"Halve" Norge på sosialkontoret...

[Vincent]

En statsråd, i den tungt medisinertes regjerning, vil sende "halve" Norge på sosialkontoret.

Selvsagt vil KrF-statsråden fra Staten overføre en Statsoppgave til den enkelte kommune. Dette minner om mest om tyveri fra slunkne kommunekasser...

Jo, vil skal "elske vår neste som oss selv" - og vi skal heller ikke stjele.

Men - vil du stå i kø på sosialkontoret?

Jeg er dritstolt over å "bo i 'verdens rikeste' land"... Takke faen...

Men altså.. vil du stikke innom sosialen?

[Gjest myndighetenes ansvar]

Etter å ha vært igjennom en adopsjonsprosess, har jeg stiftet bekjentskap med både sosialkontor og barnevernsetat (disse kommer feks på hjemmebesøk etc i søknadsprosessen), steder som mange opplever det stigmatiserende å ta kontakt med.

Så jeg føler det ikke værre å ta kontakt med sosialkontoret enn f.eks trydekontoret, jeg har fått et mer pragmatisk forhold til dette og ser at det mye er de samme menneskene og de samme pengene..

Så jeg synes de som virkelig trenger hjelp må kunne oppsøke sosialkontoret (jeg vet det er mange som føler det ille, men allikevel er sosialkontoret en del av velferdssystemet vårt, på samme måte som andre ytelser, trygder, skatteletter, bidrag..), systemet trenger et sted man kan gå når man ikke dekkes av andre regler.

Men jeg er enig med deg, dette (akutt høye strømutgifter) er ikke et kommunalt problem, det bør løses sentralt. Dessuten er dette et problem som rammer mange som kanskje har noen verdier (sparer i livsforsikringsfond, har en bil), verdier en stort sett er nødt til å innløse før en kan motta sosialstønad. Og da er man like langt, for å kvitte seg med disse verdiene vil kunne være vel så tøft som å fryse, og da velger de kanskje frosten fremfor usikker pensjonstilværelse eller isolasjon pga at de må selge bilen.

Strømprisene er et problem for de sentrale mydinghetene, for det er de som de siste hundre år har lagt opp til at strøm skal varme opp husene i Norge. I andre land med tilsvarende klima tillates det ikke storstilt boligbygging av hus uten annen oppvarming enn strøm. Men myndighetene i Norge har i hundre år sagt at vi skal bruke strøm, for det har vi mye av og det er rimelig. Da kan de ikke på få ukers varsel si at vi burde ha varmepumper, gassoppvarming, oljebrennere, vedovner etc, når veldig mange (også offentlige) byggeprosjekter har bygget boliger og forretningsbygg uten slike muligheter.

[Gjest erfaring med sosialen]

Utregningen på nettsiden til min strømleverandør viser at regningen blir rundt 8000 mot normalt rundt 2000. Tviler likevel på om jeg vil gå på sosialkontoret. Jeg er nok i en gruppe som ville fått noe der, har fått støtte tidligere til diverse regninger, er alenemor til 3 barn, to av de er funksjonshemmet.

Vi har opplevd å få kuttet i barnas tiltak på skolen, vi har fått redusert avlastning, vi ser at noen ansatte i kommunen står uten arbeid fra i år. Alt dette skyldes angivelig mindre overføringer fra staten enn tidligere år.

Jeg vil heller at kommunen skal bruke de få midlene de har fått til tiltak til f.eks. funksjonshemmede barn fremfor å dekke min strømregning. Regninga kan jeg få delt opp i flere avdrag, vi kan spare litt for å få det til å gå rundt. Det skyldes ikke stolthet, som sagt, må jeg så går jeg på sosialkontoret, om ikke annet som for mine barns skyld. Men nå føler jeg ikke at jeg må, vi blir ikke kastet ut, vi mister ikke sfo-plass m.m. Hvis det blir så ille at jeg har trussel om avstenging av størmmen hengende over meg så går jeg, men ikke før.

