Snart krig?

[John Gunnar Oppheim]

Denne artikkelen er med vitende vilje svart. Muligens er framtiden lys, noe vi alle håper på og må tro på. Og selv om krigen er grusom for oss som enkeltmennesker i vår samtid, så har krig en positiv funksjon for menneskeheten og den videre overlevelse og utvikling når en ser på mennesket og livet på jorden. Les artikkelen som en tolkning av verdensutviklingen sett fra gjeldende synsvinkel, og ikke som en pessimistisk dommedagsspådom.

Er vi nordmenn sammen med resten av den vestlige verden, på vei mot den neste verdenskrigen? Det kan se slik ut. Ifølge Karl Marx så fungerer ikke det kapitalistiske systemet på papiret. Forenklet forklart fordi alle verdier vil bygges oppover og oppover, og på et gitt tidspunkt nå toppen. Da vil det ikke lenger være grunnlag for videre konkurranse og vekst. Verdensutviklingen stagnerer. Og hva vil så skje? Krig. Alt brytes ned for så å bygges opp igjen. Krig er et naturlig ledd i ethvert konkurransedrevet samfunn. Før vi går videre er det kanskje også verdt å nevne at Karls kommunistiske system fungerte godt på papiret, men i praksis lar ikke kommunisme seg gjennomføre suksessivt.

Vekst, framgang, konflikt, kamp og krig ligger forankret i menneskenaturen. Heldigvis eller dessverre.

I etterkrigstiden blomstret Norge med rikelig industrielt arbeid og godt samhold. Krigen hadde med sin ytre fiende brakt folket sammen. Nasjonalfølelsen var til å ta og føle på. Folk brydde seg og hadde nok av utfordringer å ta tak i. Etter hvert ble den materialistiske velstanden stor. Det var ikke lenger en risikofylt kamp for det daglige brødet. Den felles fienden fra krigen gikk i glemmeboken. Samholdet avtok sakte.

I takt med økende velstand og et stadig tryggere liv, ble det mer og mer kjedelig å være til. Konkurransen folk seg i mellom ble stadig mer intern i mangel på ekte fiender. Dette førte med seg trenden ”med øye kun for seg og sitt”, med andre ord: Egoismen vokste.

Industrien vokste, firmaer og selskaper blomstret opp. I dag mangler vårt velstående samfunn i stor grad flere utfordringer, videre vekst, risiko og reelle felles farer. I det forretningsmessige fusjoneres det og selskaper slås sammen. Konkurransen er i ferd med å kveles. Vinnerne har blitt store. Taperne forsvinner. De store selskapene sitter alene på sine topper. Mens monopol framtrer, synes videre utvikling umulig. Summen av samfunnets topping er stress. Dette smitter nærmest som ild i tørt gress. Voksne blir syke, sinte og frustrerte. Barna får ikke den omsorgen de trenger. Hele samfunnet presses av sin natur mot konflikt, som i denne nasjonale målestokken betyr krig.

·Dagens arbeidsplasser med data og informasjon passer ikke mennesket, som fortsatt styres og er tilpasset et, hva skal vi si, primitivt levesett. Forsking viser at menn takler dataarbeid dårlig. Mye stress og mistrivsel.

·

Vi har blitt stillesittende og bruker ikke lenger kroppen. Dette har medført store helseplager i bred målestokk. Overvekt og fedme, inaktivitet, belastningslidelser, stresslidelser. Dette kommer til syne i all forskning som gjøres. Et skremmende høyt antall mennesker er uføretrygdet, og denne trenden er økende. Belastningslidelser er den største utgiftsposten på hele vårt nasjonale helsebudsjett.

·

Forskning viser at barns innlæringsevne og leseferdighet er avtagende. Dette tolker jeg som følge av stress. Stresset oppstår som følge av stadig mindre omsorg og trygghet, fra foreldre, og fra samfunnet generelt.

