Misbruk eller overreagerer jeg?

16. desember 2002

For å gjøre historien kort:

Mamma møtte en mann da jeg var 9, da jeg begynte å utvikle emg pleide han å holde meg nede på gulvet og kile meg og sånn, ganske uskyldig helt til han begynte å sleike/suge på brystene mine. jeg turte ikke si det til noen - før nå. har fortalt det til broren min som er eldre enn meg og han har hinta/sladra til mamma. Mamma trodde/håpa at det var falske rykter, men nå i helga sa jeg at det ikke var det og fortalte hva han har gjort.

HVIS det var tilfelle skulle hun skille seg, men hvis jeg løy var jeg ikke lenger dattera hennes. Ble forbanna på henne, hvorfor skulle jeg finne på det? Skjønner jo at hun ble sjokka, men hun har hørt det får, og det er hun som har regna med at det var tull. Jeg hadde aldri tvilt når det gjelder sånt noe med mine barn.

Må også legge til at jeg har en søster på 11 som jeg er redd for. Begynte da jeg var 11 - 12 år.

Er i dag 22. Han har aldri tukla med meg der nede, men det er misbruk fordet? begynner å tvile på meg selv jeg nå om det er ejg som lager styr eller om jeg har grunn til det. Ødelegger jeg livet til mamma? Hvorfor vil hun ikke tro meg? har aldri løyet før.

Hun spurte hvorfor jeg ikke fortalte det da, hvorfor samboern min er hyggelig mot stefaren min. jeg har prata med stefaren min og sa hva jeg mente og sa at det er ikke normalt, så jeg trekker ikke tilbake noe eller forandrer min forklaring. Etter det har han ungått bursdager osv. for å slippe å møte meg.

Men poenget er at mamma ønsker å prate med han og meg samtidig etter jul for å sinne ut av dette. men det er ikke ejg interressert i! Jeg har lært meg å leve med det som et arr, og har kommet over det. Før klarte jeg ikke nevne hva han hadde gjort engang. Følte meg ekkel og horete da jeg var yngre pga han. Gutter fikk aldri ta på meg, da ble ejg hysterisk. Nå vil mamma rote i dette en gang til, men jeg er ferdig med det og sier at jeg nekter for jeg har fortalt henne det, men ikke faen om ejg sitter og sier det foran han! han burde være menneske nok til å innrømme at han gjorde feil og ta tingene sine og dra langt vekk fra familien vår.

mamma vet jeg ikke liker han, og fikk inntrykk av at hun tror jeg sier dette fordi jeg ikke liker han, men det er omvendt. jeg hater han for det han gjoprde, hadde ikke dette skjedd hadde jg ikke hatet han heller. Dette pågikk i flere år, han er en gris. tar jenter på rumpa, klyper dem i puppen osv. Sikler etter fjortisser.

jeg komemr til å nekte å stille opp, men er så usikker på alt. Vurderer å kutte ut kontakten med mamma.

16. desember 2002

Du er helt i din rett når du nekter å stille opp på et ansikt-til-ansikt møte med han som misbrukte deg. For ja, misbruk er det. Du sleiker ikke og suger ikke på puppene til en jentunge du er stefar til, UANSETT alder!

Fy flate. Du burde sannelig be moren din ta opp dette med fyren selv. Hun burde skamme seg for å i det hele tatt foreslå noe sånt overfor deg, at du skal måtte sitte der og snakke med han om det.

Jeg hadde også vært urolig for lillesøstera mi om jeg var deg i den situasjonen. Men utifra din alder, og hennes, så høres det ut som om hun er hans kjødelige (biologiske) datter, i motsetning til deg som han var stefar for? Vi får inderlig håpe at han ligger unna sine egen biologiske datter, at han i hvert fall har såpass sperrer i seg.

Jeg synes ikke du overreagerer, bare så det er sagt. Jeg ville kalle dette han gjorde mot deg for misbruk, ja.

Ta deg en lengre tenkepause dersom moren din ikke godtar det du sier, og vurder om det overhodet er noe lurt å ha kontakt med en som lar en sånn pedofil få slippe så billig unna.

16. desember 2002

Skriv et brev til mamman din der du forklarer det du har skrevet her - at du føler du er kommet over det som er skjedd og ikke orker å rote i det nå.