Synes det er litt fælt at folk blir oppfordret til å gå på sosialen når en vet at kommunene sliter. Det burde i det minste følge noen statlige kroner med et sånt løfte. Kanskje såkalte svake grupper som ikke alle er så svake, ikke gidder å spare hverken på strøm eller annet fordi de er blitt lovet å få dekket strømregninga på sosialkontoret.

[Vincent]

Utregningen på nettsiden til min strømleverandør viser at regningen blir rundt 8000 mot normalt rundt 2000. Tviler likevel på om jeg vil gå på sosialkontoret. Jeg er nok i en gruppe som ville fått noe der, har fått støtte tidligere til diverse regninger, er alenemor til 3 barn, to av de er funksjonshemmet.

Vi har opplevd å få kuttet i barnas tiltak på skolen, vi har fått redusert avlastning, vi ser at noen ansatte i kommunen står uten arbeid fra i år. Alt dette skyldes angivelig mindre overføringer fra staten enn tidligere år.

Jeg vil heller at kommunen skal bruke de få midlene de har fått til tiltak til f.eks. funksjonshemmede barn fremfor å dekke min strømregning. Regninga kan jeg få delt opp i flere avdrag, vi kan spare litt for å få det til å gå rundt. Det skyldes ikke stolthet, som sagt, må jeg så går jeg på sosialkontoret, om ikke annet som for mine barns skyld. Men nå føler jeg ikke at jeg må, vi blir ikke kastet ut, vi mister ikke sfo-plass m.m. Hvis det blir så ille at jeg har trussel om avstenging av størmmen hengende over meg så går jeg, men ikke før.

Synes det er litt fælt at folk blir oppfordret til å gå på sosialen når en vet at kommunene sliter. Det burde i det minste følge noen statlige kroner med et sånt løfte. Kanskje såkalte svake grupper som ikke alle er så svake, ikke gidder å spare hverken på strøm eller annet fordi de er blitt lovet å få dekket strømregninga på sosialkontoret.

Det er kun ett statlig løfte i denne saken, at de ca 100.000 husstander som mottar bostøtte (under 10 % av landets husstander) får 700 kr i økt bostøtte.

[Vincent]

Etter å ha vært igjennom en adopsjonsprosess, har jeg stiftet bekjentskap med både sosialkontor og barnevernsetat (disse kommer feks på hjemmebesøk etc i søknadsprosessen), steder som mange opplever det stigmatiserende å ta kontakt med.

Så jeg føler det ikke værre å ta kontakt med sosialkontoret enn f.eks trydekontoret, jeg har fått et mer pragmatisk forhold til dette og ser at det mye er de samme menneskene og de samme pengene..

Så jeg synes de som virkelig trenger hjelp må kunne oppsøke sosialkontoret (jeg vet det er mange som føler det ille, men allikevel er sosialkontoret en del av velferdssystemet vårt, på samme måte som andre ytelser, trygder, skatteletter, bidrag..), systemet trenger et sted man kan gå når man ikke dekkes av andre regler.

Men jeg er enig med deg, dette (akutt høye strømutgifter) er ikke et kommunalt problem, det bør løses sentralt. Dessuten er dette et problem som rammer mange som kanskje har noen verdier (sparer i livsforsikringsfond, har en bil), verdier en stort sett er nødt til å innløse før en kan motta sosialstønad. Og da er man like langt, for å kvitte seg med disse verdiene vil kunne være vel så tøft som å fryse, og da velger de kanskje frosten fremfor usikker pensjonstilværelse eller isolasjon pga at de må selge bilen.

Strømprisene er et problem for de sentrale mydinghetene, for det er de som de siste hundre år har lagt opp til at strøm skal varme opp husene i Norge. I andre land med tilsvarende klima tillates det ikke storstilt boligbygging av hus uten annen oppvarming enn strøm. Men myndighetene i Norge har i hundre år sagt at vi skal bruke strøm, for det har vi mye av og det er rimelig. Da kan de ikke på få ukers varsel si at vi burde ha varmepumper, gassoppvarming, oljebrennere, vedovner etc, når veldig mange (også offentlige) byggeprosjekter har bygget boliger og forretningsbygg uten slike muligheter.

