Hva tenker du om utbrenthet?

[Ha-vanskelig]

Ja, jeg kan tildels være enig i det. Men mitt poeng er at da er du i en 'god' situasjon hvor du kan rekke og se faresignalen og dermed nettopp kunne gjøre noe med det for ikke å bli utbrent.

Det rekker du ikke hvis du dumper oppi situasjoner/kriser hvor du ikke har kontroll over hva som skjer.

Jobber du for mye fordi du liker jobben din, er det DU som har regien. Du kan faktisk begynne å jobbe mindre. Har du alvorlig syke barn feks over flere år har du ikke noe VALG, da må du stå på selv om du ikke orker.

En jobb kan du sykmelde deg fra, det kan du ikke fra sykdom og død.

Hei igjen,

Igjen, jeg er ikke sikker på om jeg er enig.

Jeg tror man mister lettere kontrollen hvis man brenner for noe, en jobb f.eks.

Mvh

[Gjest Pricilla]

Jeg tenker at vedkommende er utslitt fysisk og psykisk... Ikke har mer å gi og trenger tid til å komme seg på beina. veit hvordan det er, og synes absolutt ikke det er særlig "hipt" som favn her sier.. Det er helt jævli!

Det går på nervene løs, og kroppen.

kroppen over ikke mer, og man trenger å lade batteriene før man begynner å jobbe igejn. Det som ofte folk gjør feil er at de hopper rett fra sykemelding inn i den stressa hverdagen som de ble sykemeldt fra.. Da er vitsen borte.

[Gjest ChiengMai]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg pleier å få høre (og vet selv også) at jeg har svært sterk og stabil psyke, så jeg ville ikke anta at vedkommende var ei pingle, nei.

Utbrenthet kommer som oftest, tror nå jeg da, hos folk som biter sammen tennene og holder ut lengre enn de har godt av. Folk som legger egneninteresse til side helt til de smeller mot veggen med et kjempebrak.

[tigertrollet]

Hei igjen,

Igjen, jeg er ikke sikker på om jeg er enig.

Jeg tror man mister lettere kontrollen hvis man brenner for noe, en jobb f.eks.

Mvh

Enig med du.

Man mister lettere kontroll når det er lysten som driver en.

[tigertrollet]

Jeg har full forståelse.

Ofte vil det ikke komme som en bombe da det spesielle type mennesker som ofte får det -med mange jern i ilden, sterk psyke, samvittighetsfull, ike flink til å lytte til kroppen, setter ikke klare grenser overfor omverdenen, har enten "aldri" vært sykemeldt eller har en sykdom i bunn som murrer m.m.

Personen har antakelig oversett kroppens signaler (tretthet, slitenhet f.eks) i lang tide, og så kommer det for full styrke.

Jeg tenker at jeg håper at personen tar det alvorlig:)

[Gjest Z@pvir]

Hei igjen,

Igjen, jeg er ikke sikker på om jeg er enig.

Jeg tror man mister lettere kontrollen hvis man brenner for noe, en jobb f.eks.

Mvh

Egentlig tror jeg at vi bare bruker forskjellige ord på noen av de samme tingene.

Det er jo det jeg mener også at en sliter seg ut hvis en brenner for mye for noe, da gjør en gjerne mer enn en orker. Det kan være en jobb eller noe i lokjalsamfunnet, men du kan like gjerne brenne for at ditt syke barn skal ha et best mulig liv, eller at dine nøende foreldre skal ha en best mulig slutt på livsveien, eller at din syke/invalide mann/kone skal ha et best mulig liv tross for sykdommen eller at dine barn skal ha en så god barndom som mulig. Dette er jo ting du kan brenne for også - og dermed brenne deg ut på.

Så kanskje vi ikke er så uenige.

Ellers er jo folk så forskjellige at det er umulig å vite hvordan vi takler utfordringene før vi har dem. Det er iallefall min erfaring. Jeg har orket mye mer enn jeg og andre ville trodd på enkelte områder, samtidig som jeg uventet har ramlet sammen som en fillehaug ved mindre påkjenninger.

