Sjokkert!

[AnonymBruker]

Var på et møte med behandler fra psykiatrien og representant fra arbeidsmarkedsbedrift. Vi snakket litt om hva jeg kunne gjøre fremover, med tanke på arbeid.

 

Jeg har hatt denne behandleren i 3 år. Likevel spør han meg om jeg har studiekompetanse???

 

For your information, så har jeg flere eksamener med A-karakterer bak meg fra universitetet. (Det har likevel stoppet opp pga. mine psykiske plager.)

 

Hva i helvete er det han tror? At jeg ikke har klart å fullføre VGS engang?

 

Er det derfor han sørget for at jeg fikk uføretrygd? Fordi han mener jeg ikke klarer VGS engang?

 

Hvis det er tilfelle, så kan jo ALT det han skrev ovenfor NAV være helt feil. Jeg kan ha fått trygdeytelser på totalt feil grunnlag!

 

Blir helt sjokkert jeg. Her har jeg snakket med denne "psykiateren" i 3 år, og han tror jeg ikke klarte VGS engang. Er dette vanlig i psykiatrien, å bli sykeliggjort og nedbedømt like kraftig som dette???

 

Sykt.

Anonymous poster hash: 58922...b7a

[mussa]

Det som ikke er vanlig er å tolke et så uskyldig spørsmål dithen at man blir sykeliggjort og nedbedømt av andre.

 

Ser du virkelig så ned på mennesker som ikke fullfører VGS eller har måttet gi opp arbeidslivet pga psykisk sykdom? I Såfall er det jo mest trist for deg selv egentlig.

 

Du er faktisk ikke sentrum av universet, psykiateren din har mest sannsynlig flere ting å huske på enn rekkefølgen på CVen din.

 

Jeg skjønner at det var kjipt. Alle vil at andre skal huske dem og tenke det beste om dem, men du drar det rimelig langt. Hvis du har gått til han så lenge som du sier, så måtte det vel være mulig å løse opp i denne misforståelsen med en gang, sa hadde du sluppet å gå rundt og være forsmådd pga noe som mest sannsynlig ikke betyr noe uansett. Det er bare å spørre.

 

Sorry, men dette er noe av det mest selvsentrerte og sutrete jeg har lest noen gang...

[Togli]

Hæ? Det er da virkelig ikke slik at man kan merke på et menneske om vedkommende har tatt mer utdannelse enn videregående skole? Dette er ting man må bli fortalt for å kunne vite noe om. Jeg skjønner ikke hvordan du kan greie å bli SÅ sjokkert over at din behandler ikke visste hvor mange år du har gått på skole og om hvorvidt du greide deg godt på skolen? Her er det du som utviser en litt merkelig oppførsel synes jeg - ikke behandleren din...

[AnonymBruker]

Ja, ser ned på folk som ikke fullfører VGS, og ikke skaffer seg en skikkelig utdannelse og blir til noe!

Anonymous poster hash: 58922...b7a

[Marie Mel]

Anonym bruker

Var på et møte med behandler fra psykiatrien og representant fra arbeidsmarkedsbedrift. Vi snakket litt om hva jeg kunne gjøre fremover, med tanke på arbeid.

 

Jeg har hatt denne behandleren i 3 år. Likevel spør han meg om jeg har studiekompetanse???

 

For your information, så har jeg flere eksamener med A-karakterer bak meg fra universitetet. (Det har likevel stoppet opp pga. mine psykiske plager.)

 

Hva i helvete er det han tror? At jeg ikke har klart å fullføre VGS engang?

 

Er det derfor han sørget for at jeg fikk uføretrygd? Fordi han mener jeg ikke klarer VGS engang?

 

Hvis det er tilfelle, så kan jo ALT det han skrev ovenfor NAV være helt feil. Jeg kan ha fått trygdeytelser på totalt feil grunnlag!

 

Blir helt sjokkert jeg. Her har jeg snakket med denne "psykiateren" i 3 år, og han tror jeg ikke klarte VGS engang. Er dette vanlig i psykiatrien, å bli sykeliggjort og nedbedømt like kraftig som dette???

 

Sykt.

Anonymous poster hash: 58922...b7a

Hei,

Det er bra at slike møter mellom deg, psykiater/behandler og NAV finner sted. Så hørtes det mindre bra ut med denne "fordømmelsen" etterpå. Møtet høres litt dårlig forberedt ut og dårlig kommunikasjon ut i forkant. Det er også ditt ansvar og behandlers ansvar at begge går i møte med rett kunnskap og mål om hva en skal få til.

Godt forarbeid hindrer skuffelser og klager på hverandre i ettertid. Det er heller ikke noe arbeidslivet ønsker skjer.

