å velge fødselsdag (langt..)

[Gjest cizz]

Hei!

Jeg er 26 år og har pcos. Vi er midt oppi vårt første ivf-forsøk på Røde Kors, 12.spraydag idag og uttak i løpet av uken.

Jeg har aldri følt meg så full av optimisme og pågangsmot! Det er ganske deilig, jeg føler meg så trygg og sikker og håper at det er med på å gi et godt resultat... :-)

Da er det bare så synd at jeg lar meg rive så grundig ned av dumme omgivelser.....

Vi informerte våre foreldre for over ett år siden at vi trengte hjelp for å få barn, og responsen og støtten var spontan og varm. Foreldrene hans var spesielt opptatt av at de skulle hjelpe oss med penger, de har nok av dem, og det er lettere å hjelpe med noe så "konkret".

Nå i julen fortalte vi at vi skulle starte med forsøk nå. Mine foreldre er spente og støttende, og er fortvilte for at de ikke denne gangen kan hjelpe oss økonomisk. Hans foreldre ble stumme, momentant. Vi ble veldig skuffet.... Aldri har noen febrilsk snakket om så mye religion og krig og fred og politikk og sånt under resten av middagen. Siden har temaet ikke vært nevnt.

Før idag.

Svigermor ringte for å spørre om noe, og lurte på om hun vekket meg. Jeg sa at neida, jeg har allerede vært på RK for å ta en blodprøve, og hun spurte og jeg svarte slik at hun nå vet at det blir uttak i løpet av uken.

"Allerede?Det er ikke sånn at man kan vente noen måneder når eggene er klare?" Jeg måtte jo forklare at om noen måneder så måtte i såfall det være noen nye egg etter ny stimulering.

Nei, hun bare trodde at når man hadde sjansen til å velge fødselsdag til barnet, så valgte man våren....

Hadde det bare vært så enkelt! Jeg vet jammen ikke om jeg skal gråte eller le over en sånn utrolig ignorant uvitenhet!

Mer skal det ikke til for å velte meg. Jeg som var så optimistisk og full av pågangsmot...sukk....

Hvorfor kan de ikke støtte oss nå når det står på, når de var så fulle av fine ord for ett år siden?

Pengene er ikke så viktige, de må de bare ruge på alt de orker for min del.

Men hvorfor bare stillhet eller kritiske ignorante spørsmål?

Kanskje de ikke blir glade engang hvis vi lykkes?

Hvertfall ikke hvis vi har satt tilbake to egg, for "man VELGER da for guds skyld ikke tvillinger!" Som da attpåtil blir født på høsten, fy for skam.....

Sukk, jeg trenger trøst og oppmuntring.......

[lilium]

Ja, det er vel sånn man tenker før man blir gammel og klok )))

Jeg husker en gang jeg også planla vårbarn. Det er lenge siden det......

Fikk en sønn i november 2001, sent til og med. Har aldri hatt noen problemer med det. Men gurimalla hva med kommentarer jeg fikk; "jeg ville hvertfall aldri velge å gå gravid over sommeren"..... som om jeg kunne velge..... Etter tre forsøk var vi bare sjeleglad vi lykkes i det hele tatt.

Eller som en høygravid venninne som lykkes på første forsøk uttalte "og en annen stakkar (!!!) som bare skulle trene litt" da de ventet barn i oktober - og egentlig hadde tenkt å vente til det ble et vårbarn. Jeg avholdt meg klokelig fra å kommentere den )))

Så får noen (uinnvidde) kalle meg for et hysterisk hormontrollekvinnfolk som engang kan finne på å tenke sånt. De skulle bare visst hvor feil de tok..... (er så avhormonell som det går ann!)

Digresjon fra

[yogi]

Folk sier så mye rart cizz. Det er ofte i beste mening, men kan være ufattelig sårende. Du får heve deg over det og gi blaffen. Rett og slett gi blaffen. Det er dere som ønsker å bli foreldre. At noen også blir besteforelde i tillegg, er bare en liten "bivirkning". )

Jeg har ei oktoberjente og er riktig så fornøyd med det. Høstbarn passer glimrende inn i barnehagenes termin. Når vesla var rundt året begynte jeg å jobbe og da startet hun i barnehagen samtidig med at barnehagen startet sitt "år". Når du kommer så langt (for du skal komme dit du og), så vil du forstå hva jeg mener.

