Hjelp, depresjon + masse dritt

[AnonymBruker]

Jeg har hatt depresjon siden jeg var rundt 17 år (er 21 nå) og nå har det bare blitt verre og verre. Ble sendt til akutt teamet på sykehuset av fastlegen for å få en selvmordsvurdering. Så nå går jeg til DPS der. Psykologen sier at jeg også har mange symptomer på angst itillegg, vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Alt er håpløst, ingen vil være med meg når jeg er lengst nede i mørket. Jeg hater sosiale situasjoner og isolerer meg mye, men de vennene jeg trodde brydde seg vil heller ikke være med meg. Føler jeg har ødelagt hele livet mitt og forholdet mitt til de. 

Itillegg til dette har jeg masse tidlige symptomer på spiseforstyrrelser, spiser lite, sier jeg ikke er sulten selvom jeg er det, hater kroppen min, redd for å bli tjukk, sammenligner kroppen min med andres (min er selvfølgelig ikke bra nok). Noen venner ble beskymret siden jeg spise så lite så de tvang meg til å spise og så fikk jeg ikke gå på do aleine etterpå siden de trodde jeg kasta opp maten igjen (noe jeg ikke gjør).

Føler jeg ikke har kontroll på livet mitt eller følelsene eller noen ting. Det å ikke spise hjelper litt for da har jeg hvertfall kontroll på vekta og merker liksom ikke følelsene like mye når jeg er sulten. 

Jeg har skjult alle følelser så lenge jeg kan huske, men når depresjonen er på det verste så klarer jeg ikke lenger å skjule noen ting. 

Har gått ned 5 kg siden jul, uten at jeg egentlig har planlagt det, har hatt dårlig matlyst så jeg har bare spist lite. Merker at buksene har blitt litt store nå. 

Har tatt noen tester på nettet der jeg fikk skår så høy at det var på alvorlig depresjon. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, vil bare dø! 

Hjelp! Noen?

Anonymkode: aa788...1ae

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt depresjon siden jeg var rundt 17 år (er 21 nå) og nå har det bare blitt verre og verre. Ble sendt til akutt teamet på sykehuset av fastlegen for å få en selvmordsvurdering. Så nå går jeg til DPS der. Psykologen sier at jeg også har mange symptomer på angst itillegg, vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Alt er håpløst, ingen vil være med meg når jeg er lengst nede i mørket. Jeg hater sosiale situasjoner og isolerer meg mye, men de vennene jeg trodde brydde seg vil heller ikke være med meg. Føler jeg har ødelagt hele livet mitt og forholdet mitt til de. 

Itillegg til dette har jeg masse tidlige symptomer på spiseforstyrrelser, spiser lite, sier jeg ikke er sulten selvom jeg er det, hater kroppen min, redd for å bli tjukk, sammenligner kroppen min med andres (min er selvfølgelig ikke bra nok). Noen venner ble beskymret siden jeg spise så lite så de tvang meg til å spise og så fikk jeg ikke gå på do aleine etterpå siden de trodde jeg kasta opp maten igjen (noe jeg ikke gjør).

Føler jeg ikke har kontroll på livet mitt eller følelsene eller noen ting. Det å ikke spise hjelper litt for da har jeg hvertfall kontroll på vekta og merker liksom ikke følelsene like mye når jeg er sulten. 

Jeg har skjult alle følelser så lenge jeg kan huske, men når depresjonen er på det verste så klarer jeg ikke lenger å skjule noen ting. 

Har gått ned 5 kg siden jul, uten at jeg egentlig har planlagt det, har hatt dårlig matlyst så jeg har bare spist lite. Merker at buksene har blitt litt store nå. 

Har tatt noen tester på nettet der jeg fikk skår så høy at det var på alvorlig depresjon. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, vil bare dø! 

Hjelp! Noen?

Anonymkode: aa788...1ae

Har du prøvd medisiner?

Anonymkode: 77930...b1d

[aa-k-j]

Uff leit å høre at du har det slik. Det er viktig at du får nok næring i deg så forstår at andre blir bekymret når du spiser så lite. Jeg har lagt om hostholdet og har gått ned i vekt, så å spise regelmessig og sunt er absolutt å anbefale. Proteiner og vitaminer er også viktig at du får i deg. Men en depresjon er også viktig å få hjelp med. Du er så mye verdt kjære deg selv om du kanskje ikke tror det selv. Ofte trekker folk seg unna om en har det vanskelig da de ikke helt vet hva de skal si eller hvordan de skal gi den støtten en trenger. Men bra du får hjelp fra DPS og håper du har en god behandler du føler deg trygg på. 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du prøvd medisiner?

