Ekspertsvar Hvorfor kan ikke hver enkelt bestemme?

[Gjest trrrish]

nå vet jeg hvordan jeg skal gå frem for og ikke bli stoppa!

og skjønte du ikke fra før? gi deg..

jeg blir provosert av sånt.. nå skla du liksom gi skyldfølelse fordi nhd skrev dette..men det har du da skjønt fra før vel...jaja..jeje...så klart blir du stoppa når du gir signal om at du skal ta livet av deg..det må du da ha skjønt vel! så du har ikke mye å være takknemlig for..

[Gjest takknemlig!!!!!!!]

og skjønte du ikke fra før? gi deg..

jeg blir provosert av sånt.. nå skla du liksom gi skyldfølelse fordi nhd skrev dette..men det har du da skjønt fra før vel...jaja..jeje...så klart blir du stoppa når du gir signal om at du skal ta livet av deg..det må du da ha skjønt vel! så du har ikke mye å være takknemlig for..

har ikke noe med skyldfølelse og gjøre,jeg er bare takknemmelig for at jeg nå vet hva jeg ikke bør gjøre om jeg skal gjennomføre det!

[Gjest trrrish]

har ikke noe med skyldfølelse og gjøre,jeg er bare takknemmelig for at jeg nå vet hva jeg ikke bør gjøre om jeg skal gjennomføre det!

det må du da ha skjønt fra før.

[Nica]

det må du da ha skjønt fra før.

tja, du kan jo prøve å være så langt nede som det er mulig å være sjøl, og se kor konstruktivt og logisk du klarer å tenke da....

[Gjest camaron]

Jeg tror ikke det står noen plass at det ikke er lov å ta sitt eget liv. Som du sier selv stiller det seg naturligvis anderledes for personer som er syk, og ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

Jeg tror nok det er mange som har et reflektert og balansert syn omkring det å ta sitt eget liv. Kanskje er det nettopp disse som klarer å gjennomføre selvmord uten å bli stoppet. Å sende ut verbale og nonverbale signaler er jo nettopp et rop om hjelp, mer enn ønsket om å lykkes.

Hver dag blir det i dette landet tatt avgjørelser som direkte eller indirekte avgjør om et menneske skal få fortsette å leve eller ikke. Jeg tenker da på helsepersonell og pårørende som tar beslutninger om å ikke gi behandling som forlenger eller fortsetter et liv i lidelse. Såkalt passiv dødshjelp.

Til sjuende og sist handler vel folks vilje til å leve om livskvalitet og evnen til å nyte.

mvh

[Gjest trrrish]

tja, du kan jo prøve å være så langt nede som det er mulig å være sjøl, og se kor konstruktivt og logisk du klarer å tenke da....

innerst inne vet selv en "selvmordskandidat" at han vil bli stoppet om han hinter om hva han skal gjøre.

[thinkerbell]

dette kan jo tolkes som du prøver å si:

et godt råd til dere som vurderer å ta livet deres: ikkje si det til noen, da kan dere risikere å bli stoppet....

høres jo veldig klokt ut av en som fører tilsyn med en gruppe som dette, synes du ikkje....?

NHD gir ikke et -råd-, men sier sannheten. Og det er ikke en ukjent sannhet.

Alle som har vært/er suicidale vet veldig godt at det han sier stemmer.

[forbrenner]

NHD gir ikke et -råd-, men sier sannheten. Og det er ikke en ukjent sannhet.

Alle som har vært/er suicidale vet veldig godt at det han sier stemmer.

Ja,det gjør han.Enig i det,men trenger han si det her der kanskje folk som er på kanten kan lese det..

[Anki]

dette kan jo tolkes som du prøver å si:

et godt råd til dere som vurderer å ta livet deres: ikkje si det til noen, da kan dere risikere å bli stoppet....

høres jo veldig klokt ut av en som fører tilsyn med en gruppe som dette, synes du ikkje....?