At vesla ikke har fyllt seks år når hun begynner på skolen er en mindre vesentlig detalj. Det er ikke alltid alderen som bestemmer hvor store de er (hvis du forstår hva jeg mener).

Jo det hadde vært kjekt å få velge fødselsdatoen selv, men nå er vi ikke i den situasjon noen av oss her. Slik er det bare og ingenting å gjøre noe med. Jeg hadde f.eks. ikke blitt mindre glad om vesla hadde kommet på julaften. Like så glad og like så stolt. Det er ikke fødselsdatoen som avgjør om barnet kommer til å bli lykkelig eller ei.

Hev deg over det du. )

Hilsen

[AAA]

Hvis det kan være noe trøst fikk vi også en tilsvarende kommentar etter å ha blitt tildelt verdens nyyydeligste lille ettåring fra Kina. Hun er født i begynnelsen av januar, og da var det altså en som følte seg kallet til å si at det var jammen dumt vi fikk en med fødselsdag så nær jul.

Man skal høre mye osv osv... ))

MVH

[agape]

Dumme, dumme svigermoren din. Uff, så synd jeg synes på deg, cizz.

Min svigermor er også kjempedum av og til, og jeg prøver å takle det ved å gjenta for meg selv at hun er dum, og hun vet ikke bedre.

Prøv å ikke bry deg om henne, cizz - hun vet virkelig ikke hva hun snakker om, og hun er dessverre ikke alene. Mine svigerforeldre har også avslørt seg som sørgelig ignorante i forhold til assistert befruktning, men det synes jeg ikke er det verste; det verste er at de ikke søker kunnskap når de burde skjønne hvor lite de faktisk vet om dette. I stedet holder de seg til synsingen og troen på at de nok vet best selv, når alt kommer til alt.

Om å velge fødselsdag; For det første er det fullkommen idioti å skulle vente med å lage barn, sånn at fødselsdagen blir "riktig". Da vill de fleste mennesker måtte vente lenge på ungene sine, da - for det å lage menneskebarn er såpass komplisert at de fleste av oss må vente til de kommer - enten det nå tar to måneder eller 10 år. Og at våren skulle være så utmerket? Jeg er født i april, er for så vidt fornøyd med det og har klart meg bra i livet, men mannen min er født i november, og han har også klart seg meget bra. Om vi ser på utdanning og inntektsnivå er han til og noe mer "vellykket" enn meg, på tross av sin forferdelige bursdag. Søsknene min er født i mars, august og januar, og det ser ikke ut til at fødselsdagen har vært avgjørende for hvordan livet deres har utviklet seg. Av min nærmeste venninner står det best til med septemberbarna, mens de som er født i mars sliter litt mer. Rart med det.

Jeg har personlig erfaring med å få barn i juni, og venter nå ett som skal komme i april. Og ingenting har vært mer fjerntliggende for meg enn å planlegge fødselsdagen deres. Erfaringen med barn i juni; både fordeler og ulemper. Jo - vi kunne ta henne med ut relativt fort, men ellers har nyfødte liten glede av hetebølger, sol og sommer. Og da hun var 7 mnd og begynte å krabbe lå snøen tykk. Hadde hun vært født i november hadde vi nok hatt mer glede av den første sommeren!

Ikke bry deg om svigermor. Hun vet ikke bedre, tror jeg. Behold den gode følelsen, og lykke til med forsøket!!!! Blir du gravid nå, kan du sole en rund mage i sommer. Og så får du barn i løpet av oktober, og til jul kan du spørre sin svigermor om hun ikke synes det var like greit at junior kom når h*n kom!!! (Jeg ser ikke bort fra t hun kan komme til å være enig med deg da, når hun får tenkt seg om, og farmorhormonene får styrt henne på rett kjøl!)

