Gjest moho Skrevet 15. desember 2002 Skrevet 15. desember 2002 lurer på hva eller om det er noe galt med meg.. har alltid sjangs på det motsatte kjønn, gutter i mitt tilfelle. er pen, bra humor, intelligent o.s.v. ikke ment som skryt altså.. saken er at hver gang jeg blir kjent med en gutt, trekker jeg meg. det er morro første del av kvelden eller tiden jeg er med ham, men så blir jeg lei. kanskje har jeg bare ikke møtt den rette enda, tross mine 23 år. det er vel ikke normalt å sammenlignre alle gutter med sin egen far, noe jeg gjør. ingen er liksom god nok, da alle skal være som min far. jeg er også veldig opptatt av at utseende må være bra, og at vedkommende har en god lønn. ikke si at jeg er overfladisk, og falsk. mulig jeg er det, og jeg vet dette er verdier man ikke skal gå etter. likevel klarer jeg ikke å la være. er oppvokst i en rik fam, en super familie med verdens beste foreldre og besteforeldre. dette er viktige verdier for meg, samtidig som et bra utseende. må jeg endre på mine verdier, eller kan jeg treffe en slik gutt. det verste er at jeg ikke har lyst å treffe en gutt. kunne giftet meg med min far. føler meg som en to år gammel baby.. det er jo i denne alderen jenter vil gifte seg med sin far og gutter med sin mor. trenger jeg psykolog hjelp.. 0 Siter
lina1365380363 Skrevet 15. desember 2002 Skrevet 15. desember 2002 Du ser vel så veldig opp til din far, setter ham høyt i livet. Men det blir vel feil å tenke på en ev. kjæreste skal ha akkurat hans egenskaper. Kanskje du finner en annen med gode egenskaper, bare du tar tiden til hjelp. Det aller viktigste er jo at du har sterke følelser til denne mannen, og at han har verdier som du setter åris. Går ut fra det kanskje er ansvarsfølelse og gode omsorgsevner...... Husk, ingen er ikke perfekt, heller ikke ddin far, selv om han er det i dine øyne. Hilsen fra.............. 0 Siter
ilene1365380268 Skrevet 15. desember 2002 Skrevet 15. desember 2002 mulig bor du hjemme enda? iså fall burde du flyttet ut og fått litt luft under vingene. Hva med studier i utlandet? Det haster ikke å finne den perfekt mannen. Viktig å føle seg sterk og uavhengig først. 0 Siter
Gjest QuePasta Skrevet 15. desember 2002 Skrevet 15. desember 2002 "kanskje har jeg bare ikke møtt den rette enda, tross mine 23 år." 23 er jo egentlig veldig ungt. Dette går seg sikkert til over de neste årene. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.