Anonymkode: 77930...b1d

Ja bruker Escitalopram 10 mg, men psykologen mener at jeg kanskje bør hanen høyere dose. Brukt det i litt over 1. År nå. Syntes det virket i starten, men usikker på om jeg synes det nå. 

Anonymkode: aa788...1ae

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja bruker Escitalopram 10 mg, men psykologen mener at jeg kanskje bør hanen høyere dose. Brukt det i litt over 1. År nå. Syntes det virket i starten, men usikker på om jeg synes det nå. 

Anonymkode: aa788...1ae

Tror jeg ville forsøkt 20mg da.

Anonymkode: 77930...b1d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg ville forsøkt 20mg da.

Anonymkode: 77930...b1d

Ja psykologen mente at det kanskje var lurt å øke dosen, men skulle snakke med fastlegen. 

Anonymkode: aa788...1ae

[AnonymBruker]

Itillegg så føler jeg at de to nærmeste vennene mine ikke vil være med meg, og de leser ikke mld mine på face heller. Føler at jeg har ødelagt alt ved å vise hvordan jeg egentlig har det, så nå er "maska" på igjen. Ho ene overser meg helt. Jeg blir ikke mindre deprimert av det heller, føler jeg har ødelagt det fine forholdet vårt, vi kunne snakke om alt. Og det virker som de har fått ett enda bedre forhold. 

Hvordan kan jeg ordne opp i dette? Blir bare mer utslitt av dette.

Anonymkode: aa788...1ae

[frosken]

På ‎26‎.‎04‎.‎2017 den 22.27, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt depresjon siden jeg var rundt 17 år (er 21 nå) og nå har det bare blitt verre og verre. Ble sendt til akutt teamet på sykehuset av fastlegen for å få en selvmordsvurdering. Så nå går jeg til DPS der. Psykologen sier at jeg også har mange symptomer på angst itillegg, vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Alt er håpløst, ingen vil være med meg når jeg er lengst nede i mørket. Jeg hater sosiale situasjoner og isolerer meg mye, men de vennene jeg trodde brydde seg vil heller ikke være med meg. Føler jeg har ødelagt hele livet mitt og forholdet mitt til de. 

Itillegg til dette har jeg masse tidlige symptomer på spiseforstyrrelser, spiser lite, sier jeg ikke er sulten selvom jeg er det, hater kroppen min, redd for å bli tjukk, sammenligner kroppen min med andres (min er selvfølgelig ikke bra nok). Noen venner ble beskymret siden jeg spise så lite så de tvang meg til å spise og så fikk jeg ikke gå på do aleine etterpå siden de trodde jeg kasta opp maten igjen (noe jeg ikke gjør).

Føler jeg ikke har kontroll på livet mitt eller følelsene eller noen ting. Det å ikke spise hjelper litt for da har jeg hvertfall kontroll på vekta og merker liksom ikke følelsene like mye når jeg er sulten. 

Jeg har skjult alle følelser så lenge jeg kan huske, men når depresjonen er på det verste så klarer jeg ikke lenger å skjule noen ting. 

Har gått ned 5 kg siden jul, uten at jeg egentlig har planlagt det, har hatt dårlig matlyst så jeg har bare spist lite. Merker at buksene har blitt litt store nå. 

Har tatt noen tester på nettet der jeg fikk skår så høy at det var på alvorlig depresjon. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, vil bare dø! 

Hjelp! Noen?

Anonymkode: aa788...1ae

Kanskje du kan snakke med vennene dine og spørre om det er en grunn til at de ikke helt ønsker å være sammen med deg for tiden? Prøve å høre nøye etter hvordan de opplever dette og evt. justere deg litt i forhold til det. Det kan være ganske strevsomt også for venner at noen sliter mye, men som regel går det an å finne måter å være sammen på som er ok for alle parter. Jeg tror generelt det kan virke ganske ødeleggende for vennskap dersom den ene parter gjennom lang tid føler ansvar for å passe på den andre.

