Gravferd - en merkelig affære

[favn]

Uvisst av hvilken grunn dør det ingen i min nærhet. Er det derfor jeg blir overrasket over å lese at det man skulle tro var en prests selvfølgelige ord under gravferdsseremonien først _nå_ skal innføres?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=55169

[Gjest papirtiger]

Jeg har inntrykk av at det veldig mye opp til presten, og hva avdødes familie ønsker.

Personlig er jeg for mye i begravelser. Og det blir vel ikke færre med årene heller...

[Kvinna]

Enig med deg...da jeg leste det tenkte jeg at "men det er da sånn det er"! Både da mamma og svigemor døde var presten her og forberedte begravelsen, og vi ble spurt hva vi ville h*n skulle si osv. - Og også hvor religiøst vi ønsket det... Men kanskje vi bare har vært "heldig" med presten? I samtlige begravlser jeg har vært i har det jo vært vanlig å snakke om avdøde....Det er i alle fall det jeg husker fra seremonien i etterkant.

...Jo forresten, lystenninga er ny...og det synes jeg er pent....

Håper det blir en stund til nestegang...

[Hawkwind]

Endringen har en del å gjøre med hvilke bibeltekster prestene kan ta utgangspunkt i under prekenen - hovedpoenget er uansett at gravferdsseremonien nå blir mer preget av omsorg og omtanke enn den var før.

Jeg ser vel heller ikke bort fra at en del prester i Norges land i en del år i størst mulig grad har sørget for at budskapet har bært preg av nettopp ovennevnte - men jeg har også opplevd prester som definitivt ikke har gjort det.

- med disse små kommentarer fra en som jobber i miljøet, en vennlig hilsen fra

[musikeren]

Jeg har vært i noen begravelser, og de "gamle" ritualene kjenner jeg meg ikke igjen i.