31 år og singel

[tigertrollet]

Ehh... kan jeg spørre litt om den hunden ?

Jupp! Spør i veg.

Hun lever ennå, selv om hun er litt vel kreativ i sin utfoldelse innimellom:)

[tigertrollet]

Ser du, jeg ser ikke bort ifra at en hund kan gjøre livet NESTEN like meningsfyllt som et barn:)

Men ærlig talt, det fins da mange som velger å ikke få barn så jeg skal ikke overdrive betydningen av det...

Ble bare litt smådeppa i dag. Dessuten ER jeg (og særlig du!) ung!

"Ble bare litt smådeppa i dag. Dessuten ER jeg (og særlig du!) ung! "

ja, ikke sant! *retter på museflettene*

En hund får frem mange følelser; frustrasjon, et avsindig sine, fortvilelse, stolthet....sikkert som å ha barn..:-)

[Gjest 31 år og singel]

Jupp! Spør i veg.

Hun lever ennå, selv om hun er litt vel kreativ i sin utfoldelse innimellom:)

Takk for praten og god natt!

Jeg må få meg litt skjønnhetssøvn så jeg ikke forfaller HELT til jeg skal ut på markedet igjen.

Framtiden vil vise om det blir barn eller hund, det ene utelukker jo ikke det andre.

See you around:)

[alphan]

Ser du, jeg ser ikke bort ifra at en hund kan gjøre livet NESTEN like meningsfyllt som et barn:)

Men ærlig talt, det fins da mange som velger å ikke få barn så jeg skal ikke overdrive betydningen av det...

Ble bare litt smådeppa i dag. Dessuten ER jeg (og særlig du!) ung!

Det er når du blir 50 at du angrer.

[tigertrollet]

Takk for praten og god natt!

Jeg må få meg litt skjønnhetssøvn så jeg ikke forfaller HELT til jeg skal ut på markedet igjen.

Framtiden vil vise om det blir barn eller hund, det ene utelukker jo ikke det andre.

See you around:)

Skjønnhetssøvn er viktig!!! God natt:-)

[Ulv I Faarikaal]

Jupp! Spør i veg.

Hun lever ennå, selv om hun er litt vel kreativ i sin utfoldelse innimellom:)

Rase ?

Jeg liker bedre katter nå da jeg ikke lenger fikser å løpe bygda rundt med ei sprek bikkje til alle døgnets tider, fått nok av det.

Golden retrievere var det den gang. nok hår til å fylle mange puter og dyner. Småfugla fikk det meste, så mange fugler har blitt fostret opp iggende på retrieverhår.

[mrxx]

Jeg skjønner ikke helt hva du depper for, fordi du er ung nok til å kunne vente i mange år ennå. Ottersen...er det Inger Marie hun heter??..skuespilleren??...hun var mange og førti (44?) når hun fikk barn, så noen krise er det ikke med deg.

Selvsagt er det koselig å få barn når du er ung, men det er ikke alltid livet blir slik vi ønsker, faktisk veldig

sjeldent.

Det viktigste er at du kan nyte det som er postivt i livet ditt og ikke bare tenke på det som skulle ha vært bedre.

[SierDuDet]

Jeg forstår at du sliter fordi du har misten den du trodde var det helt store, men alderen din er da intet problem i forhold til ditt framtidige kjærlighetsliv.

Jeg er 28 og kunne ikke tenkt meg noen annen status enn singel akkurat nå. Lev livet, ha det gøy, la det som kommer komme, og ikke bruk tiden din til å være deprimert over at du er 31 år og singel.

Det er for øvrig mange i din situasjon. Enkelte hopper rett og slett ikke på den første og beste som byr seg, og da er man ofte ikke etablert med ektefelle, 2.3 barn, stasjonsvogn og bikkje, i en alder av 31.

Jeg leste for øvrig her om dagen at snittet for førstegangsforeldre i Oslo, lå på godt over 30 år.

Du er med andre ord ikke alene.

[shandy]

Jeg forstår at du sliter fordi du har misten den du trodde var det helt store, men alderen din er da intet problem i forhold til ditt framtidige kjærlighetsliv.

Jeg er 28 og kunne ikke tenkt meg noen annen status enn singel akkurat nå. Lev livet, ha det gøy, la det som kommer komme, og ikke bruk tiden din til å være deprimert over at du er 31 år og singel.

Det er for øvrig mange i din situasjon. Enkelte hopper rett og slett ikke på den første og beste som byr seg, og da er man ofte ikke etablert med ektefelle, 2.3 barn, stasjonsvogn og bikkje, i en alder av 31.

