Er du en bitter kjerring?

[Gjest Mamman til to]

Jeg vil først begynne dette innlegget med å si at det jeg må kommer til å skrive, ikke er ment som en pepret moralpreken.

Jeg ser det er endel ungdom som har skrevet inn her og klaget over botilstand og forhold til foreldre. Må først si meg enige med enkelte av dem. Dette er da heller ikke grunnen til innlegget mitt.

Det jeg har merket meg her inne, er at eldre kvinner ofte håner og skjeller ut yngre mennesker som forventer å bo hjemme gratis eller å få lommepenger av foreldrene. Hvorfor gjør dere det? Er dere misunnelige på alt det ungdom får gratis i dag? Forstår dere ikke at alt er mye dyrere nå enn da vi var unge? De fleste unge bruker ikke penger kun på fest og fyll. De fleste jeg kjenner, bruker penger til mobilregning, transport og andre generelle ting. Selvsagt fester ungdommen. Det skal de da selvsagt få lov til, så lenge ikke alle pengene forsvinner på det.

I dag er det veldig vanlig at foreldre gir ungene sine mye gratis, helt til de har blitt godt over myndighetsalder. Selv gir jeg datteren min på 22 og sønnen på 24 penger når jeg vet de sitter med rusket i lommeboka. De bodde begge hjemme til de fylte 22, og betalte ingenting hjemme. Dette krevde jeg ikke, da jeg visste at de sparte til egen bolig og utdannelse. De betalte selvsagt for egen internettregning, og telefonregningen delte vi mellom. Jeg merket at mange av mine venninner gav uttrykk for sin misnøye da de fikk vite at mine barn levde gratis hjemme, men jeg syntes at dette bare var rett og rimelig. Jeg vet selv hvor dyrt det er å være ung, man vil jo være med på det som skjer.

Er det kanskje derfor mange eldre kvinner irriterer seg over at unge i dag får så mye og, i følge dem, gir så lite? Er det fordi dere selv flyttet tidlig hjemmefra og ikke fikk noe gratis? Er det fordi dere synes det er urettferdig at unge i dag er så bortskjemte, når dere selv fikk så lite? Unner dere ikke de unge å få det bedre enn dere selv hadde det til å begynne med?

Leser også at mange av dere påskylder mangelen på ansvar, og at de unge selvsagt skal betale selv for å lære at ting koster. Ja, selvsagt koster det å leve. Men hvorfor skal de måtte begynne å betale tidligere enn nødvendig? Dersom mor og far har orden på økonomien, burde de heller la barna få ha pengene til egne utgifter og la de vente på slike utgifter til de har råd til å flytte ut.

Er du en bitter kjerring? Klager du over dagens ungdom og deres standard fordi du selv har blitt eldre? Mener du at ungdom skal ha dårlig økonomi, fordi du selv hadde det som ung?

Hvorfor det?

[Gjest Uglemor]

Jeg er bare 27 og heldigvis ingen bitter kjerring...

Jeg har ikke fått noe gratis her i livet, flyttet hjemmefra da jeg var 16 år og har måttet betale husleie og mat selv fra da av. Det har ikke gitt meg noen økonomiske fordeler her i livet å erfare dette, jeg har heller ikke hatt noen til å kausjonere for boliglån, og sitter nå i "leiefella" uten mulighet for å spare til egenkapital.

Derfor syns jeg de som har pengesterke foreldre er heldige, antagelig er de heldigere enn de forstår selv. Det er ingen selvfølge å ha foreldre med så god råd som deg!

Jeg blir provosert av folk som tar imot slik hjelp og tar det som en selvfølge man ikke trenger å være takknemlig for engang. Utakknemlige beist, tenker jeg da ;o)

Dette med økonomisk trygghet ønsker sikkert de aller fleste å gi til sine barn. Håper bare at jeg har råd til dette når mine barn blir store!

[Gjest Seline]

De innleggene her som har vært støttende til at foreldre krever betaling av barna for å bo hjemme, har jo handlet om barn som ikke gidder å jobbe, studere eller gjøre noe hjemme (de jeg har sett i alle fall). Da bør man som foreldre sette hardt mot hardt, eller så gjør man barna sine en bjørnetjeneste.