Stor klem,

[caprice]

Ja, det er vel sånn man tenker før man blir gammel og klok )))

Jeg husker en gang jeg også planla vårbarn. Det er lenge siden det......

Fikk en sønn i november 2001, sent til og med. Har aldri hatt noen problemer med det. Men gurimalla hva med kommentarer jeg fikk; "jeg ville hvertfall aldri velge å gå gravid over sommeren"..... som om jeg kunne velge..... Etter tre forsøk var vi bare sjeleglad vi lykkes i det hele tatt.

Eller som en høygravid venninne som lykkes på første forsøk uttalte "og en annen stakkar (!!!) som bare skulle trene litt" da de ventet barn i oktober - og egentlig hadde tenkt å vente til det ble et vårbarn. Jeg avholdt meg klokelig fra å kommentere den )))

Så får noen (uinnvidde) kalle meg for et hysterisk hormontrollekvinnfolk som engang kan finne på å tenke sånt. De skulle bare visst hvor feil de tok..... (er så avhormonell som det går ann!)

Digresjon fra

Hos oss som er så heldige at vi ikke har hatt behov for assistert befruktning er det da heller ikke alle forunt å kunne "velge" fødselsdag. En venninne av meg ønsket seg vårbarn, men ting tok litt lengre tid en planlagt, og gutten kom 1. juledag i steden...

Når det ikke klaffer på 1. 2. eller 3. forsøk så har man ikke flere måneders opphold i prøvingen for å unngå at barnet skal bli født på en "uheldig" tid på året - dersom man først har bestemt seg at man vil prøve å få barn. Det virker nesten som om svigermor i utgangspunktet synes dere er "heldige" som har mulighet til å velge fødselsdag. Men det er jo heller ikke gitt at det alltid klaffer på første forsøk ved assistert befruktning heller.

Jeg håper det er uvitenhet og ingenting annet som får svigermor til å si noe så dumt.

mvh

[Gjest Svale]

*s* trekker litt på smilebåndet! For meg virker det som om de er redde for å spør, og at de ikke vet så særlig mye om hva som foregår.

Det du kunne gjort var å tatt bukken med horna, og spurt dem rett ut, om de vil vite hva som skjer. I så fall så har nok du masse informasjon om hva som foregår, som de kan låne å lese!

Har enda ei mor jeg som ikke begriper hensikten med sprayen! hehe, har forklart, og hun har lest, men forstå, nei det er vanskelig det!

Håper det ordner seg, og egentlig så er det jo ganske naturlig at man må ha vår barn....halloooo, har jeg aldri hørt før!!!hehe!

Håper det ordner seg, og lykke til videre i dagene som kommer!

klem fra

[Gjest corsica]

Dette er ikke nytt for meg heller. Fra nå av vil jeg ikke si noe om når neste forsøk er til svigemor, fordi hun hisser seg opp så mye når det går i dass. Hun kan nesten ikke prate med meg i telefon uten å begynne å gråte. Det er meg som må roe ned henne, når jeg kan trenge ett eller annet selv.

Sjefene mine på jobben hadde nok håpet på at de kunne bestemme litt, de også. Helst skal man ikke holde på med sånne ting i det hele tatt, men det går kanskje ann når jeg har sommerferie, men da må jeg ikke finne på å bli syk eller noe sånt etterpå. Og skulle jeg finne på å bli gravid, så er det helt forferdelig. De har kjøpt og betalt meg så da får jeg bare pelle meg på jobb.

Ingen i våres familjer skjønner noe av sprayer, sprøyter eller problemer med tidspunkter. Sprayen har jeg gitt opp å forklare i det hele tatt, og sprøytene tror de at jeg kan ta når som helst på døgnet som passer jobben, familieselskaper eller andre ting.

Tilogmed samboern synes det var rart jeg var så dårlig dagen etter uttaket og senere. Han har fått minnesproblemer for hver gang vi har gjort dette, tror jeg.

Hilsen Corsica

[Gjest eljo]

Huff! Må nesten humre litt over at det går an å være så teit... Men jeg skjønner at det er vanskelig for deg å se humoristisk på det...

