / tanker og reaksjoner i den forbindelse enn hva du har.

Jeg syns h*n sa utrolig mye bra, og om noen kanskje burde holdt kjeft om enkelte ting her, så er det heller deg, syns jeg.

Ikke for å undervudrdere deg, men det vises ganske tydelig at du ikke har noe særlig peiling på disse tingene, og da syns jeg heller ikke at du skal uttale deg for mye om dem.

Det er faktisk fullt mulig for en som er utsatt for overgrep å få den hjelpen som skal til for å kunne se saken fra utsiden og mer rettferdig enn noen annen dømme en tiltalt.

Og.. selvom én person ytrer sin mening om en sak, så betyr ikke det at alle i samme situasjon mener det samme som denne ene. Ethvert menneske som er utsatt for overgrep er faktisk et enkelt-individ med egne tanker, meninger, følelser og oppfatninger.

[fudge]

" For å ha en jury som er i stand til å dømme den tiltalte i forhold til den skade han/hun faktisk har påført offeret, det er selvfølgelig ikke rettferdig, eller....!?"

Da har du også en feil oppfatning om hva rettsystemet er til for, da juryen skal finne tiltalte skyldig eller uskyldig, og det er her INGEN rom for å la tankene utbroderes i forhold til den kriminelle gjerning.

Dette skal selvsagt gjøres 100 % objektivt, mens også du tydligvis mener at man bør gjøre dette subjektivt, altså basert på følelser.

Jeg er klar over en jurys oppgave i en rettsak, og erfaringer og følelser kan faktisk skilles og likevel oppnå rettferdighet.

Hvorfor tror du at et overgrepsoffer er interessert i å dømme en uskyldig? Hvorfor mener du det er galt at et overgrepsoffer skal være med å avgjøre om en tiltalt i en sak skal erklæres skyldig eller uskyldig? Mener du at h*n er ute av stand til å se rett fra galt fordi h*n selv har vært et offer en gang?

[SierDuDet]

"men nicket mitt får du aldri" har i det minste **MYE** mer peiling på overgrep / problematikk / tanker og reaksjoner i den forbindelse enn hva du har.

Jeg syns h*n sa utrolig mye bra, og om noen kanskje burde holdt kjeft om enkelte ting her, så er det heller deg, syns jeg.

Ikke for å undervudrdere deg, men det vises ganske tydelig at du ikke har noe særlig peiling på disse tingene, og da syns jeg heller ikke at du skal uttale deg for mye om dem.

Det er faktisk fullt mulig for en som er utsatt for overgrep å få den hjelpen som skal til for å kunne se saken fra utsiden og mer rettferdig enn noen annen dømme en tiltalt.

Og.. selvom én person ytrer sin mening om en sak, så betyr ikke det at alle i samme situasjon mener det samme som denne ene. Ethvert menneske som er utsatt for overgrep er faktisk et enkelt-individ med egne tanker, meninger, følelser og oppfatninger.

Men hvis du mener at "nicket mitt får du aldri" sa mye lurt i forhold til juryordningen (og det var bare det jeg kommenterte av det hun skrev til meg), så vil det si at du mener noe av det samme, altså at verken skyldig eller uskyldig har krav på en rettferdig rettsak.

Og da snakker vi fint lite om at jeg ikke har greie på dette med overgrep - noe vi har konstantert her tidligere - men at jeg i motsetning til dere har greie på, og forståelse for hvordan rettsystemet fungerer.

Jeg får jo bare bekreftet det jeg var redd for her, både av deg og "nicket mitt får du aldri", at dere gjerne vil la følelsene råde når det er spørsmål om den tiltaltes skyld, eller ikke, og dette er det jeg mente med å skulle klare å tenke konstruktivt, i mitt første innlegg.

Dere to er jo levende bevis på at dere ikke klarer det.

[SierDuDet]

Jeg er klar over en jurys oppgave i en rettsak, og erfaringer og følelser kan faktisk skilles og likevel oppnå rettferdighet.

Hvorfor tror du at et overgrepsoffer er interessert i å dømme en uskyldig? Hvorfor mener du det er galt at et overgrepsoffer skal være med å avgjøre om en tiltalt i en sak skal erklæres skyldig eller uskyldig? Mener du at h*n er ute av stand til å se rett fra galt fordi h*n selv har vært et offer en gang?

Gode spørsmål:

"Hvorfor tror du at et overgrepsoffer er interessert i å dømme en uskyldig?"

Det er det verken min eller aktoratets jobb å holde rede på. Vi snakker om bevis - utelukkende - for at tiltalte skal kunne dømmes.

