Hjelper man egentlig barna sine ved å dra dem med til psyk??

[Gjest Liteon]

Faren for at ungene ender opp som kronikere i systemet er kjempestor. En "stolt" mor forklarte meg hvor mye hun hadde gjort for datteren sin, skaffet henne medisiner, plass hos BUP, leilighet, osv.

Men å få hjelp til å ende opp som et kasus med egen mappe, med utsikt til trygd, er ikke noe god hjelp vil jeg mene.

Er det for lettvint å sykeliggjøre barn?

[Sør]

Pleier du å la være å ta barnene dine med til legen (f. eks. hvis de har brukket foten) - slik at de ikke skal bli kronikere, og ende opp i rullestol...??

Mener du det er bedra at barnene tar selvmord i det stille?

Med vennlig hilsen

[silo]

Jeg synes du har et poeng her, det å være "i systemet" kan nok virke stigmatiserende både for egen selvfølelse og for omverdenen. Det er en hårfin balansegang her mellom det å hjelpe og å gjøre folk til kasus.

[Gjest Liteon]

Pleier du å la være å ta barnene dine med til legen (f. eks. hvis de har brukket foten) - slik at de ikke skal bli kronikere, og ende opp i rullestol...??

Mener du det er bedra at barnene tar selvmord i det stille?

Med vennlig hilsen

Du har misforstått. Undersøk hvor mange ulykkelige mennesker som kan fortelle hvordan det var å bli overlatt av sine foreldre til "hjerne-snekkerene". Foreningen "Rettferd for tapere" kan sende deg informasjon.

[Sør]

Du har misforstått. Undersøk hvor mange ulykkelige mennesker som kan fortelle hvordan det var å bli overlatt av sine foreldre til "hjerne-snekkerene". Foreningen "Rettferd for tapere" kan sende deg informasjon.

Hei,

Joda, men det kalles "omsorgssvikt", og når man først har slike foreldre så er det ihvertfall bedre at barnene får hjelp fra professionelle, enn at de er alene med foreldrene.

Med vennlig hilsen

[Gjest Liteon]

Hei,

Joda, men det kalles "omsorgssvikt", og når man først har slike foreldre så er det ihvertfall bedre at barnene får hjelp fra professionelle, enn at de er alene med foreldrene.

Med vennlig hilsen

Hva er de så "profesjonelle" på? Å fylle et lite barn full av sterke medisiner, og kalle det hjelp? Du snakker om selvmord, ja, selvmord og selvskading finnes det mye av blandt disse som er "tatt hånd om".

Det er så lett å si "skaff profesjonell hjelp". Ingen har noen innvendinger imot hvordan barn på institusjon har det, og hvordan det skal gå videre med dem. "De har jo fått hjelp"

Men du kjenner kanskje mange som er blitt friske av å oppholde seg på institusjoner?

[lina1365380363]

Hei!

Jeg tviler på at noen foreldre er interessert i å sykeliggjøre barnet sitt.

Det skal mye til før en medisinerer barn og ser at det er tvingende nødvendig både med bup og trygdebolig.

Det spørs altså hvor sykt barnet er.

Hvem som helst blir ikke plassert i trygdebolig eller institusjon.Dessuten er de gått mye bort fra institusjoner og mer og mer over til leiligheter hvor de får tilsyn og hjelp etter hvilket behov de har.

For noen ER dette nødvendig.

Noen er rett og slett for syk til å klare seg selv.

Det er ikke ansvarsfraskrivelse fra foreldrene sin side.

Men jeg forstår hva du mener, tror jeg.

Mye kan gjøres hjemme for at barnet skal ha det godt, og det er riktig.

Men det er ikke alltid det er nok, hvis barnet er sykt.

Da trenger en også hjelp utenfra, altså profesjonelle.

Alt dette blir gjort for barnets beste, uansett hvordan du vrir og vrenger på det.

Ingen vil ha barnet sitt oppi en slik situasjon, men noen ganger kan det skje.

For vi er alle forskjellige.

Ikke alle er heldige å få være frisk som deg.

Hilsen fra..........

.

[Sør]

Hva er de så "profesjonelle" på? Å fylle et lite barn full av sterke medisiner, og kalle det hjelp? Du snakker om selvmord, ja, selvmord og selvskading finnes det mye av blandt disse som er "tatt hånd om".