[Ha-vanskelig]

Egentlig tror jeg at vi bare bruker forskjellige ord på noen av de samme tingene.

Det er jo det jeg mener også at en sliter seg ut hvis en brenner for mye for noe, da gjør en gjerne mer enn en orker. Det kan være en jobb eller noe i lokjalsamfunnet, men du kan like gjerne brenne for at ditt syke barn skal ha et best mulig liv, eller at dine nøende foreldre skal ha en best mulig slutt på livsveien, eller at din syke/invalide mann/kone skal ha et best mulig liv tross for sykdommen eller at dine barn skal ha en så god barndom som mulig. Dette er jo ting du kan brenne for også - og dermed brenne deg ut på.

Så kanskje vi ikke er så uenige.

Ellers er jo folk så forskjellige at det er umulig å vite hvordan vi takler utfordringene før vi har dem. Det er iallefall min erfaring. Jeg har orket mye mer enn jeg og andre ville trodd på enkelte områder, samtidig som jeg uventet har ramlet sammen som en fillehaug ved mindre påkjenninger.

Hei,

Jeg tror, som du, at vi er enige. Det jeg tror er viktig å innse, er at en som brenner ikke brenner bare på ett område, men på mange!

Fint innlegg!

Med vennlig hilsen

[Mamta]

Som en annen her nevnte, er vel det riktigste begrepet å bruke - uttappet - og da kjenner meg igjen. Vet at personen trenger ro - ikke nærgående spørsmål, men kanskje litt ekstra omtanke?

Så, ja, jeg tar det på alvor.

HIlsen fra

[Altman]

At vedkommende har 'skjøre nerver' og at h*n prøver å jåle seg til. Det er nemlig ganske hipt å være 'utbrent' nåtildags...

Jeg synes at ordet "utbrent" misbrukes. Jeg tror også at det er _ordet_ "utbrent" som er moderne. Folk har vært slitne til alle tider, men det er først i de siste år at vi har fått fokus på det.

Personlig synes jeg ordet er forferdelig. Når du sier at du er utbrent, mener du egentlig at du er helt ferdig, og at det ikke er noe håp igjen. Det blir litt feil, synes jeg, og jeg tror heller ikke at det er det folk flest mener når de sier det.

Utbrenthet er et dårlig navn på å være sliten og tom

[Ha-vanskelig]

Jeg synes at ordet "utbrent" misbrukes. Jeg tror også at det er _ordet_ "utbrent" som er moderne. Folk har vært slitne til alle tider, men det er først i de siste år at vi har fått fokus på det.

Personlig synes jeg ordet er forferdelig. Når du sier at du er utbrent, mener du egentlig at du er helt ferdig, og at det ikke er noe håp igjen. Det blir litt feil, synes jeg, og jeg tror heller ikke at det er det folk flest mener når de sier det.

Utbrenthet er et dårlig navn på å være sliten og tom

Altman,

Ja, jeg tror begrepet "utbrent" "misbrukes" men av ikke av personer som er, eller har vært, utbrent.

Jeg er enig i at ordet ikke er passende. Følgende artikkel gir andre forslag.

http://www.helsenytt.no/artikler/utbrent.htm

Takk for fint innlegg!

Med vennlig hilsen

[favn]

Til Favn.

Synes dine tanker om utbrenthet er lite medmennskelige og at duu burde lese litt mer om det før du gjør deg opp en slik mening.

Håper du selv ikke møter døren en dag,,kjipt hvis folk skal se slik på deg da!

Hilsen

Takk for innspill. For øvrig: Jeg har 'møtt døra'.

[favn]

favn,

Interessant logikk som alikevel ikke slå helt igjennom hos meg.

Hva med følgende: Tror du, hvis mange er slik du sier, at det faktisk, til en viss grad, kan representere virkeligheten? At mennesker faktisk har de symptomene du beskriver?

Mvh

Hvilken logikk? Hvilke symptomer? 'Nerver'?

