Er jeg "hårsår"?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt bedt på date av flere fra nettet. Jeg får frysninger og gåsehud av bare tanken på å møte noen. Mulig at jeg er skadeskutt  fra tidligere opplevelser osv 

Jeg lurer på om jeg er en ekstra sart type. Altså "hårsår" av meg. 

Her er eksemplene mine på det. Og tenk selv : ville dere blitt såret av følgende :

Husket at jeg hadde sex med en date en gang. Han kjørte meg på jobb etterpå og dumpet meg utenfor jobben pga han sa at han ikke følte rus / forelskelse for meg. 

Noen andre opplevelser : Jeg har opplevd at datene mine har sittet å gjespet gjennom hele daten. Og fortalt hvor trøtte de var. På en første date. .

Jeg har opplevd at en date sa at han synes at jeg var en hyggelig dame men at 'den såkalte x-faltoren manglet -noe som er vanskelig å beskrive sa han. 

Jeg har opplevd at en mann traff meg to ganger og ville hele tiden avtale nye treff som han trakk seg på. Tilslutt sendte han meg en video der en animert figur sa : har du ikke forstått det? Og så hørte jeg ikke noe ifra han igjen. 

En annen opplevelse var at jeg holdt på med en mann kjempelenge. Godt over et år. Vi hadde kontakt hver dag. Jeg trodde at han var glad i meg. Tilslutt så ignorerte han meg helt etter at vi hadde hatt sex. Skrev på mail at han aldri ville prate med meg igjen. Og gikk rundt og sa til andre at han ikke var forelsket og at han ikke ville ha noe som helst kontakt igjen. 

Er det rart at jeg får gåsehud og frysninger av bare tanken på sex og dating. Jeg har flere lignende opplevelser bak meg også. Eller er jeg direkte "hårsår" ?

Noen som har historier å komme med hvor de kjente seg veldig igjen så kom med de

Anonymkode: 8f472...7b3

[yellow ledbetter]

Noen av eksemplene virker kanskje litt hårsåre, som det med gjespingen, og det med den manglende x-faktoren var helt greit og ærlig sagt. Men de to siste forstår jeg godt at du reagerte på. Det er mange rare/dumme/usympatiske folk i verden, og sånne risikerer en jo å treffe på. Så jeg vet ikke helt. Sikkert lurt å ikke ha for høye forventninger på forhånd, og hvis magefølelsen din sier at denne fyren ikke virker helt okei, så dropp det. Men det finnes jo mange fine folk også, så du kan ikke forhåndsdømme alle ut fra noen tullinger du har møtt (og heldigvis blitt kvitt).

[AnonymBruker]

Med sånne erfaringer skjønner jeg godt du vegrer deg for nye dater. Dette handler ikke om å være hårsår. 

Kan det være noe med din oppførsel som gjør at du havner oppi sånne situasjoner? Signaler du ubevisst sender? Jeg tror eget selvbilde/selvrespekt er sentralt, når man gjør seg slike dårlige erfaringer gjentatte ganger.

Hvis du opplever deg som verdifull og en person som forventer å bli møtt med respekt, vil du trolig tiltrekke deg andre typer enn du hittil har gjort.

Du fortjener helt sikkert bedre enn det du har fått, spørsmålet er om du tror det, innerst inne.

Anonymkode: b4d9b...6ba

[AnonymBruker]

Det med x-faktor synes jeg var ærlig og helt greit. Det er vel derfor det starter med en date og ikke med bryllup. At en skal finne ut om det er noe å gå videre på eller ikke. De andre eksemplene forstår jeg at du reagerer på.

Anonymkode: b914c...19b

[Gjest Gargamel]

Jeg skjønner at det er sårt der og da, men det virker som om sånt sitter veldig lenge i hos deg. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Gargamel skrev:

Jeg skjønner at det er sårt der og da, men det virker som om sånt sitter veldig lenge i hos deg. 

Enig med deg. Jeg sliter ganske hardt og lenge med det. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med x-faktor synes jeg var ærlig og helt greit. Det er vel derfor det starter med en date og ikke med bryllup. At en skal finne ut om det er noe å gå videre på eller ikke. De andre eksemplene forstår jeg at du reagerer på.

Anonymkode: b914c...19b

Jeg er enig med deg i det. Jeg tar tyngst på han som jeg møtte lenge. Men det andre tar jeg ikke like tungt på, men tar det litt tungt. Så mulig jeg er litt "hårsår". 

Anonymkode: 8f472...7b3

[Nicklusheletida]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt bedt på date av flere fra nettet. Jeg får frysninger og gåsehud av bare tanken på å møte noen. Mulig at jeg er skadeskutt  fra tidligere opplevelser osv 

Jeg lurer på om jeg er en ekstra sart type. Altså "hårsår" av meg. 