Det er skremmende å samtidig se at samfunnsutviklingen går i retning av at industrien legges ned, flyttes til utlandet. Samtidig nedprioriteres jordbruket, som tidligere var en livsviktig nerve for å i det hele tatt kunne eksistere. Hva skjer når krigen kommer? Vi har ikke et samfunn med industrielt materiell, ikke opplært arbeidskraft, og ei heller ikke egen matvareproduksjon. Og vårt moderne samfunn har med alle sine elektroniske hjelpemidler fordummet oss ned til et nivå der enkle ting som hoderegning, bruk av penn og papir ved regning, kunnskaper om matlaging og manuell klesvask, er ting vi ikke lenger kan. Det hjelper også lite at vi er i fysisk svært dårlig form og overvektige. Det kan synes som vi etter hvert stiller med svært dårlige odds her.

Her håper jeg på en god debatt. Noe i dette, ellerhva mener forumfolket om framtid og utvikling?

[Bassisten]

Eg skulle gjerne gjeve deg ein god debatt, men diverre er det slik at eg kan skriva under på kvart eit ord i artikkelen... Veldig bra!

[Gjest selje]

Ja, det sa Marx. Og han hadde rett. Vi lever nå i den seinimperialistiske, superkapitalistiske og superegoistiske tid - der alle propper i seg gotter av ymse slag (mentalt og fysisk), der solidaritet er et glemt ord og sosialisme noe ukuult som vi ikke gidder. God framtid!

Nei, honestly, så er jeg mer optimistisk enn dette! Jeg tror på (deler av) ungdommen, og på at de fattige skal reise seg. Opp, alle jordas...

[Gjest Rusle]

Skal ikke kaste meg inn i diskusjonen.

Men om det skulle komme en ny verdenskrig, så vil atomvåpen bli brukt. Og da bygge opp alt igjen vil bli temmelig vrient, skulle jeg tro.

Innlegget ditt var noe å tenke over......

[Bassisten]

Skal ikke kaste meg inn i diskusjonen.

Men om det skulle komme en ny verdenskrig, så vil atomvåpen bli brukt. Og da bygge opp alt igjen vil bli temmelig vrient, skulle jeg tro.

Innlegget ditt var noe å tenke over......

At nokre av partane vil bruka atomvåpen i ein evt. ny verdskrig er slett ikkje sikkert. Det kjem m.a. an på kven som er partane i konflikten. Faren er sjølvsagt til stades, og sjølv om det skjer, tyder ikkje det naudsynlegvis verda si undergang, berre undergangen til eit digert område.

[Gjest Rusle]

At nokre av partane vil bruka atomvåpen i ein evt. ny verdskrig er slett ikkje sikkert. Det kjem m.a. an på kven som er partane i konflikten. Faren er sjølvsagt til stades, og sjølv om det skjer, tyder ikkje det naudsynlegvis verda si undergang, berre undergangen til eit digert område.

Det kan jo bli flere digre områder.

[jacob]

Viktige momenter du skisserer her, men jeg får ikke helt tak i substansen. Og for ordens skyld; Marx mente at kapitalismen i første rekke ikke ville virke i praksis - det var altså ikke bare en papirmening. Det kommunistiske manifest kan derimot, etter mitt skjønn vel og merke, tolkes som en papirmening, en teori som ikke lar seg realisere i praksis.

Krig er en væpnet konflikt. Bedre ord enn krig i ditt notat ville være konflikt og motreaksjoner.

Essensen må være at konflikt kanaliserer endring og, i mange tilfeller, bedring.

At nasjoner i dag ikke er selvforsynte har sin forklaring i modernitetens delingsmekanismer. Globalisering er fundert på samarbeid - ikke konflikt. Man gjør det man kan best, og mest effektivt, så kan andre gjøre noe annet. Slik samarbeider vi og slik samhandler vi for å fordele oppgaver mest mulig rasjonelt i et globalt perspektiv. Alvorlige konflikter er ikke tjenelig i et slikt perspektiv - snarere tvert i mot.