Foretrekker at spader kalles spader. For et tiår eller to siden var det yrkesmennesker med lavstatus, spesielt kvinner innenfor helse og omsorg, som ble 'utbrente', 'nedkjørte, fikk 'nerver' eller hva du nå vil kalle det. Det ble _ikke_ sett på som spesielt stilig.

I dag er 'utbrent' en hip diagnose som gjerne menn i lederstillinger smykker seg med. Det er kort sagt blitt et slags mål på om du virkelig har tatt jernet helt ut, om du er ekspanderende, innovativ og om du virkelig har _brent_ for noe.

Hvis det skulle være tvil om det, i all beskjedenhet har jeg oversikt og innsikt i at det kan svikte med hensyn til yteevne og det mentale hos, nær sagt gud og hvermann / -kvinne.

[Gjest Fyrstikk]

Hvilken logikk? Hvilke symptomer? 'Nerver'?

Foretrekker at spader kalles spader. For et tiår eller to siden var det yrkesmennesker med lavstatus, spesielt kvinner innenfor helse og omsorg, som ble 'utbrente', 'nedkjørte, fikk 'nerver' eller hva du nå vil kalle det. Det ble _ikke_ sett på som spesielt stilig.

I dag er 'utbrent' en hip diagnose som gjerne menn i lederstillinger smykker seg med. Det er kort sagt blitt et slags mål på om du virkelig har tatt jernet helt ut, om du er ekspanderende, innovativ og om du virkelig har _brent_ for noe.

Hvis det skulle være tvil om det, i all beskjedenhet har jeg oversikt og innsikt i at det kan svikte med hensyn til yteevne og det mentale hos, nær sagt gud og hvermann / -kvinne.

Akkurat ja? Så jeg kan altså kalle meg "hip"? Jeg møtte veggen for to år siden, hadde 1 mnd sykemelding + 1 mnd aktiv sykemelding. Og er sliten fortsatt. Greit nok at du mener at du har vært gjennom det og føler deg ovenpå, men det skinner helt klart igjennom at du ikke har det dugg peiling på hva det vil si å være "utbrent"!

[Ha-vanskelig]

Hvilken logikk? Hvilke symptomer? 'Nerver'?

Foretrekker at spader kalles spader. For et tiår eller to siden var det yrkesmennesker med lavstatus, spesielt kvinner innenfor helse og omsorg, som ble 'utbrente', 'nedkjørte, fikk 'nerver' eller hva du nå vil kalle det. Det ble _ikke_ sett på som spesielt stilig.

I dag er 'utbrent' en hip diagnose som gjerne menn i lederstillinger smykker seg med. Det er kort sagt blitt et slags mål på om du virkelig har tatt jernet helt ut, om du er ekspanderende, innovativ og om du virkelig har _brent_ for noe.

Hvis det skulle være tvil om det, i all beskjedenhet har jeg oversikt og innsikt i at det kan svikte med hensyn til yteevne og det mentale hos, nær sagt gud og hvermann / -kvinne.

Favn,

Det er mulig at enkelte eller mange mener det du sier. Selv er jeg ikke av den formening.

Særlig tror jeg at de som har "møtt døra" vanskelig vil kalle det å være utbrent "hipt".

Det er mulig at du og andre har fanget opp signaler som sier at "begrepet" er blitt institusjionalisert, blitt en "populær" sykdom...det er mulig den er det...den er ikke desto mindre alvorlig for den som rammes. Og må derfor tas alvorlig.

Et mål, sier du...et mål for hvem...ikke for meg...hvem snakker du om? Er det kun menn i lederstillinger du sikter...alle...noen...?

Det er ingen som betviler at du snakker av egenerfaring...du gjentar jo det ganske ofte. Selv synes jeg argumentene dine både var gode og sterke, uten at vi ble gjort oppmerksom på det.

I vennlighet

[Ha-vanskelig]

Akkurat ja? Så jeg kan altså kalle meg "hip"? Jeg møtte veggen for to år siden, hadde 1 mnd sykemelding + 1 mnd aktiv sykemelding. Og er sliten fortsatt. Greit nok at du mener at du har vært gjennom det og føler deg ovenpå, men det skinner helt klart igjennom at du ikke har det dugg peiling på hva det vil si å være "utbrent"!

