Egoistisk å ta sitt eget liv?

[SierDuDet]

Argh. Moren min var psykisk syk, manis depressiv faktisk. Det grunnet kjemisk feil i HJERNEN. Det kan man ikke mere for, enn om man har kreft!

Og fadern var psykisk syk fordi løsemidler ødela hjernen hans.

Hva har det med saken å gjøre?

Hvis du leser innleggene mine litt grundigere så ser du at det ikke er disse tilfellene jeg sikter til.

[Gjest turbolator]

Jeg sier ikke at jeg ser på verden som enkel, men jeg har i det minste fått en såpass grei oppdragelse at jeg vet hva som er bagateller og hva som ikke er det.

Sånn jeg ser det så virker det i dag som om folk får psykiske problemer pga de minste ting. Det er nærmest en moteting å fly ned dørene til psykologer, og det er for enkelte ikke mye motgang man skal ha før man møter veggen.

du virker bitter, SDD.

[Spirea]

Jeg sier ikke at jeg ser på verden som enkel, men jeg har i det minste fått en såpass grei oppdragelse at jeg vet hva som er bagateller og hva som ikke er det.

Sånn jeg ser det så virker det i dag som om folk får psykiske problemer pga de minste ting. Det er nærmest en moteting å fly ned dørene til psykologer, og det er for enkelte ikke mye motgang man skal ha før man møter veggen.

Kan en grei oppdragelse lære en forskjell på bagateller og virkelige problemer? Tror du foreldrene dine tar inn hospitanter med litt sånn voksen alder på førerkortet som ønsker å lære forskjellen? Jeg vet sannelig ikke om jeg vet forskjell i en alder av snørrogfemti....om du skjønner hva jeg mener.

[SierDuDet]

du virker bitter, SDD.

Jeg er ikke bitter.

Hvorfor virker jeg bitter?

[SierDuDet]

Kan en grei oppdragelse lære en forskjell på bagateller og virkelige problemer? Tror du foreldrene dine tar inn hospitanter med litt sånn voksen alder på førerkortet som ønsker å lære forskjellen? Jeg vet sannelig ikke om jeg vet forskjell i en alder av snørrogfemti....om du skjønner hva jeg mener.

"Kan en grei oppdragelse lære en forskjell på bagateller og virkelige problemer?"

En grei oppdragelse kan i det minste lære oss de grunnleggende verdier her i livet, og da tror jeg mye er gjort.

"Tror du foreldrene dine tar inn hospitanter med litt sånn voksen alder på førerkortet som ønsker å lære forskjellen?"

Det var fadern jeg lærte mest av, og han er død, så nope.

"Jeg vet sannelig ikke om jeg vet forskjell i en alder av snørrogfemti....om du skjønner hva jeg mener"

Jeg tror du har en viss formening om de viktige tingene i livet, og jeg gjetter på at du ikke hopper på sjøen bare fordi alt ikke skulle gå din vei i en periode.

Men jeg skal ikke sitte her å lære deg om livet, da det blir for dumt

[Spirea]

"Kan en grei oppdragelse lære en forskjell på bagateller og virkelige problemer?"

En grei oppdragelse kan i det minste lære oss de grunnleggende verdier her i livet, og da tror jeg mye er gjort.

"Tror du foreldrene dine tar inn hospitanter med litt sånn voksen alder på førerkortet som ønsker å lære forskjellen?"

Det var fadern jeg lærte mest av, og han er død, så nope.

"Jeg vet sannelig ikke om jeg vet forskjell i en alder av snørrogfemti....om du skjønner hva jeg mener"

Jeg tror du har en viss formening om de viktige tingene i livet, og jeg gjetter på at du ikke hopper på sjøen bare fordi alt ikke skulle gå din vei i en periode.

Men jeg skal ikke sitte her å lære deg om livet, da det blir for dumt

Jeg er for feig til å hoppe på sjøen, i do eller andre farlige steder.