Ikke om hvorfor den som har blitt utsatt for overgrep skulle finne på å gjøre noe så merkelig som å lyve om tiltalen.

"Hvorfor mener du det er galt at et overgrepsoffer skal være med å avgjøre om en tiltalt i en sak skal erklæres skyldig eller uskyldig?"

Jeg mener ikke at det er galt, og for min del må det gjerne sitte fullt av voldtektsofre i juryen, men jeg forstår Heidi Yssens utsagn, og jeg forstår dem enda bedre nå etter å ha lest svarene til deg og "nicket mitt får du aldri".

I forhold til hva dere skriver til meg her, så ville jeg trossalt ikke trodd ett sekund på at dere ville gitt den tiltalte en rettferdig rettsak, om dere satt i juryen og lot følelsene råde.

"Mener du at h*n er ute av stand til å se rett fra galt fordi h*n selv har vært et offer en gang?"

Selvsagt ikke alle, men du og "nicket mitt får du aldri" gir klare signaler om at dere to ville vært ute av stand til å skille rett og galt I FORHOLD TIL BEVISER.

Og det er beviser det er snakk om, ikke noe annet.

Så svaret mitt på det siste, utifra hva du og "nicket mitt...." skriver, er utvilsomt ja.

Men jeg håper ikke alle tenker som dere to.

[fudge]

Men hvis du mener at "nicket mitt får du aldri" sa mye lurt i forhold til juryordningen (og det var bare det jeg kommenterte av det hun skrev til meg), så vil det si at du mener noe av det samme, altså at verken skyldig eller uskyldig har krav på en rettferdig rettsak.

Og da snakker vi fint lite om at jeg ikke har greie på dette med overgrep - noe vi har konstantert her tidligere - men at jeg i motsetning til dere har greie på, og forståelse for hvordan rettsystemet fungerer.

Jeg får jo bare bekreftet det jeg var redd for her, både av deg og "nicket mitt får du aldri", at dere gjerne vil la følelsene råde når det er spørsmål om den tiltaltes skyld, eller ikke, og dette er det jeg mente med å skulle klare å tenke konstruktivt, i mitt første innlegg.

Dere to er jo levende bevis på at dere ikke klarer det.

Fy faen, jeg kan ikke helt forstå at du er villig til å synke så dypt for å forsvare dine egne påstander, jeg...

Det vi snakker om her, er at DU mener en ting, og JEG mener en annen ting! Ikke at DU har rett og JEG har galt.

For all del, kritiser mine meninger alt du vil!! Men ikke kritiser meg som persom og som overgrepsoffer! Jeg respekterer dine meninger, og du får respektere mine selvom du ikke er enig!

Du klarer tydeligvis ikke å forstå at det er mulig å skille erfaring og følelser.

Inntil du kan klare å se på mine meninger og respektere at jeg har dem uten å påstå at jeg er ute av stand til både det ene og det andre fordi jeg er et overgrepsoffer så har jeg ingen interesse i å diskutere med deg.

Jeg syns synd på deg som må ty til så svake midler for å poengtere dine meninger...

[fudge]

Gode spørsmål:

"Hvorfor tror du at et overgrepsoffer er interessert i å dømme en uskyldig?"

Det er det verken min eller aktoratets jobb å holde rede på. Vi snakker om bevis - utelukkende - for at tiltalte skal kunne dømmes.

Ikke om hvorfor den som har blitt utsatt for overgrep skulle finne på å gjøre noe så merkelig som å lyve om tiltalen.

"Hvorfor mener du det er galt at et overgrepsoffer skal være med å avgjøre om en tiltalt i en sak skal erklæres skyldig eller uskyldig?"

Jeg mener ikke at det er galt, og for min del må det gjerne sitte fullt av voldtektsofre i juryen, men jeg forstår Heidi Yssens utsagn, og jeg forstår dem enda bedre nå etter å ha lest svarene til deg og "nicket mitt får du aldri".

I forhold til hva dere skriver til meg her, så ville jeg trossalt ikke trodd ett sekund på at dere ville gitt den tiltalte en rettferdig rettsak, om dere satt i juryen og lot følelsene råde.

"Mener du at h*n er ute av stand til å se rett fra galt fordi h*n selv har vært et offer en gang?"

Selvsagt ikke alle, men du og "nicket mitt får du aldri" gir klare signaler om at dere to ville vært ute av stand til å skille rett og galt I FORHOLD TIL BEVISER.

Og det er beviser det er snakk om, ikke noe annet.

Så svaret mitt på det siste, utifra hva du og "nicket mitt...." skriver, er utvilsomt ja.

Men jeg håper ikke alle tenker som dere to.

