Om ønsker, og det å gi gaver...

[Gjest giveren]

Vi var nettopp i rund dag hos ei venninne, og det har kommet meg for øret at hun var misfornøyd med gaven FORDI hun ikke hadde ønsket seg den.

Jeg mener det blir litt feil. Man kan ikke bli sur fordi man ikke fikk det man ønsket seg. Gaven var en kvalitetsgave som jeg vet er etter hennes smak. (Og det virker faktisk som om hun likte selve gaven, men var misfornøyd med at hun ikke fikk det hun ønsket seg.)

Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde blitt skuffet om jeg fikk noe som ikke sto på ønskelista men som giveren visste var min smak. Jeg synes det er viktig å finne noe som passer mottakeren.

Hva mener dere andre? Er det lov å bli misfornøyd når man får noe man ikke har ønsket seg (men som allikevel faller i smak)?

Og hva synes dere om å gi penger? Jeg føler penger ikke er en ordentlig gave. Mange legger jo bare pengene i husholdningspengene. Derfor liker jeg ikke å gi penger. Det er mer ok med gavekort, da vet man at pengene ikke går til melk og brød.

Synspunkter på mine tanker ønskes.

[hare1365380455]

Jeg er enig med deg. Jeg liker ikke å gi penger i gave! Heller kjøpe noe jeg synes er fint og tror vedkommende vil bli glad for! Det er dessuten mer personlig! Jeg kjøper ikke vas, men vi får alltid noe til jul som legges bort..

[Nyco]

Jeg blir veldig glad for at noen i det hele tatt gidder å gi meg noe som helst jeg! :0)

Og jeg gir gaver etter lommeboka mi. Eller etter hvor godt jeg kjenner vedkommede. Fremmed= litt formell, feks vin eller blomster. Kjenning= diskre og nøytral, feks fruktkurv, duk i farger som matcher noe de har, en ting som suplerer noe de driver med/liker.

Venner får alt fra kjøleskapmagneter til noe jeg så i et butikkvindu som minte meg om personen, eller noe riktig fra hjertet. Smykker/parfymer, musikk etc.

[Lillemus]

Hun høres ut som en bortskjemt drittunge.

[petter smart]

Å bli misfornøyd i det hele tatt er uakseptabelt og barnslig. Med unntak for gaver en finner i hanskerommet på vei til bursdagsfeiringen o.l.

Det er jo temmelig kjedelig om en bare kan kjøpe det vedkommende ønsker seg. Jeg blir glad for alle gaver jeg, selv om de egentlig ikke er etter min smak.

Å bi penger er fantasiløst. Har ikke noe imot å få penger, men synes godt folk kan finne på noe. Unntaket er besteforeldre en ikke har kontakt med og som ikke aner hva jeg liker eller trenger. Du trenger ikke ubegrensede mengder duker eller sengetepper.

Men det er jo opp til den som får penger å kjøpe noe bestemt for dem. Dette kan en gjerne informere giveren om.

[Gjest ChiengMai]

Vedkommende er et utakknemlig beist! :-)

Jeg blir 40 rundt påsketider, og når folk har spurt hva jeg ønsker meg har jeg svart penger til Thailand-turen ettersom vi skal hente Lillebror der i løpet av våren/forsommeren.

Syns folk det er for kjipt å gi det, så tar jeg imot hva som helst bare det ikke er nips med snirkler eller blomster på. :-)

[Gjest malun]

Jeg synes venninna di er utakknemlig.

Et gaveønske er nettopp det - et ønske, og ikke en bestilling.

Ærlig talt.

[laguna1365380434]

Tja.. Selvfølgelig er det utakknemmelig..På den annen side er jeg ganske vant til svigermor, som først spør meg hva jeg trenger/ønsker til jul/bursdag for så ikke å like noe av det jeg nevner..

dette starter ganske tidlig, og oppfølges av kraftig hinting og masing om noe hun synes jeg trenger..

Jeg har gått så langt som til å si rett ut at jeg ikke har lyst på den hun hinter om.. men har svigermor bestemt seg for at jeg trenger tallerker så blir det det.. Det er jævlig irreiterende, og hun kunne like godt spart seg, det er jo tydeligvis ikke meg hun er interessert i å glede..