At mennesker av i dag er feite, late og i en viss grad kunnskapsløse kan ikke forklares i et konfliktperspektiv. Individuelle preferanser må innordnes det omkringliggende samfunn i større grad enn før. Den moderne samfunnkonstruksjonen stiller andre krav til aktørene gjennom at f.eks tilegnelse av relevant kunnskap i første rekke dreier seg om siling av informasjon i stedet for tilegnelse av informasjon. Der hvor det før var en jobb å skaffe seg viktig informasjon er det i dag en jobb å skrote uviktig informasjon. Det har med informasjonstilfang å gjøre.

Der hvor man før pleide kropp i arbeid forfaller i dag kroppen i arbeid.

Folk må ta ansvar for sin egen kropp i større grad enn før, men få tar dette ansvaret særlig alvorlig. Latskap og fedme og livsstilsykdommer kommer til å bli tidenes største samfunnsproblem.

Moderntitetens problemer løses altså ikke først og fremst gjennom konflikt. De løses gjennom at folk tar ansvar for seg selv.

[Bassisten]

Viktige momenter du skisserer her, men jeg får ikke helt tak i substansen. Og for ordens skyld; Marx mente at kapitalismen i første rekke ikke ville virke i praksis - det var altså ikke bare en papirmening. Det kommunistiske manifest kan derimot, etter mitt skjønn vel og merke, tolkes som en papirmening, en teori som ikke lar seg realisere i praksis.

Krig er en væpnet konflikt. Bedre ord enn krig i ditt notat ville være konflikt og motreaksjoner.

Essensen må være at konflikt kanaliserer endring og, i mange tilfeller, bedring.

At nasjoner i dag ikke er selvforsynte har sin forklaring i modernitetens delingsmekanismer. Globalisering er fundert på samarbeid - ikke konflikt. Man gjør det man kan best, og mest effektivt, så kan andre gjøre noe annet. Slik samarbeider vi og slik samhandler vi for å fordele oppgaver mest mulig rasjonelt i et globalt perspektiv. Alvorlige konflikter er ikke tjenelig i et slikt perspektiv - snarere tvert i mot.

At mennesker av i dag er feite, late og i en viss grad kunnskapsløse kan ikke forklares i et konfliktperspektiv. Individuelle preferanser må innordnes det omkringliggende samfunn i større grad enn før. Den moderne samfunnkonstruksjonen stiller andre krav til aktørene gjennom at f.eks tilegnelse av relevant kunnskap i første rekke dreier seg om siling av informasjon i stedet for tilegnelse av informasjon. Der hvor det før var en jobb å skaffe seg viktig informasjon er det i dag en jobb å skrote uviktig informasjon. Det har med informasjonstilfang å gjøre.

Der hvor man før pleide kropp i arbeid forfaller i dag kroppen i arbeid.

Folk må ta ansvar for sin egen kropp i større grad enn før, men få tar dette ansvaret særlig alvorlig. Latskap og fedme og livsstilsykdommer kommer til å bli tidenes største samfunnsproblem.

Moderntitetens problemer løses altså ikke først og fremst gjennom konflikt. De løses gjennom at folk tar ansvar for seg selv.

Mykje sant i det du skriv, Jacob, men du tar jo m.a. ikkje stilling til vekstøkonomiens hovudproblem: nemleg at økonomien ikkje kan veksa inn i himmelen og vidare. - Det må brytast ned for at økonomien skal kunne veksa igjen. Krig er eit utmerka middel til dette, men det skjer heldigvis utan at folk blir drept også. - Men skadelidande er det mange som blir - uansett.

[jacob]

Mykje sant i det du skriv, Jacob, men du tar jo m.a. ikkje stilling til vekstøkonomiens hovudproblem: nemleg at økonomien ikkje kan veksa inn i himmelen og vidare. - Det må brytast ned for at økonomien skal kunne veksa igjen. Krig er eit utmerka middel til dette, men det skjer heldigvis utan at folk blir drept også. - Men skadelidande er det mange som blir - uansett.