Jeg synes forøvrig det er rart at ungdom velger å bo hjemme til de er godt over 20, og attpåtil får penger av foreldrene til de er langt inn i 20-årene, sånn som dine barn. Det virker veldig uselvstendig, og selvstendighet er nettopp en egenskap som har mye å si for selvtillit, for eksempel.

Det er ikke vanlig, som du skriver, at barn får mye gratis hjemmefra. Det er mange som får hjelp med kausjon til lån når de skal kjøpe bolig, men utover det kjenner jeg få eksempler på at folk mottar pengestøtte hjemmefra etter at de første tenårene er over, og man har begynt å jobbe ved siden av skolen.

De få jeg kjenner som er vant til å be om penger, eller å få stukket til seg penger når de er på besøk hjemme, er de som har det mest uryddige forholdet til økonomi. De bruker gjerne opp studielånet sitt de to første månedene, de får jo penger hjemme likevel om det røyner på.

Det er fullt mulig å leie seg bolig og leve godt av f.eks studielånet. Det kommer an på prioritering. Det finnes ingen uutømmelig pengekilde, og det bør folk lære seg, også her i Vesten.

[Gjest carlina]

jeg er slettes ikke en bitter kjerring i en alder av 28!

Jeg mener at når ungdommer er myndig og tjener sine egne penger bør de også lære verdien av dem!

Syns ikke det gjør noe at foreldre kan hjelpe barna sine i ny og ne når det kniper som verst!

At de er heldig nok til å ha foreldre til å kausjonere den dagen de skal etablere sg med hus er også helt klart ett pluss!

Men det å forsørge barna når de er i en alder av 22 syns jeg er å pakke puter under dem!Syns det da er på tide at de får entre den store verden på egne ben!

Mange blir late av å bli forsørget når de er tjue,mentaliteten blir:Trenger da ikke tjene penger jeg...har da morsan og farsan!!!!

[Zirine]

19 åringer er voksen og bør bidra til fellesskapet - ikke ligge hjemme på sovesofaen og motta lommepenger.

Å mene det er ikke håning av ungdommer.

[Gjest Kartoffel]

Trist å innse det, men jeg tror jammen jeg har blitt ei bitter kjerring, jeg!

På tross av at jeg både er mann og relativ ungdommelig.

Her må det gjøres noe...

[Gjest Seline]

De innleggene her som har vært støttende til at foreldre krever betaling av barna for å bo hjemme, har jo handlet om barn som ikke gidder å jobbe, studere eller gjøre noe hjemme (de jeg har sett i alle fall). Da bør man som foreldre sette hardt mot hardt, eller så gjør man barna sine en bjørnetjeneste.

Jeg synes forøvrig det er rart at ungdom velger å bo hjemme til de er godt over 20, og attpåtil får penger av foreldrene til de er langt inn i 20-årene, sånn som dine barn. Det virker veldig uselvstendig, og selvstendighet er nettopp en egenskap som har mye å si for selvtillit, for eksempel.

Det er ikke vanlig, som du skriver, at barn får mye gratis hjemmefra. Det er mange som får hjelp med kausjon til lån når de skal kjøpe bolig, men utover det kjenner jeg få eksempler på at folk mottar pengestøtte hjemmefra etter at de første tenårene er over, og man har begynt å jobbe ved siden av skolen.

De få jeg kjenner som er vant til å be om penger, eller å få stukket til seg penger når de er på besøk hjemme, er de som har det mest uryddige forholdet til økonomi. De bruker gjerne opp studielånet sitt de to første månedene, de får jo penger hjemme likevel om det røyner på.

Det er fullt mulig å leie seg bolig og leve godt av f.eks studielånet. Det kommer an på prioritering. Det finnes ingen uutømmelig pengekilde, og det bør folk lære seg, også her i Vesten.

Jeg er forresten 27 og har klart meg ypperlig for egen maskin fra jeg var 15.

Jeg kommer til å ha maksimalt studielån om et par år, men det er mitt valg. Jeg hadde aldri kommet så langt om jeg ikke hadde blitt selvstendig tidlig.

(Jeg har en rik familie, om du mener det har betydning.)

[Dorthe]

Jeg er ikke en bitter kjerring og synes heller ikke at undommene har for høy standard.