Det er så lett å si "skaff profesjonell hjelp". Ingen har noen innvendinger imot hvordan barn på institusjon har det, og hvordan det skal gå videre med dem. "De har jo fått hjelp"

Men du kjenner kanskje mange som er blitt friske av å oppholde seg på institusjoner?

Ja, jeg kjenner barn som har vokst opp på institusjon, f. eks. pga overgrep og/eller omsorgssvikt. Mange av dem går det bra med.

Jeg kjenner også tilfeller der Barnevernet IKKE gjorde noe. Et av eksemplene har jeg selv plukket opp i en haug av tabletter og knust glass. Idag står hun på kaien og ruser seg på heroin.

Hun fikk nemlig ikke hjelp.

Med vennlig hilsen

[Gjest Liteon]

Hei!

Jeg tviler på at noen foreldre er interessert i å sykeliggjøre barnet sitt.

Det skal mye til før en medisinerer barn og ser at det er tvingende nødvendig både med bup og trygdebolig.

Det spørs altså hvor sykt barnet er.

Hvem som helst blir ikke plassert i trygdebolig eller institusjon.Dessuten er de gått mye bort fra institusjoner og mer og mer over til leiligheter hvor de får tilsyn og hjelp etter hvilket behov de har.

For noen ER dette nødvendig.

Noen er rett og slett for syk til å klare seg selv.

Det er ikke ansvarsfraskrivelse fra foreldrene sin side.

Men jeg forstår hva du mener, tror jeg.

Mye kan gjøres hjemme for at barnet skal ha det godt, og det er riktig.

Men det er ikke alltid det er nok, hvis barnet er sykt.

Da trenger en også hjelp utenfra, altså profesjonelle.

Alt dette blir gjort for barnets beste, uansett hvordan du vrir og vrenger på det.

Ingen vil ha barnet sitt oppi en slik situasjon, men noen ganger kan det skje.

For vi er alle forskjellige.

Ikke alle er heldige å få være frisk som deg.

Hilsen fra..........

.

Du skriver at "det skal mye til før en medisinerer barn". Helt feil! Går man til lege å klager over at ens barn er deprimert så får man antideppressiva utskrevet uten problem! Det som er synd er at mange ikke er klar over at dette kan være begynnelsen på en kroniker-karriere for barna, da slike legemiddler ofte fører til at man må ta i bruk andre medikamenter på toppen av det igjen p.g.a. bivirkninger osv.

Som jeg skriver i et annet innlegg her så kan de som tviler på hva jeg hevder ta kontakt med foreningen "Rettferd for Taperne". Der er det mange hundre, nå voksene mennesker, som kan fortelle om hvordan de fikk ødelagt barndommen på forskjellige barne -og ungdoms-innstitusjoner.

Man må høre på "de som har vært der", og ikke toe sine hender å tro at alt er bare bra!

[Sør]

Du skriver at "det skal mye til før en medisinerer barn". Helt feil! Går man til lege å klager over at ens barn er deprimert så får man antideppressiva utskrevet uten problem! Det som er synd er at mange ikke er klar over at dette kan være begynnelsen på en kroniker-karriere for barna, da slike legemiddler ofte fører til at man må ta i bruk andre medikamenter på toppen av det igjen p.g.a. bivirkninger osv.

Som jeg skriver i et annet innlegg her så kan de som tviler på hva jeg hevder ta kontakt med foreningen "Rettferd for Taperne". Der er det mange hundre, nå voksene mennesker, som kan fortelle om hvordan de fikk ødelagt barndommen på forskjellige barne -og ungdoms-innstitusjoner.

Man må høre på "de som har vært der", og ikke toe sine hender å tro at alt er bare bra!

Du skriver: "Der er det mange hundre, nå voksene mennesker, som kan fortelle om hvordan de fikk ødelagt barndommen på forskjellige barne -og ungdoms-innstitusjoner."

Selvsagt er det det.

Akkurat som det finnes tusener av folk som IKKE endte i "Rettferd for Tapere" - men solskinnshistoriene hører du selvsagt ikke noe om.

Og hva tror du ville skjedd med mange av disse "hundrevis" hvis de ikke fikk hjelp: selvmord?

Da ville du ihvertfall ikke ha hørt noe til dem.

