I svarteste!!!

[Gjest Veldig anonym i dag!]

Nei det bar ikke meg.

Jeg komenterte samme innlegg som deg,

Jeg kopierte hennes innlegg for å svare det:)

Tror jeg skal gi meg nå!

Når jeg ser alle skriveleifene mine på toppen av at jeg svarer på feile innlegg, så må det jo nødvendigvis si noe om min IQ

*løper hjem og stenger meg inne sammen med ungene mine før noen tar oss*

[nalle noll]

Tror jeg skal gi meg nå!

Når jeg ser alle skriveleifene mine på toppen av at jeg svarer på feile innlegg, så må det jo nødvendigvis si noe om min IQ

*løper hjem og stenger meg inne sammen med ungene mine før noen tar oss*

Tror jeg gjør det samme selv.Hihi

[nalle noll]

Takk for diskusjonen )

våger ikke mer,

venter bare på at du skal si at mine erfaringer er bare oppspinn:?

[Gjest Veldig anonym i dag!]

På grunnlag av at du ikke vil kommentere hva den fremste innen barnevern, Dr.philos Kari Killen, mener psykisk utviklinghemmedes evne til å våre "gode nok" foreldre.

Siden jeg har vist til henne, og du er uenig, så hadde det vært interessant. Når du ikke ville dette i ditt første innlegg, så lurte jeg. Det er vel lov å lure. Har ikke sagt at det er slik.

Har jeg skrevet noe sted at jeg er uenig med Kari Killen?

For å gjenta inntil det kjedsommelige, jeg har skrevet om barnevernets noen ganger sviktende grunnlag for å reise overtagelsessak!

[Vanedis]

Jeg snakker ikke nødvendigvis om psykisk utviklingshemmede.

Mitt første innlegg gikk på bruk av iq som grunnlag for omsorgsovertagelse!

jeg tror vi snakker litt forbi hverandre; jeg referete ikke til denne saken, men til den jeg selv nevnte, da jeg skrev om moren som fungerte i nedre del av normalområdet. Det jeg bemerket var at du uten videre antok at hun var psykisk utviklingshemmet fordi barnevernet fattet et vedtak om omsorgsovetagelse.

OK.

Nå er jeg ikke avhengig av at du tar meg seriøst, men du skal likevel få et par av mine synspunkter på hvordan jeg vurderer omsorgsevne hos mødre med lavere IQ enn gjennomsnittet;( jeg snakker IKKE om svær psykisk utviklingshemning )

Hvordan er det generelle funksjonsnivået?

Lykken i livet er tross alt ikke avhengig av IQ alene.

Hvordan er det sosiale nettverk?

Er der mennesker som kan kompensere for mors svake kognitive evner?

Hva er best for barnet? Det overordnete prinsipp i alle saker.

Jeg kan se for meg et barn av kognitivt svake foreldre som selv vil fungere relativt svakt. Hvordan vil det være å vokse opp hos foster/ adoptivforeldre som fungerer godt? ( Selvsagt innebærer en slik vurdering en grundig gjennomgang av arv og miljø - problematikken)

Og dette er bare begynnelsen...

jeg tror ikke dette er tid og sted for en faglig krangel.

jeg skrev mitt første innlegg som en støtte for Mr Kahns innlegg og fastholder at det hverken er første eller siste gang IQ blir misbrukt i disse sakene.

Trenger ingen faglig krangel.

Det du skriver er jeg ikke uenig i, men det var egentlig ikke noe nytt i forhold til det Kari Killen har skrevet. Hun har gått videre vedr. hva som må til, og hva som kreves av nettverk og familie.

Det har kommet frem i de innleggene jeg har skrevet.

Hva mener du om det?

Jeg viste til hva Kari Killen mener om dette, på bakgrunn av den første artikkelen:

"23 år gammel har Svanhild Kristine Jensen plutselig blitt erklært psykisk utviklingshemmet.", jfr. http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/09/25/349688.html

[Gjest Veldig anonym i dag!]

Trenger ingen faglig krangel.

Det du skriver er jeg ikke uenig i, men det var egentlig ikke noe nytt i forhold til det Kari Killen har skrevet. Hun har gått videre vedr. hva som må til, og hva som kreves av nettverk og familie.