Du har gode poenger.

Ironisk nok har KrF som valgspråk:

Ja til et varmere samfunn.

[molli]

Foreløbige utregninger viser at vi vil få en økt strømregning som vi likevel burde klare.

Men det har jeg satt av midler til. Jeg har en utgiftskonto, der jeg hver mnd fører over rundt en tusenlapp, nettopp for å ha i slike tilfeller som dette; en uventet stor regning.

Mannen min og jeg har foretatt en omtrentlig utregning i hodet, og jeg har også sjekket vha utregningskalkulatoren på min strømleverandør sine nettsider, samt kikket på overslagene som står i aviser foretatt utifra leilighetens størrelse.

Alle viser at regningen blir omtrent det vi tror, og da klarer vi det. Vi trenger absolutt ikke gå på sosialkontoret, for vår leilighet er ikke så stor. Da synes jeg mere synd på de med store hus o.l., som har mange kvadrameter å vare opp.

Dessuten ville jeg heller foretrukket å spørre f.eks. svigers eller min far om et lån, enn å gå på noe sosialkontor.

[Gjest fattig]

Foreløbige utregninger viser at vi vil få en økt strømregning som vi likevel burde klare.

Men det har jeg satt av midler til. Jeg har en utgiftskonto, der jeg hver mnd fører over rundt en tusenlapp, nettopp for å ha i slike tilfeller som dette; en uventet stor regning.

Mannen min og jeg har foretatt en omtrentlig utregning i hodet, og jeg har også sjekket vha utregningskalkulatoren på min strømleverandør sine nettsider, samt kikket på overslagene som står i aviser foretatt utifra leilighetens størrelse.

Alle viser at regningen blir omtrent det vi tror, og da klarer vi det. Vi trenger absolutt ikke gå på sosialkontoret, for vår leilighet er ikke så stor. Da synes jeg mere synd på de med store hus o.l., som har mange kvadrameter å vare opp.

Dessuten ville jeg heller foretrukket å spørre f.eks. svigers eller min far om et lån, enn å gå på noe sosialkontor.

Så flott da at du har anledning til å sette av penger til ekstra ting.

Men skjær ikke alle over en kam. Vær klar over at noen har et såppas stramt budsjett at de umulig klarer å spare opp penger. Jeg er enslig med barn og har såvidt råd til daglige utgifter.

[kie]

Etter å ha vært igjennom en adopsjonsprosess, har jeg stiftet bekjentskap med både sosialkontor og barnevernsetat (disse kommer feks på hjemmebesøk etc i søknadsprosessen), steder som mange opplever det stigmatiserende å ta kontakt med.

Så jeg føler det ikke værre å ta kontakt med sosialkontoret enn f.eks trydekontoret, jeg har fått et mer pragmatisk forhold til dette og ser at det mye er de samme menneskene og de samme pengene..

Så jeg synes de som virkelig trenger hjelp må kunne oppsøke sosialkontoret (jeg vet det er mange som føler det ille, men allikevel er sosialkontoret en del av velferdssystemet vårt, på samme måte som andre ytelser, trygder, skatteletter, bidrag..), systemet trenger et sted man kan gå når man ikke dekkes av andre regler.

Men jeg er enig med deg, dette (akutt høye strømutgifter) er ikke et kommunalt problem, det bør løses sentralt. Dessuten er dette et problem som rammer mange som kanskje har noen verdier (sparer i livsforsikringsfond, har en bil), verdier en stort sett er nødt til å innløse før en kan motta sosialstønad. Og da er man like langt, for å kvitte seg med disse verdiene vil kunne være vel så tøft som å fryse, og da velger de kanskje frosten fremfor usikker pensjonstilværelse eller isolasjon pga at de må selge bilen.