Men jeg synes ikke det er riktig at foreldre som strever økonomisk skal fø unger som er ferdige på skolen. Da er det på tide at de klarer seg selv.

Skal virkelig de eldste ungene få alt oppi hendene og de yngre lide pga foreldrenes dårlige økonomi? At de eldste bidrar til sitt eget underhold er faktisk en nødvendighet hos mange. Den dagen pungen er tom og kjøleskapet skrapa burde de voksne ungene forstå at de må bidra til familiens økonomi.

[Gjest Kartoffel]

Jeg er forresten 27 og har klart meg ypperlig for egen maskin fra jeg var 15.

Jeg kommer til å ha maksimalt studielån om et par år, men det er mitt valg. Jeg hadde aldri kommet så langt om jeg ikke hadde blitt selvstendig tidlig.

(Jeg har en rik familie, om du mener det har betydning.)

Den skjønte jeg ikke. Hva har studielån med selvstendighet å gjøre?

Er det bedre å motta penger i form av stipend, subsidierte lån etc, fra staten enn det er å motta støtte fra egne foreldre?

[Gjest Kartoffel]

Jeg er ikke en bitter kjerring og synes heller ikke at undommene har for høy standard.

Men jeg synes ikke det er riktig at foreldre som strever økonomisk skal fø unger som er ferdige på skolen. Da er det på tide at de klarer seg selv.

Skal virkelig de eldste ungene få alt oppi hendene og de yngre lide pga foreldrenes dårlige økonomi? At de eldste bidrar til sitt eget underhold er faktisk en nødvendighet hos mange. Den dagen pungen er tom og kjøleskapet skrapa burde de voksne ungene forstå at de må bidra til familiens økonomi.

Enig!

[Gjest Seline]

Den skjønte jeg ikke. Hva har studielån med selvstendighet å gjøre?

Er det bedre å motta penger i form av stipend, subsidierte lån etc, fra staten enn det er å motta støtte fra egne foreldre?

At man får stipend når man tar utdanning er en ordning samfunnet er tjent med fordi vi trenger utdannede mennesker.

Selve lånet er ikke så veldig subsidiert, forresten, det mangedobles i løpet av tiden man bruker på å betale tilbake det det har kostet å studere.

Hadde vi ikke hatt Lånekassen hadde det jo bare vært folk som barna til Mamman til to som fikk tatt utdanning.

Studielån har med selvstendighet å gjøre fordi man lærer seg å ha en fast mengde penger, det er ikke en kilde man kan hente fra selv om man går tom et annet sted. Man lærer seg å være økonomisk på en selvstendig måte.

[Gjest retvizan]

Først; Nei, jeg er selvsagt ikke misunnelig. Jeg unner ungene mine alt godt, både mht materielle goder og et harmonisk liv. Jeg unner dem til og med motgang.

Du argumenterer med at alt er dyrere i dag. Helt riktig det, mamman til to, men ikke glem at lønningene også har fulgt med i prisutviklinga. Det er her snakk om ungdom i hel eller delvis jobb, ungdom som tjener mer enn det som klassifiserer til begrepet lommepenger.

*Leser også at mange av dere påskylder mangelen på ansvar, og at de unge selvsagt skal betale selv for å lære at ting koster. Ja, selvsagt koster det å leve. Men hvorfor skal de måtte begynne å betale tidligere enn nødvendig?*

Skal forsøke å gi deg noen svar. Forutsetter her at foreldrene har en viss grad av økonomisk romslighet, og ikke er avhengig av bidrag fra sønn/datter for å leve noenlunde bra.

Jeg ser ikke på det å bidra til familiens økonomi som en egoistisk handling fra foreldrenes side. Jeg ser på det som hjelp og oppbacking. Å hjelpe ungene økonomisk, - hvis man har anledning til det - er ikke noe problem. Å hjelpe dem til å mestre livet derimot, det er en oppgave de fleste foreldre finner utfordrende og vanskelig. Å lære dem ansvar, å oppmuntre til selvstendighet, å stimulere dem til utfordringer og oppøve evnen til å tåle frustrasjon, det er den STORE jobben for foreldre.

