Låst sønnen min ute

[Gjest fortvilet mamma]

Nå har jeg endelig fått låst sønnen min ute herfra. Han trengte et spark i baken. I 4 mnd har han ikke betalt noen ting, ikke løftet en finger hjemme og heller ikke prøvd å få leilighet eller jobb.

Men nå føler jeg meg som en dritt. Han har arbeidsledighetstrygd som han bruker kun på seg selv og jeg har rett og slett ikke lyst å ha ham her. Men de fleste her inne rådet meg til å hive ham ut + at venninnene mine så det samme.

Er dere fremdeles enige om at det var riktig gjort?

Trenger litt back-up her.

[Gjest Mya]

min bror bodde hjemme til han var 30 år og moren min holdt på å bli gal av han. han fikk uføretrygd, men fikk aldri rumpen ut av huset. Heldigvis ordnet det seg at han endelig møtte ei jente han ville ha og flytta ut.

hadde han ikke gjort det, er jeg sikker på at mor ville også låst brornen min ute.

selv flytta jeg ut da jeg var 18.

Men jeg mener det er riktig gjort av deg! Sånne folk trenger et spark i baken!

Ikke gi deg! La han klare seg selv som resten av oss!

[Amiga]

Nå vet ikke jeg hvor gammel han er da, men hvis han har arbeidsledighetstrygd så burde han kunne ha betalt for seg da han bodde hjemme. Han vil nok fort finne ut hva det koster å leve nå.

[Tom Sawyer]

I utgangspunktet er jeg enig med deg.

Slike trenger et spark bak, og nå vil han lære seg å klare seg selv...får en nå håpe.

Eneste grunnen til å ikke sparke han ut, måtte vært dersom det evt. var rusproblemer inne i bildet.

[Carisma1365380365]

Sønnen din er lat, men jeg tror han trenger en annen form for kick-start. Ikke bli kasta ut hjemme. Han har sikkert lav selvfølelse og føler kanskje at han ikke duger. Har du tenkt på det? Oppmuntring, støtte, kjærlighet, motivasjon og hjelp er trolig hva han trenger. Nå er han sårbar for dårlig selskap. Får håpe at han ikke havner borti noe som f.eks. stoff.

[Åsemor]

Helt riktig gjort.

Hvis han finner ut at det er helt umulig å klare seg selv, får du vel kanskje gjøre en avtale med han at han kan komme tilbake hvis han betaler for seg, lager middag 2-3 ganger i uka, og vasker sitt eget rom + en del av fellesarealet, og i tillegg rydder inn og ut av oppvaskmaskinen etter han har spist.

Folk trenger faktisk å vite at det koster litt å leve, og at alle må hjelpe til i et hjem. Når han ikke har klart å lære det til nå, er vel kanskje dette den eneste måten. Det går selvfølgelig an å spørre seg, hvorfor har han ikke hatt en innarbeidet rutine fra barndommen? Selv har jeg og de fleste jeg kjenner ryddet og vasket sitt eget rom + en del av resten av huset i mange mange år. Det har også vært en selvfølge at alle har rydda inn i oppvaskmaskinen etter seg, og at alle lager middag etter tur. Jeg har bestandig betalt 10% av inntekten min til mor når jeg bodde hjemme, om jeg har tjent 500 eller 10 000 kr i mnd.

Det er ikke sikkert det er din feil, men det er vel store muligheter for det... Men når situasjonen er som den er, syns jeg også det ser ut som den beste løsningen er å "kaste han ut". Jeg håper du veit at han har et trygt sted å bo, og i tillegg har mulighet til å klare seg selv ved fornuftig bruk av penger.

Det blir nok mer folk av han på denne måten enn om du skulle fortsette å rydde og vaske for han, og betale maten hans.

Lykke til videre, det går nok bra!!

[Gjest TeaZ]

Jeg bodde hjemme til jeg var 27 og gjorde ikke en dritt. Jeg betalte heller aldri for kost eller losji. Skulle bare mangle, det var jo hjemme hos mamma og pappa!! Men når jeg bodd for meg selv i noen år og stortrives med ansvaret og pliktene. Jeg klarer meg selv selv om jeg ikke måtte chippe inn hjemme. Så det så.

Enig med Carisma, gutten trenger et godt og stabilt hjem med ei mor som bryr seg. Å slenge ut barna sine er uhørt.

[Åsemor]

Jeg bodde hjemme til jeg var 27 og gjorde ikke en dritt. Jeg betalte heller aldri for kost eller losji. Skulle bare mangle, det var jo hjemme hos mamma og pappa!! Men når jeg bodd for meg selv i noen år og stortrives med ansvaret og pliktene. Jeg klarer meg selv selv om jeg ikke måtte chippe inn hjemme. Så det så.

