En tidligere veninne( ufrivillig barnløshet)

[Gjest x-veninne]

Jeg opplevde at ei veninne bare kuttet ut kontakten med meg. Hun sa aldri noe om at hun ikke ville ha kontakt med meg mere. Vi snakket åpent om det meste og vi hadde lovd å si i fra om det var noe irriterte oss på hos hverandre. Så opplevde jeg at hun ikke tok kontakt med meg mere og hvis jeg ringte henne hadde hun dårlig tid.

Jeg forsto at hun derfor ikke ville ha meg som veninne lenger og nå har vi ikke snakket sammen på snart to år. Vet at hun strevde med å bli gravid. Jeg hadde baby på den tida vi mistet kontakten.

Jeg tror derfor at hun kan ha droppet meg p.g.a det var sårt for henne å se at jeg hadde en baby.

Jeg synes allikevel hun kunne fortalt meg at det var det som var grunnen. Jeg hadde hatt all forståelse for det og kunne jo da møtt henne uten å ha med meg babyen.

Er det vanskelig å si for ufrivillg barnløse at det er sårt å se venners babyer? Skal jeg kunne "forlange" en forklaring? Vi har tross alt delt mange tanker.

Er det noen her som har kuttet kontakten med de som har kalt dere for gode veninner uten å gi en forklaring? Hvorfor evt.?

[molli]

Jeg synes det er en ganske dum holdning, hvis det er slik du beskriver. At en ufriv. barnløs skulle ha så mye i mot at andre får barn, at de kutter ut venninner.

Da får de vel bare gå der da, og være både barnløse OG venneløse!

[Zelig]

Jeg synes det er dårlig oppførsel fra din venninnes side, men likevel har man aldri krav på noen forklaring, eller krav på noe som helst, fra andre mennesker.

Det er bare slik livet er, mennesker kommer og går.

[Gjest been there]

Jeg synes det er en ganske dum holdning, hvis det er slik du beskriver. At en ufriv. barnløs skulle ha så mye i mot at andre får barn, at de kutter ut venninner.

Da får de vel bare gå der da, og være både barnløse OG venneløse!

Jeg forstår så inderlig godt venninden som ikke vil ha kontakt. Har du noen aning om hvor sårt det er å ikke få barn selv? Hvordan blir venninden oppfattet om hun hadde sagt at hun ikke ville ha kontakt fordi x-venninden hadde fått barn? Jo, mest sannsynlig ville hun bli sett på som en egoist som ikke klarer å glede seg på vennindens vegne. Å treffe henne uten at du har med barnet ditt forandrer ikke at hun ikke får barn og hennes følelser omkring dette.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg forstår så inderlig godt venninden som ikke vil ha kontakt. Har du noen aning om hvor sårt det er å ikke få barn selv? Hvordan blir venninden oppfattet om hun hadde sagt at hun ikke ville ha kontakt fordi x-venninden hadde fått barn? Jo, mest sannsynlig ville hun bli sett på som en egoist som ikke klarer å glede seg på vennindens vegne. Å treffe henne uten at du har med barnet ditt forandrer ikke at hun ikke får barn og hennes følelser omkring dette.

Jeg kan forstå at venninnen synes det er sårt å se andre med babyer, men jeg tror ikke det hjelper å droppe å treffe andre med babyer for det. Da har sorgen tatt en del av styringen av livet, man har fått en begrensning. Tror heller det må være bedre å trene og tillate seg å sørge. Gradvis ville det nok blitt lettere å omgås andre med babyer, tror jeg. Det er sunt å våge å kjenne på det som er trist også, det er også en del av det å være et helt menneske.