Ekspertsvar Angrer bittert....

[Gjest ikke undertegnet]

Kjære Tristian - hva veit vel jeg om hodet ditt? Fint lite, selvsagt.

Det er kanskje ikke så fruktbart å diskutere 'lykkepillenes' fortreffelighet/fordervelse. Snarere synes jeg innleggene våre illustrerer to synspunkter, og i ettertankens lys er kanskje ingen av dem særlig fruktbare(?).

Du har dårlige erfaringer med Remeron, og har følgelig avslutta bruken. Det er derfor ikke overraskende at du fordømmer medikamentet - heller enn å utsette deg for slitet i å kontemplere hvorvidt det kanskje likevel kunne hjulpet deg om du hadde fortsat med det noe lenger. Jeg, på den annen side, knasker jo Cipramil så det står etter - så det skulle være åpenbart at jeg ikke liker tanken på at disse pillene føkker opp hjernen min på sikt. Derfor avviser jeg alle slike spekulasjoner som vrøvl umiddelbart, noe annet blir for trøblete.

Det vi mangler er vel den såkalte 'sannheten'. De som eventuelt kan tilby den, ønskes velkommen!

Pass deg for de som påstår de _har_ den! Sannheten altså...

Slike folk skremmer meg!

[Gjest Idolf]

Denne artikkelen kan kanskje vise at hodet ditt tenker riktig når det gjelder deg.

Er forresten helt imponert over måten du klarer å uttrykke deg på.*misunnelig*

http://www.dagsavisen.no/kommentar/debatt/2003/01/706929.shtml

Kunne sagt hvert ord selv.

Alt helsepersonell skulle være -tvunget- til å lese denne. Ikke bare lese den, men sitte i ro lenge og ta det som står der inn over seg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bare et innspill...'

Jeg er ingen ekspert, men jeg leser mye om slike ting.

Jeg har lest at Ecstasy og SRRI har noenlunde samme virkningsmekanismen.

Jeg har også lest at Ecstasy har gitt ungdommer angst og depresjon etter bare _en_ pille.

Er det da så usannsynlig at enkelte SSRI kan ha noe av samme virkningen på enkelte sensible personer?

Jeg bare spør? Jet vet ikke sikkert, men det gjør faktisk ingen andre heller! En må bare gjøre et valg: Hvem skal en tro på? Og så blir alle

-sååååå- provosert over den som har tatt et annet standpunkt enn seg selv!

SElv så har jeg hatt en opplevelse av at lykkepillen gå meg en angst jeg aldri ha hatt. Den første jeg brukte gjorde det ikke. Men den andre jeg brukte gav meg nye problemer enn de jeg hadde. jeg kunne jo levd bedre med slik jeg var før! Mild depresjon uten angst. Nå har jeg mild depresjon med angst.

Ingen vet _sikkert_ om slike ting _bare_ er en del av psykdommen eller en pillefremkalt angst! Det _kan_ de ikke vite, og det er sikkert forskjellig fra person til person.

1. Det er store forskjeller på extasy og SSRI.

2. Remeron er ikke et SSRI

3. Verken jeg eller andre fagfolk benekter at enkelte kan få svære angstanfall (panikk) allerede av den første tabletten. Dette er dog reversibelt. Å få irreversible/varige skader av noen dagers bruk av oppstartdosen med Remeron er i hvert fall første gang i historien. (men alt må jo skje en første gang - usannsynlig er det i hvert fall).

[TRISTIAN]

Det finnes ingen som vet hvor skoen trykker like godt som den som har den på (eller noe slikt)

Hørt ordtaket før?

Jeg er 'kranglete' (det er det blir kalt når du ikke er enige med fagpersoner) igjen, jeg!

På meg så virker det som du ser litt ned på, og helt konsekvens avviser Tristans reaskjon som dumme og urasjonelle.

Jeg også kan se at Tristan tenker en del feil. Men det er vel det som er en del av psykdommen?