Det er jo faktisk sant det som NHD skriver da. Og det er vel ikke noe oppsiktsvekkende nytt han skrev heller...? Om man vil ta livet sitt, så går man da ikke og sier det til gud og hvermann på forhånd, da må man jo regne med at andre kommer til å prøve å stoppe det.

[Gjest Tussi18]

innerst inne vet selv en "selvmordskandidat" at han vil bli stoppet om han hinter om hva han skal gjøre.

Jeg er enig med Trissh, i at "innerst inne vet selvmordskandidater hva en kan gjøre for ikke å bli stoppa".

MEN, jeg tror at de som vil ta sitt eget liv, og som sier det, gjør dette fordi de egentlig ikke vil ta sitt eget liv. Ehm..vet liksom ikke helt hvordan jeg skal formulere meg....forklare det....

Men for å si det sånn: Har selv vurdert selvmord flere ganger, og har sagt ifra til folk jeg kjenner. Men det er jo fordi jeg er usikker på hva jeg vil. Eller, er jeg det? På en måte så ved å si ifra til noen så er d som å gi tegn på at jeg vil leve.

Jeg tror at folk som sier ifra at de har planer om å ta sitt eget liv gjør dette fordi de håper at noen kan redde dem. Det er det samme for dem, der og da liksom. "Det får gå som det går", for å si d sånn.

Det er d samme for dem om de klarer d eller ikke, men innerst inne tror jeg at de egentlig håper på at noen vil oppdage dem, og redde dem.

Men er det liksom ikke vits i å hjelpe venner eller andre en kjenner, som truer med sånne ting, bare fordi en tror en ikke kommer til å gjøre det? Reagerte litt på h*n som skreiv om venninna si som ville bli oppdaget.

Samtidig som jeg er uenig, er jeg også enig i noe av det h*n skrev.

Det er nemlig ikke DIN jobb å redde henne. Du er en venninne, og kan støtte og hjelpe om du vil, men d er IKKE din oppgave å redde henne (om du ikke vil, for å si d sånn). Du er ingen fagperson, og du skal ikke hjelpe henne på den måten at du skal behandle henne.

Men selv om du ikke tror at hun kommer til å ta sitt eget liv fordi hun ikke har gjort det før, så synes jeg ikke du skal ta for gitt. Bør egentlig ikke tenke sånn at "siden hun ikke har gjort d før, kommer hun heller ikke til å gjøre det". Man kan aldri være sikker nemlig.

Jeg vil råde deg til å snakke med henne, og forklare hvordan du føler det. Si hva du mener om saken. At du f.eks. vil hjelpe henne mest mulig, men at du ikke kan ta ansvar for livet hennes, og "redde" henne.

Og om hun ikke får hjelp (f.eks. går til psykolog eller noe) så burde du råde henne til å ta kontakt med noen (kanskje hjelpe henne med det).

Jeg har selv en venninne som er sånn, og jeg er blitt oppgitt flere ganger, og er blitt skikkelig lei av alt sammen. Men jeg har snakka med folk jeg kjenner (og som også kjenner henne) og de har sagt at "om hun hadde tatt/tar sitt eget liv, så er det ikke din feil. Det er hennes liv, og hun får velge det hun vil. Det er ikke din jobb å redde henne, MEN du kan hjelpe og støtte henne, som venn...om du føler for det, og klarer det".

Det er jo rett da. Og jeg vet d jo selv.

Hver og en kan, om de vil, ta sitt eget liv. For som noen skreiv lenger oppe så finnes d ikke noe lov som sier at d er ulovlig. MEN d betyr ikke at folk skal la være å bry seg, og tenke som så at "h*n har ansvar for sitt eget liv, så da får de gjøre som de vil".

Jeg tror at de som sliter med selvmordstanker og har det sånn, trenger all hjelp de kan få, uansett om d er fra fagpersoner eller venner/famile.