Med vennlig hilsen

[Gjest anonym her og nå]

Som mor til sykt barn kan jeg bare si: Det er så jævlig vanskelig å få adekvat hjelp og støtte i dagens kommune-Norge og helsevesenet, at jeg betviler at en blir overdynget med tilbud! Vi har måttet slåss for alle tilbud til henne - inkludert det å bli tatt på alvor av helsevesenet.

Barnet mitt vil trenge hjelp i mange, mange år, men det er håp om bedring - og den muligheten fortjener hun å få, selv om hun kanskje aldri vil kunne fungere i en vanlig jobb i samfunnet vårt!

[Gjest Liteon]

Ja, jeg kjenner barn som har vokst opp på institusjon, f. eks. pga overgrep og/eller omsorgssvikt. Mange av dem går det bra med.

Jeg kjenner også tilfeller der Barnevernet IKKE gjorde noe. Et av eksemplene har jeg selv plukket opp i en haug av tabletter og knust glass. Idag står hun på kaien og ruser seg på heroin.

Hun fikk nemlig ikke hjelp.

Med vennlig hilsen

Du må vite at flesteparten av de som overlater barna sine til BUP og psyk. ikke tilhører de som har begått omsorgssvikt eller overgrep! Det sier seg jo selv!

Tvertimot er det mange såkalte ressursterke foreldre som finner BUP/Psyk. som en adekvat måte å "behandle barnet på".

Les litt rundt på forumene her du så ser du vel at folk er ut og inn som svingdørs-pasienter, og de er fortsatt like ulykkelige og forvirrede.

Virker som du har en nesegrus beundring for hvite frakker..

[Sør]

Du må vite at flesteparten av de som overlater barna sine til BUP og psyk. ikke tilhører de som har begått omsorgssvikt eller overgrep! Det sier seg jo selv!

Tvertimot er det mange såkalte ressursterke foreldre som finner BUP/Psyk. som en adekvat måte å "behandle barnet på".

Les litt rundt på forumene her du så ser du vel at folk er ut og inn som svingdørs-pasienter, og de er fortsatt like ulykkelige og forvirrede.

Virker som du har en nesegrus beundring for hvite frakker..

Nei - jeg har ingen nesegrus beunding, men et realistisk forhold til dem, og hva man kan forvente av dem.

Du kommer med alvorlige påstander her - uten å kunne dokumentere en eneste en av dem.

Du sier at mange blir "tapere" etter at de har vært på institusjoner. Sikkert sant, men du aner jo INGEN TING om hvordan det hadde gått med dem hvis de IKKE hadde fått hjelp!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Som mor til sykt barn kan jeg bare si: Det er så jævlig vanskelig å få adekvat hjelp og støtte i dagens kommune-Norge og helsevesenet, at jeg betviler at en blir overdynget med tilbud! Vi har måttet slåss for alle tilbud til henne - inkludert det å bli tatt på alvor av helsevesenet.

Barnet mitt vil trenge hjelp i mange, mange år, men det er håp om bedring - og den muligheten fortjener hun å få, selv om hun kanskje aldri vil kunne fungere i en vanlig jobb i samfunnet vårt!

Hei,

Det du skriver er (dessverre) alt for "normalt". Man må nesten være frisk for å ha krefter nok for å sloss for behandling/hjelp.

Ønsker deg og datteren din lykke til! IKKE gi opp!

Med vennlig hilsen

[Gjest Liteon]

Du skriver: "Der er det mange hundre, nå voksene mennesker, som kan fortelle om hvordan de fikk ødelagt barndommen på forskjellige barne -og ungdoms-innstitusjoner."

Selvsagt er det det.

Akkurat som det finnes tusener av folk som IKKE endte i "Rettferd for Tapere" - men solskinnshistoriene hører du selvsagt ikke noe om.

Og hva tror du ville skjedd med mange av disse "hundrevis" hvis de ikke fikk hjelp: selvmord?

Da ville du ihvertfall ikke ha hørt noe til dem.

Med vennlig hilsen

Din argumentasjon minner meg om samme type argumentasjon som en pelsdyr-oppdretter som var på TV og som skulle forsvare det han holdt på med.

Hans forsvar var at reven han holdt i bur levde lenger enn sine artfrender som var frie. De satt så trygt og godt i sine bur, fikk mat hver dag, og var forskånet fra mange farer...

See?

Husk at mange ser på BUP/Psyk og måten de har blitt behandlet på som et MYE STØRRE OVERGREP enn det de eventuelt har opplevd hjemmefra!