For å korrigere den økonomiske utvikling er økonomiske kriser et mer egnet , men ufrivillig middel. En slik korreksjon er innebygget i økonomiens vesen.

Krig er et dårlig virkemiddel for å stabilisere økonomien og sikre vekst. Det er alltid de sterkeste finasielle aktørene som vinner en krig. Altså fører alle kriger til finasielle maktkonsentrasjoner. Dette bryter med makedsøkonomiens prinsipper - slik jeg ser det vel og merke.

Markedskonjunkturer korrigerer økonomisk utvikling og mange blir, som du sier, skadelidende av slike korrigeringer. Likevel; slike konjunkturer er i sin ytterste konsekvens rettferdige. De kommer fordi man fusker med regnskap (dagens tilstand), fordi man har satset over evne (IT-boom), fordi man forbruker for mye(slutten av 80-tallet) osv. På et aggregert nivå er slike korreksjoner nødvendige, men de fører selvsagt til tragedier.

Kriger er ofte unødvendige og har langt større personlige -og samfunnsmessige omkostninger.

Konflikt er nødvendig og konjunkturendringer med negativt fortegn er ikke annet enn et uttrykk for konflikt.

[Bassisten]

For å korrigere den økonomiske utvikling er økonomiske kriser et mer egnet , men ufrivillig middel. En slik korreksjon er innebygget i økonomiens vesen.

Krig er et dårlig virkemiddel for å stabilisere økonomien og sikre vekst. Det er alltid de sterkeste finasielle aktørene som vinner en krig. Altså fører alle kriger til finasielle maktkonsentrasjoner. Dette bryter med makedsøkonomiens prinsipper - slik jeg ser det vel og merke.

Markedskonjunkturer korrigerer økonomisk utvikling og mange blir, som du sier, skadelidende av slike korrigeringer. Likevel; slike konjunkturer er i sin ytterste konsekvens rettferdige. De kommer fordi man fusker med regnskap (dagens tilstand), fordi man har satset over evne (IT-boom), fordi man forbruker for mye(slutten av 80-tallet) osv. På et aggregert nivå er slike korreksjoner nødvendige, men de fører selvsagt til tragedier.

Kriger er ofte unødvendige og har langt større personlige -og samfunnsmessige omkostninger.

Konflikt er nødvendig og konjunkturendringer med negativt fortegn er ikke annet enn et uttrykk for konflikt.

Jepp, då er vi i grunnen samde.

[Gjest yamboo]

Du skriver:

"Ifølge Karl Marx så fungerer ikke det kapitalistiske systemet på papiret. Forenklet forklart fordi alle verdier vil bygges oppover og oppover, og på et gitt tidspunkt nå toppen. Da vil det ikke lenger være grunnlag for videre konkurranse og vekst. Verdensutviklingen stagnerer. Og hva vil så skje? Krig. Alt brytes ned for så å bygges opp igjen. Krig er et naturlig ledd i ethvert konkurransedrevet samfunn."

Deretter skriver du:

"Før vi går videre er det kanskje også verdt å nevne at Karls kommunistiske system fungerte godt på papiret, men i praksis lar ikke kommunisme seg gjennomføre suksessivt."

Disse to svært ubalanserte måtene å framstille to ideologier, gjør at du for leseren mister troverdighet til at han gidder videre lesing.

Den som siterer Karl Marx for å undebygge noe, savner ganske enkelt troverdighet i sin argumentasjon.

[Bassisten]

Du skriver:

"Ifølge Karl Marx så fungerer ikke det kapitalistiske systemet på papiret. Forenklet forklart fordi alle verdier vil bygges oppover og oppover, og på et gitt tidspunkt nå toppen. Da vil det ikke lenger være grunnlag for videre konkurranse og vekst. Verdensutviklingen stagnerer. Og hva vil så skje? Krig. Alt brytes ned for så å bygges opp igjen. Krig er et naturlig ledd i ethvert konkurransedrevet samfunn."