Så lenge DU ikke har prøvd en dyp depresjon hvor alle utveier virker like håpløse; faktisk så virker døden som den _minst_ håpløse i perioder, så kan du ikke si noe om at slike reaksjoner er dumme. Det vet du ikke noe om, du har ikke vært der....

Samme hvor mye du kan forlange respekt for hundrevis av pasienter og ta dette som sannhetsbevis for dine påstander, så vet du ikke om kanskje ikke du ville reagert på samme 'dumme' måten hvis du møtte veggen. Ikke sant? Det kan du bare ikke vite!

Alle mennesker er unike. Det som er bra for en pasient, kan du ikke uten videre si er bra for en annen. Du kan _si_ det, men det gjør det ikke til sannhet annet ennfor deg.

Antar at jeg kan betrakte innspillet som støttende...:-) -og takker for det...

Jeg vil ikke hevde at jeg er verdens mest rasjonelle menneske...men når det kommer til stykket, så er det FØLELSER vi snakker om her, er det ikke..?

Det betyr at jeg i utgangspunktet er klar over at alt kunne være basert på irrasjonelt "oppkok"....

Avventet derfor utviklingen...til siste raserianfall her om dagen hvor jeg kastet en lysestake i veggen fordi den sto i veien for TV`en....?

Jeg må nå prøve å reparere veggen (tung lysestake..) Med maks uflaks må jeg bytte hele gipsplaten...

Rasjonelt?

Nope.

Har ikke gjort slike ting på det jeg er istand til å huske...

Men så har jeg ikke spist Remeron før heller da...:-)

Til slutt; du viser til at jeg tenker noe feil...bare av ren nysgjerrighet...kan du være så snill å gi meg et lite hint....? :-)

[Gjest herregud!!]

Noe av det mest tullete jeg har lest. Du kan ikke tro på det du selv sier her? Kjekt å ha noe annet å skylde på...

[Gjest ikke undertegnet]

Antar at jeg kan betrakte innspillet som støttende...:-) -og takker for det...

Jeg vil ikke hevde at jeg er verdens mest rasjonelle menneske...men når det kommer til stykket, så er det FØLELSER vi snakker om her, er det ikke..?

Det betyr at jeg i utgangspunktet er klar over at alt kunne være basert på irrasjonelt "oppkok"....

Avventet derfor utviklingen...til siste raserianfall her om dagen hvor jeg kastet en lysestake i veggen fordi den sto i veien for TV`en....?

Jeg må nå prøve å reparere veggen (tung lysestake..) Med maks uflaks må jeg bytte hele gipsplaten...

Rasjonelt?

Nope.

Har ikke gjort slike ting på det jeg er istand til å huske...

Men så har jeg ikke spist Remeron før heller da...:-)

Til slutt; du viser til at jeg tenker noe feil...bare av ren nysgjerrighet...kan du være så snill å gi meg et lite hint....? :-)

Jeg kan ikke fortelle deg hva! Mitt problem er som ditt. Jeg har heller ikke styr på tankestrømmen. Er ganske lik deg. Men jeg har funnet ut at jeg ikke får støtte nesten noen steder. Verken hos fagfolk eller andre.

Siden jeg altså er annerledes ann de fleste andre, er jeg åpen at det er min tankegang/innstilling til problemene som gjør at jeg får problemer som andre ikke har.

Selv om jeg (som du) er overbevist om at _jeg_ (ihvertfall i ting vedr. mitt sykdomstilfelle) har rett, så er det ingen som gir meg rett i det. Derfor er jeg åpen for at det er noe feil i min tankegang. Et eller annet sted. Men jeg vet ikke hvor. Og jeg vet ikke heller om det i det hele tatt er det. Kan jo like godt være meg (og deg) som har rett?

Men får vi noen gang vite det sikkert?

Er åpen for at det er meg som har 'feil tankegang'. Selv om jeg ikke 'føler' det er riktig.

Kanskje vi 'tenker' oss til en del problemer.