Dette handler ikke om penger. Det handler om å inkludere ungdommen som bidragsyter i familien, ut fra de økonomiske forutsetninger h*n har. Klart ungdommer kan utvikle seg til selvstendige, pålitelige og ansvarsfulle voksne mennesker uten at de betaler for seg hjemme, dette ligger oftest i personligheten uansett, men jeg har likevel tro på å øke potensialet. Å la dem bidra økonomisk, er for meg én måte å gjøre det på. Såpass respekt har jeg faktisk for dem.

[Gjest Novembermom]

Jeg betalte ikke noe når jeg bodde hjemme og hadde jobb.

Jeg brukte pengene på busskort til og fra jobb, kjøpte egne klær o.l.

Og mine barn skal heller ikke betale noe for å bo hjemme.

Greit nok, jeg kommer kanskje til å litt av lønnen deres hvis de har en jobb og sitter den inn på kontoen deres, sånn at de har litt penger når de flytter.

Jeg synes det er bra at ungdom tjener egne penger og bruker det til buss, mobilkort, egne klær osv. De viser jo ansvar på den måten og.

Hvis folk viser misnøye til meg når den tid kommer, er uvesentlig for meg.

Bor mine barn gratis hjemme som 20 åringer, så bor de gratis hjemme som 20 åringer.

Selv om de jobber, så betyr ikke det at vi foreldre skal forsyne oss grovt ( f eks halve lønnen deres ) bare fordi at nå har de penger og nå bør de betale for seg.

Hva andre folk velger å gjøre er opp til de, men jeg kommer ikke til å kreve at barna mine skal betale for seg hjemme så snart de har fått jobb. Bortsett fra telefonregningen da og kanskje internett. Det blir vel timevis med prat i telefonen :op

Men ting er mye dyrere i dag enn hva det var før og det kommer til å være dyrere om 15 år.

Men jeg synes det blir for barnslig når folk sitter der og viser misnøye når andre lar barna deres bo hjemme gratis. Det har ikke de noe med, så det burde da også være uinteressant for dem.

Alt folk skal bry seg med......

[Gjest Kartoffel]

At man får stipend når man tar utdanning er en ordning samfunnet er tjent med fordi vi trenger utdannede mennesker.

Selve lånet er ikke så veldig subsidiert, forresten, det mangedobles i løpet av tiden man bruker på å betale tilbake det det har kostet å studere.

Hadde vi ikke hatt Lånekassen hadde det jo bare vært folk som barna til Mamman til to som fikk tatt utdanning.

Studielån har med selvstendighet å gjøre fordi man lærer seg å ha en fast mengde penger, det er ikke en kilde man kan hente fra selv om man går tom et annet sted. Man lærer seg å være økonomisk på en selvstendig måte.

"At man får stipend når man tar utdanning er en ordning samfunnet er tjent med fordi vi trenger utdannede mennesker. "

Ja, det er sånn sett en god ordning. Men at det skal være bedre å sponses av staten enn av egne foreldre, det skjønner jeg ikke.

"Hadde vi ikke hatt Lånekassen hadde det jo bare vært folk som barna til Mamman til to som fikk tatt utdanning."

Det er jo ikke helt sant, da - jamfør en rekke andre land i verden. Men poenget var ikke å diskutere lånekassen.

"Studielån har med selvstendighet å gjøre fordi man lærer seg å ha en fast mengde penger, det er ikke en kilde man kan hente fra selv om man går tom et annet sted. "

Helt ærlig - det trodde jeg de fleste barn lærte hjemme lenge før de fylte 15.

[Dorthe]

Jeg betalte ikke noe når jeg bodde hjemme og hadde jobb.

Jeg brukte pengene på busskort til og fra jobb, kjøpte egne klær o.l.

Og mine barn skal heller ikke betale noe for å bo hjemme.

Greit nok, jeg kommer kanskje til å litt av lønnen deres hvis de har en jobb og sitter den inn på kontoen deres, sånn at de har litt penger når de flytter.

Jeg synes det er bra at ungdom tjener egne penger og bruker det til buss, mobilkort, egne klær osv. De viser jo ansvar på den måten og.

Hvis folk viser misnøye til meg når den tid kommer, er uvesentlig for meg.

Bor mine barn gratis hjemme som 20 åringer, så bor de gratis hjemme som 20 åringer.

