Har du noen gang opplevd å bli manipulert?

[kie]

Enkelte mennesker er flinke til å manipulere.

Har du noengang opplevd å ha blitt satt opp mot noen andre uten at du merket det? At du ble så opptatt av å beskytte det tilsynelatende stakkars offeret at du glemte helt å være kritisk til all info og, ikke minst, alle små små martyrsukk?

Det har jeg opplevd. I forbindelse med et vennepars samlivsbrudd. Det verste var at det ble gjort så diskrè at jeg ikke skjønte det. Martyren "ville jo bare skilles som venner", stakkars....

Den ene parten ("skurken") var rett frem og den andre inntok "martyrposisjonen". Og jeg gikk fem på og la en person jeg i utgangspunktet likte veldig godt for hat. Kjeftet og smelte. Ingen skulle få behandle noen sånn!

Martyren "forsvarte" da selvsagt skurken jeg kjeftet på en "storsinnet" måte..

Først lenge etter begynte jeg å se "martyrmanipulatoren" i dette mennesket. Skjønner hvorfor oppførsel som jeg før syntes var kald (himling med øya og kommentarer som "Ja, det er alltid synd på deg, ikke sant?") var der hos "den slemme".

Og jeg ble så sint da jeg skjønte det! Mest av alt på meg selv.

Det endte selvsagt med at jeg var den slemme og ufølsomme, og en ny manipulert venninne la _meg_ for hat. Og sånn fortsetter det. Vedkommende omgis alltid av beskyttere og skurker. Og hun er utrolig dyktig. Et litt engstelig, sjenert blikk. En liten kommentar som leder oppmerksomheten diskrè til "situasjonen" og som den som ser at h*n har blitt tildelt skurkerollen går fem på og svarer hissig på. Sånn at "martyren" blir ennå med "offer" osv.

Så til spørsmålet. Har du noen gang oppdaget at du har blitt manipulert? Eller har du fått tildelt en skurkerolle? (Enhver martyr trenger jo en skurk i dramaet sitt..)

Hva gjør du med sånne ting?

[Lionn]

None har forsøkt seg, men jeg tror faktisk at jeg har klart å ikke bite på.

[kie]

None har forsøkt seg, men jeg tror faktisk at jeg har klart å ikke bite på.

Du har kanskje ikke det helt store behovet for å "være snill beskytter" og passe på alle?

;-)

[Lionn]

Du har kanskje ikke det helt store behovet for å "være snill beskytter" og passe på alle?

;-)

Det kan du ta deg i rævva på at jeg ikke har.

[Nyco]

Jepp. Har opplevd NØYAKTIG det samme.

Jeg blåste minst femten sikringer til slutt og har ingen kontakt i dag. JEG er nå skurken....he he he...

[Gjest zuuul]

aner ikke, tror ikke jeg er glup nok til å merke sånt

[kie]

Jepp. Har opplevd NØYAKTIG det samme.

Jeg blåste minst femten sikringer til slutt og har ingen kontakt i dag. JEG er nå skurken....he he he...

Hehe..

Da er vi to ufølsomme skurker, da ;-)

[birdie]

Ja, det har jeg - det jeg gjør:

Sørger for å få frem mitt syn på saken for alle involverte parter PÅ EGEN HÅND, altså ikke overlate til en av partene (les: martyren/ manipulatoren) å formidle det. I enkelte tilfeller innebærer det også f.eks. dessverre å måtte ta vare på korrespondanse mellom meg og de enkelte.

Jeg har fått god trening i dette det siste året, faktisk. Ikke si at Internett bare er noe dilldall - det er utviklende, må vite!

[mrxx]

I sånne saker som dette burde du ha holdt deg unna. Alle vet at minst en ikke er objektiv. Meget farlig å ta parti i slike saker. Dette er noe de må ordne i selv.

[kie]

I sånne saker som dette burde du ha holdt deg unna. Alle vet at minst en ikke er objektiv. Meget farlig å ta parti i slike saker. Dette er noe de må ordne i selv.

I know.

Ganske skummelt hvor flinke noen er til å manipulere. Man tror liksom ikke at man er typen til å bli lurt selv.

Men jeg lærte leksa mi til slutt da.

Nå er jeg litt mer skeptisk.

;-)

[Solsikke]

Nei har ikke opplevd noen av delene.

[nanna]

Åja, det har jeg opplevd. Den ene har jeg kuttet kontakten med, den andre er det litt vanskelig å bryte totalt med, for det er i nærmeste familie.

[avil]

Har vel vært i nærheten av noen sånne, ja. Men det forbauser meg alltid hvor tydelig sånt ser ut utefra, og hvor mange følelser som blir rota opp i alle i nærheten. For eksempel en sånn martyr-manipulator jeg bodde i kollektiv med. Hun var jo så søt og litt følsom, sjenert overfor folk, hadde mest en og en venninne, og jeg gikk fem på. Etter et års tid hadde jeg først følt meg litt utenfor, så blitt venninne med henne, så blitt hennes intime betrodde "oss to mot resten av verden"-liksom, og så selvsagt begynt å lure på noen ting, til slutt begynte jeg å gi klar beskjed om egne meninger om de andre (jeg var altså uenig med henne) - og endte opp med å bli superskurken og flyttet.

Puh, det var slitsomt, men vennene mine kommenterte etterpå bare at det kollektivet var helt sjukt og de begrep ikke at jeg hadde likt henne overhode.