Er jeg lat og bortskjemt eller har jeg dypere problemer

[Gjest forstår ikke hvorfor det er sånn]

Dette skulle kanskje vært lagt på psykiatriforum..?

Jeg sitter her og føler meg, som så ofte før, smådeprimert. Jeg skal på jobb om noen timer, men føler motviljen brenne i magen. Jeg har lyst til å hyle ut i gråt. Og jeg forstår ikke hvorfor det er sånn.

Har denne høsten søkt på jobb innen det jeg er utdannet som, men det har vært vanskelig å få jobb, så jeg har gjort litt forskjellig. Jobbet i barnehage f.eks, for ikke å gå fullstendig arbeidsledig. Men endelig fikk jeg et vikariat som er relevant for min utdannelse, og jeg trives egentlig veldig godt.

Utenom jobbsituasjonen har jeg verdens beste samboer, og økonomisk har vi det bra. Så utad ligger alt til rette for at jeg skal være lykkelig. Men hvorfor er jeg da ikke det? Jeg har ingen grunn til å føle meg deprimert, kanskje er jeg bare lat og heller vil tusle rundt her hjemme?

Det er selvsagt bare jeg som kan svare på dette, men jeg trenger også innspill utenfra..

[Gjest Hel72]

Tror alle har det sånn i perioder. Spørsmålet er bare hvor lenge periodene varer og hvor "dype" de er. Om du bruker p-piller kan det være de. Jeg byttet merke for noen år siden, det skulle jeg IKKE ha gjort for jeg gikk konstant smådeppa og lei meg. Jeg byttet til noen andre som fungerer meget bra.

Men jammen er det deilig å gå hjemme å tusle, men for meg hadde ikke det passet mer enn en uke.

[Gjest forstår ikke hvorfor det er sånn]

Tror alle har det sånn i perioder. Spørsmålet er bare hvor lenge periodene varer og hvor "dype" de er. Om du bruker p-piller kan det være de. Jeg byttet merke for noen år siden, det skulle jeg IKKE ha gjort for jeg gikk konstant smådeppa og lei meg. Jeg byttet til noen andre som fungerer meget bra.

Men jammen er det deilig å gå hjemme å tusle, men for meg hadde ikke det passet mer enn en uke.

Hei, og takk for svar! Du har nok rett i at alle har det slik i perioder. Men for min del har det vært sånn i mange år, opp og ned selvfølgelig, men like fullt har det vært slik veldig lenge.

Når det gjelder p-piller så sluttet jeg med dem etter noen mnd nettopp pga at jeg ble deprimert, lå og gråt om kvelden og hadde slett ikke sexlyst..

Enig med deg i at det blir kjedelig å gå hjemme også, mitt problem er kanskje at jeg kjeder meg for raskt.. jeg vet ikke. Men takk for innspill!

[Gjest Hel72]

Hei, og takk for svar! Du har nok rett i at alle har det slik i perioder. Men for min del har det vært sånn i mange år, opp og ned selvfølgelig, men like fullt har det vært slik veldig lenge.

Når det gjelder p-piller så sluttet jeg med dem etter noen mnd nettopp pga at jeg ble deprimert, lå og gråt om kvelden og hadde slett ikke sexlyst..

Enig med deg i at det blir kjedelig å gå hjemme også, mitt problem er kanskje at jeg kjeder meg for raskt.. jeg vet ikke. Men takk for innspill!

Om det har vart i flere år, burde du kanskje snakke med noen. Først og fremst fastlegen din. Om du er deprimert på den måten at du gråter uten å skjønne hvorfor, er det nok ikke fordi du kjeder deg.., det stikker kanskje litt dypere.

Naboenfruen min som jeg har et godt forhold til, fortalte meg for ett år siden at hun hadde det sånn. Hun grudde seg fryktelig, men jeg fikk overtalt henne til å ringe legen. Han foreskrev Cipramil til henne, etter at hun hadde vært hos han til 2 samtaler.

Vet ikke om tabletter er rette løsning, eller om det bør kombineres med evt,. samtaler med en terapeut. Legen din burde vite endel om dette.

Om det er på samme måte hele årte vill jeg gjort det. Selv er jeg nok litt "høstdeprimert". Dette løste jeg ved å kjøpe en Bright Light, og jeg skal si det hjalp. Men det var jo ikke av "dypere sort" hos meg.

Syntes du skal ta en telefon til legen jeg...

[Gjest egen erfaring!!]

Høres ut som klassiske tegn på depresjon. Man forstår ikke hvorfor, man leter etter en grunn, og tror man bare er lat fordi man vil lukke seg inne, og at det er DET som er galt med en.

Søk lege, det finnes hjelp. For eksempel Zoloft, som en medisin mot depresjon heter. Og når du får hjelp, så vil du ønske at du hadde gjort det lenge, lenge før. Det er en så enorm lettelse og endelig få hjelp som letter depresjonen, og man slipper å gå rundt og være tungsinnet hele tiden.

Ta kontakt med legen din i dag, og be om time!!

[Gjest forstår ikke hvorfor det er sånn]

Høres ut som klassiske tegn på depresjon. Man forstår ikke hvorfor, man leter etter en grunn, og tror man bare er lat fordi man vil lukke seg inne, og at det er DET som er galt med en.