Jeg skal innrømme én ting:

Jeg syns det er vanskelig å distansere meg fra denne diskusjonen fordi jeg ikke kan gi slipp på følelsen av å bli personlig kritisert pga noe jeg har opplevd. Jeg har aldri påstått at JEG i dag er i stand til å sitte i en jury i en overgrepssak. Men jeg sier det er mulig for de som har arbeidet seg gjennom sine vanskeligheter. Ikke døm oss eller gjør oss ute av stand til ting, vær så snill.

En annen ting som gjør det ekstra vanskelig er det faktum at du og jeg vet hvem hverandre er. Derfor blir det du sier kanskje ekstra sårende for meg.

Takk.

[annleis]

Jo, dere må få reagere som dere gjør, og ingen har nektet dere, ei heller kritisert dere, for å reagere. Det eneste jeg sa var at enkelte ikke klarer å komme med noe konstruktivt når det gjelder temaet, da det blir for nært opp til hva man selv har opplevd.

F.eks. har du den personen som skrev til meg nedenfor her og kalte seg "nicket mitt får du aldri". Jeg aner ikke om det er en gjenganger her inne, og om personen har opplevd overgrep, men hun presterte å si at hun mente det var bra at folk som tidligere er utsatt for overgrep sitter i en jury som skal dømme en overgriper.

Hun sier: (sitat) "Det er kanskje de utsatte som aller best kan sette seg inn i situasjonen."

Det hun sier her er at hun vil la følelser råde i juryene, og at de tiltalte ikke bør få en rettferdig rettsak. Noen annen måte finnes det ikke å tolke det hun skriver på, og hun er nøyaktig en slik person jeg siktet til over.

Hun argumenterer mot det jeg sier her, og viser seg å være akkurat en slik person jeg "kritiserte" (kritiserte blir litt feil ord, for jeg vet at det er mye følelser i alt det her..).

Hun forstår sannsynligvis ikke engang at hun nå kastet bensin på bålet for meg, og pga sitt sitat beviste hun en gang for alle at jeg hadde rett i det jeg skrev her om at en del ikke tenker konstruktivt her inne.

*klem*

Hei

Skal på jobb straks jeg, men vil gjerne diskutere dette mer senere. Det er ikke alt jeg er enig i her, verken med deg, fudge eller h*n uten nick.

Klem

[annleis]

Jeg skal innrømme én ting:

Jeg syns det er vanskelig å distansere meg fra denne diskusjonen fordi jeg ikke kan gi slipp på følelsen av å bli personlig kritisert pga noe jeg har opplevd. Jeg har aldri påstått at JEG i dag er i stand til å sitte i en jury i en overgrepssak. Men jeg sier det er mulig for de som har arbeidet seg gjennom sine vanskeligheter. Ikke døm oss eller gjør oss ute av stand til ting, vær så snill.

En annen ting som gjør det ekstra vanskelig er det faktum at du og jeg vet hvem hverandre er. Derfor blir det du sier kanskje ekstra sårende for meg.

Takk.

ENIG

[SierDuDet]

Fy faen, jeg kan ikke helt forstå at du er villig til å synke så dypt for å forsvare dine egne påstander, jeg...

Det vi snakker om her, er at DU mener en ting, og JEG mener en annen ting! Ikke at DU har rett og JEG har galt.

For all del, kritiser mine meninger alt du vil!! Men ikke kritiser meg som persom og som overgrepsoffer! Jeg respekterer dine meninger, og du får respektere mine selvom du ikke er enig!

Du klarer tydeligvis ikke å forstå at det er mulig å skille erfaring og følelser.

Inntil du kan klare å se på mine meninger og respektere at jeg har dem uten å påstå at jeg er ute av stand til både det ene og det andre fordi jeg er et overgrepsoffer så har jeg ingen interesse i å diskutere med deg.

Jeg syns synd på deg som må ty til så svake midler for å poengtere dine meninger...

"Fy faen, jeg kan ikke helt forstå at du er villig til å synke så dypt for å forsvare dine egne påstander, jeg..."

Jeg har ikke synki dypt, jeg ser bare på det utifra rettssystemet, og ikke utifra følelser.

Tror du ikke jeg også skulle ønske at det fantes en eller annen vidunder løgndetektor eller ettellerannet som kunne påvise skyld, 100 %, og derfor sørget for at alle de skyldige hadde blitt buret inn, i motsetning til hva de blir i dag grunnet mangel på bevis?

Inntil den dagen kommer mener jeg at det er langt bedre at skyldige blir satt fri enn at uskyldige blir dømt.