Jeg er enig med deg at kan være kjedelig å kjøpe ting på ønskeliste, men jeg skal være veldig sikker på den jeg kjøper til, hvis jeg bare skal følge smaken min og gjette.. Jeg spør gjerne om alternativer, da forsvinner jo ikke overaskelses momentet! Ig jeg vil jo gjerne at vedkommewnde jeg kjøper noe til skal bli glad! Er ikke det hensikten med pakker da?

Så mange utakknemlige mennesker du kjenner foresten.. Er det ikke du som spør om gaver til svigerinne på samliv?

Lykke til med pakkekjøp siden.. De fleste er tross alt glade for ting og ikke så vanskelige å glede som de du tydeligvis kjenner!

[Gjest giveren]

Tja.. Selvfølgelig er det utakknemmelig..På den annen side er jeg ganske vant til svigermor, som først spør meg hva jeg trenger/ønsker til jul/bursdag for så ikke å like noe av det jeg nevner..

dette starter ganske tidlig, og oppfølges av kraftig hinting og masing om noe hun synes jeg trenger..

Jeg har gått så langt som til å si rett ut at jeg ikke har lyst på den hun hinter om.. men har svigermor bestemt seg for at jeg trenger tallerker så blir det det.. Det er jævlig irreiterende, og hun kunne like godt spart seg, det er jo tydeligvis ikke meg hun er interessert i å glede..

Jeg er enig med deg at kan være kjedelig å kjøpe ting på ønskeliste, men jeg skal være veldig sikker på den jeg kjøper til, hvis jeg bare skal følge smaken min og gjette.. Jeg spør gjerne om alternativer, da forsvinner jo ikke overaskelses momentet! Ig jeg vil jo gjerne at vedkommewnde jeg kjøper noe til skal bli glad! Er ikke det hensikten med pakker da?

Så mange utakknemlige mennesker du kjenner foresten.. Er det ikke du som spør om gaver til svigerinne på samliv?

Lykke til med pakkekjøp siden.. De fleste er tross alt glade for ting og ikke så vanskelige å glede som de du tydeligvis kjenner!

Har ikke spurt om gaver på samliv, tror faktisk aldri jeg har vært på samlivssidene ;o)

Kjenner ikke så mange utaknemlige mennesker, tror jeg. Men jeg reagerer når mottakeren liker gaven men blir misfornøyd FORDI den ikke sto på ønskelista.

[amber sun]

Jeg blir alltid glad for gaver, selv om det er noe jeg ikke har sagt at jeg ønsker meg. Det er igrunnen ekstra kjekt å få noe som passer bra, som jeg ikke har tenkt på selv. :-)

Men på den annen side, dersom en har blitt spurt om ønsker, fått ønsker, og så velger å la være å kjøpe noe fra ønskelisten (selv om ønskene ikke er for dyre/sære/whatever), syns jeg det er litt underlig. F eks hvis noen lurer på hva et barn ønsker seg, og foreldrene sier at det ønsker seg en spesiell leke/gensere/tøfler e.l., og så kjøpes det noe helt annet som ikke er noe særlig aktuelt engang. _Da_ syns jeg det er litt underlig at giver spurte etter ønsker i utgangspunktet.

[laguna1365380434]

Har ikke spurt om gaver på samliv, tror faktisk aldri jeg har vært på samlivssidene ;o)

Kjenner ikke så mange utaknemlige mennesker, tror jeg. Men jeg reagerer når mottakeren liker gaven men blir misfornøyd FORDI den ikke sto på ønskelista.

Nei, så det nå, det var jo en helt annen person det.. oops, sorry..

Selvfølgelig er det utakknemelig å ikke bli glad for gaver som ikke sto på ønskelisten, men jeg mener fortsatt det er tryggest å kjøpe noe som noen har sagt de ønsker seg, hvis det er så at en er oppriktig interessert i å glede vedkommende..

En kan jo ha så forskjellig smak, og selvom noen sier en liker noens smak kan jo dette være en hvit løgn, ikke sant?

Personelig setter jeg pris på å få noe jeg trenger,liker eller ønsker meg, hvis noen først skal være så greie at de vil gi meg presang.. Men jeg hadde jo aldri latt noen så mye som ane det om jeg var misfornøyd (bortsett fra svigermor kanskje, som har fått ettertrykkelig beskjed). derimot hadde jeg takket fryktelig pent, og vært glad for at noen brydde seg nok om meg til å gi meg pakke..