Ved at noen viser at de bryr seg om dem, og er glade i dem, så kanskje de tenker over at d er så mange som bryr seg og er glade i dem at de ikke vil dø likevel. (Høres kanskje dumt ut men".

Uff, det ble litt rotete dette.

Men jeg har, som sagt, selv selvmordstanker, og ofte tenker jeg at "det får gå som d går". Men egentlig håper jeg at noen kan komme hjelpe meg, men om ingen kommer så gjør d ikke noe likevel om jeg dør. Men det er ingen som hadde vært skyld i det likevel....om jeg hadde tatt mitt eget liv (selv om noen vet d), for d er min avgjørelse. Ingen har jo sagt at jeg skal ta mitt eget liv.

Men folk som har det slik trenger mye omsorg og støtte. Tror d er mange som truer og hinter med selvmord rett og slett fordi de vil ha hjelp, og de trenger omsorg og oppmerksomhet (uten at det behøver å være negativt, d å få oppmerksomhet). De trenger noen som kan ta vare på dem, og passe på dem.

Er sikkert derfor mange ønsker å bli innlagt, og kanskje prøver å få seg selv tvangsinnlagt. De er vel kanskje redde seg selv, og hva de kan finne på. For d kan være d samme for dem om de klarer å ta selvmord eller ikke, men de er usikre på hva de vil. Men innerst inne vil de bli reddet. De vil leve, men d er bare så fryktelig vondt fordi de lever med en smerte som de ikke føler de klarer mere. De trenger hjelp til å bearbeide denne smerten.

Dette er hva jeg mener og tror. Mange er sikkert mange som er uenig, og d er ikke sikkert alle forstår hva jeg mener.....men jeg ville bare si hva jeg mente om denne saken.....

[Gjest trrrish]

Jeg er enig med Trissh, i at "innerst inne vet selvmordskandidater hva en kan gjøre for ikke å bli stoppa".

MEN, jeg tror at de som vil ta sitt eget liv, og som sier det, gjør dette fordi de egentlig ikke vil ta sitt eget liv. Ehm..vet liksom ikke helt hvordan jeg skal formulere meg....forklare det....

Men for å si det sånn: Har selv vurdert selvmord flere ganger, og har sagt ifra til folk jeg kjenner. Men det er jo fordi jeg er usikker på hva jeg vil. Eller, er jeg det? På en måte så ved å si ifra til noen så er d som å gi tegn på at jeg vil leve.

Jeg tror at folk som sier ifra at de har planer om å ta sitt eget liv gjør dette fordi de håper at noen kan redde dem. Det er det samme for dem, der og da liksom. "Det får gå som det går", for å si d sånn.

Det er d samme for dem om de klarer d eller ikke, men innerst inne tror jeg at de egentlig håper på at noen vil oppdage dem, og redde dem.

Men er det liksom ikke vits i å hjelpe venner eller andre en kjenner, som truer med sånne ting, bare fordi en tror en ikke kommer til å gjøre det? Reagerte litt på h*n som skreiv om venninna si som ville bli oppdaget.

Samtidig som jeg er uenig, er jeg også enig i noe av det h*n skrev.

Det er nemlig ikke DIN jobb å redde henne. Du er en venninne, og kan støtte og hjelpe om du vil, men d er IKKE din oppgave å redde henne (om du ikke vil, for å si d sånn). Du er ingen fagperson, og du skal ikke hjelpe henne på den måten at du skal behandle henne.

Men selv om du ikke tror at hun kommer til å ta sitt eget liv fordi hun ikke har gjort det før, så synes jeg ikke du skal ta for gitt. Bør egentlig ikke tenke sånn at "siden hun ikke har gjort d før, kommer hun heller ikke til å gjøre det". Man kan aldri være sikker nemlig.

Jeg vil råde deg til å snakke med henne, og forklare hvordan du føler det. Si hva du mener om saken. At du f.eks. vil hjelpe henne mest mulig, men at du ikke kan ta ansvar for livet hennes, og "redde" henne.