Nei, du trenger jo ikke akkurat å lære meg om livet. Faren min er også død, han lærte meg om jazz, Odd Børretzen og Hans Aanruds barndomsfortellinger. Jeg har fremdeles ikke lært å skille bagateller fra virkelige problemer og det plager meg en del, men du har rett - jeg kunne kanskje true med å hoppe på havet men det ville virke lite troverdig ettersom jeg er slik ei gammal pyse ;o) Og sånn er det med den saken. Men jeg har hatt en slags irrasjonell lyst.....

[SierDuDet]

Jeg er for feig til å hoppe på sjøen, i do eller andre farlige steder.

Nei, du trenger jo ikke akkurat å lære meg om livet. Faren min er også død, han lærte meg om jazz, Odd Børretzen og Hans Aanruds barndomsfortellinger. Jeg har fremdeles ikke lært å skille bagateller fra virkelige problemer og det plager meg en del, men du har rett - jeg kunne kanskje true med å hoppe på havet men det ville virke lite troverdig ettersom jeg er slik ei gammal pyse ;o) Og sånn er det med den saken. Men jeg har hatt en slags irrasjonell lyst.....

De fleste tenker vel den tanken om å hoppe på sjøen en gang eller tre i løpet av livet. Det er vel menneskelig.

Dette var en latterlig tråd å melde meg inn i

Odd Børretzen kan vi for øvrig alle lære noe av. En fin mann!

[Spirea]

Jeg er ikke bitter.

Hvorfor virker jeg bitter?

Han er ikke bitter, bare litt ung og uplettet ;o) Det kommer seg med årene.

[Zirine]

Jeg er for feig til å hoppe på sjøen, i do eller andre farlige steder.

Nei, du trenger jo ikke akkurat å lære meg om livet. Faren min er også død, han lærte meg om jazz, Odd Børretzen og Hans Aanruds barndomsfortellinger. Jeg har fremdeles ikke lært å skille bagateller fra virkelige problemer og det plager meg en del, men du har rett - jeg kunne kanskje true med å hoppe på havet men det ville virke lite troverdig ettersom jeg er slik ei gammal pyse ;o) Og sånn er det med den saken. Men jeg har hatt en slags irrasjonell lyst.....

Du har livsgnist - det er forskjellen på deg og de som faktisk gjennomfører det. Mange leker med tanken, det betyr ikke at de noensinne kommer til å gjennomføre det.

De som virkelig gjennomfører et selvmord gjør det sjeldent pga bagateller slik som vi definerer bagateller. Det er et infløkt sammensurium av manglende følelse av egenverd, følelsen av egenverdi i forhold til andre, manglende gnist og mening, manglende vilje og kanskje også lyst til å komme ut av det pga manglende selvtillit - så kommer da "bagatellene" oppå der og vokser seg store som fjell.

Mange mennesker har det slik i perioder - noen mennesker kommer seg aldri ut av den situasjonen verken ved egen hjelp eller ved hjelp fra andre - og vil bare bli fri.

Sånn ser jeg det.

[avil]

ikke mere egoistisk enn å spise middag. mere egoistisk av de rundt å forvente at noen skal leve videre i uutholdelige svære psykiske smerter, bare fordi de kanskje vil savne en når en er borte. da får de heller finne seg nye venner.

Hva med dem som har unger? Skal ungene finne seg en ny far eller mor? Er det det samme som å spise middag?

[SierDuDet]

Han er ikke bitter, bare litt ung og uplettet ;o) Det kommer seg med årene.

Er det noe jeg ikke er så er det bitter. Jeg som alltid er blid og fornøyd.

Men det blir sånn at hver gang jeg ikke bruker masse smil og humor i innleggene mine, så tror folk at jeg er en sur og gretten gammel mann... Rart det der

[Gjest middag]

Hva med dem som har unger? Skal ungene finne seg en ny far eller mor? Er det det samme som å spise middag?

de får finne seg et fosterhjem.

