Slites mellom familiene våre..

[Gjest Slitenjeg]

Jeg og min mann kommer fra familier med helt forskjellige miljøer. Min familie er enkel og lite selvhøytidlige. Bryr seg om indre verdier, ikke ytre. Min manns familie er selvhøytidlige og overflatiske. Man må bo på de rette stedene, oppføre seg sånn og sånn. Har man bra jobb og tjener bra er man perfekt i deres øyne. Min mann er en annen type en resten av familien, han er mer lik min familie og er lite selvhøytidelig, han er ikke-fordømmende og er en virkelig snill mann! Kanskje litt for snill?

Av min svigerfamilie har jeg fått kommentarer for utseendet mitt. At hårsveisen min ikke var riktig, at jeg og min mann hadde fått litt dobbelhake og har gått opp litt i vekt. De er veldig fordømmende og fordomsfulle. Min svigerinne har ei venninne som er frisør. De ringte meg en gang og spurte om jeg ville klippe håret sånn og sånn og ta perm. Fikk virkelig føle på kroppen at jeg ikke var god nok for denne familien. Og det har jeg egentlig aldri følt siden.

Personlig har jeg blitt litt påvirket av min manns familie gjennom årene jeg og min mann har vært sammen. Følte en sterk trang til å bli godtatt av dem. Jeg har blitt mer som min manns familie. Vi har hørt på dem, vi bor på et bra sted, har gode jobber og tjener bra. Jeg kler meg alltid stilig og huset er pusset opp moderne. Vi har jaget etter penger og status. Og vi har fått det. Men vi er ikke noe lykkeligere for det, det er nok mer den andre veien. Vi har mye å leve opp til, det er slitsomt å holde fasaden i orden hele tiden.

Jeg slites mellom to miljøer. Føler jeg svikter min familie og føler meg nesten litt for fin for dem. Mens i forhold til min manns familie føler jeg aldri jeg blir god nok. Trives best sammen med min familie, der kan jeg være meg selv og få forståelse om det skulle oppstå problemer. Jeg får være meg selv, den jeg egentlig er.

Synes livet er vanskelig jeg...

Noen andre som har opplevd det sammen? Hvordan takler dere dette?

[Gjest Magna]

Det viktigste er å trives selv og gå ut i fra seg selv og sine behov.

Vi lever ikke for å tilpasse oss andre.

Jeg er selv fornøyd når jeg får til det jeg mener jeg skal få til.

Min lille familie har lite med

min manns familie og med min familie å gjøre .

Vi lever mest ift. våre venner og ungene våre og deres behov.

Jeg og mannen min har også interesser som vi dyrker sammen, friluftsliv, trim og trening som tar svært mye av vår tid.

Vi tenker lite på om vi passer inn hos diverse familier. Det er av underordnet betydning for oss.

Det virker som du burde gå litt mer ut fra hva dere to, din mann og du har lyst til og har behov for.

Det er ditt og din manns liv dere lever.Dere lever ikke for å tilfredstille andres forventninger.

PS:Familien din virker trivelig.