[AnonymBruker]

Anonym bruker

Hei,

Det er bra at slike møter mellom deg, psykiater/behandler og NAV finner sted. Så hørtes det mindre bra ut med denne "fordømmelsen" etterpå. Møtet høres litt dårlig forberedt ut og dårlig kommunikasjon ut i forkant. Det er også ditt ansvar og behandlers ansvar at begge går i møte med rett kunnskap og mål om hva en skal få til.

Godt forarbeid hindrer skuffelser og klager på hverandre i ettertid. Det er heller ikke noe arbeidslivet ønsker skjer.

 

Problemet er at psykiatern ikke veit noe som helst om meg, selv om jeg har gått der i 3 år. Hvordan kan man stole på uttalelser vedkommende har foretatt seg ovenfor NAV da? Hvordan man klarer seg på skolen må vel være medvirkende til hvordan man stiller ovenfor trygdeordninger, og i og med at han ikke har fått med seg at jeg faktisk ikke ikke har studiekompentanse, får meg til å tvile sterkt på validiteten i hans utsagn overnfor f.eks. NAV.

Anonymous poster hash: 58922...b7a

[frosken]

 

Var på et møte med behandler fra psykiatrien og representant fra arbeidsmarkedsbedrift. Vi snakket litt om hva jeg kunne gjøre fremover, med tanke på arbeid.

 

Jeg har hatt denne behandleren i 3 år. Likevel spør han meg om jeg har studiekompetanse???

 

For your information, så har jeg flere eksamener med A-karakterer bak meg fra universitetet. (Det har likevel stoppet opp pga. mine psykiske plager.)

 

Hva i helvete er det han tror? At jeg ikke har klart å fullføre VGS engang?

 

Er det derfor han sørget for at jeg fikk uføretrygd? Fordi han mener jeg ikke klarer VGS engang?

 

Hvis det er tilfelle, så kan jo ALT det han skrev ovenfor NAV være helt feil. Jeg kan ha fått trygdeytelser på totalt feil grunnlag!

 

Blir helt sjokkert jeg. Her har jeg snakket med denne "psykiateren" i 3 år, og han tror jeg ikke klarte VGS engang. Er dette vanlig i psykiatrien, å bli sykeliggjort og nedbedømt like kraftig som dette???

 

Sykt.

Anonymous poster hash: 58922...b7a

 

 

Jeg synes dette er et eksempel på å psykiatrien i for liten grad er opptatt av betydningen av utdannelse og jobbtilknytning. Tror ikke du trenger å tolke din psykiaters spørsmål som noen form for nedvurdering, men etter min oppfatning bør en behandler være såpass orientert om sin pasients fortid at han har en viss oversikt over utdanningsbakgrunn.

[frosken]

 

Problemet er at psykiatern ikke veit noe som helst om meg, selv om jeg har gått der i 3 år. Hvordan kan man stole på uttalelser vedkommende har foretatt seg ovenfor NAV da? Hvordan man klarer seg på skolen må vel være medvirkende til hvordan man stiller ovenfor trygdeordninger, og i og med at han ikke har fått med seg at jeg faktisk ikke ikke har studiekompentanse, får meg til å tvile sterkt på validiteten i hans utsagn overnfor f.eks. NAV.

Anonymous poster hash: 58922...b7a

 

Har du lest hans uttalelser til nav? Hvis ikke, så tenker jeg at det kan være greit å ha oversikt over hva som blir sagt om en selv i forhold til offentlige instanser og at du bør be om en kopi.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er et eksempel på å psykiatrien i for liten grad er opptatt av betydningen av utdannelse og jobbtilknytning. Tror ikke du trenger å tolke din psykiaters spørsmål som noen form for nedvurdering, men etter min oppfatning bør en behandler være såpass orientert om sin pasients fortid at han har en viss oversikt over utdanningsbakgrunn.

 

Helt enig. Dette bør de ikke minst ha oversikt over når det gjelder uttaleses ovenfor NAV.

 

For meg så virker det som om det er en kultur innen psykiatri å konsentrere seg om de negative sidene ved en pasient, og neglisjere de positive. Hvorfor skal de være opptatt av pasientenes styrker, når det er svakhetene de skal behandle?

Anonymous poster hash: 58922...b7a

[tonie]

Det er ganske sløvt at behandleren (om han ikke husket bakgrunnen din av seg selv) tok seg bryderiet med å sjekke det opp før dette møtet. Enig med frosken som anbefaler deg å skaffe kopier av papirene som er sendt til NAV og andre steder. Utdanningsbakgrunn kan sikkert ha noe å si for det videre forløpet her.

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig. 

Anonymous poster hash: d37e6...e4f

[stjernestøv]

 

Ja, ser ned på folk som ikke fullfører VGS, og ikke skaffer seg en skikkelig utdannelse og blir til noe!

Anonymous poster hash: 58922...b7a

 

 

Det sier jo sitt om deg da.