"Det vi snakker om her, er at DU mener en ting, og JEG mener en annen ting! Ikke at DU har rett og JEG har galt."

Jeg mener ikke at jeg har rett og at du har galt, og du ville dersom dine følelser rådet i en jury fått flere skyldige dømt enn hva jeg ville ha gjort, men med din måte å tenke på er det også en _fare_ for at uskyldige blir dømt, og det kan vi ikke ha noe av.

Som sagt; heller 100 skyldige fri enn en uskyldig dømt.

Og det er i min skyld, heller ikke din, at det i slike saker ofte er jævla vanskelig å bevise noe som helst.

"For all del, kritiser mine meninger alt du vil!!"

Ja, det er dine meninger jeg kritiserer. Det betyr ikke at jeg ikke forstår dem, men de er basert på alt for mye følelser, i motsetning til hva mine er.

Jeg vil like mye se disse svina råtne i fengsel som det du vil, men ikke uten tilstrekkelig bevis, uansett hvor mye magefølelsen sier at de er skyldige.

"Men ikke kritiser meg som persom og som overgrepsoffer! "

Jeg har ikke kritisert deg som person og som overgrepsoffer!

"Jeg respekterer dine meninger, og du får respektere mine selvom du ikke er enig!"

Jeg respekterer dine meninger og det er heller ikke det at jeg er uenig, men rettstaten er nå engang opp på beviser, og ikke på følelser.

Ingen skal kunne dømmes på magefølelser, fordi jurymedlemet forstår hva offeret har vært igjennom, uten beviser.

"Du klarer tydeligvis ikke å forstå at det er mulig å skille erfaring og følelser."

Jo, men du sa seg enig i det "nicket mitt sier jeg aldri", skrev til meg, ergo var du enig med henne i at overgripsofte i juryen var en fin ting, da de ville bruke sine følelser mer enn hva andre ville gjort.

DET er jeg ikke enig i at er en god ting, men det er ikke det at jeg ikke forstår det.

Vi kan bare ikke ha ett rettsapparat som er basert på magefølelser i forhold til å dømme noen.

"Inntil du kan klare å se på mine meninger og respektere at jeg har dem uten å påstå at jeg er ute av stand til både det ene og det andre fordi jeg er et overgrepsoffer så har jeg ingen interesse i å diskutere med deg."

Jeg respekterer som sagt dine meninger, jeg sier bare at de kan være "farlige" i en jury, da du som sagt har sagt deg enig med "nicket...." om at følelser tydligvis bør råde i en jury.

Det er jeg som sagt ikke enig i.

"Jeg syns synd på deg som må ty til så svake midler for å poengtere dine meninger..."

Jeg ser ikke hvilke svake midler jeg har tydd til, og det virker da mer som om det er du som ikke respekterer mine meninger enn jeg som ikke respekterer dine.

[SierDuDet]

Jeg skal innrømme én ting:

Jeg syns det er vanskelig å distansere meg fra denne diskusjonen fordi jeg ikke kan gi slipp på følelsen av å bli personlig kritisert pga noe jeg har opplevd. Jeg har aldri påstått at JEG i dag er i stand til å sitte i en jury i en overgrepssak. Men jeg sier det er mulig for de som har arbeidet seg gjennom sine vanskeligheter. Ikke døm oss eller gjør oss ute av stand til ting, vær så snill.

En annen ting som gjør det ekstra vanskelig er det faktum at du og jeg vet hvem hverandre er. Derfor blir det du sier kanskje ekstra sårende for meg.

Takk.

Sorry, og det har ikke på noen måte vært meningen å kritisere deg eller noen andre, og jeg har heller aldri sagt at ALLE overgripsofte ikke er i stand til å se objektivt på dette med overgrep.

Jeg skulle også ønske at disse svina som ødelegger så mange liv som det de gjør ville råtne i fengsel, men det er nå engang sånn at det er vanskelig å bevise overgrep. Det kan ikke jeg gjøre noe fra eller til med, men man må i det minste kunne stole på at en jury gjør jobben sin, utifra beviser og ikke utifra magefølelser.

Det er uansett ikke meningen å skrive noe sårende til deg eller andre, og jeg diskuterer sak her, ikke person. Men dette er nå engang noe som for mange er jævla personlig, og det er helt sikkert fort gjort å gå over streken.

Hvis jeg har gjort det så må jeg bare beklage, men det er sak jeg har prøvd å diskutere hele tiden, selv om sak i dette tilfelle går mye på personlige følelser, altså ofrene sine følelser.

Jeg liker å diskutere, men jeg er kanskje på et forum hvor man bør være mer forsiktig med diskusjoner enn hva jeg er vandt til.