Jeg leste for øvrig her om dagen at snittet for førstegangsforeldre i Oslo, lå på godt over 30 år.

Du er med andre ord ikke alene.

Nå er det jo en vesentlig forskjell på en mann på 28 og ei dame på 31.

Klokken tikker nok litt raskere for "deppings" og hvis hun ønsker seg barn, er det ikke bare å røske til seg en hvem som helst - de fleste ønsker å være sånn nogenlunde sikker og ikke minst være oppriktig glad i den man skal lage barnet med.

Du kan jo rote rundt til du er 60 om du vil , men så enkelt er det ikke for oss damer.

Heldigvis slipper jeg sånne bekymringer, da jeg har de ungene jeg skal ha. En klar fordel med å begynne tidlig er at man fremdeles er ung selv når ungene gror over hodet på en :-) Morsomt igrunn.

Å skal jeg være helt ærlig så syntes jeg at damer som drar over de 30 og vel så det igrunn begynner å bli i eldste laget til å være førstegangsfødende. Men for all del, vær sin smak.

[shandy]

Nå er det jo en vesentlig forskjell på en mann på 28 og ei dame på 31.

Klokken tikker nok litt raskere for "deppings" og hvis hun ønsker seg barn, er det ikke bare å røske til seg en hvem som helst - de fleste ønsker å være sånn nogenlunde sikker og ikke minst være oppriktig glad i den man skal lage barnet med.

Du kan jo rote rundt til du er 60 om du vil , men så enkelt er det ikke for oss damer.

Heldigvis slipper jeg sånne bekymringer, da jeg har de ungene jeg skal ha. En klar fordel med å begynne tidlig er at man fremdeles er ung selv når ungene gror over hodet på en :-) Morsomt igrunn.

Å skal jeg være helt ærlig så syntes jeg at damer som drar over de 30 og vel så det igrunn begynner å bli i eldste laget til å være førstegangsfødende. Men for all del, vær sin smak.

...å jeg somler da.

[Gjest deppings]

Nå er det jo en vesentlig forskjell på en mann på 28 og ei dame på 31.

Klokken tikker nok litt raskere for "deppings" og hvis hun ønsker seg barn, er det ikke bare å røske til seg en hvem som helst - de fleste ønsker å være sånn nogenlunde sikker og ikke minst være oppriktig glad i den man skal lage barnet med.

Du kan jo rote rundt til du er 60 om du vil , men så enkelt er det ikke for oss damer.

Heldigvis slipper jeg sånne bekymringer, da jeg har de ungene jeg skal ha. En klar fordel med å begynne tidlig er at man fremdeles er ung selv når ungene gror over hodet på en :-) Morsomt igrunn.

Å skal jeg være helt ærlig så syntes jeg at damer som drar over de 30 og vel så det igrunn begynner å bli i eldste laget til å være førstegangsfødende. Men for all del, vær sin smak.

På den annen side er det svært ofte slik at de som får barn i yngre alder ikke klarer å holde sammen med barnefaren.

Tør vedde et par tusenlapper på at du ikke er sammen med faren (fedrene?) til barna dine.

[SierDuDet]

Nå er det jo en vesentlig forskjell på en mann på 28 og ei dame på 31.

Klokken tikker nok litt raskere for "deppings" og hvis hun ønsker seg barn, er det ikke bare å røske til seg en hvem som helst - de fleste ønsker å være sånn nogenlunde sikker og ikke minst være oppriktig glad i den man skal lage barnet med.

Du kan jo rote rundt til du er 60 om du vil , men så enkelt er det ikke for oss damer.

Heldigvis slipper jeg sånne bekymringer, da jeg har de ungene jeg skal ha. En klar fordel med å begynne tidlig er at man fremdeles er ung selv når ungene gror over hodet på en :-) Morsomt igrunn.

Å skal jeg være helt ærlig så syntes jeg at damer som drar over de 30 og vel så det igrunn begynner å bli i eldste laget til å være førstegangsfødende. Men for all del, vær sin smak.

Men likevel har det seg sånn at snittet for førstegangs fødende er godt over 30 år (tror det var 32 komma ettellerannet, men det må også sies at dette var i Oslo. Jeg vil tro landssnittet er lavere).

Folk tenker annerledes nå enn for 10 år siden, rett og slett fordi flere og flere prioriterer singellivet, og det er ikke lenger noe must at man må være i et etablert forhold for ikke å bli sett på som "rar".