[Gjest skuld]

eg trur ikkje eg vil sei noko om korvidt sjølvmord er egoistisk eller ikkje. men eg har likevel lyst til å sei -noko-, ettersom eg sjølv har vært suicidal mange ganger i løpet av dei siste 10-11 åra, særlig dei siste 2-3 åra der eg har hatt ein....kva skal vi sei...."jevn" depresjon.

eg trur alle suicidale - enten dei lykkes, prøver, eller ikkje prøver (sjølv har eg aldri prøvd) - har sterke vrangforestillinger. man TRUR fullt og fast ein del ting rundt seg og sin situasjon som ikkje er riktige. f.eks at ingen virkelig bryr seg om deg, at alle ville få det bedre uten deg, at sider ved deg eller din situasjon _ALDRI_ vil komme til å endre seg, at man ikkje er verdt noko, etc.

dette gjer at man får tanker om å ta livet av seg, og kanskje prøver, og kanskje også lykkes.

i mange tilfeller vil eit dødsønske egentlig bunne i eit ønske om forandring, men uten å klare å sjå mulighetene for forandring.

ofte vil tankegangen være basert på måter å tenke på som ein har vent seg til over lang lang lang tid, f.eks med hensyn til kva man legger til grunn for sin eksistens, for mål og meining med sin eigen tilværelse. dersom det man ser på som sitt eksistensgrunnlag forsvinner, er det ikkje gjort i ein håndvending å finne eit nytt ståsted. og det handler ikkje berre om penger eller kjærlighet, men om indre identitet. kva slags livssituasjon man kan forestille seg sjølv i, sammenholdt med følelse av meining og mål. populært kalt håp.

dersom du som leser dette tenker at sjølvmord er feigt, svakt, negativt egoistisk etc, så forsøk å forestille deg at det du ser på som meiningsbærende i ditt liv forsvinner. kanskje klarer du ikkje eingang å forestille deg det. den mentale situasjonen det er snakk om er ekstrem, du er sjuk. og du er ikkje blitt sjuk fordi du er psykisk svak, men fordi ein kombinasjon av tankemønstre (heilt tilbake fra barndommen, gjerne), hendelser utenfor din kontroll, kjemiske tingogtang i hjernen din, mangel på f.eks vitaminer eller mineraler, valg du tok uten å ane rekkevidden av dei, - kombinasjonen av dette gjorde deg sjuk.

ordet "kontroll" fikk meg også til å tenke på at følelsen av manglende kontroll over livet er ein faktor. og da snakker eg ikkje om kontroll som kontrollfreaker ønsker seg, men heilt aldeles vanlig normal kontroll over kvardagen slik dei fleste har. dersom du har null kontroll og styring over ditt eiget liv (det ER ikkje slik, men OPPLEVES slik - heilt reellt), ønsker du da å leve det? om alt som skjer er heilt utanfor din styring?

å finne fotfestet, livsgrunnlaget (ideologisk og mentalt såvel som livnæringsmessig) etter noko slikt er ikkje lett og gjort i ein håndvending. og i denne tida er du i risikosona for suicidalitet, og det er vanskelig for deg å kontrollere det. fordi humøret svinger jo, som det også gjer for friske folk, men ein svingning er så mykje meir alvorlig - akkurat som ein blødning for ein bløder. er du bløder, er det vanskelig å stanse ein blødning. er du psyk, er det vanskelig å stanse ein nedtur. veit du, du som er pfrisk, koffor du blir i dårlig humør kvar gang du blir det? eg for min del må lære meg å kjenne det igjen og takle det, fordi eg ellers kan falle så alt for langt ned. eg må lære meg å forutsjå "blødninger" og lære meg å stanse dei. eg må konstant verne om "huden" min som er mitt vern mot "blødningene". eg må sjå meg godt om for ikkje å få små sår og kutt som for DEG berre ville være å sette eit lite plaster på og glømme.

er eg svak? fordi eg må lære meg alt dette? ville eg være svak om eg ikkje klarte å lære meg det og gav opp? negativt egoistisk? feig? eg veit ikkje. eg anser ikkje meg sjølv for å være sterkere og modigere enn nokon som har tatt livet av seg. og eg lever ikkje fordi eg vil unngå å såre andre ved min bortgang. eg lever fordi eg sjølv vil det, fordi eg har noko eg skal her i verden. eg veit ikkje kva det er enno, men eg håper eg rekker å gjere det før eg dør.

