Hjelper man egentlig barna sine ved å dra dem med til psyk??

[Gjest Liteon]

Du skriver: " Er det ditt største problem i saken? Dokumentasjon? Tall? Om det er to hundre barn eller fire hundre barn, er det det avgjørende for deg og hva du skal mene?"

Nei, men om det er to barn eller 2000 barn er ganske relevant, ikke sant? Du kommer med helt løse påstander, og kritiserer andre når du (begripeligvis) blir bedt om å dokumentere det du påstår!

Når du ikke kan dokumentere noe som helst (annet enn "spør dem og dem") så virker det ikke videre overbevisende.

===

Du skriver: "Det er klart at hvis du evt. har vært innvolvert i å anbefale/legge inn personer i Psyk. så er det vondt å innrømme at det kanskje ikke kom noe godt ut av det? Men, du har ingen rett til å lukke øynene og late som at alt står bra til! Det er et SVIK mot disse utsatte barna (som alle virker til å ha gitt opp)."

Nei, tvertimot har jeg faktisk måtte kjempe for å få barn inn på institusjoner eller få hjelp i det hele tatt. Og jeg har sett hva som har skjedd med dem som INGEN institusjon tok seg av.

===

Du skriver: "Du tror vel ikke at disse institusjonene selv legger frem tall på hvor mange barn som har blitt skakkjørt etter opphold og "medikamentell behandling"?"

Hvor mange barn har ikke blitt "skakkjørt" pga MANGLENDE "medikamentell behandling"?

Hvor mange barn har vel ikke opplevd omsorgssvikt, UTEN å få noen hjelp?

Jeg, personlig, kjenner mange. Jeg kjenner også dem som har vært innom institusjoner, og det går langt BEDRE med dem (på tross av feil og mangler på institusjoner).

===

All erfaring tilsier nemlig at det er akkurat MOTSATT enn slik du påstår: alt for mange barn får IKKE den hjelpen de skulle hatt, og da særlig i tilfeller med omsorgssvikt og overgrep.

Med vennlig hilsen

Det er trist at du synes det er uproblematisk å fylle barna med sterke hjernemedisiner eller å sende 115 volt (elektro-stimulativ beh.) gjennom hodet på de. Du synes mest synd på de som ikke får medisin.. Det er en typisk holdning hos de som er pro-psykiatriske slik som deg.

Er du historieløs?

[Gjest ikke nå]

Din argumentasjon minner meg om samme type argumentasjon som en pelsdyr-oppdretter som var på TV og som skulle forsvare det han holdt på med.

Hans forsvar var at reven han holdt i bur levde lenger enn sine artfrender som var frie. De satt så trygt og godt i sine bur, fikk mat hver dag, og var forskånet fra mange farer...

See?

Husk at mange ser på BUP/Psyk og måten de har blitt behandlet på som et MYE STØRRE OVERGREP enn det de eventuelt har opplevd hjemmefra!

Synes BUP hjalp meg veldig bra, da jeg fikk kjempet meg til et tilbud mine foreldre ikke ville at jeg skulle ha.

(Det blir jo så sykelig når en faktisk får behandling for det)

[tiliti]

Det er trist at du synes det er uproblematisk å fylle barna med sterke hjernemedisiner eller å sende 115 volt (elektro-stimulativ beh.) gjennom hodet på de. Du synes mest synd på de som ikke får medisin.. Det er en typisk holdning hos de som er pro-psykiatriske slik som deg.

Er du historieløs?

Historie og nåtiden er ikke HELT det samme.

Nå benekter jeg ikke at det fremdeles skjer mye rart, men det har blitt bedre. Tilsynet med institusjonene har bedret seg.

Og det blir litt drøyt å generalisere slik at hjelp fra bup eller psykolog skal sidestilles med alvorlig behandling på institusjon.

Lobotomi er ei lengre en ok behandlingsmåte. Enkelte ting har forandret seg.

[Gjest Liteon]

Historie og nåtiden er ikke HELT det samme.

Nå benekter jeg ikke at det fremdeles skjer mye rart, men det har blitt bedre. Tilsynet med institusjonene har bedret seg.

Og det blir litt drøyt å generalisere slik at hjelp fra bup eller psykolog skal sidestilles med alvorlig behandling på institusjon.

Lobotomi er ei lengre en ok behandlingsmåte. Enkelte ting har forandret seg.

Vel, jeg er iallefall ikke så optimistisk som deg, til det har jeg sett for mange skakkjørte skjebner.

*hvor ble det av den lille glade, friske jenta jeg kjente, som nå etter fen år i behandling går rundt kraftig overvektig og med blå ringer under øynene...* Moren sa hun var et problem, hun skulle behandles. Jeg sa; er du gal? Hun virker da frisk?! Nei var svaret, hun gjør seg bare til for deg, viser seg fra sin beste side,-hun er så utspekulert og lur skjønner du.

[tiliti]

Vel, jeg er iallefall ikke så optimistisk som deg, til det har jeg sett for mange skakkjørte skjebner.