Det har kommet frem i de innleggene jeg har skrevet.

Hva mener du om det?

Jeg viste til hva Kari Killen mener om dette, på bakgrunn av den første artikkelen:

"23 år gammel har Svanhild Kristine Jensen plutselig blitt erklært psykisk utviklingshemmet.", jfr. http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/09/25/349688.html

Som jeg har skrevet før: jeg er ikke særlig fristet til å gå inn i en faglig debatt her.

dette minner litt for mye om eksamineringen man utsettes for som sakkyndig. Og jeg kan ikke se at noen - bortsett fra oss to, kanskje - ville ha noen glede av å lese en slik meningsutveksling.

derimot fastholder jeg at barnevernet faktisk iblant begår overtramp.

[En_Mamma]

... og jeg lurer på hvorfor søstra mi da har iq nok til å ta seg av et barn - med oppfølging? Hun har ikke barn, men de som har pratet om det (psykologer og leger, samt diverse assistenter hun har hatt) sier at det hadde vært fullt mulig dersom hun hadde fått tilrettelegging og oppfølging. Og det tror jeg faktisk på! Hun er veldig omsorgsfull og glad i barn, og kan ta seg vel så bra av dem som andre.

Hun er mentalt tilbakestående. Det mentale nivået hennes var for et års tid siden på 8, enda hun er 25 år gammel.

Jeg kan bare ikke fatte at noen i det hele tatt skal kunne vurdere denne dama det er snakk om på den måten de gjorde! Hvem er ikke distré når de er høygravide? Jeg kunne aldri i verden tatt en slik test som hun gjorde, med et barn svinsende omkring meg!

En annen psykolog uttalte seg om dette, og sa at måten det ble gjort på var helt feil. En IQ-test skal skje i rolige omgivelser, og man skal slett ikke holde øynene på et lite barn samtidig som man sitter og er nervøs over en test!

Jeg blir SÅ provosert! Jeg ser faktisk ingen sammenheng i det hele tatt her... hadde det vært snakk om omsorgssvikt - DA hadde saken stilt seg annerledes. Men det er det ikke i dette tilfellet.

Dustenorge!

... og jeg lurer på hvorfor søstra mi da har iq nok til å ta seg av et barn - med oppfølging? Hun har ikke barn, men de som har pratet om det (psykologer og leger, samt diverse assistenter hun har hatt) sier at det hadde vært fullt mulig dersom hun hadde fått tilrettelegging og oppfølging. Og det tror jeg faktisk på! Hun er veldig omsorgsfull og glad i barn, og kan ta seg vel så bra av dem som andre.

Klart det går an. Her tenker jeg ikke på din søster som jeg ikke vet noe om, men generelt.

Spørsmålet er likevel om det som er det beste for foreldrene er det beste for barnet? Jeg syns ikke det er vanskelig å tenke seg at det her kan være motstridende interesser. Drømmen om å bli foreldre er noe av det mest grunnleggende for de fleste av oss, men alle blir ikke gode nok foreldre.

mvh,

[tiliti]

Hei tilit!

Innlæringsevnen kan ha noe å si, når det gjelder fungeringen til psykisk utviklingshemmede - de som er evneveike eller svakere.

Det er viktig å være klar over at utviklingsmulighetene er begrensede. De kan trenes opp i en rekke praktiske foreldrefunksjoner, men å utvikle og nyansere disse i takt med barnets utvikling, er de imidlertid ikke i stand til. Hvis barnet skal bo hos sine foreldre vil det forutsette at det finnes besteforeldre, eller andre nettverkspersoner, som både er i stand til og villig til å ta en stor del av det daglige anvar opp gjennom hele barnets oppvekst, jfr. Kari Killen (boken "Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar").

Nei, jeg mente egentlig ikke så mye i relasjon til denne saken, bare at det ikke har så mye med iq å gjøre.

Allikevel vil jeg jo tro at enkelte psykiske utviklingshemninger kan gi rom til utvikling selv om andre ikke gjør det, f.eks i tilfelle med test/innlæringsevne: rene lærevansker. Du finner en hel del mennesker som har problemer med å ta til seg lærdom i skolesammenheng, men som i praksis viser seg å være svært ressurs-sterke.

