rødmingen hemmer meg fullstendig

[Gjest klarer ikke lenger]

Jeg er ei jente på 20 år som har rødmet stort sett hele livet, men nå er det verre enn noen gang.

Jeg rødmer hvis jeg møter kjente folk på butikken, hvis noen prater til meg og spør om noe, eller til og med hvis familien min sier ting til meg jeg synes kanskje er litt flaut.

Jeg unngår å ta kontakt med folk og isolerer meg mer og mer hjemme. Egentlig er jeg ei livlig og sosial jente, men nå tør jeg nesten ikke snakke med noen lenger og omgangskretsen min begrenser seg til noen ytterst få personer.

Vil det hjelpe å gå til psykolog? Jeg vil helst unngå å opererere, men gjør det hvis jeg ikke har noen andre muligheter.

Jeg planlegger å utdanne meg til et yrke der jeg vil måtte være mye i kontakt med mennesker og snakke foran forsamlinger og så videre. Dette yrket ønsker jeg mer enn noe annet, men vet rett og slett ikke om jeg tør det på grunn av rødmingen.

Tusen takk for seriøse svar, jeg føler meg ganske desperat for tiden.

[Reg@l]

Sakset fra DOL etter søk i kvasir:

"I en tidligere utgave av "Hud & Hår" er god rødmekontroll beskrevet ved hjelp av betablokkerbehandling (40-80 mg propranolol daglig). Nå reiser også stadig flere "rødmere" til overlege Göran Claes i Borås i Sverige, og kommer "rødmefrie" og med tørre hender tilbake - 20.000 kroner fattigere. Nå er det opp til norske kirurger å innføre denne nye behandlingsformen mot situasjonsbetinget og enkelte ganger invalidiserende rødming.

Rødmere har dannet egen forening i Norge. Foreningen Rød kan bidra med informasjon.

Foreningen Rød- v/ Vivi Sandengen, A.J. Horgensv 1, 1355 Krokstadelva"

Lykke til!

[Gjest en med erfaring]

"Hemmeligheten" er å klare å gi f.... i at du rødmer. Rett og slett drite i det, og late som ingenting. Det er ikke gjort på en dag, og det krever kanskje hjelp fra fagperson.

[Gjest du kommer over det]

Jeg har hatt det som deg. Flaut i butikken, flaut på skolen. Både i timene og friminuttene. Jeg ble knallrød! Bare noen sa noe, eller jeg så noen. Over alt og ingenting. Jeg sa nei til avtaler. Nå kan jeg rødme, selvsagt. Men må ikke tenke på det. Jeg kunne rødme av å tenke at "nå blir jeg rød". Jeg ville helst være ute med venner, inne legger man mer merke til at man blir rød og ute kan man skylde på "kaldt" eller "varmt".... Jeg hadde det helt forferdelig, men jeg kan ikke si noen grunn til at det er bedre nå. Forresten så førte det til at jeg drakk mye også. Før avtaler... Ville helst ha noe å drikke og være på pub f.eks. for der kunne jeg drikke. Da slappet jeg jo av.. Men jeg hadde helt klart et problem, siden jeg etter hvert måtte drikke før jeg gikk ut. Plutselig kom jeg full til avtale midt i uka.. Men det ordnet seg da jeg fikk kjæreste/ble gravid.... Nå er jeg opptatt med ungene, og har ikke tid til å sitte ned å rødme. Så til deg: Du vil nok komme over det. Ikke finn på å drikke det bort. Prøv å slappe av, stol på folk. Om du er i butikken tenk at du kan jo snakke med kjente, og skulle du bli flau så må du plutselig skynte deg av gårde.. Slapp av du, ikke operer enda. Jeg har mer tro på at du med årene vokser det av det. Samme hvor gammel du er nå. Lykke til, vet GODT hvordan du har det.