Forvirringer

[Gjest StineEirin]

Er det bare meg i hele denne vide verden som føler seg så liten og forvirret, jeg føler meg alltid like uttilstekklig og lite liv givende, om jeg setter meg ned i fem minutter for å se ett programm jeg liker på tv føler jeg meg lat, det er jo så mye annet jeg kan gjøre.

Jeg føler også at det er så lite jeg vet, det er hundre ting jeg skulle hatt greie på, som fks. Trives jeg sammen med samboeren min, eller har jeg bare lukket øynene mine for å ungå å se? Er jeg uttilstrekklig, er jeg håpløs? Er verden så utrivelg? Er jeg rar? Er jeg unormal...? aller viktigst.. er jeg syk?

[Zelig]

Alle går rundt og er mer eller forvirret, kjære deg

Prøv og heng deg fast til ett eller annet du vet funker for deg -så lærer du deg bedre å kjenne etterhvert.

[Gjest StineEirin]

Alle går rundt og er mer eller forvirret, kjære deg

Prøv og heng deg fast til ett eller annet du vet funker for deg -så lærer du deg bedre å kjenne etterhvert.

Men hva åpner øynene til ett menneske? Kjenner du deg selv? Er det vanlig at man liksom bare skal surre i sin egen verden, å ikke bry seg noe videre hva som skjer, bare det ikke skjer med deg/ meg, for herregud, da raser jo verden sammen da! Hvem er det som kan prøve seg å være slemm mot meg? skjønner du hva jeg mener? Eller er dette bare ting man må la seile av gårde, å la stormen stillne av seg selv? Er dette helt vanlig "nesten voksen" trøbbel?

[Zelig]

Men hva åpner øynene til ett menneske? Kjenner du deg selv? Er det vanlig at man liksom bare skal surre i sin egen verden, å ikke bry seg noe videre hva som skjer, bare det ikke skjer med deg/ meg, for herregud, da raser jo verden sammen da! Hvem er det som kan prøve seg å være slemm mot meg? skjønner du hva jeg mener? Eller er dette bare ting man må la seile av gårde, å la stormen stillne av seg selv? Er dette helt vanlig "nesten voksen" trøbbel?

Ja, jeg vil si det er en vanlig del av det å bli voksen. Man vingler mellom tro på seg selv og ingen tro på seg selv. Man vingler i standpunkter og meninger om det meste -men etterhvert får man en stabil grunn under bena når man lærer å kjenne seg selv mer. Da skjønner man at det er behagelig å bli eldre!

Hvis du er redd for dine egne tanker, så hjelper det alltid å prate med noen, eller å skrive ned slik du har gjort nå. På forumet for psykiatri (det er ikke så "farlig" som det høres ut) kan du sikkert få mye bedre og mange flere svar enn her på åpent forum.

[Gjest en kvinne]

Ja, jeg vil si det er en vanlig del av det å bli voksen. Man vingler mellom tro på seg selv og ingen tro på seg selv. Man vingler i standpunkter og meninger om det meste -men etterhvert får man en stabil grunn under bena når man lærer å kjenne seg selv mer. Da skjønner man at det er behagelig å bli eldre!

Hvis du er redd for dine egne tanker, så hjelper det alltid å prate med noen, eller å skrive ned slik du har gjort nå. På forumet for psykiatri (det er ikke så "farlig" som det høres ut) kan du sikkert få mye bedre og mange flere svar enn her på åpent forum.

Et godt råd jeg kan gi, er å begynne å skrive dagbok. Ikke over hva du gjør hver dag, men over tanker og refleksjoner du gjør deg. Ved å skrive en slik dagbok i lang tid (flere måneder eller år), blir du garantert bedre kjent med deg selv, det er veldig nyttig.

Lykke til!

[Gjest StineEirin]

Et godt råd jeg kan gi, er å begynne å skrive dagbok. Ikke over hva du gjør hver dag, men over tanker og refleksjoner du gjør deg. Ved å skrive en slik dagbok i lang tid (flere måneder eller år), blir du garantert bedre kjent med deg selv, det er veldig nyttig.

Lykke til!

jeg prøvde å skrive dagbok en gang, men jeg bare så innmari redd for at noen skal finne den å lese den, det høres kanskje ironisk ut, siden jeg sitter på nettet å skriver sånn helt åpent, men da kan jeg holde alle navn og sånn anonymt, å de jeg har nærmest vet jo ikke at jeg skriver, men han jeg er kjæreste med kan jo oppdage at jeg skriver dagbok, og hva om jeg er sinnt eller lei meg en gang jeg skriver, å sriver noe styggt om han, tenk om han leser det da! Da blir han nok lei seg!

[birdie]

jeg prøvde å skrive dagbok en gang, men jeg bare så innmari redd for at noen skal finne den å lese den, det høres kanskje ironisk ut, siden jeg sitter på nettet å skriver sånn helt åpent, men da kan jeg holde alle navn og sånn anonymt, å de jeg har nærmest vet jo ikke at jeg skriver, men han jeg er kjæreste med kan jo oppdage at jeg skriver dagbok, og hva om jeg er sinnt eller lei meg en gang jeg skriver, å sriver noe styggt om han, tenk om han leser det da! Da blir han nok lei seg!

Lag deg en blog! En hjemmeside der du kan notere litt hver dag! Der kan du opprette et helt anonymt brukernavn, og la være å bruke navn (evt. dikte opp navn) på de du skriver om.

http://www.start.no og http://home.no har gratis hjemmesider uten reklame.

[Gjest njyff]

jeg prøvde å skrive dagbok en gang, men jeg bare så innmari redd for at noen skal finne den å lese den, det høres kanskje ironisk ut, siden jeg sitter på nettet å skriver sånn helt åpent, men da kan jeg holde alle navn og sånn anonymt, å de jeg har nærmest vet jo ikke at jeg skriver, men han jeg er kjæreste med kan jo oppdage at jeg skriver dagbok, og hva om jeg er sinnt eller lei meg en gang jeg skriver, å sriver noe styggt om han, tenk om han leser det da! Da blir han nok lei seg!

Skriv på PCen, og passordbeskytt dokumentet.

[Gjest StineEirin]

Lag deg en blog! En hjemmeside der du kan notere litt hver dag! Der kan du opprette et helt anonymt brukernavn, og la være å bruke navn (evt. dikte opp navn) på de du skriver om.

http://www.start.no og http://home.no har gratis hjemmesider uten reklame.

Jeg synes dere er snille, som gir meg så mange råd! Jeg er glad jeg begynnte å skrive på denne siden"

Klemmer fra