[Sør]

Din argumentasjon minner meg om samme type argumentasjon som en pelsdyr-oppdretter som var på TV og som skulle forsvare det han holdt på med.

Hans forsvar var at reven han holdt i bur levde lenger enn sine artfrender som var frie. De satt så trygt og godt i sine bur, fikk mat hver dag, og var forskånet fra mange farer...

See?

Husk at mange ser på BUP/Psyk og måten de har blitt behandlet på som et MYE STØRRE OVERGREP enn det de eventuelt har opplevd hjemmefra!

Det er fremdeles du som kommer med alvorlige påstander her, og fremdeles du som har bevisbyrden for å dokumentere slikt.

Jeg trenger ikke "bevise" eller dokumentere noe som helst, fordi jeg påpeker jo kun at du farer med løse, udokumenterte påstander.

===

Videre påpeker jeg den selvfølgen at naturligvis klarer ikke "systemet" å hjelpe alle, og mange tapere kommer fra "systemet". Men det du overser (tilsynelatende med vilje) er at disse personene hadde problemer FØR de kom inn i "systemet" ("problemene" er jo nettopp ÅRSAKEN til at de kom inn i "systemet").

Det du gjør er litt som å kritisere kreft-avdelingen på sykehus for å ha "høy dødelighet". Ja, selvsagt har den det. Men dødeligheten blant folk som IKKE får behandling er langt høyere!

Med vennlig hilsen

[Gjest Liteon]

Det er fremdeles du som kommer med alvorlige påstander her, og fremdeles du som har bevisbyrden for å dokumentere slikt.

Jeg trenger ikke "bevise" eller dokumentere noe som helst, fordi jeg påpeker jo kun at du farer med løse, udokumenterte påstander.

===

Videre påpeker jeg den selvfølgen at naturligvis klarer ikke "systemet" å hjelpe alle, og mange tapere kommer fra "systemet". Men det du overser (tilsynelatende med vilje) er at disse personene hadde problemer FØR de kom inn i "systemet" ("problemene" er jo nettopp ÅRSAKEN til at de kom inn i "systemet").

Det du gjør er litt som å kritisere kreft-avdelingen på sykehus for å ha "høy dødelighet". Ja, selvsagt har den det. Men dødeligheten blant folk som IKKE får behandling er langt høyere!

Med vennlig hilsen

Ja, det er alvorlige påstander, men i motsettning til deg så velger jeg å høre og tro på de som har kjent det på kroppen!

Skjønner at du av en eller annen grunn har vondt for å ta innover deg at barn kan bli syke av såkalt behandling, men da anbefaler jeg deg å skaffe deg informasjon fra foreningen "Rettferd for Taperne". De utgir et tidsskrift, der kan du lese mange sterke historier om hva barn har opplevd på innstitusjon.

Det må bli slutt på at de som har triste opplevelser hjemmefra i tillegg skal være offer for nye overgrep mot sin integritet i det såkalte "behandling-apparatet".

De barna er vår største forsømte gruppe, men det er visst ingen som bryr seg.

[Sør]

Ja, det er alvorlige påstander, men i motsettning til deg så velger jeg å høre og tro på de som har kjent det på kroppen!

Skjønner at du av en eller annen grunn har vondt for å ta innover deg at barn kan bli syke av såkalt behandling, men da anbefaler jeg deg å skaffe deg informasjon fra foreningen "Rettferd for Taperne". De utgir et tidsskrift, der kan du lese mange sterke historier om hva barn har opplevd på innstitusjon.

Det må bli slutt på at de som har triste opplevelser hjemmefra i tillegg skal være offer for nye overgrep mot sin integritet i det såkalte "behandling-apparatet".

De barna er vår største forsømte gruppe, men det er visst ingen som bryr seg.

Ingen benekter at det skjer overgrep på institusjoner. Det er da dokumentert opp, ned og i mente.

Poenget er at dette heldigvis ikke er "det vanlige", og at det skjer langt flere overgrep i hjemmene.

Ingen påstår at "institusjonene er perfekte", men for svært mange er det et langt bedre alternativ enn "hjemme".

Og du har fremdeles ikke frembragt noen dokumentasjon om "hvor ille det er"...

Med vennli hilsen

[Gjest Liteon]

Ingen benekter at det skjer overgrep på institusjoner. Det er da dokumentert opp, ned og i mente.