Selv om de jobber, så betyr ikke det at vi foreldre skal forsyne oss grovt ( f eks halve lønnen deres ) bare fordi at nå har de penger og nå bør de betale for seg.

Hva andre folk velger å gjøre er opp til de, men jeg kommer ikke til å kreve at barna mine skal betale for seg hjemme så snart de har fått jobb. Bortsett fra telefonregningen da og kanskje internett. Det blir vel timevis med prat i telefonen :op

Men ting er mye dyrere i dag enn hva det var før og det kommer til å være dyrere om 15 år.

Men jeg synes det blir for barnslig når folk sitter der og viser misnøye når andre lar barna deres bo hjemme gratis. Det har ikke de noe med, så det burde da også være uinteressant for dem.

Alt folk skal bry seg med......

Håper du slipper å fø 3 voksne og et barn på 1500 kr uka når ungene dine blir store.

Livet blir ikke alltid som du tror og plutselig sitter du der uten mann og med lite penger :-)

[neuni]

Først; Nei, jeg er selvsagt ikke misunnelig. Jeg unner ungene mine alt godt, både mht materielle goder og et harmonisk liv. Jeg unner dem til og med motgang.

Du argumenterer med at alt er dyrere i dag. Helt riktig det, mamman til to, men ikke glem at lønningene også har fulgt med i prisutviklinga. Det er her snakk om ungdom i hel eller delvis jobb, ungdom som tjener mer enn det som klassifiserer til begrepet lommepenger.

*Leser også at mange av dere påskylder mangelen på ansvar, og at de unge selvsagt skal betale selv for å lære at ting koster. Ja, selvsagt koster det å leve. Men hvorfor skal de måtte begynne å betale tidligere enn nødvendig?*

Skal forsøke å gi deg noen svar. Forutsetter her at foreldrene har en viss grad av økonomisk romslighet, og ikke er avhengig av bidrag fra sønn/datter for å leve noenlunde bra.

Jeg ser ikke på det å bidra til familiens økonomi som en egoistisk handling fra foreldrenes side. Jeg ser på det som hjelp og oppbacking. Å hjelpe ungene økonomisk, - hvis man har anledning til det - er ikke noe problem. Å hjelpe dem til å mestre livet derimot, det er en oppgave de fleste foreldre finner utfordrende og vanskelig. Å lære dem ansvar, å oppmuntre til selvstendighet, å stimulere dem til utfordringer og oppøve evnen til å tåle frustrasjon, det er den STORE jobben for foreldre.

Dette handler ikke om penger. Det handler om å inkludere ungdommen som bidragsyter i familien, ut fra de økonomiske forutsetninger h*n har. Klart ungdommer kan utvikle seg til selvstendige, pålitelige og ansvarsfulle voksne mennesker uten at de betaler for seg hjemme, dette ligger oftest i personligheten uansett, men jeg har likevel tro på å øke potensialet. Å la dem bidra økonomisk, er for meg én måte å gjøre det på. Såpass respekt har jeg faktisk for dem.

eit godt svar, retz!

[Gjest Seline]

"At man får stipend når man tar utdanning er en ordning samfunnet er tjent med fordi vi trenger utdannede mennesker. "

Ja, det er sånn sett en god ordning. Men at det skal være bedre å sponses av staten enn av egne foreldre, det skjønner jeg ikke.

"Hadde vi ikke hatt Lånekassen hadde det jo bare vært folk som barna til Mamman til to som fikk tatt utdanning."

Det er jo ikke helt sant, da - jamfør en rekke andre land i verden. Men poenget var ikke å diskutere lånekassen.

"Studielån har med selvstendighet å gjøre fordi man lærer seg å ha en fast mengde penger, det er ikke en kilde man kan hente fra selv om man går tom et annet sted. "

Helt ærlig - det trodde jeg de fleste barn lærte hjemme lenge før de fylte 15.

Jeg ser ikke noen nye argumenter her..

Det eneste måtte være det du sier om studielånsordningen i en rekke andre land i verden - der slikt ikke finnes er utdannelse berettiget kun til de få som har råd til det. 1% kan kanskje være så heldig å få stipend på grunnlag av eksepsjonelt talent innenfor et eller annet. Det er dessuten mange land i Europa med studiefinansiering som langt overgår Norges system.