[Line]

... og jeg lurer på hvorfor søstra mi da har iq nok til å ta seg av et barn - med oppfølging? Hun har ikke barn, men de som har pratet om det (psykologer og leger, samt diverse assistenter hun har hatt) sier at det hadde vært fullt mulig dersom hun hadde fått tilrettelegging og oppfølging. Og det tror jeg faktisk på! Hun er veldig omsorgsfull og glad i barn, og kan ta seg vel så bra av dem som andre.

Klart det går an. Her tenker jeg ikke på din søster som jeg ikke vet noe om, men generelt.

Spørsmålet er likevel om det som er det beste for foreldrene er det beste for barnet? Jeg syns ikke det er vanskelig å tenke seg at det her kan være motstridende interesser. Drømmen om å bli foreldre er noe av det mest grunnleggende for de fleste av oss, men alle blir ikke gode nok foreldre.

mvh,

Nei, alle blir ikke gode nok foreldre. Kanskje er jeg ikke god nok selv til tider heller.

Men den yngste ungen er bare fem måneder, og hun har fått beskjed om å slutte å AMME fordi ungen skal vekk fra henne. Det er ikke til det beste for ungen hennes.Det kan ingen komme og fortelle meg!

Hadde dette vært en akutt barnevernssak, hadde dama vært ei dårlig nok mor, så hadde barnevernet kommet på døra uanmeldt og hentet ungene - på dagen. Og de ville blitt tatt med rett til et hemmelig beredskapshjem, slik at hun ikke skulle klart å finne dem.

Hvordan jeg vet det? Fordi mamma har hatt beredskapshjem (og ja, det er mange sjebner!) i flere år. Det bodde tolv forskjellige unger hos oss i perioder opp til fem måneder, i den tida hun hadde den jobben. Det var INGEN som ble hentet bort fra foreldrene sine fordi de ikke ville ha den "kognitive undervisningsevnen" som trengtes på sikt!

Hadde det vært snakk om mishandling, ville saken stilt seg HELT annerledes.

[En_Mamma]

Nei, alle blir ikke gode nok foreldre. Kanskje er jeg ikke god nok selv til tider heller.

Men den yngste ungen er bare fem måneder, og hun har fått beskjed om å slutte å AMME fordi ungen skal vekk fra henne. Det er ikke til det beste for ungen hennes.Det kan ingen komme og fortelle meg!

Hadde dette vært en akutt barnevernssak, hadde dama vært ei dårlig nok mor, så hadde barnevernet kommet på døra uanmeldt og hentet ungene - på dagen. Og de ville blitt tatt med rett til et hemmelig beredskapshjem, slik at hun ikke skulle klart å finne dem.

Hvordan jeg vet det? Fordi mamma har hatt beredskapshjem (og ja, det er mange sjebner!) i flere år. Det bodde tolv forskjellige unger hos oss i perioder opp til fem måneder, i den tida hun hadde den jobben. Det var INGEN som ble hentet bort fra foreldrene sine fordi de ikke ville ha den "kognitive undervisningsevnen" som trengtes på sikt!

Hadde det vært snakk om mishandling, ville saken stilt seg HELT annerledes.

Line,

"Men den yngste ungen er bare fem måneder, og hun har fått beskjed om å slutte å AMME fordi ungen skal vekk fra henne. Det er ikke til det beste for ungen hennes.Det kan ingen komme og fortelle meg!"

Vel, det er det vanskelig å vite noe om. Men *hvis* det var slik at barna ville ha det bedre hos fosterforeldre, så ville dette med tilknytningen være et poeng, eller?

Hadde dette vært en akutt barnevernssak,

-enig, dette er ikke en akuttsak i den betydningen

hadde dama vært ei dårlig nok mor, så hadde barnevernet kommet på døra uanmeldt og hentet ungene - på dagen.

- Ja det kan de gjøre. Men mange foreldre mister omsorg for barna uten at barna har vært akuttplassert. Kanskje de fleste? Det vet sikkert Vandis?

Hadde det vært snakk om mishandling, ville saken stilt seg HELT annerledes.