Poenget er at dette heldigvis ikke er "det vanlige", og at det skjer langt flere overgrep i hjemmene.

Ingen påstår at "institusjonene er perfekte", men for svært mange er det et langt bedre alternativ enn "hjemme".

Og du har fremdeles ikke frembragt noen dokumentasjon om "hvor ille det er"...

Med vennli hilsen

Sør skriver "..Og du har fremdeles ikke frembragt noen dokumentasjon om "hvor ille det er"..."

Er det ditt største problem i saken? Dokumentasjon? Tall?

Om det er to hundre barn eller fire hundre barn, er det det avgjørende for deg og hva du skal mene?

Du tror vel ikke at disse institusjonene selv legger frem tall på hvor mange barn som har blitt skakkjørt etter opphold og "medikamentell behandling"?

Som jeg har sagt tidligere så kan du få førstehånds-kunnskap ved å lytte til de ofrene (v/Taper foreningen, holder til på Dokka) som har blitt så gamle at de kan uttale seg.

Hvis du vil vite da? Det er klart at hvis du evt. har vært innvolvert i å anbefale/legge inn personer i Psyk. så er det vondt å innrømme at det kanskje ikke kom noe godt ut av det? Men, du har ingen rett til å lukke øynene og late som at alt står bra til! Det er et SVIK mot disse utsatte barna (som alle virker til å ha gitt opp).

[Sør]

Sør skriver "..Og du har fremdeles ikke frembragt noen dokumentasjon om "hvor ille det er"..."

Er det ditt største problem i saken? Dokumentasjon? Tall?

Om det er to hundre barn eller fire hundre barn, er det det avgjørende for deg og hva du skal mene?

Du tror vel ikke at disse institusjonene selv legger frem tall på hvor mange barn som har blitt skakkjørt etter opphold og "medikamentell behandling"?

Som jeg har sagt tidligere så kan du få førstehånds-kunnskap ved å lytte til de ofrene (v/Taper foreningen, holder til på Dokka) som har blitt så gamle at de kan uttale seg.

Hvis du vil vite da? Det er klart at hvis du evt. har vært innvolvert i å anbefale/legge inn personer i Psyk. så er det vondt å innrømme at det kanskje ikke kom noe godt ut av det? Men, du har ingen rett til å lukke øynene og late som at alt står bra til! Det er et SVIK mot disse utsatte barna (som alle virker til å ha gitt opp).

Du skriver: " Er det ditt største problem i saken? Dokumentasjon? Tall? Om det er to hundre barn eller fire hundre barn, er det det avgjørende for deg og hva du skal mene?"

Nei, men om det er to barn eller 2000 barn er ganske relevant, ikke sant? Du kommer med helt løse påstander, og kritiserer andre når du (begripeligvis) blir bedt om å dokumentere det du påstår!

Når du ikke kan dokumentere noe som helst (annet enn "spør dem og dem") så virker det ikke videre overbevisende.

===

Du skriver: "Det er klart at hvis du evt. har vært innvolvert i å anbefale/legge inn personer i Psyk. så er det vondt å innrømme at det kanskje ikke kom noe godt ut av det? Men, du har ingen rett til å lukke øynene og late som at alt står bra til! Det er et SVIK mot disse utsatte barna (som alle virker til å ha gitt opp)."

Nei, tvertimot har jeg faktisk måtte kjempe for å få barn inn på institusjoner eller få hjelp i det hele tatt. Og jeg har sett hva som har skjedd med dem som INGEN institusjon tok seg av.

===

Du skriver: "Du tror vel ikke at disse institusjonene selv legger frem tall på hvor mange barn som har blitt skakkjørt etter opphold og "medikamentell behandling"?"

Hvor mange barn har ikke blitt "skakkjørt" pga MANGLENDE "medikamentell behandling"?

Hvor mange barn har vel ikke opplevd omsorgssvikt, UTEN å få noen hjelp?

Jeg, personlig, kjenner mange. Jeg kjenner også dem som har vært innom institusjoner, og det går langt BEDRE med dem (på tross av feil og mangler på institusjoner).

===

All erfaring tilsier nemlig at det er akkurat MOTSATT enn slik du påstår: alt for mange barn får IKKE den hjelpen de skulle hatt, og da særlig i tilfeller med omsorgssvikt og overgrep.

Med vennlig hilsen