Søk lege, det finnes hjelp. For eksempel Zoloft, som en medisin mot depresjon heter. Og når du får hjelp, så vil du ønske at du hadde gjort det lenge, lenge før. Det er en så enorm lettelse og endelig få hjelp som letter depresjonen, og man slipper å gå rundt og være tungsinnet hele tiden.

Ta kontakt med legen din i dag, og be om time!!

Takk for svar! Er redd for at det kan være depresjon ja, har det i familien, og har hørt det kan være arvelig..

Jeg føler meg helt forferdelig slem nå, har ringt jobben og sagt jeg er syk, og det er det verste jeg vet. Jeg vet jo at man kan være syk selv om det ikke kan måles med et termometer.. Men det er ikke akkurat alment akseptert grunn å si -hei jeg kommer ikke i dag fordi jeg er så deprimert! Så da må jeg skylde på noe fysisk, og dermed sitter jeg og juger. Helt forferdelig.

Kunne sikkert være en ide å snakke med lege, men jeg tror ikke det blir det første jeg gjør. Jeg har enorm støtte i samboeren min, og får mye ut av å snakke med ham. Uansett, takk for innspill!

[spirito]

Garantert en vinterdepresjon. Prøv energilampe, den hjelper på min depresjon! (men jeg har fått den av andre grunner da...)

[flisa]

Sånn hadde jeg det også - helt til jeg fikk halsbetennelser og mye annet - som var en "lovlig grunn" til å gå til legen...snakk med legen din, mulig du er "utbrent" - har møtt "lettveggen" - "tatt en Bondevik" - det har så mange navn. :-)

Det verste er at det ikke syns utenpå.....

...og du? - hold deg unna internett

[Gjest sliten og uforstående]

Sånn hadde jeg det også - helt til jeg fikk halsbetennelser og mye annet - som var en "lovlig grunn" til å gå til legen...snakk med legen din, mulig du er "utbrent" - har møtt "lettveggen" - "tatt en Bondevik" - det har så mange navn. :-)

Det verste er at det ikke syns utenpå.....

...og du? - hold deg unna internett

"Hold deg unna internett!" - hva mener du med det? Utdyp...

[flisa]

"Hold deg unna internett!" - hva mener du med det? Utdyp...

Jeg har en følelse av at internett påvirker en i negativ retning - at den "tapper" en for krefter, at en får dårlig hukommelse etc. - Det kan være ikke du har det slik, - men det har jeg - etter en "overdose". :-) Ut i naturen!

[Gjest sliten og forstående]

Jeg har en følelse av at internett påvirker en i negativ retning - at den "tapper" en for krefter, at en får dårlig hukommelse etc. - Det kan være ikke du har det slik, - men det har jeg - etter en "overdose". :-) Ut i naturen!

Takk! Det var det jeg lurte på. Kanskje på tide med en pause...

[shandy]

Det er så rart akkurat det der. Det virker som om det er noen som ikke tåler å ha det bra. Ingen motgang = ingenting å bryne seg på eller vokse på og lære av.

Andre får bøtta full av motbør og sliter, men står på og klager sjeldent eller aldri.

Blir litt irritert av sånne som deg jeg, men det var kanskje ikke det du ønsket å høre. De fleste som er luxusdeprimert er ofte svært selvsentrerte og selvopptatte og vil helst bli strøket med hårene.

Det er mulig du har noe liggende i bakgrunnen som ikke kommer frem her, og da stiller det seg kanskje annerledes.

Ta litt solarium, det pleier faktisk å hjelpe på humøret.

[Dolores]

Hei!

Sånn har jeg det også! Jeg føler meg ofte helt håpløs fordi jeg ikke har energi, og så går jeg ofte rundt og er lei meg uten at jeg vet hvorfor. Jeg har det jo egentlig veldig bra, samboer, grei økonomi, det går bra med studiene osv. Men så får jeg denne intense ensomhetsfølelsen (som jeg heller ikke har noen grunn til å ha) som sier meg at jeg er alene, at jeg ikke blir forstått osv. Egentlig vet jeg at det ikke er sant, men jeg føler meg likevel mislykket. Det føles ganske merkelig at jeg intellektuelt sett vet at jeg har det bra, samtidig som at jeg ikke føler meg sånn.

Men å beskrive dette hjelper jo ikke deg noe særlig... men det jeg ville si var at jeg skjønner hvordan du har det og at jeg håper du finner en måte å komme deg ut av det på. I så fall ville i hvert fall jeg blitt glad om du forteller oss hvordan du klarte det.

Lykke til!

[Gjest forstår ikke hvorfor det er sånn]

Det er så rart akkurat det der. Det virker som om det er noen som ikke tåler å ha det bra. Ingen motgang = ingenting å bryne seg på eller vokse på og lære av.

Andre får bøtta full av motbør og sliter, men står på og klager sjeldent eller aldri.

Blir litt irritert av sånne som deg jeg, men det var kanskje ikke det du ønsket å høre. De fleste som er luxusdeprimert er ofte svært selvsentrerte og selvopptatte og vil helst bli strøket med hårene.

Det er mulig du har noe liggende i bakgrunnen som ikke kommer frem her, og da stiller det seg kanskje annerledes.

Ta litt solarium, det pleier faktisk å hjelpe på humøret.

Ja, du må gjerne bli irritert på mine problemer, men det blir ikke bedre av den grunn.

Du skjønner at hvis jeg kunne velge så ville jeg faktisk ønsket at jeg ikke var slik.