-Men det er jo ikke barn som er utsatt for mishandling som trenger omsorg utenfor familien.Det kan være barn der foreldre har rusproblemer, psykiske problemer, problemer med forholdet etc. De fleste som mister omsorgen for barna sine har gjort så godt de kan, og er glade i barna sine.

mvh,

-

[Vanedis]

Har jeg skrevet noe sted at jeg er uenig med Kari Killen?

For å gjenta inntil det kjedsommelige, jeg har skrevet om barnevernets noen ganger sviktende grunnlag for å reise overtagelsessak!

Så du er altså enig i det Kari Killen skriver om foreldre som fungerer som evneveike eller svakere?

[Vanedis]

Det var da artig å kunne konstatere at jeg for en gangs skyld er helt på linje med det du sier.

I dag registerte jeg endog at nevnte iq-test er antikvert, den stammer fra noen tiår tilbake og er ikke adekvat i dag. Sjekk lenken:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/09/27/349885.html

Som man ser er et av målene på om man egner seg som forelder å kunne redegjøre for hovedstaden i Nepal.

Skal man le eller gråte?

Iq-testen var ikke avgjørende. Her redegjør psykologen: http://go.kvasir.sol.no/P/http://www3.nrk.no/distrikt/troms/nyheter/2169815.html

[Vanedis]

Line,

"Men den yngste ungen er bare fem måneder, og hun har fått beskjed om å slutte å AMME fordi ungen skal vekk fra henne. Det er ikke til det beste for ungen hennes.Det kan ingen komme og fortelle meg!"

Vel, det er det vanskelig å vite noe om. Men *hvis* det var slik at barna ville ha det bedre hos fosterforeldre, så ville dette med tilknytningen være et poeng, eller?

Hadde dette vært en akutt barnevernssak,

-enig, dette er ikke en akuttsak i den betydningen

hadde dama vært ei dårlig nok mor, så hadde barnevernet kommet på døra uanmeldt og hentet ungene - på dagen.

- Ja det kan de gjøre. Men mange foreldre mister omsorg for barna uten at barna har vært akuttplassert. Kanskje de fleste? Det vet sikkert Vandis?

Hadde det vært snakk om mishandling, ville saken stilt seg HELT annerledes.

-Men det er jo ikke barn som er utsatt for mishandling som trenger omsorg utenfor familien.Det kan være barn der foreldre har rusproblemer, psykiske problemer, problemer med forholdet etc. De fleste som mister omsorgen for barna sine har gjort så godt de kan, og er glade i barna sine.

mvh,

-

Stemmer det, En_Mamma.

Ellers må jeg berømme deg for en fornuftig og objektiv tankegang )

[Vanedis]

Som jeg har skrevet før: jeg er ikke særlig fristet til å gå inn i en faglig debatt her.

dette minner litt for mye om eksamineringen man utsettes for som sakkyndig. Og jeg kan ikke se at noen - bortsett fra oss to, kanskje - ville ha noen glede av å lese en slik meningsutveksling.

derimot fastholder jeg at barnevernet faktisk iblant begår overtramp.

"jeg skrev mitt første innlegg som en støtte for Mr Kahns innlegg og fastholder at det hverken er første eller siste gang IQ blir misbrukt i disse sakene.".

Iq-testen var ikke avgjørende, se redegjørelse fra psykologen - http://www3.nrk.no/distrikt/troms/nyheter/2169815.html

Lurer på hva du mener med at iq misbrukes i fylkesnemnda?

Kan du redegjøre for påstanden din vedr. at barneverntjenesten iblandt gjør overtramp? Er det i forhold til å sende saker til fylkesnemnda, eller er det vedtakene i fylkesnemnda du sikter til?

NB! Er klar over at barneverntjenesten også kan gjøre feil, men siden du er "eksperten" vil jeg vite hva du "ser".

[Gjest Veldig anonym i dag!]

Nå blir omsorgsovertagelsen utsatt pga saken har blitt anket.

"Hvordan KAN det være til barnets beste å tvinge mor til å avslutte amming?"

Svarer generelt:

Klart det er helsefordeler med å amme lengst mulig, men de lærde strides om hvor lenge det er nødvendig. Selv fikk jeg høre at de 6 første månedene er viktigst.

