Er det galt å snakke til barn du ikke kjenner?

[laguna1365380434]

Jeg tror ikke jeg hadde reagert på den måten du her forteller. Og om barnet mitt var blitt borte så hadde jeg vel allerde oppdaget det og takket deg pent for at du fant han

Takk for svar! Har fått mange oppklarende tilbakemeldinger:)

[laguna1365380434]

Hadde jeg mistet ungen min av syne hadde jeg ikke blitt sdur om noen hjalp ham.

På den annen side, dama haddesikkert fått seg en støkk, og da er det fort gjort å reagere"feil".

Hei! Takk for svar! Fått høre mange fornuftige svar her, og større forståelse for at moren var redd. Jeg trodde hun var sint på meg fordi jeg brøt en eller annen "regel" jeg ikke visste om..

[toci]

Jeg er ikke forelder, men følte likevel for å svare deg. Selvfølgelig skulle du hjelpe! Det skulle da bare mangle. Om noen går forbi et barn som står rådvill og alene og gråter, er det noe alvorlig i veien. I dette tilfellet er jeg fristet til å si at det var moren det var noe i veien med, men kanskje var hun bare tilnærmet hysterisk av bekymring, og det kan gi seg utslag i mye rart.

[laguna1365380434]

Liten ekstrakommentar: satt i stua hjemme (ser rett ut på liten stikkvei ut i stor vei) og la plutselig merke til en liten unge, ca 2 år, stå helt aleine og henge med vottene og se ulykkelig ut. Lente seg inntil gjerdet og grein. Ikke et menneske ellers i sikte. Jeg klarte det i tre minutter eller så, før jeg kastet meg ut av døra og løp ut av porten, bort stikkveien og satte meg på huk foran den nedgråtte, snørrete ungen. - Men lille venn, da, sa jeg høyt og forskrekket. - Er det ingen som passer på deg!

Da stakk en høy, frakkekledt og VELDIG gretten mann hodet rundt hjørnet (granhekk bak gjerdet, så han ikke) og lurte på hva jeg hadde med hans unge å gjøre. Han sto åpenbart og ventet på at ungen skulle trasse seg ferdig og komme.

Personlig har jeg aldri trodd på å trasse mot trassige unger, og trøstet meg på vei inn (følte meg dum, ikke sant, forkle og tøfler og treig kjerring) med at om ungen virkelig hadde rotet seg vekk fra sine, så var det jo viktig å LØPE ut! Masse biler der også.

Du gjorde helt rett og dama var dum. Oppriktig talt.

Takk for hyggelig svar! Morsom historie.."humrer".. Skjønner godt at du ville passe på, biler og alt mulig..

Har fått mange svar på innlegget mitt, skjønner at damen var engstelig for ungen og derfor sint.. Har også skjønt at jeg ikke bør løfte( Men det var for at han skulle se kjente eller omvendt! Mye folk..) Jeg synes det er fint at ingen hadde innsigelser mot hjelping sånn generellt.. Jeg gjorde det dog på litt feil måte.. Har lært&er lettet fordi det ikke er en holdnings ting

[Gjest skralle]

Jeg ville takket deg!!

[Dorthe]

Jeg hadde blitt kjempelykkelig hvis jeg var damen men antagelig var hun så redd at hun ikke visste helt hva hun gjorde.

Jeg mistet sønnen min i markveien av alle steder og ble livredd. Var inne på alle butikkene og spurte etter ham. Heldigvis husket han veien til venninnen min så han ringte på der og sa at jeg var blitt borte. Det tok ikke mange minuttene men jeg var skrekkslagen og tenkte alt fra kidnapping til mord.

[Dorthe]

Ha et armbånd rund armen til ungen med mobiltetefonnr ditt slik at de som finner barnet kan ringe deg. Jeg har brukt det på to av mine for sikkerhets skyld.

[Gjest fotball]

Jeg antar damen synes det så ut som om du spaserte avgårde og var på vei ut av kjøpesenteret med ungen hennes....Det er min store skrekk iallefall, at om han kommer bort fra oss, og noen plukker han med seg og går...!

Men jeg ville uansett aldri takket noen for hjelpen på det viset. Men regelen er; finner du en "foreldreløs" unge, ikke gå noen steder!! Stå stille der du møtte barnet, og bli der. Sett deg heller på huk og prat trøstende. Det virker mindre skremmende og truende for både barnet og foreldrene, enn at du har løftet opp barnet og er på vei vekk.

Det er også lettere å finne noen som står stille, enn å kretse rundt. Moren og faren til barnet er stort sett i nærheten, og det er verre for dem å finne igjen barnet om du flytter enda mer på det.

