Råd fra en mannlig bekjent - hvordan/hvem?

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg er en kvinne (singel) som for tiden har "litt" kjærlighetssorg (masse...) p.g.a. en forelskelse som jeg ikke ser kan føre til noe "konkret". Jeg har pratet med et par av mine nærmeste venninner, men trist nok har jeg ingen mannlige (nære) venner. Likevel skulle jeg så gjerne pratet med en mann bare for å få hans synsvinkel på situasjonen. - Jeg har en del mannfolk i min omgangskrets selv om de ikke direkte er venner.

Hvis det er noen menn som leser dette innlegget, kunne dere si meg hvordan dere ville reagere hvis en kvinnelig "bekjent" spurte dere til råds i en situasjon slik som min? Hvordan kan jeg evt. gå frem? Jeg aner rett og slett ikke!!

Takk for hjelpen!

TeA

[SierDuDet]

Det er da bare å snakke med de mannlige på samme måte som du snakker med de kvinnelige.

Jeg hjelper ofte venninner med kjærlighetsproblemer, og jeg tror gutter er gode til å gi råd, da vi ikke ser det fra jentens side.

[Gjest pimpel]

hei der!

jeg er jente, og jeg snakker ofte med mine mannlige venner om kjærlighets-dilldall. Jeg opplever at det blir godt mottatt, og for min del gir det meg mye å kunne snakke med menn om det jeg tenker på.

Men om du syns det er vanskelig, så kan du jo legge ut et innlegg her på DOL?

Uansett hva du gjør, så lykke til.

[Gjest Keezer]

Jeg ville lyttet til henne og prøvd å hjulpet henne som best jeg kan.

Hvordan gå frem? Vær ærlig om hva som har skjedd. Gutter elsker å finne løsninger til problemer - noe som kan være et aber også...

[Carisma1365380365]

Jeg betrakter meg selv for heldig. Jeg har mannlige kollegaer jeg betror meg til (dog ikke så _altfor_ intime), så har jeg et par, tre kompiser som er veldig lette å prate med. De utfyller det jentevennene ikke gjør.

[mrxx]

Jeg hadde satt pris på om du kom til meg og ville snakke om det og be om råd, selv om jeg nesten ikke skulle kjenne deg.

Jeg mener det er viktig å snakke om ting som er vanskelig, da går det raskere få det ut av systemet. Selv om det ikke kommer noen løsninger, så blir det lettere å leve med.

Men det er ikke alle som liker å få slike henvendelser, så du må nesten vurdere personen litt.

Lykke til:-))

[Scarlatti]

Tusen takk for svarene! - Det høres så enkelt ut! Men jeg har inntrykk av at dere alle har lang og god erfaring med vennskap mellom motsatt kjønn og fortrolige samtaler om diverse personlige saker. Det har ikke jeg og derfor blir jeg både beklemt og sjenert overfor gutter/menn. Jeg har forsøkt å danne meg et mentalt bilde av en venninne hvis jeg står overfor en mann, for dermed å kunne snakke til ham på samme måte som jeg ville til en venninne... Det hjelper ikke det spor... MEN, det er selvsagt mitt problem og det er vel bare trening som skal til! Kanskje et innlegg her på siden som et første steg var en tanke likevel, selv om det ikke helt kan erstatte en "tête-à-tête" med noen - d.v.s. 'noen' i hannkjønn...

Nytt spørsmål: hvordan dyrker man (en dame...) frem vennskap med menn...? Blant mine mannlige bekjentskaper er det et par som er single og som jeg ganske lett kan småprate med. En av dem har gitt uttrykk for at vi godt kan finne på noe sammen (kino el.l.), men har så langt ikke kommet med noe konkret forsalg om det. Jeg kunne godt tenke meg å ta initiativet, men jeg vil ikke at det skal "feiltolkes"! Nå virker jeg sikkert fryktelig gammeldags, men kan jeg be en mann med ut på kino uten at det dermed betyr at jeg er ute etter "noe mer"....? Jeg er vel kanskje litt "paranoid" fordi jeg er singel etter en skilsmisse og er redd andre skal tro jeg dermed kun er ute etter å finne en ny mann. Men jeg har vært alene i over tre år nå og nyter det! (Til tross for at jeg er midt i en kjærlighetssorg...) Jeg ønsker meg så inderlig mannlige venner bare for å få litt variasjon. Jeg setter pris på venninnene mine, men av og til blir jeg LEI....!!!

Takk igjen!

TeA