Takk for innlegget ditt. Jeg gråt da jeg leste det, jeg kjenner denne situsasjonen du beskriver veldig godt. Jeg har vært i dine spor og heller ikke prøvd, men tankene har vært der. Du har en fantastisk evne til å formulere tankene og kanskje du kan finne en mening i at det du skrev hjelper meg igjennom natten og neste dag, kanskje flere dager og netter.

[Gjest skl]

Du kan selvsagt ikke sammenligne kreft med psyken. Psyken kan man gjøre noe med, det kan man ikke med kreft.

Et latterlig argument.

Det er ikke sikkert de som rammes av psykiske problemer pga småting er psyke fra før, kanskje de bare er svake og ikke takler motgang.

Men er det å ikke takle motgang det samme som å være syk?

Det er isåfall det du sier.

Psyken kan man gjøre noe med, det kan man ikke med kreft.

En latterliggjøring og hån mot psykiske sykdommer hører ikke hjemme her. Jeg reagerer på at dette ikke blir slettet.

[Zirine]

Psyken kan man gjøre noe med, det kan man ikke med kreft.

En latterliggjøring og hån mot psykiske sykdommer hører ikke hjemme her. Jeg reagerer på at dette ikke blir slettet.

Slutt å tull. Ved å be om sletting så sier du at alt annet kan diskuteres, bare ikke psykiske problemer og selvmord. Var det ikke åpenhet man ville ha?

[Gjest BPD]

Psyken kan man gjøre noe med, det kan man ikke med kreft.

En latterliggjøring og hån mot psykiske sykdommer hører ikke hjemme her. Jeg reagerer på at dette ikke blir slettet.

kan man gjøre noe med psyken? javel, kan du fortelle meg hva jeg kan gjøre mot de uutholdelige psykiske smertene som plager meg og gjør at livet nesten ikke er til å holde ut, grunnet en skade i det limbiske system i hjernen som vi med borderline personlighetsforstyrrelse har? siden faktisk ikke en gang legene vet hva de skal gjøre med det, men du vet visstnok?'

på forhånd takk!

[Gjest bribri]

Er det noe jeg ikke er så er det bitter. Jeg som alltid er blid og fornøyd.

Men det blir sånn at hver gang jeg ikke bruker masse smil og humor i innleggene mine, så tror folk at jeg er en sur og gretten gammel mann... Rart det der

Nei du virker ikke som en gammel gretten mann. Du virker som en naiv bortskjemt drittunge i de innleggene dine her.

[Gjest skl]

Slutt å tull. Ved å be om sletting så sier du at alt annet kan diskuteres, bare ikke psykiske problemer og selvmord. Var det ikke åpenhet man ville ha?

Jeg sa ikke at det ikke kunne diskuteres, jeg sa at jeg reagerte på latterliggjøring av psykiske problemer. Jeg reagerer på å si at de kan man gjøre noe med i motsetning til andre sykdommer. "Ta deg sammen", en velkjent frase for de med angst f.eks.

[SierDuDet]

Psyken kan man gjøre noe med, det kan man ikke med kreft.

En latterliggjøring og hån mot psykiske sykdommer hører ikke hjemme her. Jeg reagerer på at dette ikke blir slettet.

Det får du ta opp med webbis, ikke meg meg.

Jeg har ikke hånet noen.

[SierDuDet]

Nei du virker ikke som en gammel gretten mann. Du virker som en naiv bortskjemt drittunge i de innleggene dine her.

Drittunge, kanskje, men ikke naiv og bortskjemt.