[Togli]

 

Ja, ser ned på folk som ikke fullfører VGS, og ikke skaffer seg en skikkelig utdannelse og blir til noe!

Anonymous poster hash: 58922...b7a

 

Jøss.... jeg må si jeg ser ned på mennesker som er så fordomsfulle som deg....... (og ja, jeg har seks års Høyskole- og Universitetsutdanning selv, men jeg går ikke rundt og innbiller meg at jeg er hakket bedre enn de som ikke har tatt "en skikkelig" utdannelse..... Jeg måler heller mennesker etter hvor empatiske og hyggelige de er, og dette henger ikke sammen med utdanningsnivå)

[AnonymBruker]

 

Ja, ser ned på folk som ikke fullfører VGS, og ikke skaffer seg en skikkelig utdannelse og blir til noe!

Anonymous poster hash: 58922...b7a

 

Det sier du som er uføretrygdet og som må bruke Nav til å finne jobb til deg? Ja, det var den rette ræva som feis.

Anonymous poster hash: b41d1...4ae

[ekte nick]

 

Helt enig. Dette bør de ikke minst ha oversikt over når det gjelder uttaleses ovenfor NAV.

 

For meg så virker det som om det er en kultur innen psykiatri å konsentrere seg om de negative sidene ved en pasient, og neglisjere de positive. Hvorfor skal de være opptatt av pasientenes styrker, når det er svakhetene de skal behandle?

Anonymous poster hash: 58922...b7a

 

 

Det er ganske sløvt at behandleren (om han ikke husket bakgrunnen din av seg selv) tok seg bryderiet med å sjekke det opp før dette møtet. Enig med frosken som anbefaler deg å skaffe kopier av papirene som er sendt til NAV og andre steder. Utdanningsbakgrunn kan sikkert ha noe å si for det videre forløpet her.

 

 

Jeg forstår godt trådstarters reaksjon på dette. En behandler burde visst såpass etter 3 år. Jeg ville absolutt skrevet og bedt om fullstendig utskrift at journal inkl. kopi av alle uttalelser som er sendt til NAV. Du har rett til dette etter innsynsloven.

 

Selv er jeg en sånn som liker å følge godt med i min egen journal. Det er utrolig mye slepphendthet.

[Ayia]

Var på et møte med behandler fra psykiatrien og representant fra arbeidsmarkedsbedrift. Vi snakket litt om hva jeg kunne gjøre fremover, med tanke på arbeid.

 

Jeg har hatt denne behandleren i 3 år. Likevel spør han meg om jeg har studiekompetanse???

 

Hva i helvete er det han tror? At jeg ikke har klart å fullføre VGS engang?

Er det derfor han sørget for at jeg fikk uføretrygd? Fordi han mener jeg ikke klarer VGS engang?

 

Blir helt sjokkert jeg. Her har jeg snakket med denne "psykiateren" i 3 år, og han tror jeg ikke klarte VGS engang. Er dette vanlig i psykiatrien, å bli sykeliggjort og nedbedømt like kraftig som dette???

 

Sykt.

Jeg regner med at han spurte fordi han lurte, og jeg syns du overreagerer.

 

Det er fullt mulig å ta fag på universitetet uten å ha fullført videregående skole. Hvis du ikke fyller kravene til generell studiekompetanse, er over 25 år og har praksis og utdanning som kan kompensere for kravet om generell studiekompetanse, kan du søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Mulig han ville forsikre seg om at det ikke var saken i ditt tilfelle.

 

Hvorfor skriver du "psykiateren" i hermetegn? Mangler han formell kompetanse men innehar likevel en psykiaters posisjon? Jeg skjønte det ikke helt?

Endret 2. juni 2013 av Kayia

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Utdannings- og yrkesanamnese hører med ved journalopptak i starten av en terapi.

Her har terapeuten gjort en feil. Dog kanskje på en noe annen måte enn det du opplever er problemet.

[Gjest Annve]

Noe slikt kunne ha skjedd meg også. Min behandler ville mest sannsynlig ha stilt dette spørsmålet under møtet for å gi meg muligheten til å snakke om hva jeg hadde av utdannelse, erfaring i arbeidslivet osv. Jeg hadde uansett ikke tolket det så negativt som deg.

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg forstår dette korrekt når jeg sier at det var et tegn på at psykiatern enten ikke visste særlig / nok om meg, eller at han prøvde å latterliggjøre meg / sykeliggjøre meg ovenfor arbeidsmarkedsbedriften.

 

Jeg føler sterkt for det siste. Jeg er nå rimelig sikker på at vedkommende ikke tåler at jeg ikke bare er syk / har "negative" sider... tenker at vedkommende er en slags "ekkel" person som lever for å trekke folk ned, i dette tilfellet pasientene sine - dette er forresten en ypperlig anledning til å trøkke folk ned, uten stor risiko; jobbe som terapeut...