Problemet er at jeg blir så grøsselig provosert når noen er skråsikre på at mine meninger er tull og tøys og helt sikkert feil.

De kan vel for fanden ikke være sikrere enn meg! Da må de være dumme i så fall.... Sanneheten(e) endrer seg jo fortere enn vi rekker følge med!

[TRISTIAN]

Noe av det mest tullete jeg har lest. Du kan ikke tro på det du selv sier her? Kjekt å ha noe annet å skylde på...

:-)...gikk jo ikke ut med dette uten å regne med å møte motstand...og som du ser, er ikke alle like skråsikre på at jeg tar feil....

Alle har rett til sine meninger, radikale eller ikke.

Foreslår at du leser mitt svar til NHD...hvis du ikke har gjort det alt.

Det er egentlig ikke mer å si....:-)

[TRISTIAN]

Leser innleggene dine, TRISTIAN...og er imponert.

Men - noe slår meg idag...vi vet så lite om depresjonens årsak. En teori er sinne som blir fortrengt eller undertrykket, men som likevel gjør sitt "arbeid" og gjenoppstår som angst og depresjon.

Kan det være at medisinen faktisk virket? Svekket forsvaret, depresjonen, og derved steg til overflaten ?

Denne tankemodellen, her bare rimelig overflatisk skissert, er grunnen til at jeg alltid er kritisk til medsisinering uten samtidig psykoterapi (bortsett fra i krisetilfeller, som akutthjelp)

Noe å spinne videre på?

Hvor kom det opprinnelige sinnet fra?

...at jeg har mye undertrykt aggresjon i meg...bet i meg mye som gutt...turte ikke å si ifra når jeg følte meg urettferdig behandlet, eller ta tak i andre ting som kunne virke provoserende.

Vet ikke hvorfor...kanskje av respekt...en nærmest usunn sådan..for andre mennesker ?

Spinne...spinne...

Lar jeg sinnet gå utover "døde" ting av ren og skjær angst for de levende..?

Hvis jeg legger min tildels permanente, men overkommelige prestasjonsangst sammen med en slik teori....begynner jeg da å nærme meg en aldri så liten "spire" til min sosiale fobi/angst...?

Aggresjonen meldte seg, som sagt; mer eller mindre akkompagnert av sterkere angstanfall...hmm....kan begynne å ligne noe , dette..:-)

Får fundere litt på den..også.

[Lottemor1365380387]

Synd det ikke har hjulpet deg.

For opplysning så har den hjulpet meg betraktelig.

Mulig at du har fått feil merke og kanksje burde prøve et annet før du gir opp.

For ordens skyld så bruker jeg Efexor

[TRISTIAN]

Kjære Tristian - hva veit vel jeg om hodet ditt? Fint lite, selvsagt.

Det er kanskje ikke så fruktbart å diskutere 'lykkepillenes' fortreffelighet/fordervelse. Snarere synes jeg innleggene våre illustrerer to synspunkter, og i ettertankens lys er kanskje ingen av dem særlig fruktbare(?).

Du har dårlige erfaringer med Remeron, og har følgelig avslutta bruken. Det er derfor ikke overraskende at du fordømmer medikamentet - heller enn å utsette deg for slitet i å kontemplere hvorvidt det kanskje likevel kunne hjulpet deg om du hadde fortsat med det noe lenger. Jeg, på den annen side, knasker jo Cipramil så det står etter - så det skulle være åpenbart at jeg ikke liker tanken på at disse pillene føkker opp hjernen min på sikt. Derfor avviser jeg alle slike spekulasjoner som vrøvl umiddelbart, noe annet blir for trøblete.

Det vi mangler er vel den såkalte 'sannheten'. De som eventuelt kan tilby den, ønskes velkommen!

Bare til orientering (noe sent, men kanskje godt..: Det virker ikke på meg som om hodet ditt på noen måte er "føkka opp"...tvert imot...:-)

Bare gjør det som føles riktig for DEG...det er det viktigste....