Men du har selvsagt rett i at det er enklere for oss gutta, da vi som 40 åringer kan grabbe en 20 åring

[SierDuDet]

På den annen side er det svært ofte slik at de som får barn i yngre alder ikke klarer å holde sammen med barnefaren.

Tør vedde et par tusenlapper på at du ikke er sammen med faren (fedrene?) til barna dine.

Det er en fin måte å se det på.

Hvor mange av de du kjenner som ble sammen som 20 åringer, og begge parter trodde det skulle bli dem, er sammen nå?

Når jeg tenker etter så har 6 nære venner av meg, som alle har vært i forhold som har vært i mellom 3-6 år, avsluttet forholdene sine i løpet av det siste halvåret.

Ingen av disse har unger, dog har en et stebarn, og jeg er rimelig overbevist om at samtlige, damene inkludert, er jævla glade for at de ikke har unger sammen.

Hmmm når jeg tenker etter er samtlige av disse mellom 27 og 31 år gamle, og i din bås. Dog er damene noe yngre.

Dette er med andre ord ikke en uvanlig situasjon.

[molli]

Jeg var 30 da jeg ble samboer med min nåværende mann. Jeg følte at omgivelsene stresset mer med dette "Skal dere snart få barn" enn jeg, men...

Uansett, man vil gjerne få litt tid i et forhold også, før man setter i gang og verper unger. Det skal jo ikke være med nær sagt hvem som helst heller:-) Jeg var 32 da vi besluttet oss for å få barn, og ungen ble født tre uker før jeg ble 33.

Du har fire-fem år på deg før det begynner å haste noe særlig. Smak på det....fire til fem år...Det er da ganske lang tid, er det ikke? :-)

[shandy]

På den annen side er det svært ofte slik at de som får barn i yngre alder ikke klarer å holde sammen med barnefaren.

Tør vedde et par tusenlapper på at du ikke er sammen med faren (fedrene?) til barna dine.

Det stemmer det, at jeg ikke er sammen med faren til ungene. De har samme far altså

Jeg ble sammen med han da jeg var 16, men vil ikke gå i detalj om hvorfor det gikk galt. For å si det sånn, så hadde ikke vi passet sammen om vi hadde truffet hverandre på gamlehjemmet.

Alder i seg selv er ingen garanti for om man holder sammen eller ikke, men jeg skjønner hvordan du tenker.

Litt vanskelig å forklare dette her, uten å si for mye om mitt privatliv.

Men en ting er jeg glad for og det er ungene, dem ville jeg aldri vært foruten :-)

[molli]

Det er en fin måte å se det på.

Hvor mange av de du kjenner som ble sammen som 20 åringer, og begge parter trodde det skulle bli dem, er sammen nå?

Når jeg tenker etter så har 6 nære venner av meg, som alle har vært i forhold som har vært i mellom 3-6 år, avsluttet forholdene sine i løpet av det siste halvåret.

Ingen av disse har unger, dog har en et stebarn, og jeg er rimelig overbevist om at samtlige, damene inkludert, er jævla glade for at de ikke har unger sammen.

Hmmm når jeg tenker etter er samtlige av disse mellom 27 og 31 år gamle, og i din bås. Dog er damene noe yngre.

Dette er med andre ord ikke en uvanlig situasjon.

Det er fremdeles heldigvis sånn at mange finner sin rette i tjueårene, og faktisk greier å holde sammen:-) Godt å se at det fremdeles skjer, mener jeg! :-)

Jeg var i et førjulsselskap rett før jul, og av de parene som var der, hadde alle unntatt jeg vært sammen i mer enn ti år! Det var to par som hadde truffet hverandre i russetiden, og dette er nå 12-14 år siden for de det gjaldt. De var gifte, og alle hadde ett eller to barn.

Selv satt jeg og gubben der med våre knappe seks år sammen (til våren) og følte oss som amatører! :-)

Dette med at det haster mer for kvinner, har med fruktbarheten å gjøre. Den synker dramatisk fra midten av tredveårene. Allerede tidlig i tredveårene er den redusert for kvinner, i forhold til kvinner i tenårene og tjueårene.

Fra ca 37-38 år, er fruktbarheten faktisk ganske lav blant kvinner, men jeg husker ikke prosenttallene for reduksjonen helt. En del kvinner kan derfor faktisk ikke regne med å få barn, fordi de ventet for lenge og fruktbarheten var for redusert når de startet å prøve. Det tar for lang tid, kanskje ett år eller to. Og da er man brått 40....

[Babette]

Nå er det jo en vesentlig forskjell på en mann på 28 og ei dame på 31.

