Overgrepsofre og pasientrollen

[kie]

Håper det er greit at jeg spør om det her. Jeg har selv opplevd overgrep og voldtekt og kjenner at temaet engasjerer meg veldig.

Hvordan opplever du som overgrepsoffer pasientrollen?

Hva ville gitt deg en bedre opplevelse?

Det jeg ønsker å lære (går på sykepl.skolen) er hvordan man best tar hensyn i forskjellige situasjoner.

Jeg har mine egne erfaringer med overgrep og merker på meg selv at det hadde vært tøft for meg å skulle være i en situasjon der jeg var avhengig av hjelp til f.eks. personlig hygiene.

Noen forslag?

Erfaringer?

[Gjest Ingrid26]

Hmm...Det er ikke så lett å skulle svare deg, for det første så har jeg det litt tungt i dag, samtidig så føler jeg for å skrive noe...derfor prøver jeg meg, men husk at jeg bare nevner noe og det kommer jo også an på hvor man er innlagt - på psyk., akutt., med., kir., osv...Man må jo se på utgangspunktet. Hvor pasienten er, om man vet at pas. er utsatt osv...

Jeg tror nok at mange sykepleiere som jobber innen psykiatrien i alle fall, at de mangler en del faglig kompetanse på dette område, noe som gjør dem usikre. Det er nødvendig for en psyk.sykepl. å ha med seg en trygg faglig basis. Usikkerhet og utrygghet hos sykepleieren skaper usikkerhet og utrygghet hos pasienten, noe som ødelegger tilliten. Og det å opparbeide et tillitsforhold er noe av det viktigste for oss som pasienter.

Men når den overgrepsutsatte pasienten i utgangspunktet er veldig usikker i seg selv, og da blir møtt med usikkerhet, så sier det seg selv hvordan det vil gå !

Kontakten med pasienten...Sykepleiere er kanskje usikre på hvor tett de kan gå, og i hvilket tempo, og det avhenger nok av relasjonen mellom sykepleier og pasient. Og da vil jeg tro det er viktig at sykepleieren først og fremst har sin egen sensitivitet å støtte seg på, den såkalte "magefølelsen".

Å lytte til egen magefølelse og samtidig bruke fornuften tror jeg er viktig.

Jeg tror nok tid og sted også må vurderes i forhold til tilnærmingsmåten.

Jeg vil tro at det å skape et møte med en incestutsatt pasient i stor grad handler om å sjekke ut pasientens opplevelser her og nå, og gi hjelp ut fra dette. Tillit og trygghet er nok det som pasienten søker først og fremst i dette møtet. Det kan ta tid å opparbeide et tillitsforhold til en som er utsatt for overgrep, og det har litt med kjemi å gjøre også tror jeg. Og ved en kort innleggelse, så kan dette bli vanskelig.

Det er også viktig for pasienten tror jeg å ha opplevelse av kontroll, for pasientens kontroll blir jo av og til tatt vekk på mange måter... Dette ble kanskje litt komplisert ? Men som pasient ( avhenger av hvor man er innlagt og grunn..) så kan man oppleve at man blir tatt fra kontrollen, at leger og sykepleiere tar avgjørelser og snakker over hodet på en. Og det er jo nettopp det å miste kontrollen overgrepsutsatte er veldig redde for...

God informasjon og begrunnelser for ulike avgjørelser er derfor viktig. Da er det lettere å akseptere.

Tydelighet og ekthet i kommunikasjon til en som er misbrukt/overgrepet tror jeg også spiller en vesentlig rolle. Det må være samsvar mellom det en utrykker med ord og det kroppsspråket sier.

Jeg tror også at hvis sykepleieren er trygg på seg selv, og kjenner sine egne følelser og vet hvor han/hun står, så er det lettere å møte den overgrepsutsatte som et medmenneske.

Det er også viktig at sykepleieren selv er i stand til å bearbeide vanskelige opplevelser og kan løse egne følelsesmessige konflikter, da tror jeg det blir lettere å sette seg inn i hvordan den andre har det. - Evnen til empati øker. Hvis ikke kanskje du kan føle deg veldig utrygg som sykepleier, hvis du ikke selv vet hvor følelsesmessig du står til dine egne ting...

Altså har det stor betydning at sykepleieren er tydelig som menneske. Og det blir viktig for sykepleieren å vise vedkommende at hun/han har evne til å ta imot, han/hun tåler det.

Men det jeg har skrevet går jo mest på hvis pasient er innlagt innen psykiatrien, eller man kan jo sikkert oppleve som sykepleier på somatisk avd. at pasienter plutselig bryter sammen,reagrer kraftig på ting, eller plutselig åpner seg, og da er vel det jeg har skrevet kanskje til hjelp? Kanskje dere også som sykepl. på forhånd vet..

Håper dette var til noe hjelp.

