Føler at jeg er utro, emn kan det kalles det?

[Gjest utro jeg?]

Er jente på 21 år, har vært sammen med samboern i 4 år. Jeg er festglad, drar gjerne på byn, koser meg med et glass rødvin osv, elsker å skravle. Han drikker sjelden, og når han først drikker blir han dårlig form og legger seg, blir aldri med ut, drikker ikke for kosens skyld, så vil jeg kose meg med litt rødvin på lørdagen må jeg gjøre det alene. Han er ikke skravlete, han sier "HÆ" 50 % av tiden jeg prater til han.

Lørdag skulle vi ut en vennegjeng, han og, men han ble dårlig så ble hjemme. Jeg dro ut

Utover kvelden så blir det masse flørting mellom en kamerat, si Pål, og meg. Vi danser, klenger på hverandre, koser og har det gøy.

Så drar vi hjem til meg/oss, samboern min sover på rommet. Vi tar noen drinker, skravler og har det veldig hyggelig. Han sier jeg er sexy, søt osv osv. Og jeg blir selvfølgelig smigret! For mange år siden var jeg forelsket i Pål, men det ble aldri noe mer enn vennskap, han visste det ikke.

Vi holdt hender, og strøyk litt her og der. han prøvde å kysse meg, men da backet jeg unna og sa at jeg hadde lyst, men ikke kunne pga samboern min. Men fy faen hvor vanskelig det var å si nei! Måtte virkelig anstrenge meg.

Vi var jo ganske fulle og klokka var ca 6 søndag morgen. Han lå på fanget mitt mens jeg strøy han i håret.

Nå tenker jeg på dette hele tiden med dårlig samvittighet.. Jeg hadde blitt kjempesåra hadde samboern min gjort sånn. men jeg savner å ha med meg kjæresten på byen, jeg blir alltid kosete i fylla! Ikke bare på byn, men ha med han med på ting! Han er rett og slett kjedelig! Samboern min kan aldri sitte oppe hele natta med meg og snakke sånn som meg og Pål.

Han er liksom aldri med på noe gøy, selv om jeg prøver å fa han med hver gang.

Jeg har rota med PÅl en gang for noen mnd. siden, men tiden etter var grusom. Jeg hadde super dårlig samvittighet og bestemte meg for at jeg ikke vil gjøre dette mot samboern min. Men allikvel så savner jeg noen, jeg føler meg alltid aleine. Samboern vil bare sitte inne, og er vi ute å spiser så sier han ingenting, men guttevenner så går praten non stop!

Hvis DU hadde vært samboern min, hadde du ment jeg var utro på lørdag? Ble kanskje en nuss, men ikke noe mer. Jeg spør dumt, for samvittigheten min sier at det var feil. Men hva skal jeg gjøre? Bytte ut samboern min med noen som er litt mer lik meg og mer livvatt?

Har prøvd å forklare til samboern min at jeg synes det er vanskelig å være sammen med en som er så rolig, når jeg ikke er det.

[erin]

Vet ikke om jeg vil kalle det der å være utro. Men uansett; det høres ikke ut som du å typen din har det bra sammen. Gjør det slutt _før_ du finner deg en ny!

[Gjest utro jeg?]

Vet ikke om jeg vil kalle det der å være utro. Men uansett; det høres ikke ut som du å typen din har det bra sammen. Gjør det slutt _før_ du finner deg en ny!

Var det jeg tenkte og, men elsker han også!Vi har det fint på andre måter, men knisten er liksom borte. Jeg liker å flørte, og vi flørta masse før selv om vi hadde vært sammen lenge. Nå har vi ikke sex engang. Men jeg klarer ikke å gi slipp på han heller. Og ikke kan jeg være utro, ikke kan ejg slutte å flørte med andre når han ikke er der.

[-Riksklysa]

vel ,det var nære på, den skal du ha... men synes du skal gjøre deg og samboeren en tjeneste og dumpe ham. du har det tydeligvis ikke bra nok med ham, så hvorfor utsette det uungåelige? siden dere tydeligvis er så forskjellige, og du allere har bevist for deg selv at du kan være utro(når du drikker), så da er du allerede ut og kjører...

beklager, vet at det ikke er dette du vil høre, men høres ut som du har behov for å "fly" litt...

[Goliath]

Hvis du hadde oppfattet det som om han var utro, hvis han hadde gjort noe slikt mot deg - ja, da var du utro.

Mvh

[Dorthe]

Jeg synes ikke at du har vært utro. Men du har gått over streken for akseptabel oppførsel.

Kanskje du skal ha en samtale med samboeren og fortelle ham hvorfor du gjorde det og hva du savner i forholdet siden du gjør slike ting.

[Kat-1]

Var det jeg tenkte og, men elsker han også!Vi har det fint på andre måter, men knisten er liksom borte. Jeg liker å flørte, og vi flørta masse før selv om vi hadde vært sammen lenge. Nå har vi ikke sex engang. Men jeg klarer ikke å gi slipp på han heller. Og ikke kan jeg være utro, ikke kan ejg slutte å flørte med andre når han ikke er der.

Jeg mener du gjør begge en tjeneste ved å dumpe han. Det høres ikke ut som dette forholdet er liv laga. Det er nok ikke bare du som merker at gnisten er borte, han er nok fullstendig klar over at det er noe som skurrer han og.

Kan hende han føler som deg, er glad i deg, men vet at dere ikke har noe tilfelles. Det kan sikkert bli vanskelig.

Sett dere ned å prat sammen, finn en løsning, før det ender med at han finner ut at du nusser på andre menn i fylla. Jeg hadde ikke godtatt det. Jeg hadde ment at typen min var utro.

Venlig hilsen

[Tornerose]

Hvis du har gjort noe du ikke vil at kjæresten din skal vite så har du med stor sannsynlighet vært utro. Hva som er utroskap varierer, noen par aksepterer mer enn andre, derfor er det greit å tenke på hva som ville såre nettopp din partner.

[erin]

Jeg mener du gjør begge en tjeneste ved å dumpe han. Det høres ikke ut som dette forholdet er liv laga. Det er nok ikke bare du som merker at gnisten er borte, han er nok fullstendig klar over at det er noe som skurrer han og.

Kan hende han føler som deg, er glad i deg, men vet at dere ikke har noe tilfelles. Det kan sikkert bli vanskelig.

Sett dere ned å prat sammen, finn en løsning, før det ender med at han finner ut at du nusser på andre menn i fylla. Jeg hadde ikke godtatt det. Jeg hadde ment at typen min var utro.

Venlig hilsen

Følg med hvem du svarer....

)

[Kat-1]

Følg med hvem du svarer....

)

Skjønte ingenting, jeg.

Var ikke meningen å svare feil person...=)

[erin]

Skjønte ingenting, jeg.

Var ikke meningen å svare feil person...=)

Veldig vanlig at man svarer på det siste innlegget man leser, og ikke til personen som skriver innlegget.

I dette tilfellet kom svaret ditt til meg, og ikke til "utro jeg?"