Tilknytning kan bli vektlagt. Generelt sett så vil skadene ved å fjerne et barn som har fått en sterk tilknytning, være større enn en evt. helsegevinst ved amming. Spørsmålet blir hvor sterk tilknytning man ønsker barnet skal få, før en omsorgsovertagelse.

"Hvordan fikk barnevernet og sosialetaten FØRST kontakt med dama?".

Iflg. Framtiden i Nord, så var det første besøket et resultat av både Svanhilds henvendelse, og henvendelser fra andre som hadde uttrykt sin bekymring, jfr. http://www.framtidinord.a.nns.no/-/82?sak=1011657

Vær sikker på at det kommer fram mer fakta i saken etterhvert. Det siste som nå har skjedd er at de barneverntjenesteansatte har blitt truet så alvorlig, at straffeloven kommer inn. Kanske der er en grunn til "hemmlig adresse"?

Siden du nå har stillt meg så mange spørsmål, har jeg lyst å komme med et til deg.

Mener du, i fullt alvor, at man i påvente av utfall i saken skal hindre en god tilknytning mellom barn og omsorgsperson???

Jeg er enig med deg i at det er store skadevirkninger ved å bryte opp en sterk tilknytning, men det er søren meg ganske så alvorlig, både på lang og kort sikt, at man HINDRER tilknytning!

Jeg skal avstå fra å fortelle deg om spebarnets utvikling og nødvendigheten av evne til tilknytning.

Slike holdninger er jaggu meg nesten verre enn å tillegge IQ et saliggjørende mål på omsorgsevne.

* rister på hodet og tar helg*

[Mr Kahn]

Mulig jeg tar helt feil her, men såvidt jeg skjønte av det jeg så på tv, så var denne kvinnen mentalt på nivå med et barn på 9-12 års alder?

Jeg bare spør; hadde du latt henne sitte barnevakt da?

Denne bør jeg nok gå litt i rette med. Jeg trodde du var i stand til å se distinksjonen mellom å sitte barnevakt for mine barn og det å ha omsorg for sine egne.

Jeg kjenner faktisk ett tilfelle der moren ER på 10 - 12 års stadiet, og hun er en omsorgsperson så god som noen. Hun får riktignok støtte, men hvem er det vel med hånden på hjertet som kan påstå at de aldri har hatt behov for det?

Poenget mitt er at det skal synlige grunnet til for å frata noen barna, og jeg tror faktisk ikke Svanhild Jensen er mer eller mindre skikket enn en nedkjørt heroinmisbruker på Grønland. Dette minner nesten om gamle-Norges embedsmannsvelde, dengang rike bønder kunne hente ut uønskede eller tvangsflyttede barn til slavearbeid på gårdene.

Svanhild Jensen gikk til media i fortvilelse, og derfor reagerer jeg med en viss mistenksomhet på vedtaket. Barna bør ikke skilles fra foreldrene før ALLE muligheter er prøvd. Og jeg tviler sterkt på at de har det.

Mvh

[Sør]

Denne bør jeg nok gå litt i rette med. Jeg trodde du var i stand til å se distinksjonen mellom å sitte barnevakt for mine barn og det å ha omsorg for sine egne.

Jeg kjenner faktisk ett tilfelle der moren ER på 10 - 12 års stadiet, og hun er en omsorgsperson så god som noen. Hun får riktignok støtte, men hvem er det vel med hånden på hjertet som kan påstå at de aldri har hatt behov for det?

Poenget mitt er at det skal synlige grunnet til for å frata noen barna, og jeg tror faktisk ikke Svanhild Jensen er mer eller mindre skikket enn en nedkjørt heroinmisbruker på Grønland. Dette minner nesten om gamle-Norges embedsmannsvelde, dengang rike bønder kunne hente ut uønskede eller tvangsflyttede barn til slavearbeid på gårdene.

Svanhild Jensen gikk til media i fortvilelse, og derfor reagerer jeg med en viss mistenksomhet på vedtaket. Barna bør ikke skilles fra foreldrene før ALLE muligheter er prøvd. Og jeg tviler sterkt på at de har det.

Mvh

Hei,

At det finnes andre barn som burde vært "tatt hånd om" har vel ingen kobling om disse barnene burde vært flyttet eller ei...???