Enig med Carisma, gutten trenger et godt og stabilt hjem med ei mor som bryr seg. Å slenge ut barna sine er uhørt.

Når sønnen får ca like mye penger pr mnd som mor, hvorfor skal han kunne bruke penger på bare tøys mens hun må betale mat og alt det for han, henne selv, + andre barn?

Kanskje de ikke får like mye i utgangspunktet, men jeg skal vedde på han sitter igjen med mer når hun har betalt faste avgifter.

Hvorfor skal han ha det gøy og leve et fett liv når mor og de andre barna nesten ikke har nok til mat?

[Apostrof]

Har ikke lest det du tidligere skrev om sønnen din.

Det går kanskje ett lys opp for han nå. Og som noen andre sa her i tråden så kan dere kanskje komme til en overenskomst, hvis han fremdeles vil bo hjemme.

Du har nok sikkert gjort det rette. Det skal mye til for at man hiver ut ungene sine så jeg regner med at begeret er overfullt hos deg.

[Gjest fortvilet mamma]

Han er 20 år.Han er bare lat og har et voldsomt temperament. Han har mere penger enn meg når jeg har betalt regningene og så skal jeg fø på ham + 2 barn. Vi har også dårlig plass og jeg har dårlig råd. Har slitt med ham hele tiden da han vil bestemme og ikke gjøre noen ting.

Han har heldigvis ingen rusproblemer men er ganske aktiv i idrett og studerer 2 kvelder i uka.

[nalle noll]

Han er 20 år.Han er bare lat og har et voldsomt temperament. Han har mere penger enn meg når jeg har betalt regningene og så skal jeg fø på ham + 2 barn. Vi har også dårlig plass og jeg har dårlig råd. Har slitt med ham hele tiden da han vil bestemme og ikke gjøre noen ting.

Han har heldigvis ingen rusproblemer men er ganske aktiv i idrett og studerer 2 kvelder i uka.

Du har ihvertfall gitt han noe å tenke på.

Kanskje han kommer til fornuft og ser at han må hjelpe til litt hjemme.

Håper tingene ordner seg for dere:)

[andor]

Virkemiddelet virkar drastisk, men er for alt deg eg veit nødvendig. I alle fall treng poden å få inn i skallen at alle som vil vera med i eit felleskap må yte sitt.

[silo]

FOr en slask!*s* Synes det var fornuftig av deg, alle blir mer voksne av å forsørge seg selv og ta ansvar! Selv flyttet jeg hjemmefra som 18 åring, tror det har bidratt til å gjøre meg til den modne fornuftige kvinnen jeg er idag.. (ironisk altså, bare så ingen misforstår og jeg får pepper!)

[Gjest fortvilet mamma]

Jeg bodde hjemme til jeg var 27 og gjorde ikke en dritt. Jeg betalte heller aldri for kost eller losji. Skulle bare mangle, det var jo hjemme hos mamma og pappa!! Men når jeg bodd for meg selv i noen år og stortrives med ansvaret og pliktene. Jeg klarer meg selv selv om jeg ikke måtte chippe inn hjemme. Så det så.

Enig med Carisma, gutten trenger et godt og stabilt hjem med ei mor som bryr seg. Å slenge ut barna sine er uhørt.

Håper foreldrene dine hadde penger til å betale regningene sine og ikke satt der og sultet sammen med søsknene dine fordi du ikke hadde ansvar nok til å betale for deg.

Håper også at moren din slapp å plukke godteripapiret ditt fra gulvet der du hadde slengt det fra deg fordi du ikke gadd å gå i søpla med det.

Eller at søstra di ikke kunne få nye klær eller sko fordi du brukte opp dine penger på fornøyelser. Og at hun slapp å låne skolebøker på videregående fram til stipendet kom.

[Gjest fortvilet mamma]

Nå ringer ham og sender meldinger men jeg vil vil ikke slippe han inn. Faen, det er vanskelig men jeg orker ikke mer av ham akkurat nå.

[Gjest malun]

Jeg bodde hjemme til jeg var 27 og gjorde ikke en dritt. Jeg betalte heller aldri for kost eller losji. Skulle bare mangle, det var jo hjemme hos mamma og pappa!! Men når jeg bodd for meg selv i noen år og stortrives med ansvaret og pliktene. Jeg klarer meg selv selv om jeg ikke måtte chippe inn hjemme. Så det så.

Enig med Carisma, gutten trenger et godt og stabilt hjem med ei mor som bryr seg. Å slenge ut barna sine er uhørt.

Det er pokker meg stusselig med 27-åringer som bor hjemme og lar foreldrene betale alt for seg.

*brekk*

[tiliti]

Det eneste jeg kunne tenkt meg å gjort for ham før jeg kastet ham ut var å skaffe ham en møblert hybel.

Deretter hadde han stått på egne bein.