Her er eksemplene mine på det. Og tenk selv : ville dere blitt såret av følgende :

Husket at jeg hadde sex med en date en gang. Han kjørte meg på jobb etterpå og dumpet meg utenfor jobben pga han sa at han ikke følte rus / forelskelse for meg. 

Noen andre opplevelser : Jeg har opplevd at datene mine har sittet å gjespet gjennom hele daten. Og fortalt hvor trøtte de var. På en første date. .

Jeg har opplevd at en date sa at han synes at jeg var en hyggelig dame men at 'den såkalte x-faltoren manglet -noe som er vanskelig å beskrive sa han. 

Jeg har opplevd at en mann traff meg to ganger og ville hele tiden avtale nye treff som han trakk seg på. Tilslutt sendte han meg en video der en animert figur sa : har du ikke forstått det? Og så hørte jeg ikke noe ifra han igjen. 

En annen opplevelse var at jeg holdt på med en mann kjempelenge. Godt over et år. Vi hadde kontakt hver dag. Jeg trodde at han var glad i meg. Tilslutt så ignorerte han meg helt etter at vi hadde hatt sex. Skrev på mail at han aldri ville prate med meg igjen. Og gikk rundt og sa til andre at han ikke var forelsket og at han ikke ville ha noe som helst kontakt igjen. 

Er det rart at jeg får gåsehud og frysninger av bare tanken på sex og dating. Jeg har flere lignende opplevelser bak meg også. Eller er jeg direkte "hårsår" ?

Noen som har historier å komme med hvor de kjente seg veldig igjen så kom med de

Anonymkode: 8f472...7b3

Avvisningene går vel begge veier vel ? 

Hva sier du selv når du må avvise noen ? 

Det skal jo godt gjøres at det blir full klaff på første forsøk. Min historie med dating ligger på samliv i en eller annen tråd. Orker ikke å gjenfortelle dem, men jeg synes nok du er litt hårsår ja. 

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Avvisningene går vel begge veier vel ? 

Hva sier du selv når du må avvise noen ? 

Det skal jo godt gjøres at det blir full klaff på første forsøk. Min historie med dating ligger på samliv i en eller annen tråd. Orker ikke å gjenfortelle dem, men jeg synes nok du er litt hårsår ja. 

 

Men det er nok mer naturlig at jeg ble ganske såret i ene tilfellet der jeg hadde møtt og vært med fyren i halvannet år. For så at han forteller meg at han ikke føler forelskelse i det hele tatt lenger. Og at han ikke vil vite av meg lenger. Den var litt hard etter å ha sittet på 100 kinofilmer med han, leid han i hånden, kysset... vært på treningsturer, vært på bilturer, turer, handleturer, resturanter, kost masse sammen osv osv.. Men det er noe annet enn dating: Så er vel selve datingen jeg er mest hårsår for. 

Anonymkode: 8f472...7b3

[Nicklusheletida]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er nok mer naturlig at jeg ble ganske såret i ene tilfellet der jeg hadde møtt og vært med fyren i halvannet år. For så at han forteller meg at han ikke føler forelskelse i det hele tatt lenger. Og at han ikke vil vite av meg lenger. Den var litt hard etter å ha sittet på 100 kinofilmer med han, leid han i hånden, kysset... vært på treningsturer, vært på bilturer, turer, handleturer, resturanter, kost masse sammen osv osv.. Men det er noe annet enn dating: Så er vel selve datingen jeg er mest hårsår for. 

Anonymkode: 8f472...7b3

Ja forstår det. Jeg forstår likevel ikke hvorfor du er så redd for å date igjen, men så har jeg 23-års ekteskap bak meg og synes nok ikke halvannet år er så lang tid

[AnonymBruker]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Ja forstår det. Jeg forstår likevel ikke hvorfor du er så redd for å date igjen, men så har jeg 23-års ekteskap bak meg og synes nok ikke halvannet år er så lang tid

Jeg har desverre angst for å date. Mulig jeg ikke har klart å komme over eksen og. I dag var det en som kontaktet meg på et forum som meg og eksen var på, og jeg mistenker at det var han. Han har holdt på slik før : si at han ikke vil ha kontakt for så å komme tilbake.... Jeg blir helt slått ut igjen, men jeg må forsøke å tenke fremover.

Mulig årsaken ligger mer i at jeg ikke fikk en skikkelig avslutning med eksen enn hva det gjør i noe annet. Samtidig så var det slik at han kom tilbake før, og jeg tror at han vil tilbake igjen. Høres sykt ut men sant. 