Deretter skriver du:

"Før vi går videre er det kanskje også verdt å nevne at Karls kommunistiske system fungerte godt på papiret, men i praksis lar ikke kommunisme seg gjennomføre suksessivt."

Disse to svært ubalanserte måtene å framstille to ideologier, gjør at du for leseren mister troverdighet til at han gidder videre lesing.

Den som siterer Karl Marx for å undebygge noe, savner ganske enkelt troverdighet i sin argumentasjon.

"Den som siterer Karl Marx for å undebygge noe, savner ganske enkelt troverdighet i sin argumentasjon."

Kvifor?

[Gjest yamboo]

"Den som siterer Karl Marx for å undebygge noe, savner ganske enkelt troverdighet i sin argumentasjon."

Kvifor?

Ganske enkelt fordi alle av KM synteser som hittil er lagt til grunn for statsregimer, ha mislykkes til de grader.

[Bassisten]

Ganske enkelt fordi alle av KM synteser som hittil er lagt til grunn for statsregimer, ha mislykkes til de grader.

Det er jo også poenget til han som skreiv innlegget: Det funkar ikkje i praksis. Han nytta elles Karl Marx som innfallsport til å skriva om det faktum at kapitalismen har sine bakdelar også.

Karl Marx sine teoriar er interessante i teorien, og skriftene hans er pensum for alle som vil skjøna noko som helst av kvifor verda er slik den er i dag. Sjølv om ideane hans om kommunisme ikkje er gjennomførbare, tyder det ikkje at alle ideane hans er på trynet.

Å avskriva han slik du gjer tyder i alle fall at du misser truverdighet.

[John Gunnar Oppheim]

Du skriver:

"Ifølge Karl Marx så fungerer ikke det kapitalistiske systemet på papiret. Forenklet forklart fordi alle verdier vil bygges oppover og oppover, og på et gitt tidspunkt nå toppen. Da vil det ikke lenger være grunnlag for videre konkurranse og vekst. Verdensutviklingen stagnerer. Og hva vil så skje? Krig. Alt brytes ned for så å bygges opp igjen. Krig er et naturlig ledd i ethvert konkurransedrevet samfunn."

Deretter skriver du:

"Før vi går videre er det kanskje også verdt å nevne at Karls kommunistiske system fungerte godt på papiret, men i praksis lar ikke kommunisme seg gjennomføre suksessivt."

Disse to svært ubalanserte måtene å framstille to ideologier, gjør at du for leseren mister troverdighet til at han gidder videre lesing.

Den som siterer Karl Marx for å undebygge noe, savner ganske enkelt troverdighet i sin argumentasjon.

Kan godt være at Marx ikke siteres eller gjengis korrekt. Men han nevnes ikke for å underbygge mitt poeng. Jeg kunne like gjerne forklart det fra min side som at det kapitalistiske systemet bygges opp og toppes. Men jeg hadde i bakhodet at Marx hadde vært inne på dette, og dermed kom han med.

Stykkets innhold underbygger ingenting. Enhver leser forstår selv at dette er tanker og tro om framtiden, som heldigvis ingen av oss kjenner. dessuten er artikkelen ment å være argumenterende og er i absolutt subjektiv. Enhver leser vil selv gjøre seg sine tanker omkring innholdet, hvilket du som andre her, har gjort. imidlertid er det litt på sidelinjen å angripe forfatteren for feilaktig underbyggelse, og derved forkaste innholdet, som forøvrig taler for seg selv uten Marx. Men takk for innspillet. Forøvrig var jeg mer ute etter å høre ditt og andres syn på det teksten taler for i sitt egentlige budskap og innhold.

[John Gunnar Oppheim]

For å korrigere den økonomiske utvikling er økonomiske kriser et mer egnet , men ufrivillig middel. En slik korreksjon er innebygget i økonomiens vesen.