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Itillegg så føler jeg at de to nærmeste vennene mine ikke vil være med meg, og de leser ikke mld mine på face heller. Føler at jeg har ødelagt alt ved å vise hvordan jeg egentlig har det, så nå er "maska" på igjen. Ho ene overser meg helt. Jeg blir ikke mindre deprimert av det heller, føler jeg har ødelagt det fine forholdet vårt, vi kunne snakke om alt. Og det virker som de har fått ett enda bedre forhold. 

Hvordan kan jeg ordne opp i dette? Blir bare mer utslitt av dette.

Anonymkode: aa788...1ae

Kan dere gjøre noe sammen alle tre som alle liker? Noe som handler om noe annet enn å snakke om hvordan dere har det?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, frosken skrev:

Kan dere gjøre noe sammen alle tre som alle liker? Noe som handler om noe annet enn å snakke om hvordan dere har det?

Ja kanskje det, men de vil jo ikke være med meg og synes jeg bare er barnslig når jeg "tror" på alt som står på nettet. Så vet ikke helt hvordan jeg skal klare å få det bra igjen ?

Anonymkode: aa788...1ae

[frosken]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja kanskje det, men de vil jo ikke være med meg og synes jeg bare er barnslig når jeg "tror" på alt som står på nettet. Så vet ikke helt hvordan jeg skal klare å få det bra igjen ?

Anonymkode: aa788...1ae

Hva mener de med at du tror på alt som står på nettet? Hva er det de reagerer negativt på?

[AnonymBruker]

På 28.4.2017 den 21.10, frosken skrev:

Hva mener de med at du tror på alt som står på nettet? Hva er det de reagerer negativt på?

At jeg har tatt noen tester på nettet og fikk alvorlig depresjon, og de mener at jeg er barnslig som tror på alt som står på nettet og at jeg må skjekke det ordentlig FØR jeg sier noe om det. Jeg har jo selvfølgelig tenkt å skjekke det ordentlig. Men de testene er vel de legene bruker også?

Anonymkode: aa788...1ae

[frosken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At jeg har tatt noen tester på nettet og fikk alvorlig depresjon, og de mener at jeg er barnslig som tror på alt som står på nettet og at jeg må skjekke det ordentlig FØR jeg sier noe om det. Jeg har jo selvfølgelig tenkt å skjekke det ordentlig. Men de testene er vel de legene bruker også?

Anonymkode: aa788...1ae

Kan det være slik at de synes du snakker for mye om dine problemer? Og kanskje også at du bruker disse testene fra nettet som argument for at de skal skjønne at problemene dine er alvorlige? Dersom vennskap skal fungere, så tror jeg at dere alle må gi plass til hverandre, og at fokus helst skal være på noe annet enn dine vansker.

Når det gjelder bruk av slike tester på nett, så varierer det veldig i hvilken grad de gir samme resultat som en det som ville fremkommet hos en lege eller psykolog/psykiater.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, frosken skrev:

Kan det være slik at de synes du snakker for mye om dine problemer? Og kanskje også at du bruker disse testene fra nettet som argument for at de skal skjønne at problemene dine er alvorlige? Dersom vennskap skal fungere, så tror jeg at dere alle må gi plass til hverandre, og at fokus helst skal være på noe annet enn dine vansker.

Når det gjelder bruk av slike tester på nett, så varierer det veldig i hvilken grad de gir samme resultat som en det som ville fremkommet hos en lege eller psykolog/psykiater.

Jeg synes ikke jeg snakker mye om problemene mine, men de sender mld og spør om hvorfor jeg gjør sånn og sånn, og hvorfor jeg ikke bare kan ta meg sammen. Når vi er sammen pleier vi omtrent aldri å snakke om problemene mine eller deres. Men om alt mulig annet, men nå har vi jo ikke vært mye sammen i det siste da. 

Har tatt noen forskjellige tester og fått det samme resultatet, men har bare brukt det for å få en indikasjon på hvorfor jeg har det så jævlig i denne perioden i forhold til andre perioder og at denne er såpass lang. Har vel vart i nesten 2 uker, vanligvis varer en periode noen dager. Har heller ikke sagt noe til vennene mine om testene før nå nylig, selvom det er lenge siden jeg tok den første. 

Anonymkode: aa788...1ae