Klokken tikker nok litt raskere for "deppings" og hvis hun ønsker seg barn, er det ikke bare å røske til seg en hvem som helst - de fleste ønsker å være sånn nogenlunde sikker og ikke minst være oppriktig glad i den man skal lage barnet med.

Du kan jo rote rundt til du er 60 om du vil , men så enkelt er det ikke for oss damer.

Heldigvis slipper jeg sånne bekymringer, da jeg har de ungene jeg skal ha. En klar fordel med å begynne tidlig er at man fremdeles er ung selv når ungene gror over hodet på en :-) Morsomt igrunn.

Å skal jeg være helt ærlig så syntes jeg at damer som drar over de 30 og vel så det igrunn begynner å bli i eldste laget til å være førstegangsfødende. Men for all del, vær sin smak.

A propos å slippe bekymringer omkring dette med barn: Her er en annen variant. Jeg kan ikke få barn, og er nå sammen med en som har halvvoksne barn, og som under ingen omstendighet kunne ha tenkt seg flere. Det er veldig godt å føle seg "off the hook" i forhold til det.

Så dagens samlivsmønster med oppbrudd og stefamilier bringer med seg både fordeler og ulemper.(Men stemorsrollen nekter jeg å innta. Jeg er pappas kjæreste og synes det er nok. De har jo en mor.)

For ørvig trodde jeg at du, shandy, var nyforelsket. Du er liksom blitt så mjuk i målet.

[tigertrollet]

Rase ?

Jeg liker bedre katter nå da jeg ikke lenger fikser å løpe bygda rundt med ei sprek bikkje til alle døgnets tider, fått nok av det.

Golden retrievere var det den gang. nok hår til å fylle mange puter og dyner. Småfugla fikk det meste, så mange fugler har blitt fostret opp iggende på retrieverhår.

Riesenschnauzer.

Joa, de krever mosjon disse bikkjene, men jeg løper ikke jeg heller. Jeg går:)

Retrievere er fine de, men katter går jeg ikke overens med. Og det er gjensidig.

[asterix]

På en 10-12 års tid (eller mer - alt etter om du kommer tidlig eller seint i overgangsalderen) skulle du da vel rekke å treffe noen som du kunne tenke deg å få barn sammen med?

Det trenger da ikke absolutt ta en evighet fra du treffer noen til dere er klare for barn sammen heller? 1 år og 2 1/2 mnd etter at jeg traff mannen min fikk vi vårt første barn (planlagt til og med).

La oss tenke oss at jeg hadde vært like gammel som deg da jeg traff min mann. Da ville jeg ha vært jeg vært 44 år nå 13 år seinere, dvs at jeg fortsatt sannsynligvis kunne ha fått barn. Og jeg har rukket å få 6 barn i løpet av disse 13 årene(eller 12 år, siden minstemann blir 1 år før vi har kjent hverandre i 13 år). Så selv om det går noen år før du treffer "mannen i ditt liv" vil du jo ha god tid til et barn eller to om du ønsker det. :-)

[shandy]

A propos å slippe bekymringer omkring dette med barn: Her er en annen variant. Jeg kan ikke få barn, og er nå sammen med en som har halvvoksne barn, og som under ingen omstendighet kunne ha tenkt seg flere. Det er veldig godt å føle seg "off the hook" i forhold til det.

Så dagens samlivsmønster med oppbrudd og stefamilier bringer med seg både fordeler og ulemper.(Men stemorsrollen nekter jeg å innta. Jeg er pappas kjæreste og synes det er nok. De har jo en mor.)

For ørvig trodde jeg at du, shandy, var nyforelsket. Du er liksom blitt så mjuk i målet.

Næ, nyforelsket er vel å ta i ganske hardt Vært sammen med sambo i 6 år snart og det kan man si har vært både gode og onde dager.

Vil ikke gå nærmere inn på det, jeg har igrunn skrevet nok om privaten på dol og ønsker ikke å rippe i gamle sår og det er ting her som ikke kan forklares eller forstås av noen uten at jeg må brette ut i detalj.

Men du har rett i en ting, jeg forlovet meg i sommer da vi var i syden - så det er vel derfor du trodde jeg var nyforelsket

Du har forresten en fin måte å se stemorsrollen på. Hvordan i heite skal jeg forklare hva jeg mener med det - uff dårlig tid, tipper du skjønner hva jeg mener

Ok, jeg er vel litt mildere enn før, men etter å ha blitt kastet ut noen ganger er det greit å dempe seg litt....kanskje. Ikke forde, det er igrunn ikke så mye som fenger lenger heller. Alt har på en måte vært tatt opp før og da får man ikke den samme skrivekløen.