Krig er et dårlig virkemiddel for å stabilisere økonomien og sikre vekst. Det er alltid de sterkeste finasielle aktørene som vinner en krig. Altså fører alle kriger til finasielle maktkonsentrasjoner. Dette bryter med makedsøkonomiens prinsipper - slik jeg ser det vel og merke.

Markedskonjunkturer korrigerer økonomisk utvikling og mange blir, som du sier, skadelidende av slike korrigeringer. Likevel; slike konjunkturer er i sin ytterste konsekvens rettferdige. De kommer fordi man fusker med regnskap (dagens tilstand), fordi man har satset over evne (IT-boom), fordi man forbruker for mye(slutten av 80-tallet) osv. På et aggregert nivå er slike korreksjoner nødvendige, men de fører selvsagt til tragedier.

Kriger er ofte unødvendige og har langt større personlige -og samfunnsmessige omkostninger.

Konflikt er nødvendig og konjunkturendringer med negativt fortegn er ikke annet enn et uttrykk for konflikt.

Her var det mye interessant, men du glemmer noe i det hele, nemlig menneskets natur. Slik jeg ser det er vi ikke kommet til det punkt hvor politikk og fornuft lar seg være vårt samfunns og vår verdens helendte styring. Vi kan ikke, og vil ikke, kunne kontrollere vår natur og dermed våre følelser. Vi er styrt og drevet. Konkurransen og kampen er vesentlige elemeter som vi er bygget for å ha. Når noe hindrer framgang og vekst, vil følelsene styre oss mot aggresjon og utagering. Når et helt samfunn og verdensdeler ledes an på slik måte, oppstår det store konflikter, krig.

Ta et enekltmenneske sine reaksjoner og oppførsel. Ta 10 000, ta verdens befolkning. Det er de samme tingene som styrer enekeltmennesket, som også styrer hele samfunn og befolkninger. Selvsagt, for et samfunn består jo akkurat av enkeltmennesker.

[Gjest spekktator'n]

Det er jo også poenget til han som skreiv innlegget: Det funkar ikkje i praksis. Han nytta elles Karl Marx som innfallsport til å skriva om det faktum at kapitalismen har sine bakdelar også.

Karl Marx sine teoriar er interessante i teorien, og skriftene hans er pensum for alle som vil skjøna noko som helst av kvifor verda er slik den er i dag. Sjølv om ideane hans om kommunisme ikkje er gjennomførbare, tyder det ikkje at alle ideane hans er på trynet.

Å avskriva han slik du gjer tyder i alle fall at du misser truverdighet.

...er litt overrasket over at Bassisten faktisk skriver "bakdeler" i stedet for ULEMPER.

[Bassisten]

Her var det mye interessant, men du glemmer noe i det hele, nemlig menneskets natur. Slik jeg ser det er vi ikke kommet til det punkt hvor politikk og fornuft lar seg være vårt samfunns og vår verdens helendte styring. Vi kan ikke, og vil ikke, kunne kontrollere vår natur og dermed våre følelser. Vi er styrt og drevet. Konkurransen og kampen er vesentlige elemeter som vi er bygget for å ha. Når noe hindrer framgang og vekst, vil følelsene styre oss mot aggresjon og utagering. Når et helt samfunn og verdensdeler ledes an på slik måte, oppstår det store konflikter, krig.

Ta et enekltmenneske sine reaksjoner og oppførsel. Ta 10 000, ta verdens befolkning. Det er de samme tingene som styrer enekeltmennesket, som også styrer hele samfunn og befolkninger. Selvsagt, for et samfunn består jo akkurat av enkeltmennesker.

Heilt samd med deg.

[Bassisten]

...er litt overrasket over at Bassisten faktisk skriver "bakdeler" i stedet for ULEMPER.

Eg er så damaged i languagen min, at du trur det ikkje... :-)

[John Gunnar Oppheim]

enda et tegn i tiden?

http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/article.jhtml?articleID=394445