Mine svigerser er ikke tilstede i prosessen. De bor langt unna, og det er heller ingen vits, for de er på mange måter uinteresserte, ikke i resultatet selvfølgelig, men i prosessen. Har ingen peiling heller. De er ganske gamle, da min mann er noe eldre enn meg og har godt voksne foreldre i tillegg, så jeg bare trekker på skuldrene og tenker at de ikke skjønner hva det dreier seg om. Greit nok på en måte.

Vi har syntes det har vært greit at foreldrene vet hva vi holder på med og når det skjer, og så "lar de oss i fred" underveis, og får beskjed om hvordan det gikk etterpå. Passer oss greit, men det er jo forskjellig hva man syns er best! På søskenforsøkene som vi holder på med nå er mine foreldre barnevakt underveis, og det er jo kjempefin hjelp.

Hev deg over det, du får heller prøve å unnskylde dem med at de kanskje er litt redd for dette og tror det er noe skummelt og genteknologisk over det... Kanskje du kan sende dem noe materiell i forståelig form på norsk, hvis du håper at de skal skjønne litt mer?

Sender en trøstetanke uansett, man er jo temmelig følsom og nærtagende når man holder på med dette også, og da hjelper det ikke med sårende oppførsel og kommentarer!

[dewey]

Hormonene dine leker med deg, cizz:-)

Var dette ille da?

[dewey]

Dumme, dumme svigermoren din. Uff, så synd jeg synes på deg, cizz.

Min svigermor er også kjempedum av og til, og jeg prøver å takle det ved å gjenta for meg selv at hun er dum, og hun vet ikke bedre.

Prøv å ikke bry deg om henne, cizz - hun vet virkelig ikke hva hun snakker om, og hun er dessverre ikke alene. Mine svigerforeldre har også avslørt seg som sørgelig ignorante i forhold til assistert befruktning, men det synes jeg ikke er det verste; det verste er at de ikke søker kunnskap når de burde skjønne hvor lite de faktisk vet om dette. I stedet holder de seg til synsingen og troen på at de nok vet best selv, når alt kommer til alt.

Om å velge fødselsdag; For det første er det fullkommen idioti å skulle vente med å lage barn, sånn at fødselsdagen blir "riktig". Da vill de fleste mennesker måtte vente lenge på ungene sine, da - for det å lage menneskebarn er såpass komplisert at de fleste av oss må vente til de kommer - enten det nå tar to måneder eller 10 år. Og at våren skulle være så utmerket? Jeg er født i april, er for så vidt fornøyd med det og har klart meg bra i livet, men mannen min er født i november, og han har også klart seg meget bra. Om vi ser på utdanning og inntektsnivå er han til og noe mer "vellykket" enn meg, på tross av sin forferdelige bursdag. Søsknene min er født i mars, august og januar, og det ser ikke ut til at fødselsdagen har vært avgjørende for hvordan livet deres har utviklet seg. Av min nærmeste venninner står det best til med septemberbarna, mens de som er født i mars sliter litt mer. Rart med det.

Jeg har personlig erfaring med å få barn i juni, og venter nå ett som skal komme i april. Og ingenting har vært mer fjerntliggende for meg enn å planlegge fødselsdagen deres. Erfaringen med barn i juni; både fordeler og ulemper. Jo - vi kunne ta henne med ut relativt fort, men ellers har nyfødte liten glede av hetebølger, sol og sommer. Og da hun var 7 mnd og begynte å krabbe lå snøen tykk. Hadde hun vært født i november hadde vi nok hatt mer glede av den første sommeren!

Ikke bry deg om svigermor. Hun vet ikke bedre, tror jeg. Behold den gode følelsen, og lykke til med forsøket!!!! Blir du gravid nå, kan du sole en rund mage i sommer. Og så får du barn i løpet av oktober, og til jul kan du spørre sin svigermor om hun ikke synes det var like greit at junior kom når h*n kom!!! (Jeg ser ikke bort fra t hun kan komme til å være enig med deg da, når hun får tenkt seg om, og farmorhormonene får styrt henne på rett kjøl!)

