Kan jeg bare spørre dere om noe her

[Nyco]

Vi har "bestemt oss" for å prøve å få en til. For meg føles det som om det bare "blei sånn" fordi jeg ikke tåler hormonprevansjon, og han på en måte stilltiende godtok det. Jeg har spurt ham, og svaret er at hvis han ikke hadde villet, så hadde han ikke gått med på det! Javel.

Så har vi grunn til å tro at han kanskje ikke kan av forskjellige årsaker.

Alikevel mener han at hvis det ikke skjer noe om et års tid, så er det på tide å "gjøre noe med det".

Jeg på min side blir gående og vente på mensen hver j..la mnd, og bruke ørti penger på tester. Forbereder meg på svangerskap som ikke kommer, legger planer for praktiske ting, som videre skolegang, penger, jobb osv osv.

Jeg er fustrert og mener han kan teste seg med en gang!

Noen ganger har jeg lyst til å begynne på pillen igjen, bare for å slippe ventinga! Og da sier han bare at jeg må vurdere selv, han vil ikke presse meg til et svangerskap når jeg har så mange skoleplaner osv. Og da føler jeg at det ikke ER så viktig for ham selv om han påstår det!

Jeg har prøvd å snakke med ham om tidsaspektet blandt annet, jeg er 30 og han 33.

Til overmål sier han at når den tid kommer og vi VET så får han belage seg på at det ikke blir noen barn på ham! Eventuellt om vi skal prøve IVF, eller hva det heter? I mellomtiden skal altså jeg gå her og gruble på om mensen kommer, om jeg må gå på medisiner, ta ut egg og alt slitet jeg vet dere her har.

Jeg er kjempeforvirra og kjemefustrert!

Hvorfor er det så forbanna vanskelig for ham å bare få sjekka suppa si med en gang??

Vi har akkurat hatt en kjempediskusjon om det, og jeg tror han forstod meg, men jeg tror og at ingenting blir gjort. Han bare fortsetter å late som ingenting og sier ikke noe.

Jeg ba ham om å sjekke seg for over et halvt år siden også, og ingenting skjer.

Kan noen komme med noen ideer til meg??

[bermel]

Har du tenkt på at dette kan være veldig følelsesmessig vanskelig for ham? Det at han gir deg litt svevende svar, og ikke gjør noe aktivt for å få undersøkt sædkvaliteten kan være distansering fra noe som er vondt for ham. Tiden har kanskje gått, og du har blitt mer sår/amper etter hvert- det kan ha vanskeliggjort kommunikasjonen dere i mellom.Hva med en bedre middag (og kanskje litt vin, viss det passer seg slik)?!? Lykke til!

[Nyco]

Har du tenkt på at dette kan være veldig følelsesmessig vanskelig for ham? Det at han gir deg litt svevende svar, og ikke gjør noe aktivt for å få undersøkt sædkvaliteten kan være distansering fra noe som er vondt for ham. Tiden har kanskje gått, og du har blitt mer sår/amper etter hvert- det kan ha vanskeliggjort kommunikasjonen dere i mellom.Hva med en bedre middag (og kanskje litt vin, viss det passer seg slik)?!? Lykke til!

Jo jeg har tenkt mye på det. Og jeg har nevnt det for ham også, at jeg er klar over at det kan være følelsemessig vanskelig.

Alikevel opplever jeg at han på en måte stikker hodet ned i sanden istedet for å få en løsning på problemet.

Jeg får vel bare gi ham mer tid.

Takk for svar!

[naiv]

Ikke har jeg peiling på mennenes psyke, men det er logisk å tro at spørsmålet om han har "krutt" i sæden går litt på hans syn på seg selv som mann??

[Nyco]

Ikke har jeg peiling på mennenes psyke, men det er logisk å tro at spørsmålet om han har "krutt" i sæden går litt på hans syn på seg selv som mann??

Jeg er vel redd for det ja...

Kluet er vel å finne ut av hvordan jeg kan få ham til å forstå at han ikke er noe mindre mann selv om det skulle være noe som ikke stemmer.

Jeg tror ikke egentlig han vil innrømme det, ikke engang for seg selv, at det er det han er redd for. Ikke foreløpig i alle fall.

Men det kommer vel. Det er bare jeg som er utolmodig.

Hva er aldersgrensene på prøverørsforsøk her i Norge egentlig?

[naiv]

Jeg er vel redd for det ja...

Kluet er vel å finne ut av hvordan jeg kan få ham til å forstå at han ikke er noe mindre mann selv om det skulle være noe som ikke stemmer.

Jeg tror ikke egentlig han vil innrømme det, ikke engang for seg selv, at det er det han er redd for. Ikke foreløpig i alle fall.

Men det kommer vel. Det er bare jeg som er utolmodig.

Hva er aldersgrensene på prøverørsforsøk her i Norge egentlig?

Du kan prøve å si det til ham på en litt indirekte måte at det er han du vil ha, og at han ikke er mindre mann selv om det viser seg at han ikke kan bli far via naturmetoden.

Aldersgrense ved prøverørsforsøk har jeg ikke peiling på. Men det er det sikkert andre her som vet.

Lykke til!

[Gjest tidigere ivfer]

Hei!

Bare lurer på hvor lenge dere har prøvd uten å lykkes, og om hvorfor du tror det er noe galt med sædkvaliteten til mannen din?

Er litt usikker på det med aldersgrense for ivf, men det må vel minst være 38 eller 40 år?

Lykke til!

[Nyco]

Hei!

Bare lurer på hvor lenge dere har prøvd uten å lykkes, og om hvorfor du tror det er noe galt med sædkvaliteten til mannen din?

Er litt usikker på det med aldersgrense for ivf, men det må vel minst være 38 eller 40 år?

Lykke til!

Ikke så lenge (men det føles som hundre år fordi jeg hele tiden tenker i verste fall)

Han har hatt flere langvarige forhold tidligere der de har latt være å bruke prevansjon i et år og mer, og ingenting skjedde. Tre mnd etter at det ble slutt ble damen gravid med en annen fyr.

Hans egne betraktninger. Noe som godt kan ha vært uflaks, eller at akkurat de to ikke var kompatible, men jeg har vel hengt meg litt opp antar jeg.

[bermel]

Jo jeg har tenkt mye på det. Og jeg har nevnt det for ham også, at jeg er klar over at det kan være følelsemessig vanskelig.

Alikevel opplever jeg at han på en måte stikker hodet ned i sanden istedet for å få en løsning på problemet.

Jeg får vel bare gi ham mer tid.

Takk for svar!

Jeg ser du lurer på alder. Jeg mener(men ta det med den klype salt), at det er rundt 40 for kvinner. Menn vet jeg ikke, men mannen min er 43, og vi skal begynne med forsøk nå!

Igjen: Lykke til!

[cemi]

Hei!

Bare lurer på hvor lenge dere har prøvd uten å lykkes, og om hvorfor du tror det er noe galt med sædkvaliteten til mannen din?

Er litt usikker på det med aldersgrense for ivf, men det må vel minst være 38 eller 40 år?

Lykke til!

Jeg er 25 år og skal ha IVF,sprøytestart snart.

Man må ha vært samboere i mer enn tre år og aldersgrensen er vel 18 eller 20 år.