Strømprisene er et problem for de sentrale mydinghetene, for det er de som de siste hundre år har lagt opp til at strøm skal varme opp husene i Norge. I andre land med tilsvarende klima tillates det ikke storstilt boligbygging av hus uten annen oppvarming enn strøm. Men myndighetene i Norge har i hundre år sagt at vi skal bruke strøm, for det har vi mye av og det er rimelig. Da kan de ikke på få ukers varsel si at vi burde ha varmepumper, gassoppvarming, oljebrennere, vedovner etc, når veldig mange (også offentlige) byggeprosjekter har bygget boliger og forretningsbygg uten slike muligheter.

*applaus*

[molli]

Så flott da at du har anledning til å sette av penger til ekstra ting.

Men skjær ikke alle over en kam. Vær klar over at noen har et såppas stramt budsjett at de umulig klarer å spare opp penger. Jeg er enslig med barn og har såvidt råd til daglige utgifter.

Jøss, er du bitter i tillegg? Jeg sa da bare hva som gjelder for meg og mitt, og svarte på spørsmålet i hovedinnlegget. Jeg påsto aldri at dette burde gjelde andre også.

Leit at du har det trangt økonomisk. Det er det jeg er redd for å få, derfor prøver jeg å spare til slike regninger som lett kan velte hele familieøkonomien.

[flisa]

Nope, jeg ringer nok heller og ber om å få delt opp regningen, evnt. ber banken gi meg en avdrag- og rentfri måned - det gjør de gjerne.

Min datter bor med sitt barn i en så kald leilighet at hun fryser. HUn kanikke vaske klær samtidig som varmen står på - for da går sikringen - så hun sprengfyrer seg opp til 10 grader. . . . hun gruer til regningen og gleder seg til sommeren. Hun har ikke fått bostøtte, så jeg vet ikke om hun automatisk vil få dekket noe av strømregningen på sosialen.

De har bodd hos oss endel og koser seg med varmen fra kablene :-)

[Gjest enslig med barn]

Så flott da at du har anledning til å sette av penger til ekstra ting.

Men skjær ikke alle over en kam. Vær klar over at noen har et såppas stramt budsjett at de umulig klarer å spare opp penger. Jeg er enslig med barn og har såvidt råd til daglige utgifter.

Å være enslig med barn behøver ikke automatisk å bety at man har dårlig råd. Jeg er også enslig med barn men mener jeg har styr på økonomien min, og vil absolutt ikke bli satt i en eller annen gruppe av den grunn. Det er ikke synd på meg i det hele tatt, jeg har til pålegg på brødskiva, og jeg er frisk og rask og kan arbeide for å forsørge mine barn.

Selv ektepar med barn kan ha elendig økonomi, det som ofte gjør utslag på økonomien er arbeidsinntekt kontra utgifter.

[Gjest erfaring med sosialen]

Det er kun ett statlig løfte i denne saken, at de ca 100.000 husstander som mottar bostøtte (under 10 % av landets husstander) får 700 kr i økt bostøtte.

Det er sant at det kun er de som har bostøtte som har fått løfte, men det oppfordres jo til å gå på sosialkontoret. Når politikere på riksplan oppfordrer folk til å gå på sosialen med sine strømregninger så regner jeg det nesten som et løfte om at de vil få hjelp.

[Vincent]

Det er sant at det kun er de som har bostøtte som har fått løfte, men det oppfordres jo til å gå på sosialkontoret. Når politikere på riksplan oppfordrer folk til å gå på sosialen med sine strømregninger så regner jeg det nesten som et løfte om at de vil få hjelp.

tja.. løfte og løfte.. ut fra hvilke forutsetninger?

Selg/frigjør dine verdier, så får vi se etterpå hva du kan få?

Rikspolitikere henviser videre til sosialkontorene i den enkelte kommune/bydel. Det er fritt opp til den enkelte kommune/bydel å fatte vedtak ut fra lokale hensyn, "behovsprøving" og hva det heter alt sammen.

Når kommunekassa er tom - så er den tom - og mange kommuner, og bydeler, har redusert sine sosialbudsjetter dramatisk.

Jeg for min egen del er såvidt heldig at jeg har strømutgifter lik null - men andre får det tøft.

[naiv]

Jeg går ugjerne til sosialkontoret, ja. Først så strammer jeg inn der det strammes kan.