Anonymkode: 8f472...7b3

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Ja forstår det. Jeg forstår likevel ikke hvorfor du er så redd for å date igjen, men så har jeg 23-års ekteskap bak meg og synes nok ikke halvannet år er så lang tid

Jeg var nok bare veldig forelsket. Jeg har vært sammen med en i 16 år før. Jeg tok det hardt men jeg tok også bruddet med han som jeg var med i kortere tid hardt .   

Anonymkode: 8f472...7b3

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var nok bare veldig forelsket. Jeg har vært sammen med en i 16 år før. Jeg tok det hardt men jeg tok også bruddet med han som jeg var med i kortere tid hardt .   

Anonymkode: 8f472...7b3

Det kan nok være lurt med en pause da og få ting litt på avstand først. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det kan nok være lurt med en pause da og få ting litt på avstand først. 

Det er sant. Jeg tror det som gjør dating mest vanskelig er at jeg fortsatt tenker på eksen. Jeg er ikke over det. Helt tydelig. Og å skrive på dating gjorde alle minner sterkere.  Noen sier at det hjelper å treffe nye men jeg har ikke hatt samme følelsen. Jeg har truffet 10 personer etter eksen men det har ikke vært til hjelp i det hele tatt. 

Det er mulig lurt å få det på avstand først. Jeg tenker for mye på han ennå . Er ikke over han desverre. 

Anonymkode: 8f472...7b3

[Lillemus]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har desverre angst for å date. Mulig jeg ikke har klart å komme over eksen og. I dag var det en som kontaktet meg på et forum som meg og eksen var på, og jeg mistenker at det var han. Han har holdt på slik før : si at han ikke vil ha kontakt for så å komme tilbake.... Jeg blir helt slått ut igjen, men jeg må forsøke å tenke fremover.

Mulig årsaken ligger mer i at jeg ikke fikk en skikkelig avslutning med eksen enn hva det gjør i noe annet. Samtidig så var det slik at han kom tilbake før, og jeg tror at han vil tilbake igjen. Høres sykt ut men sant. 

Anonymkode: 8f472...7b3

Jeg er en av de som synes at man burde ha kommet seg videre etter 1,5 år. For meg virker det som du ar grodd grundig fast og kverner ustoppelig på det at han forlot deg og ikke vil snakke mer med deg og at du ikke kommer en millimetere videre derfra. Jeg tror at du trenger faghjelp om du skal komme deg videre, om du har råd kan du ta direkte kontakt med psykolog eller psykiater, ellers kan du starte hos fastlegen og be om henvisning derfra, det tar lengre tid, men blir noe rimeligere.

Og dating synes jeg du skal droppe helt både for din egen skyld og for de mennene du møter sin skyld, du er på ingen måte over eksen din. Nå synes du sikkert jeg er både slem og hard, men dette er min oppfatning etter å ha lest innleggene dine her inne over en ganske lang stund.

 

[AnonymBruker]

Jeg ble ofte kalt " sårbar" og " nærtagende" som barn. Man sa ofte dette når folk var litt dumme og naive og lett kunne bli ofre for bløffmakere. I mitt tilfelle har dessverre dette stemt så altformye. Prøver nå i stor grad å virkeminst mulig " påfallende" eller utvise overdrevenømtålelighet i diskusjoner hvor man kanskje avtaler praktiske ting i jobb og slik. Med de aller nærmeste " tar ofte mer ut av seg selv når det er krevet og naturlig"

Dette for å ikke stresse en masse når der kanskje er veldig få muligheter for eksempel til å invirke i en situasjon.

Anonymkode: dc59a...62c

[AnonymBruker]

3 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg er en av de som synes at man burde ha kommet seg videre etter 1,5 år. For meg virker det som du ar grodd grundig fast og kverner ustoppelig på det at han forlot deg og ikke vil snakke mer med deg og at du ikke kommer en millimetere videre derfra. Jeg tror at du trenger faghjelp om du skal komme deg videre, om du har råd kan du ta direkte kontakt med psykolog eller psykiater, ellers kan du starte hos fastlegen og be om henvisning derfra, det tar lengre tid, men blir noe rimeligere.

Og dating synes jeg du skal droppe helt både for din egen skyld og for de mennene du møter sin skyld, du er på ingen måte over eksen din. Nå synes du sikkert jeg er både slem og hard, men dette er min oppfatning etter å ha lest innleggene dine her inne over en ganske lang stund.

 

Det stemmer. Jeg er ikke over eksen min. Du har rett. Jeg håper hele tiden på at han kommer tilbake for en prat siden det endte på den måten det gjorde. Han har holdt på slik før og kommet tilbake. Vet at det høres idiotisk av meg å håpe på det. Og jeg vet at jeg bør ta bedre tak i meg selv med å fokusere fremover og ikke bakover. Dette er noe jeg burde klare selv uten psykolog. Jeg bør jo kunne tenke meg fremover uten å bare se tilbake. 