*hvor ble det av den lille glade, friske jenta jeg kjente, som nå etter fen år i behandling går rundt kraftig overvektig og med blå ringer under øynene...* Moren sa hun var et problem, hun skulle behandles. Jeg sa; er du gal? Hun virker da frisk?! Nei var svaret, hun gjør seg bare til for deg, viser seg fra sin beste side,-hun er så utspekulert og lur skjønner du.

Jeg har ikke påstått at de aldri gjør feil.

Jeg bare påstår at de ikke alltid gjør feil.

[tiliti]

Vel, jeg er iallefall ikke så optimistisk som deg, til det har jeg sett for mange skakkjørte skjebner.

*hvor ble det av den lille glade, friske jenta jeg kjente, som nå etter fen år i behandling går rundt kraftig overvektig og med blå ringer under øynene...* Moren sa hun var et problem, hun skulle behandles. Jeg sa; er du gal? Hun virker da frisk?! Nei var svaret, hun gjør seg bare til for deg, viser seg fra sin beste side,-hun er så utspekulert og lur skjønner du.

At jeg er svært skeptisk til medikamentering. Det er en stadig oftere brukt lettvintløsning, som jeg mener skjuler symptomene men ikke behandler problemet.

For enkelte kan det være lurt i en overgangsperiode, en sjelden gang over lengre tid, men den nye trenden innenfor medisinbruk er skremmende.

Datteren til en jeg kjenner fikk utskrevet lykkepillen (av en venn av familien, tidligere lege) fordi hun var deppa etter mobbing. Hun går ikke til psykolog eller får annen hjelp. Skummelt.

[lina1365380363]

Du skriver at "det skal mye til før en medisinerer barn". Helt feil! Går man til lege å klager over at ens barn er deprimert så får man antideppressiva utskrevet uten problem! Det som er synd er at mange ikke er klar over at dette kan være begynnelsen på en kroniker-karriere for barna, da slike legemiddler ofte fører til at man må ta i bruk andre medikamenter på toppen av det igjen p.g.a. bivirkninger osv.

Som jeg skriver i et annet innlegg her så kan de som tviler på hva jeg hevder ta kontakt med foreningen "Rettferd for Taperne". Der er det mange hundre, nå voksene mennesker, som kan fortelle om hvordan de fikk ødelagt barndommen på forskjellige barne -og ungdoms-innstitusjoner.

Man må høre på "de som har vært der", og ikke toe sine hender å tro at alt er bare bra!

Hei!

Jeg er helt enig i at man skal høre på dem som har vært der.

Kun det kan vi lære av og forstå.

Jeg tenkte her på SVÆRT syke.

Med hilsen......

[flisa]

er man syk skal man ha hjelp. Hva mente du denne moren hadde gjort feil?????!?!?!?!?!?!?!?!

[flisa]

Du skriver at "det skal mye til før en medisinerer barn". Helt feil! Går man til lege å klager over at ens barn er deprimert så får man antideppressiva utskrevet uten problem! Det som er synd er at mange ikke er klar over at dette kan være begynnelsen på en kroniker-karriere for barna, da slike legemiddler ofte fører til at man må ta i bruk andre medikamenter på toppen av det igjen p.g.a. bivirkninger osv.

Som jeg skriver i et annet innlegg her så kan de som tviler på hva jeg hevder ta kontakt med foreningen "Rettferd for Taperne". Der er det mange hundre, nå voksene mennesker, som kan fortelle om hvordan de fikk ødelagt barndommen på forskjellige barne -og ungdoms-innstitusjoner.

Man må høre på "de som har vært der", og ikke toe sine hender å tro at alt er bare bra!

Langt i fra!!! medisin er ikke noe man får uten videre, ikke alle får det om man er på selvmordets rand en gang!

[flisa]

Ja, jeg kjenner barn som har vokst opp på institusjon, f. eks. pga overgrep og/eller omsorgssvikt. Mange av dem går det bra med.

Jeg kjenner også tilfeller der Barnevernet IKKE gjorde noe. Et av eksemplene har jeg selv plukket opp i en haug av tabletter og knust glass. Idag står hun på kaien og ruser seg på heroin.

Hun fikk nemlig ikke hjelp.

Med vennlig hilsen

*APPLAUS*

[flisa]

Du må vite at flesteparten av de som overlater barna sine til BUP og psyk. ikke tilhører de som har begått omsorgssvikt eller overgrep! Det sier seg jo selv!

Tvertimot er det mange såkalte ressursterke foreldre som finner BUP/Psyk. som en adekvat måte å "behandle barnet på".

Les litt rundt på forumene her du så ser du vel at folk er ut og inn som svingdørs-pasienter, og de er fortsatt like ulykkelige og forvirrede.

Virker som du har en nesegrus beundring for hvite frakker..

Disse svingdørspasientene kan komme til å være det resten av livet, UANSETT om foreldrene har gjort dette eller hint.

Å være psykisk syk er ikke noe man bare kan late som ikke er der!