Være sammen med en utlending?

[Gjest Sophi]

Hei!

Er i ferd med å innlede et forhold til en utlending.

Vi er fra hvert vårt land (jeg er norsk) og vi bor i et 3. land.

Han har bodd her i 10 år, jg i 3.

Han kommer opprinnelig fra et land i Öst-Europa. Så langt har jeg ikke blitt skremt av kulturelle forskjeller eller andre forskjeller.

Har det morsomt sammen med ham og han er en god samtalepartner.

Men venner og familie er full av velmenende råd. De mener at det er klart det fungerer nå som vi er forelsket, men at hverdagen kommer, og da er det best å være sammen med en av min "egen sort". Det aller beste ville selvsagt vært en nordmann.. Har ikke noe som helt imot norske gutter, men han jeg vil være sammen med er dessverre ikke norsk.

Jeg kjenner jeg blir så provosert av deres råd, selv om det sikkert er godt ment.

Jeg er 30 og ikke HELT grønn.

Hva sier dere?Er det jeg som svever på en rosa sky og ikke tenker klart?

[Gjest ikke jeg iallefall]

jeg hadde ikke turt iallefall ... det er så mange eksemler på at vi ikke burde slå oss sammen med "sånne" ..... JEG hadde styrt unna, men det er min mening, hva du gjør må være opp til deg og ikke til DOL

[Gjest Matt]

Det kan gå bra og det kan gå ille. Densom lever får se. Men det er lurt å tenke litt med noe annet enn hjertet. Og DET greier du garantert ikke nå.

EN ting jeg iallefall ikke ville turt, er å flytte med denne mannen til hans hjemland. Kan dere fortsette å bo på 'nøytral' grunn, dvs i et tredje land, så tror jeg det er det som kan være lettest.

Rent egoistisk sett så hadde det vært best for deg å bo i Norge, men dere er jo to om den saken.

Jeg har inntrykk av at folk fra gamle østblokkland ikke har så mange 'sære' ting for seg som feks tyrkere, palestsinere og folkeslag der nedover. At de østblokkfolka tross alt er litt likere oss enn de lenger syd.

[Gjest Pricilla]

Er selv sammen med en "utlendig" - om man kan kalle han det... : ) faren er serber og moren norsk-adoptert. Så han er oppvokst som andre norske barn, nesten i hvert fall.. men mørk er han, får mange stygge blikk på gata faktisk, men det gior jeg f.. i.

Hadde ikke blitt sammen med han om han hadde vært muslim. Jeg kunne aldri levd som, eller med, en muslim - uten om å gå inn på det.

Gjør det DU føler er riktig.. Men pass på så du ikke involverer deg i noe du burde styre unna. Kanskje du bør finne ut mer om han før du evt. inngår i et forhold?

[pirko]

Hva er poenget å være sammen med en fra et annet land, når du kan være sammen med en fra Norge?..møter sikkert en fra Norge etterhvert, så slipper du kulturelle forskjeller etc...alle vet jo at det ikke er bare en som er "ment for meg" der ute

[toci]

Det har vært tre tilsynelatende like innlegg i det siste, samme historie, og jeg mistenker at du står bak dem alle tre. Hvis du må skrive et sånt innlegg tre ganger for å få hauger med svar fra folk du ikke kjenner, vet du kanskje svaret selv allerede...?

[Gjest Sophi]

Det har vært tre tilsynelatende like innlegg i det siste, samme historie, og jeg mistenker at du står bak dem alle tre. Hvis du må skrive et sånt innlegg tre ganger for å få hauger med svar fra folk du ikke kjenner, vet du kanskje svaret selv allerede...?

Du MISTENKER det du altså? Er det noen regel som sier at man ikke kan skrive om noe tre ganger kanskje?

Du virker LITT hurpete. Ble nesten provosert, men bare nesten.

[Gjest Sophi]

Hva er poenget å være sammen med en fra et annet land, når du kan være sammen med en fra Norge?..møter sikkert en fra Norge etterhvert, så slipper du kulturelle forskjeller etc...alle vet jo at det ikke er bare en som er "ment for meg" der ute

Hvorfor skal jeg være sammen med en fra Norge når jeg ikke er forelsket i en fra Norge? Jeg bor ikke engang i Norge. Synes folk der er altfor trangsynte og selvgode.Noe jeg får bekreftet her i dag...

[toci]

Du MISTENKER det du altså? Er det noen regel som sier at man ikke kan skrive om noe tre ganger kanskje?

Du virker LITT hurpete. Ble nesten provosert, men bare nesten.

næmmen herrejemini for en reaksjon!

Du har et problem. Du har familie og venner som råder deg, du blir irritert av de rådene. Du skriver tre innlegg her og får sikkert tjue svar og råd til sammen, og du er fremdeles like usikker? Da tror jeg faktisk ikke at du er "sikker nok" på forholdet ditt til at det egentlig er noe å satse videre på..

Såvidt jeg har fått med meg, har de fleste tilbakemeldingene du har fått her inne, vært positive. Vi vet ikke annet enn det du skriver, og vi vet ikke mer enn det du skriver selv om du skriver det tjue ganger.

Den eneste som kan ta denne avgjørelsen er deg.

[Reg@l]

Viss du er såpass usikker at du må spørre om det her, så vet du kanskje svaret selv?