Anonymkode: 8f472...7b3

[AnonymBruker]

4 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg er en av de som synes at man burde ha kommet seg videre etter 1,5 år. For meg virker det som du ar grodd grundig fast og kverner ustoppelig på det at han forlot deg og ikke vil snakke mer med deg og at du ikke kommer en millimetere videre derfra. Jeg tror at du trenger faghjelp om du skal komme deg videre, om du har råd kan du ta direkte kontakt med psykolog eller psykiater, ellers kan du starte hos fastlegen og be om henvisning derfra, det tar lengre tid, men blir noe rimeligere.

Og dating synes jeg du skal droppe helt både for din egen skyld og for de mennene du møter sin skyld, du er på ingen måte over eksen din. Nå synes du sikkert jeg er både slem og hard, men dette er min oppfatning etter å ha lest innleggene dine her inne over en ganske lang stund.

 

Jeg er enig med deg i at jeg kverner ustoppelig om det at han forlot meg på den måten og aldri ville snakke med meg igjen. Og at det bør jeg slutte med. Tips til hvordan slutte med det så kom med det :). Er veldig lett å Kverne på det for meg. Fordi jeg går innerst inne å tror at han mulig kommer tilbake. Men jeg må stoppe med det. 

Anonymkode: 8f472...7b3

[Gjest Gargamel]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg i at jeg kverner ustoppelig om det at han forlot meg på den måten og aldri ville snakke med meg igjen. Og at det bør jeg slutte med. Tips til hvordan slutte med det så kom med det :). Er veldig lett å Kverne på det for meg. Fordi jeg går innerst inne å tror at han mulig kommer tilbake. Men jeg må stoppe med det. 

Anonymkode: 8f472...7b3

Hva er det du først og fremst går og føler på? Er du fortsatt veldig forelsket og vil ha ham tilbake, eller handler det mest om at gamle konflikter fortsatt surrer rundt i hodet ditt?  

[laban]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper hele tiden på at han kommer tilbake for en prat siden det endte på den måten det gjorde.

Det kan jo hende at det å aldri snakke med ham mer, er den minst negative løsningen tross alt.  Hvis din beskrivelse av ham er riktig, kan det tenkes at han bare ville hatt ut av seg enda mer dritt hvis dere møttes for å "snakke ut", og da ville du bare rykket tilbake til start og vel så det.  

Han høres ikke ut som noen moden, stabil type.  Han er trolig ikke voksen nok til å forstå hvordan man avslutter ting på en ryddig måte, han driver bare omkring.  La ham nå gjøre det, det er flere fisk i havet.  Hvis han hadde hatt noe behov for å pynte på den klønete avslutningen, tror jeg han hadde gjort det for lenge siden.

[AnonymBruker]

1 time siden, Gargamel skrev:

Hva er det du først og fremst går og føler på? Er du fortsatt veldig forelsket og vil ha ham tilbake, eller handler det mest om at gamle konflikter fortsatt surrer rundt i hodet ditt?  

Det er konflikten som oppsto som surrer i hodet mitt. Fikk aldri helt fred med det. Forsto lite og ingenting av at han valgte å avslutte det på den måten. 

Jeg var veldig forelsket i den personen jeg ønsket å tro at han var. Men han viser jo ikke at han er den personen. 

1 time siden, laban skrev:

Det kan jo hende at det å aldri snakke med ham mer, er den minst negative løsningen tross alt.  Hvis din beskrivelse av ham er riktig, kan det tenkes at han bare ville hatt ut av seg enda mer dritt hvis dere møttes for å "snakke ut", og da ville du bare rykket tilbake til start og vel så det.  

Han høres ikke ut som noen moden, stabil type.  Han er trolig ikke voksen nok til å forstå hvordan man avslutter ting på en ryddig måte, han driver bare omkring.  La ham nå gjøre det, det er flere fisk i havet.  Hvis han hadde hatt noe behov for å pynte på den klønete avslutningen, tror jeg han hadde gjort det for lenge siden.

Jeg sliter mer med den avslutningen fremfor det at det ble brudd. Tyngste var  måten han valgte å gå på. Jeg var glad i han etter mye kontakt desverre. 

Men som du sier : når han ikke har vist anger på avslutningen sin så vil han nok aldri angre. Så med det må jeg slå meg til ro. Jeg har forsøkt nok uten å lykkes. Han vet at jeg sliter med avslutningen. 

Jeg har forsøkt å prate med han men da gjør han bare alt verre. Altså han er hatefull. Og er bare negativ. 

Jeg får bare slutte å dvele på om han kan komme tilbake eller ikke for en prat. 

Vil nok tro at mange forhold ender på en mer vennlig måte. 

 

 

Anonymkode: 8f472...7b3