Fyrstikk,

Tror du ikke at utbrenthet kan fortone seg forskjellig fra person til person?

Mvh

[Florence]

Jeg tenker "arbeidsrelatert depresjon/depressiv reaksjon" og så irriterer jeg meg over at man ikke kan kalle en spade for en spade. Utbrenthet er en mote"diagnose" og _ikke_ en medisinsk diagnose. Samfunnet er livende redde for alt som har med sår på sjelen, men det mer enn OK å bruke en betegnelse som mer enn antyder at problemene skyldes arbeidstakerens store innsats i arbeidslivet i motsetning til arbeidslivets påvirkning på arbeidstakeren...

[Gjest Fyrstikk]

Fyrstikk,

Tror du ikke at utbrenthet kan fortone seg forskjellig fra person til person?

Mvh

Det kan det nok. Men det favn her gir inntrykk av er at det er en motesak å møte veggen. For meg tyder det på at hun overhode ikke vet hva hun snakker om.

[Ha-vanskelig]

Jeg tenker "arbeidsrelatert depresjon/depressiv reaksjon" og så irriterer jeg meg over at man ikke kan kalle en spade for en spade. Utbrenthet er en mote"diagnose" og _ikke_ en medisinsk diagnose. Samfunnet er livende redde for alt som har med sår på sjelen, men det mer enn OK å bruke en betegnelse som mer enn antyder at problemene skyldes arbeidstakerens store innsats i arbeidslivet i motsetning til arbeidslivets påvirkning på arbeidstakeren...

Du er nok inne på noe vesentlig...hva skal man fokusere på? Man må gjerne fokusere så mye mann vil, bare man ikke fokuserer bort fra individet. For jeg tror at hovedkjernen til problemet "utbrenthet" ligger i individet, og ikke i de kreftene rundt som påvirker oss.

Videre skal man heller ikke overfokusere på arbeidslivet som en av disse sistnevnte kreftene. Arbeidsmiljøet er bare ett av de stedene hvor den uttømte får "utlevd sin utbrenthet". Andre faktorer er også viktige, tror jeg!

Mvh

[favn]

Favn,

Det er mulig at enkelte eller mange mener det du sier. Selv er jeg ikke av den formening.

Særlig tror jeg at de som har "møtt døra" vanskelig vil kalle det å være utbrent "hipt".

Det er mulig at du og andre har fanget opp signaler som sier at "begrepet" er blitt institusjionalisert, blitt en "populær" sykdom...det er mulig den er det...den er ikke desto mindre alvorlig for den som rammes. Og må derfor tas alvorlig.

Et mål, sier du...et mål for hvem...ikke for meg...hvem snakker du om? Er det kun menn i lederstillinger du sikter...alle...noen...?

Det er ingen som betviler at du snakker av egenerfaring...du gjentar jo det ganske ofte. Selv synes jeg argumentene dine både var gode og sterke, uten at vi ble gjort oppmerksom på det.

I vennlighet

Snakker jeg 'ofte om egenerfaring'? Hvor vil du egentlig nå? Presentere dine 'formeninger' eller ditto argumentasjon?

Til din informasjon: Jeg er, som de fleste - kanskje deg også - utstyrt med evne til å reflektere over dette og hint og gjøre meg opp mer eller mindre interessante meninger uavhengig om emnet er selvopplevd. Et av disse emnene er, slik jeg tolker det, anvendelsen av begrepet 'utbrent'.

Det synker neppe inn all den tid dine syrlige kommentarer spres jevnlig i herværende forum, men jeg sier det likevel: Du bør holde deg for god for å vrenge på det jeg sier og mer enn antyde at jeg ikke tar sykdommer på alvor.

For øvrig viser jeg rett og slett til det jeg sa ovenfor.

Har du noen egentlig noe å si pro et contra 'utbrent' - emnet for tråden?

[kie]

Jeg føler medlidenhet med vedkommende og håper h*n har vett til å gjøre de nødvendige endringene som skal til for å unngå at det gjentar seg.