Stor klem,

Våren ER en svært bra tid å få barn på:-)

Ikke for barnets del, at de skal klare seg bra, men det er praktisk: Ikke for varmt, ikke for kaldt - og man har hatt unge lenge nok /er rutinert nok til å kunne ta dem med på turer ut når utepilssesongen starter:-)

[agape]

Våren ER en svært bra tid å få barn på:-)

Ikke for barnets del, at de skal klare seg bra, men det er praktisk: Ikke for varmt, ikke for kaldt - og man har hatt unge lenge nok /er rutinert nok til å kunne ta dem med på turer ut når utepilssesongen starter:-)

Snakk om å gå glipp av poenget, dewey!

[Nord-Trønder]

Hormonene dine leker med deg, cizz:-)

Var dette ille da?

Isolert sett var dette ikke ille - slett ikke. Ikke i nærheten av å være onskapsfult en gang. Poenget kjære deg er at cizz svigermor er nok et eksempel på hvor forskjellig verden kan se ut om du ser den fra en ufb'ers verden eller fra ikke-ufb'eres verden. For oss blir dette fullstendig latterlig, naivt, en bagatell og vitner om null kunnskap og forståelse for hva en IVF-prosess er.

For oss er det da klinkende likegyldig når på barnet blir født - bare vi får et barn!

Tror alle ufb'ere kjenner seg igjen i cizz's innlegg. Jeg syntes også mine kollegaers store bekymring for barnet som ble født på nyttårsaften (og ikke første nyttårsdag) var helt uineressant. Og jeg måtte da også minne dem på til slutt at man kan utsettes for værre ting enn å ha fødselsdag på nyttårsaften.

Selv nikker jeg bare og smiler bekreftende når folk er fra seg av beundring for at vi har planlagt så godt at vi får barn i månedskifte mai/juni. Perfekt tid sier de. Jo da, jeg ser at det er det - men direkte planlagt var det dog ikke.

Nå tar jeg det for gitt at du Dewey ikke er ufb'er - og denne gangen vil det forundre meg stort om jeg tar feil.

[nanna]

Dessverre er det ikke alltid folk klarer å støtte opp slik de burde. Det være seg av tankeløshet, uvitenhet eller egoisme. Her var det kanskje alternativ 1 eller 2 som gjorde seg gjeldende?

[Gjest to født før jul]

Våren ER en svært bra tid å få barn på:-)

Ikke for barnets del, at de skal klare seg bra, men det er praktisk: Ikke for varmt, ikke for kaldt - og man har hatt unge lenge nok /er rutinert nok til å kunne ta dem med på turer ut når utepilssesongen starter:-)

For det første så er det ikke det som var relevant i denne tråden..

Men jeg har to født sent på året og en født tidlig vår. og synes det var deilig å kunne være hjemme og amme osv de første kalde månedene,og heller ha en halvtåring som kunne glede seg over å krabbe på gresset osv når sommeren kom. Og de kunne like godt sove i vognen mens vi tok utepils som spedbarnet kunne!

[KaVa]

Kjære deg. Nå har jeg kun erfaring fra "vanlig" befruktning, og fødte i juni. Det var en fin tid å få barn på, syntes jeg, men jeg tror ikke det ville vært et "problem" å få barn i september, desember eller januar, for den saks skyld.

Tror nok ikke jeg ville tatt hensyn til noe sånn, i forsøkene med å bli gravid.

lykke til - med en høstbaby, vinterbaby, vårbaby eller sommerbaby!

[molli]

Skjønner godt at du blir både oppgitt og sjokkert over sånne kommentarer. Jøje meg, en del "godt voksne" kvinnfolk kan virkelig det med å klekke ut av seg merkelige kommentarer rundt ting som har med barn og graviditet å gjøre...!

Jeg var litt i tvil om det du skrev ellers. Mener du at da dere fortalte at dere skulle i gang med forsøk, så "gjentok" de ikke sitt tilbud om finansiell støtte fra året før? Er det det du sier?

Jeg ville jaggu meg spurt om de har glemt hva de lovet, jeg. Ja, det hadde jeg gjort. Man tilbyr ikke en slik gave, og trekker den tilbake igjen. De bør hoste opp, synes jeg, selv om de selvsagt ikke har noen PLIKT til det, så har de jo sagt det.