 

Jeg spurte ikke om en forklaring fra forumdeltagere om hva dette var for noe - det er rimelig vanskelig å forklare situasjonen og hva som ble sagt i forkant slik at man kunne få innspill til bedre / anderledes forståelse.

 

Det jeg spurte om var på sett og vis andres erfaring rundt sykeliggjøring fra psykiatriens side, samt andres meninger om dette i forhold til ytelser fra NAV.

 

I tillegg så var det en utblåsning.

 

Ang. dette med at "rette rævva som feis" og at jeg er en dårlig person som fortjener å bli sett ned på, så kan jeg bare si det at jeg ikke føler at disse kommentarene går inn på meg. Jeg skrev ikke her fordi jeg ønsket totalt irrelevante kommentarer på hvordan jeg er som person, og om noen er støtt av hva jeg har sagt, så gir jeg egentlig blaffen i det i og med dette på ingen måte var noe personangrep. Om noen slenger inn noen negative bemerkninger om meg, sier mer om hvor personfokuserte _de_ er, enn jeg er.

 

Jeg mener det samme fortsatt, jeg ser opp til mennesker med drømmer og ambisjoner. Jeg ser ned på mennesker som mangler dette, og det finnes endel av disse i NAV-systemet.

 

Det er også heller ingen umulighet å se ned på seg selv, være misfornøyd med seg selv og hvordan man har levet livet.

 

Jeg tror faktisk jeg skal droppe psykiatrien så fort som svint, føler ikke at de er til noen hjelp ang. det å komme videre. Heller motsatt (men når jeg skriver dette vil vel noen reagere med å si at jeg legger ansvaret for mitt misslykkede liv over på noen andre - folk er temmelig forutsigbare...).

 

Men for all del; bring it on! Hvis enkelte føler seg bedre ved å rakke ned på eller heve seg over andre, så skal ikke jeg forsøke å nekte dem dette. (Merk at jeg selv ikke har rakket ned på en eneste person, jeg har utelukkende holdt meg til sak.)

Anonymous poster hash: 58922...b7a

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg forstår dette korrekt når jeg sier at det var et tegn på at psykiatern enten ikke visste særlig / nok om meg, eller at han prøvde å latterliggjøre meg / sykeliggjøre meg ovenfor arbeidsmarkedsbedriften.

Jeg føler sterkt for det siste. Jeg er nå rimelig sikker på at vedkommende ikke tåler at jeg ikke bare er syk / har "negative" sider... tenker at vedkommende er en slags "ekkel" person som lever for å trekke folk ned, i dette tilfellet pasientene sine - dette er forresten en ypperlig anledning til å trøkke folk ned, uten stor risiko; jobbe som terapeut...

Jeg spurte ikke om en forklaring fra forumdeltagere om hva dette var for noe - det er rimelig vanskelig å forklare situasjonen og hva som ble sagt i forkant slik at man kunne få innspill til bedre / anderledes forståelse.

Det jeg spurte om var på sett og vis andres erfaring rundt sykeliggjøring fra psykiatriens side, samt andres meninger om dette i forhold til ytelser fra NAV.

I tillegg så var det en utblåsning.

Ang. dette med at "rette rævva som feis" og at jeg er en dårlig person som fortjener å bli sett ned på, så kan jeg bare si det at jeg ikke føler at disse kommentarene går inn på meg. Jeg skrev ikke her fordi jeg ønsket totalt irrelevante kommentarer på hvordan jeg er som person, og om noen er støtt av hva jeg har sagt, så gir jeg egentlig blaffen i det i og med dette på ingen måte var noe personangrep. Om noen slenger inn noen negative bemerkninger om meg, sier mer om hvor personfokuserte _de_ er, enn jeg er.

Jeg mener det samme fortsatt, jeg ser opp til mennesker med drømmer og ambisjoner. Jeg ser ned på mennesker som mangler dette, og det finnes endel av disse i NAV-systemet.

Det er også heller ingen umulighet å se ned på seg selv, være misfornøyd med seg selv og hvordan man har levet livet.

Jeg tror faktisk jeg skal droppe psykiatrien så fort som svint, føler ikke at de er til noen hjelp ang. det å komme videre. Heller motsatt (men når jeg skriver dette vil vel noen reagere med å si at jeg legger ansvaret for mitt misslykkede liv over på noen andre - folk er temmelig forutsigbare...).

Men for all del; bring it on! Hvis enkelte føler seg bedre ved å rakke ned på eller heve seg over andre, så skal ikke jeg forsøke å nekte dem dette. (Merk at jeg selv ikke har rakket ned på en eneste person, jeg har utelukkende holdt meg til sak.)

Anonymous poster hash: 58922...b7a

Må si at du virker å være en smule paranoid.

Anonymous poster hash: 93413...261