Jeg synes ikke hun kan forlange at du skal sitte ansikt til ansikt med denne mannen og forklare deg, det er ikke du som har gjort noe galt. Hennes krav om et møte mellom dere tre er ikke noe du behøver å etterfølge, mener jeg.

At mannen prøver å unngå deg er bare rimelig, det viser at han har en viss skyldfølele for det han har gjort.

Det er ganske drøyt av mamman din å true deg med at du ikke lenger er hennes datter om det skulle vise seg at du lyver - noe du jo ikke gjør. Men det er nok ganske hardt for henne også, hun er antakelig veldig glad i mannen.

Vanskelig dette, skjønner godt at du ikke vil rippe opp i dette. Jeg ville altså skrevet et brev og forklart det overfor moren din slik som du gjør her. På den måten unngår du digresjoner og avbrytelser i din "forklaring". Ønsker deg all mulig lykke til!!

16. desember 2002

Selvfølgelig er det misbruk!

Dessuten er det på grensen til et slags overgrep fra din mors side også syns jeg - at hun vil tvinge deg til et sånt jævla forhør med ham tilstede.

17. desember 2002

Du er helt i din rett når du nekter å stille opp på et ansikt-til-ansikt møte med han som misbrukte deg. For ja, misbruk er det. Du sleiker ikke og suger ikke på puppene til en jentunge du er stefar til, UANSETT alder!

Fy flate. Du burde sannelig be moren din ta opp dette med fyren selv. Hun burde skamme seg for å i det hele tatt foreslå noe sånt overfor deg, at du skal måtte sitte der og snakke med han om det.

Jeg hadde også vært urolig for lillesøstera mi om jeg var deg i den situasjonen. Men utifra din alder, og hennes, så høres det ut som om hun er hans kjødelige (biologiske) datter, i motsetning til deg som han var stefar for? Vi får inderlig håpe at han ligger unna sine egen biologiske datter, at han i hvert fall har såpass sperrer i seg.

Jeg synes ikke du overreagerer, bare så det er sagt. Jeg ville kalle dette han gjorde mot deg for misbruk, ja.

Ta deg en lengre tenkepause dersom moren din ikke godtar det du sier, og vurder om det overhodet er noe lurt å ha kontakt med en som lar en sånn pedofil få slippe så billig unna.

NEI!!!! DU overreagerer ikke i det hele tatt! Dette burde moren din tatt med han som har gjort noe galt i saken her, og ikke med deg som var et uskyldig barn den gangen!

Moren din har tatt dette totalt ansvarsløst og helt FEIL!!

Vet du hva? Jeg synes du rett og slett skal printe ut, (eller skrive av,hvis du ikke har printer) alle svarene du har fått! Ta også med det du selv skriver, og SEND SÅ DISSE MELDINGENE TIL DIN MOR! Så kanskje hun forstår litt bedre samtidig som hun kanskje da vil innse at det er mannen hun lever med som har gjort noe som ikke burde gjøres her!

Tviler på at dette har noe med at han er din stefar å gjøre, for hvis man først er sån så er man sån ovenfor sine egene også, så ikke se bort i fra at han kanskje missbruker sin egen datter også, neste sikker på det jeg! Dessverre! :-(

Synes synd på deg, og håper du får det bedre, og synes det er flott at du har tatt det opp. Synd hvis slikt bare skal seile avgårde som om ingenting har skjedd!

Bra gjort av deg å ta det opp med din bror/mor!

Det står det styrke av!

Stor klem fra,

17. desember 2002

Nei, du overreagerer ikke. Det er mora di som er urimelig, men hun skjønner vel ikke nok om hvordan det er å ha blitt misbrukt, og hun er vel også glad i ham og har vanskelig for å ta det inn over seg.

Jeg er enig med andre her at du burde skrive et brev, eller ta utprint av det du har skrevet her. Skriv når det begynte, hvor ofte han gjorde det, og hva han gjorde. Si at du er redd for at han skal gjøre det mot søsteren din også. Det kan kanskje skremme ham fra å gjøre noe med søstera di hvis du truer med å anmelde ham for det han gjorde den gang.

Lykke til uansett! Du må gjøre det du kan for at det samme ikke skal skje med søsteren din. Hvis du er fortrolig med henne kan du overbevise henne om hun alltid kan komme til deg uansett hvis noen er ekle med henne på en eller annen måte - uansett hvem det er.