Hvis du skal komme deg bort til informasjonsboksen må du jo nesten bevege deg da....

[Gjest Persille]

Jeg har gjort det der flere ganger, og som oftest blir foreldrene bare glade, unger har det jo med å stikke seg bort =)

Beklagelig at du traff en megge når du bare prøvde å være hyggelig da... Man mister litt lysten til å hjelpe neste gang....

[Gjest Persille]

Poenget her var vel ikke at du snakket til og ville hjelpe et fremmed barn - tok det opp på skuldrene.

Det hadde jeg også reagert litt særlig dersom jeg hadde følt det stikket av angst man kjenner når ungen forsvinner på et stort og uoversiktelig sted som et kjøpesenter.

Vet ikke om jeg hadde vært ilter mot deg, men jeg hadde ikke likt at du to opp på skuldrene, nei.

Mener du det? Jeg har løftet opp fremmede barn (små) som gråter og tydelig var alene, og båret dem til informasjonen... Men har aldri tenkt over at det muligens er galt...

[Zirine]

Mener du det? Jeg har løftet opp fremmede barn (små) som gråter og tydelig var alene, og båret dem til informasjonen... Men har aldri tenkt over at det muligens er galt...

Det er nå ikke akkurat galt. Man skal takke sin gud for at det finnes folk som fanger opp slike situasjoner og tar vare på barn som har gått seg bort.

Samtidig så er det forståelig at noen foreldre reagerer - men det er vel mer pga redsel enn noe annet. Så snart man får tenkt seg om, så er vel de fleste glad for at folk bryr seg ...

[Gjest Uenig med dewey]

Poenget her var vel ikke at du snakket til og ville hjelpe et fremmed barn - tok det opp på skuldrene.

Det hadde jeg også reagert litt særlig dersom jeg hadde følt det stikket av angst man kjenner når ungen forsvinner på et stort og uoversiktelig sted som et kjøpesenter.

Vet ikke om jeg hadde vært ilter mot deg, men jeg hadde ikke likt at du to opp på skuldrene, nei.

Jeg er helt uenig med deg.

Løfte opp barnet gjør jo at det er mye lettere og se.

Si meg en ting, hvorfor tror du verden blir som den er, når man ikke lenger tør stole på mennesker som vil hjelpe.

P.s. hva ville du gjort i tilsvarende situasjon. Hva om ungen du fant ikke ville gå, ville du bare blitt stående og prate til kanskje noen kom, og ikke prøvd og kontakte vakt, eller informasjonen?

[favn]

Hei&takk for svar! Lest meg frem til av svarene jeg fikk at løfting er feil fremgangsmåte.. Og, du har rett, hun var sikkert super stressa! Ble bare så satt ut av at hun var så sint..

For noen år siden så jeg et amerikansk tv-talkshow, forsåvidt trash-tv, men det er en annen sak...

Uansett, i studio hadde de samlet endel foreldre og barn som de hadde sett i en lekepark i en amerikansk storby.

En ung gutt fra tv-teamet hadde puslet seg innpå barna, ventet til forelderen pusset nese el.l. og lokket med seg barnet på no time med løfte om liten søt valp rett her borte... _Alle_ barna tuslet spent med og _ingen_ av foreldrene fikk med seg hvor barnet ble av.

Etter at filmopptaket ble vist i studio for foreldre, publikum og oss seere fikk foreldrene kommentere hva som hadde skjedd. _Alle_ bedyret at de hadde lært barna, om og om igjen, om _aldri_ å bli med fremmede, uansett hva de lokket med.

Som sagt, alle barna ble gladelig 'kidnappet' i brøkdelen av et sekund - bortsett fra ei oppvakt 5-6 års jente som bråvendte og ropte høyt og tydelig på moren.

Dette er Norge, javel. Men utspill som at foreldre er hysteriske er likevel for dumt. Det skjer innimellom at barn blir borte på norske kjøpesenter også...

Dette bare som en ekstra-kommentar.

For øvrig skal du _selvsagt_ ikke slutte å bry deg. Bedre å ta imot litt kjeft innimellom enn å snu deg neste gang en liten bortkommen tass er ulykkelig.

[molli]

Hvis du skal komme deg bort til informasjonsboksen må du jo nesten bevege deg da....

Jeg har selv møtt gråtende barn på kjøpesenter, som har mistet mammaen sin. Da har jeg rett og slett stoppet en forbipasserende vekter og bedt om at det blir ropt opp over høyttalerne at et barn leter etter mamma. Det har gått fint det.

Andre ganger har jeg blitt på stedet, og ventet på at mor eller far skal dukke opp. Og det gjør de, heseblesende.