[Line]

Ja, denne gangen kommer jeg til å gjøre det. Hvis ikke, vil vi bare ha 1000 kroner maks igjen å leve for i februar (det kommer regning på adsl og telefon også...), og det går ikke på fire stykker. Det KAN vel gå, men fy søren så kjedelig det blir. Jeg hater å si til barna at "vi har ikke råd"...

[soleil]

tja.. løfte og løfte.. ut fra hvilke forutsetninger?

Selg/frigjør dine verdier, så får vi se etterpå hva du kan få?

Rikspolitikere henviser videre til sosialkontorene i den enkelte kommune/bydel. Det er fritt opp til den enkelte kommune/bydel å fatte vedtak ut fra lokale hensyn, "behovsprøving" og hva det heter alt sammen.

Når kommunekassa er tom - så er den tom - og mange kommuner, og bydeler, har redusert sine sosialbudsjetter dramatisk.

Jeg for min egen del er såvidt heldig at jeg har strømutgifter lik null - men andre får det tøft.

Man kan ikke si til noen at "du kan dessverre ikke få hjelp til strømregninga, for nå er det ikke mer penger til det på budsjettet"

Den som ikke har penger til strøm og mat har rett til hjelp, uavhengig av kommunens økonomi.

[Anki]

Utregningen på nettsiden til min strømleverandør viser at regningen blir rundt 8000 mot normalt rundt 2000. Tviler likevel på om jeg vil gå på sosialkontoret. Jeg er nok i en gruppe som ville fått noe der, har fått støtte tidligere til diverse regninger, er alenemor til 3 barn, to av de er funksjonshemmet.

Vi har opplevd å få kuttet i barnas tiltak på skolen, vi har fått redusert avlastning, vi ser at noen ansatte i kommunen står uten arbeid fra i år. Alt dette skyldes angivelig mindre overføringer fra staten enn tidligere år.

Jeg vil heller at kommunen skal bruke de få midlene de har fått til tiltak til f.eks. funksjonshemmede barn fremfor å dekke min strømregning. Regninga kan jeg få delt opp i flere avdrag, vi kan spare litt for å få det til å gå rundt. Det skyldes ikke stolthet, som sagt, må jeg så går jeg på sosialkontoret, om ikke annet som for mine barns skyld. Men nå føler jeg ikke at jeg må, vi blir ikke kastet ut, vi mister ikke sfo-plass m.m. Hvis det blir så ille at jeg har trussel om avstenging av størmmen hengende over meg så går jeg, men ikke før.

Synes det er litt fælt at folk blir oppfordret til å gå på sosialen når en vet at kommunene sliter. Det burde i det minste følge noen statlige kroner med et sånt løfte. Kanskje såkalte svake grupper som ikke alle er så svake, ikke gidder å spare hverken på strøm eller annet fordi de er blitt lovet å få dekket strømregninga på sosialkontoret.

hæ? 8000 kroner i strøm ? også betaler du vanligvis 2000 kroner? Dæven! Åssen har den blitt så høy da? Hadde fått sjokk jeg om vi hadde fått såå mye høyere strømregning....

[Jane]

Nå blir ikke vår strømregning så gruelig svær...sånn ca 3000 kroner visst.

Men hadde den blitt så svær at vi hadde fått problemer med å betale den, så hadde jeg uansett ikke gått på sosialen. Da hadde jeg helle bedt om å få delt den opp, eller kanskje, _kanskje_ jeg hadde spurt mora mi om et lån.

[Dorthe]

Vil ikke betenke meg et øyeblikk. Jeg har brukt 6500 kW på 3 mnd og vet ikke hvordan fastprisordningen min virker.

[Gjest eller??]

Ja, denne gangen kommer jeg til å gjøre det. Hvis ikke, vil vi bare ha 1000 kroner maks igjen å leve for i februar (det kommer regning på adsl og telefon også...), og det går ikke på fire stykker. Det KAN vel gå, men fy søren så kjedelig det blir. Jeg hater å si til barna at "vi har ikke råd"...

Ja, for ADSL or jo så mye viktigere enn strøm......