[kie]

Hmm...Det er ikke så lett å skulle svare deg, for det første så har jeg det litt tungt i dag, samtidig så føler jeg for å skrive noe...derfor prøver jeg meg, men husk at jeg bare nevner noe og det kommer jo også an på hvor man er innlagt - på psyk., akutt., med., kir., osv...Man må jo se på utgangspunktet. Hvor pasienten er, om man vet at pas. er utsatt osv...

Jeg tror nok at mange sykepleiere som jobber innen psykiatrien i alle fall, at de mangler en del faglig kompetanse på dette område, noe som gjør dem usikre. Det er nødvendig for en psyk.sykepl. å ha med seg en trygg faglig basis. Usikkerhet og utrygghet hos sykepleieren skaper usikkerhet og utrygghet hos pasienten, noe som ødelegger tilliten. Og det å opparbeide et tillitsforhold er noe av det viktigste for oss som pasienter.

Men når den overgrepsutsatte pasienten i utgangspunktet er veldig usikker i seg selv, og da blir møtt med usikkerhet, så sier det seg selv hvordan det vil gå !

Kontakten med pasienten...Sykepleiere er kanskje usikre på hvor tett de kan gå, og i hvilket tempo, og det avhenger nok av relasjonen mellom sykepleier og pasient. Og da vil jeg tro det er viktig at sykepleieren først og fremst har sin egen sensitivitet å støtte seg på, den såkalte "magefølelsen".

Å lytte til egen magefølelse og samtidig bruke fornuften tror jeg er viktig.

Jeg tror nok tid og sted også må vurderes i forhold til tilnærmingsmåten.

Jeg vil tro at det å skape et møte med en incestutsatt pasient i stor grad handler om å sjekke ut pasientens opplevelser her og nå, og gi hjelp ut fra dette. Tillit og trygghet er nok det som pasienten søker først og fremst i dette møtet. Det kan ta tid å opparbeide et tillitsforhold til en som er utsatt for overgrep, og det har litt med kjemi å gjøre også tror jeg. Og ved en kort innleggelse, så kan dette bli vanskelig.

Det er også viktig for pasienten tror jeg å ha opplevelse av kontroll, for pasientens kontroll blir jo av og til tatt vekk på mange måter... Dette ble kanskje litt komplisert ? Men som pasient ( avhenger av hvor man er innlagt og grunn..) så kan man oppleve at man blir tatt fra kontrollen, at leger og sykepleiere tar avgjørelser og snakker over hodet på en. Og det er jo nettopp det å miste kontrollen overgrepsutsatte er veldig redde for...

God informasjon og begrunnelser for ulike avgjørelser er derfor viktig. Da er det lettere å akseptere.

Tydelighet og ekthet i kommunikasjon til en som er misbrukt/overgrepet tror jeg også spiller en vesentlig rolle. Det må være samsvar mellom det en utrykker med ord og det kroppsspråket sier.

Jeg tror også at hvis sykepleieren er trygg på seg selv, og kjenner sine egne følelser og vet hvor han/hun står, så er det lettere å møte den overgrepsutsatte som et medmenneske.

Det er også viktig at sykepleieren selv er i stand til å bearbeide vanskelige opplevelser og kan løse egne følelsesmessige konflikter, da tror jeg det blir lettere å sette seg inn i hvordan den andre har det. - Evnen til empati øker. Hvis ikke kanskje du kan føle deg veldig utrygg som sykepleier, hvis du ikke selv vet hvor følelsesmessig du står til dine egne ting...

Altså har det stor betydning at sykepleieren er tydelig som menneske. Og det blir viktig for sykepleieren å vise vedkommende at hun/han har evne til å ta imot, han/hun tåler det.

Men det jeg har skrevet går jo mest på hvis pasient er innlagt innen psykiatrien, eller man kan jo sikkert oppleve som sykepleier på somatisk avd. at pasienter plutselig bryter sammen,reagrer kraftig på ting, eller plutselig åpner seg, og da er vel det jeg har skrevet kanskje til hjelp? Kanskje dere også som sykepl. på forhånd vet..

Håper dette var til noe hjelp.

Takk, det var til stor hjelp.

:-)

[Sissle]

Jeg har faktisk skrevet hovedoppgave i sykepleie på noe ala det temaet.

[kie]

Jeg har faktisk skrevet hovedoppgave i sykepleie på noe ala det temaet.

Er det mulig å få vite hvor?

Kanskje ligger den på min skoles bibliotek.

[Sissle]

Er det mulig å få vite hvor?

Kanskje ligger den på min skoles bibliotek.

Tror neppe den er der, men jeg har den liggende på hjemmesiden min, eller jeg kan sende den til deg på mail, hvis jeg får mailadressen din

[kie]

Tror neppe den er der, men jeg har den liggende på hjemmesiden min, eller jeg kan sende den til deg på mail, hvis jeg får mailadressen din

[email protected]

:-)

[kie]

Tror neppe den er der, men jeg har den liggende på hjemmesiden min, eller jeg kan sende den til deg på mail, hvis jeg får mailadressen din

*imponert*

Takk skal du ha!