Og om hun ikke får hjelp (f.eks. går til psykolog eller noe) så burde du råde henne til å ta kontakt med noen (kanskje hjelpe henne med det).

Jeg har selv en venninne som er sånn, og jeg er blitt oppgitt flere ganger, og er blitt skikkelig lei av alt sammen. Men jeg har snakka med folk jeg kjenner (og som også kjenner henne) og de har sagt at "om hun hadde tatt/tar sitt eget liv, så er det ikke din feil. Det er hennes liv, og hun får velge det hun vil. Det er ikke din jobb å redde henne, MEN du kan hjelpe og støtte henne, som venn...om du føler for det, og klarer det".

Det er jo rett da. Og jeg vet d jo selv.

Hver og en kan, om de vil, ta sitt eget liv. For som noen skreiv lenger oppe så finnes d ikke noe lov som sier at d er ulovlig. MEN d betyr ikke at folk skal la være å bry seg, og tenke som så at "h*n har ansvar for sitt eget liv, så da får de gjøre som de vil".

Jeg tror at de som sliter med selvmordstanker og har det sånn, trenger all hjelp de kan få, uansett om d er fra fagpersoner eller venner/famile.

Ved at noen viser at de bryr seg om dem, og er glade i dem, så kanskje de tenker over at d er så mange som bryr seg og er glade i dem at de ikke vil dø likevel. (Høres kanskje dumt ut men".

Uff, det ble litt rotete dette.

Men jeg har, som sagt, selv selvmordstanker, og ofte tenker jeg at "det får gå som d går". Men egentlig håper jeg at noen kan komme hjelpe meg, men om ingen kommer så gjør d ikke noe likevel om jeg dør. Men det er ingen som hadde vært skyld i det likevel....om jeg hadde tatt mitt eget liv (selv om noen vet d), for d er min avgjørelse. Ingen har jo sagt at jeg skal ta mitt eget liv.

Men folk som har det slik trenger mye omsorg og støtte. Tror d er mange som truer og hinter med selvmord rett og slett fordi de vil ha hjelp, og de trenger omsorg og oppmerksomhet (uten at det behøver å være negativt, d å få oppmerksomhet). De trenger noen som kan ta vare på dem, og passe på dem.

Er sikkert derfor mange ønsker å bli innlagt, og kanskje prøver å få seg selv tvangsinnlagt. De er vel kanskje redde seg selv, og hva de kan finne på. For d kan være d samme for dem om de klarer å ta selvmord eller ikke, men de er usikre på hva de vil. Men innerst inne vil de bli reddet. De vil leve, men d er bare så fryktelig vondt fordi de lever med en smerte som de ikke føler de klarer mere. De trenger hjelp til å bearbeide denne smerten.

Dette er hva jeg mener og tror. Mange er sikkert mange som er uenig, og d er ikke sikkert alle forstår hva jeg mener.....men jeg ville bare si hva jeg mente om denne saken.....

Helt enig med deg, Tussi18. Venninna mi har sluttet med dette kjøret nå. Nå sier hun heller "jeg har det veldig vondt,masse angst, er kjempesliten,trenger hjelp" istedetfor "JEG VIL DØ!!!!!!! JEG VIL DREPE MEG NÅ!!!!!1 INGEN SKAL FÅ STOPPE MEG!!!!!" Så vil hun legge seg inn igjen, men jeg prøvde si at for hver gang hun legger seg inn, så blir terskelen for å legge seg inn igjen mindre, og det blir vanskeligere å takle livet når det blir vondt uten å legge seg inn. Så først ble hun selvfølgelig dritsur og skreik "hva vet vel du om det! du har aldri vært innlagt!!" bla bla bla, men til slutt tok heldigvis til vettet og ba legen pushe på så hun fikk komme til samtaler raskere, enn å legge seg inn igjen.