Jeg kjenner noen få som ikke har lært å forholde seg til å ha en fast sum penger, og det er de som får penger hjemmefra. Selvfølgelig tar man ikke skade av å få litt penger i ny og ne, men det kommer an på økonomisk sans ellers. Mange lærer seg det sikkert lenge før de er 15 år, jeg mener jo ikke at det har noe med studielån å gjøre nødvendigvis, og det var heller ikke det jeg sa.

[Gjest Kartoffel]

Jeg ser ikke noen nye argumenter her..

Det eneste måtte være det du sier om studielånsordningen i en rekke andre land i verden - der slikt ikke finnes er utdannelse berettiget kun til de få som har råd til det. 1% kan kanskje være så heldig å få stipend på grunnlag av eksepsjonelt talent innenfor et eller annet. Det er dessuten mange land i Europa med studiefinansiering som langt overgår Norges system.

Jeg kjenner noen få som ikke har lært å forholde seg til å ha en fast sum penger, og det er de som får penger hjemmefra. Selvfølgelig tar man ikke skade av å få litt penger i ny og ne, men det kommer an på økonomisk sans ellers. Mange lærer seg det sikkert lenge før de er 15 år, jeg mener jo ikke at det har noe med studielån å gjøre nødvendigvis, og det var heller ikke det jeg sa.

"Jeg kjenner noen få som ikke har lært å forholde seg til å ha en fast sum penger, og det er de som får penger hjemmefra. Selvfølgelig tar man ikke skade av å få litt penger i ny og ne, men det kommer an på økonomisk sans ellers. Mange lærer seg det sikkert lenge før de er 15 år, jeg mener jo ikke at det har noe med studielån å gjøre nødvendigvis, og det var heller ikke det jeg sa. "

Ok - det var akkurat det jeg ville ha oppklart.

[Mamta]

Nei, jeg er ikke en bitter kjerring. Men jeg mener at ungdommer som er ferdig med videregående skole, jobber og bor hjemme, bør betale for seg. Nøyaktig hvor mye og hvordan, avhenger selvsagt av barnas inntekt og foreldrenes økonomi.

mvh

[Gjest Balooba]

Først; Nei, jeg er selvsagt ikke misunnelig. Jeg unner ungene mine alt godt, både mht materielle goder og et harmonisk liv. Jeg unner dem til og med motgang.

Du argumenterer med at alt er dyrere i dag. Helt riktig det, mamman til to, men ikke glem at lønningene også har fulgt med i prisutviklinga. Det er her snakk om ungdom i hel eller delvis jobb, ungdom som tjener mer enn det som klassifiserer til begrepet lommepenger.

*Leser også at mange av dere påskylder mangelen på ansvar, og at de unge selvsagt skal betale selv for å lære at ting koster. Ja, selvsagt koster det å leve. Men hvorfor skal de måtte begynne å betale tidligere enn nødvendig?*

Skal forsøke å gi deg noen svar. Forutsetter her at foreldrene har en viss grad av økonomisk romslighet, og ikke er avhengig av bidrag fra sønn/datter for å leve noenlunde bra.

Jeg ser ikke på det å bidra til familiens økonomi som en egoistisk handling fra foreldrenes side. Jeg ser på det som hjelp og oppbacking. Å hjelpe ungene økonomisk, - hvis man har anledning til det - er ikke noe problem. Å hjelpe dem til å mestre livet derimot, det er en oppgave de fleste foreldre finner utfordrende og vanskelig. Å lære dem ansvar, å oppmuntre til selvstendighet, å stimulere dem til utfordringer og oppøve evnen til å tåle frustrasjon, det er den STORE jobben for foreldre.

Dette handler ikke om penger. Det handler om å inkludere ungdommen som bidragsyter i familien, ut fra de økonomiske forutsetninger h*n har. Klart ungdommer kan utvikle seg til selvstendige, pålitelige og ansvarsfulle voksne mennesker uten at de betaler for seg hjemme, dette ligger oftest i personligheten uansett, men jeg har likevel tro på å øke potensialet. Å la dem bidra økonomisk, er for meg én måte å gjøre det på. Såpass respekt har jeg faktisk for dem.

Klokt skrevet!