Det med å velge fødselsdagen gjør meg kvalm. Æsj, for en kommentar. Det er nok best å bare riste av seg sånt, og forsøke å glemme det.

Jeg ønsker deg lykke til videre! :-)

[molli]

Isolert sett var dette ikke ille - slett ikke. Ikke i nærheten av å være onskapsfult en gang. Poenget kjære deg er at cizz svigermor er nok et eksempel på hvor forskjellig verden kan se ut om du ser den fra en ufb'ers verden eller fra ikke-ufb'eres verden. For oss blir dette fullstendig latterlig, naivt, en bagatell og vitner om null kunnskap og forståelse for hva en IVF-prosess er.

For oss er det da klinkende likegyldig når på barnet blir født - bare vi får et barn!

Tror alle ufb'ere kjenner seg igjen i cizz's innlegg. Jeg syntes også mine kollegaers store bekymring for barnet som ble født på nyttårsaften (og ikke første nyttårsdag) var helt uineressant. Og jeg måtte da også minne dem på til slutt at man kan utsettes for værre ting enn å ha fødselsdag på nyttårsaften.

Selv nikker jeg bare og smiler bekreftende når folk er fra seg av beundring for at vi har planlagt så godt at vi får barn i månedskifte mai/juni. Perfekt tid sier de. Jo da, jeg ser at det er det - men direkte planlagt var det dog ikke.

Nå tar jeg det for gitt at du Dewey ikke er ufb'er - og denne gangen vil det forundre meg stort om jeg tar feil.

Jeg har forståelse for det du skriver, jeg :-)

[Nord-Trønder]

Jeg har forståelse for det du skriver, jeg :-)

Flott - har aldri mistenkt deg for noe annet heller jeg!

Ha en fortsatt god dag!

[dewey]

Isolert sett var dette ikke ille - slett ikke. Ikke i nærheten av å være onskapsfult en gang. Poenget kjære deg er at cizz svigermor er nok et eksempel på hvor forskjellig verden kan se ut om du ser den fra en ufb'ers verden eller fra ikke-ufb'eres verden. For oss blir dette fullstendig latterlig, naivt, en bagatell og vitner om null kunnskap og forståelse for hva en IVF-prosess er.

For oss er det da klinkende likegyldig når på barnet blir født - bare vi får et barn!

Tror alle ufb'ere kjenner seg igjen i cizz's innlegg. Jeg syntes også mine kollegaers store bekymring for barnet som ble født på nyttårsaften (og ikke første nyttårsdag) var helt uineressant. Og jeg måtte da også minne dem på til slutt at man kan utsettes for værre ting enn å ha fødselsdag på nyttårsaften.

Selv nikker jeg bare og smiler bekreftende når folk er fra seg av beundring for at vi har planlagt så godt at vi får barn i månedskifte mai/juni. Perfekt tid sier de. Jo da, jeg ser at det er det - men direkte planlagt var det dog ikke.

Nå tar jeg det for gitt at du Dewey ikke er ufb'er - og denne gangen vil det forundre meg stort om jeg tar feil.

Jeg er ikke ufrivillig barnløs, nei. Ikke frivillig heller - jeg har fått to unger.

Og tror du virkelig at vi som får barn "naturmetoden" (eller hva jeg skal kalle det da, ikke assistert altså), ikke får kommentarer om sånt?

ALLE får det, det er smalltalk, og folk mener ikke noe vondt med det.

Jeg har to gutter. Minstemann visste vi var gutt, og hvor mange ganger tror du ikke folk kommenterte - både unger svangerskapet og etterpå - at det "skulle" vært en jente så vi hadde en av hver?

Selv har jeg en litt "uheldig" bursdag - både moren min (og senere jeg) får hvert eneste år kommentarer om at jeg er født akkurat den datoen.

Poenget mitt var at dette ikke nødvendigvis er ondskapsfullt MENT - men folk snakker sammen, folk sier ting, og det er VELDIG lett å tråkke folk på tærne uten å ville det.