Hva tenker du om utbrenthet?

[Ha-vanskelig]

Snakker jeg 'ofte om egenerfaring'? Hvor vil du egentlig nå? Presentere dine 'formeninger' eller ditto argumentasjon?

Til din informasjon: Jeg er, som de fleste - kanskje deg også - utstyrt med evne til å reflektere over dette og hint og gjøre meg opp mer eller mindre interessante meninger uavhengig om emnet er selvopplevd. Et av disse emnene er, slik jeg tolker det, anvendelsen av begrepet 'utbrent'.

Det synker neppe inn all den tid dine syrlige kommentarer spres jevnlig i herværende forum, men jeg sier det likevel: Du bør holde deg for god for å vrenge på det jeg sier og mer enn antyde at jeg ikke tar sykdommer på alvor.

For øvrig viser jeg rett og slett til det jeg sa ovenfor.

Har du noen egentlig noe å si pro et contra 'utbrent' - emnet for tråden?

Favn,

Selv om vi ikke er enige, trenger du ikke å kvalifisere meg som syrlig og ironisk..du står selvsagt åpen for å gjøre det, men synd om du faller i den fellen.

To ganger, som for å underbygge din egen argumentasjon, sier du at dette er selvopplevd...men det er mulig jeg misforstår. Det jeg ville frem til er at din argumentasjon var sterk uten at vi viste det.

Når du hentyder, slik jeg og vistnok andre, at utbrenthet er en hip sykdom, så må du forvente at ikke alle er enig. Jeg jeg stiller meg kritisk til en slik vurdering, og det må jeg få lov til uten å bli stemplet som vrang og vanskelig.

Når det gjelder andre inputs til debatten, tror jeg vi alle er i gang, er vi ikke?

Med hjertelig hilsen

[Florence]

Du er nok inne på noe vesentlig...hva skal man fokusere på? Man må gjerne fokusere så mye mann vil, bare man ikke fokuserer bort fra individet. For jeg tror at hovedkjernen til problemet "utbrenthet" ligger i individet, og ikke i de kreftene rundt som påvirker oss.

Videre skal man heller ikke overfokusere på arbeidslivet som en av disse sistnevnte kreftene. Arbeidsmiljøet er bare ett av de stedene hvor den uttømte får "utlevd sin utbrenthet". Andre faktorer er også viktige, tror jeg!

Mvh

Kanskje det hadde vært lettere å behandle "utbrentheten", hvis det kunne bli allment "akseptert" å ha sår på sjelen/psykiske lidelser. Det er dessverre langt igjen før det blir amystifisert både av samfunnet og ikke minst av individet/pasienten selv. Jeg tror at det i svært mange tilfeller kan være vanskelig for pasienten å svelge at alle plagene man har stammer fra sår på sjelen.

[Ha-vanskelig]

Det kan det nok. Men det favn her gir inntrykk av er at det er en motesak å møte veggen. For meg tyder det på at hun overhode ikke vet hva hun snakker om.

Men favn sier at han/hun vet hva han/hun snakker om, og det tror jeg på. Jeg kjenner meg imidlertid ikke igjen i motebegrepet hennes.

Mvh

[Ha-vanskelig]

Kanskje det hadde vært lettere å behandle "utbrentheten", hvis det kunne bli allment "akseptert" å ha sår på sjelen/psykiske lidelser. Det er dessverre langt igjen før det blir amystifisert både av samfunnet og ikke minst av individet/pasienten selv. Jeg tror at det i svært mange tilfeller kan være vanskelig for pasienten å svelge at alle plagene man har stammer fra sår på sjelen.

Det er nok riktig.

Jeg tror enkelte har anlegg for å oppleve en slik situasjon. Det er interessant og spørre seg selv om hvorfor!

Mvh

[Ha-vanskelig]

Favn,

Selv om vi ikke er enige, trenger du ikke å kvalifisere meg som syrlig og ironisk..du står selvsagt åpen for å gjøre det, men synd om du faller i den fellen.

To ganger, som for å underbygge din egen argumentasjon, sier du at dette er selvopplevd...men det er mulig jeg misforstår. Det jeg ville frem til er at din argumentasjon var sterk uten at vi viste det.

Når du hentyder, slik jeg og vistnok andre, at utbrenthet er en hip sykdom, så må du forvente at ikke alle er enig. Jeg jeg stiller meg kritisk til en slik vurdering, og det må jeg få lov til uten å bli stemplet som vrang og vanskelig.

Når det gjelder andre inputs til debatten, tror jeg vi alle er i gang, er vi ikke?

Med hjertelig hilsen

En annen forklaring på "normaliseringen" av "utbrenthet" kan jo være at det er større aksept for sykdommen i dag enn for 20 år siden. Kanskje fler tør å "komme ut av skapet".

Det er kanskje like plausibelt å påstå det, som å påstå at "utbrenthet" er blitt hipt.

Varme hilsener,

[Gjest Hydra 1]

For å vere utbrent må ein ha brunne. Mange bruker uttrykket i tydinga utslitt og lei, noko som er ille nok men ikkje nødvendigvis det same som utbrent.

[Gjest midt]

For å kunne kalle seg utbrent må en i det minste tidligere ha vært godt påtent.

Mange som kaller seg utbrente i dag har knapt noengang vært mer enn vanlig lunken.

Ferie med lønn og medisinsk alibi.

[Lottemor1365380387]

For å kunne kalle seg utbrent må en i det minste tidligere ha vært godt påtent.

Mange som kaller seg utbrente i dag har knapt noengang vært mer enn vanlig lunken.

Ferie med lønn og medisinsk alibi.

Ja da håper jeg du har en god logisk forklaring for din påstand?

Jeg har selv møtt veggen og var totalt utbrent.

Dette var ingen ferie for meg,nærmere en enda mer frustrerende situasjon siden jeg gjerne ville gjøre noe men ikke klarte det.

Tåpelig utsagn.