Men jeg tror du undervurderer problemene en "9-årig" (mental) alene-mor vil ha med en 12 åring. For ikke å snakke om at en 12-åring overhodet ikke er egnet til å være voksen-person hjemme. (Altså, forelder for sin egen forelder!)

Med vennlig hilsen

[Vanedis]

Siden du nå har stillt meg så mange spørsmål, har jeg lyst å komme med et til deg.

Mener du, i fullt alvor, at man i påvente av utfall i saken skal hindre en god tilknytning mellom barn og omsorgsperson???

Jeg er enig med deg i at det er store skadevirkninger ved å bryte opp en sterk tilknytning, men det er søren meg ganske så alvorlig, både på lang og kort sikt, at man HINDRER tilknytning!

Jeg skal avstå fra å fortelle deg om spebarnets utvikling og nødvendigheten av evne til tilknytning.

Slike holdninger er jaggu meg nesten verre enn å tillegge IQ et saliggjørende mål på omsorgsevne.

* rister på hodet og tar helg*

"Mener du, i fullt alvor, at man i påvente av utfall i saken skal hindre en god tilknytning mellom barn og omsorgsperson???"

Nei, har jeg skrevet det...?

Jeg har skrevet at nå blir omsorgsovertagelsen utsatt i påvente av anken.

Håper du kan svare på det jeg har spurt deg om... I tillegg kanskje du kan si noe om hva dere i fylkesnemnda legger til grunn vedr. "hemmelig adresse". Hvis du har lest tråden er det ei som lurer på det. Hadde vært fint å få svar fra deg som har erfaring fra å sitte i fylkesnemnd.

[Mr Kahn]

Hei,

At det finnes andre barn som burde vært "tatt hånd om" har vel ingen kobling om disse barnene burde vært flyttet eller ei...???

Men jeg tror du undervurderer problemene en "9-årig" (mental) alene-mor vil ha med en 12 åring. For ikke å snakke om at en 12-åring overhodet ikke er egnet til å være voksen-person hjemme. (Altså, forelder for sin egen forelder!)

Med vennlig hilsen

Jeg verken over- eller undervurderer problemene. Jeg uttaler meg som legperson og raller fra følelseslivet, enkelt og greit. Så vidt jeg kan se, så har jeg en viss støtte fra en fagperson i denne tråden, og sier meg rimelig fornøyd med det.

Ha en god aften

Mvh

[Gjest Veldig anonym i dag!]

"jeg skrev mitt første innlegg som en støtte for Mr Kahns innlegg og fastholder at det hverken er første eller siste gang IQ blir misbrukt i disse sakene.".

Iq-testen var ikke avgjørende, se redegjørelse fra psykologen - http://www3.nrk.no/distrikt/troms/nyheter/2169815.html

Lurer på hva du mener med at iq misbrukes i fylkesnemnda?

Kan du redegjøre for påstanden din vedr. at barneverntjenesten iblandt gjør overtramp? Er det i forhold til å sende saker til fylkesnemnda, eller er det vedtakene i fylkesnemnda du sikter til?

NB! Er klar over at barneverntjenesten også kan gjøre feil, men siden du er "eksperten" vil jeg vite hva du "ser".

Du gir deg ikke, du *S*

For det første - jeg syntes ikke at psykologens svar var uventet - og jeg tviler overhodet ikke på det han sier.

men, det var heller ikke et utfyllende svar.

Forøvrig, her kommer det stadig gjentatte svaret mitt;

Mitt innlegg omhandlet ikke denne spesielle saken, men (mis)bruk av IQ målinger.

At det gjøres overtramp,,,?

Hvis du ikke ser og kan besvare det spørsmålet selv, så synes jeg du skal ta en tenkepause.

I enhver organisasjon som har maktmidler til rådighet, gjøres det iblant overtramp.

Ofte, men ikke alltid, er det i utgangspunktet utilsiktet, f.eks feilvurdering. Men det går så altfor lett prestisje i saken, og da er ikke veien lang før et evt overtramp er en realitet.

Jeg mener heller ikke at IQ misbrukes spesiellt i Fylkesnemnda. Skjer det, er det som regel i utredningsfasen