Jeg takler ikke dette barnet....!

[Gjest @nonym'kvinn]

Jeg har et problem som fortviler meg... Jeg passer et barn på 1 1/2 år og har selv en 3-åring. Denne 1 1/2 åringen går meg på nervene... Den første tiden jeg passet h*n var det vanskeligheter mellom barna. Vi skyldte på sjalusi, at det var uvant for 3-åringen med et nytt barn i huset. Disse problemene varte uvanlig lenge. Den minste er veldig svak, tør ikke så mye. Blir bare liggende på gulvet å vræle hvis h*n blir dytta, reiser seg ikke før h*n får hjelp. Mitt eget barn har alltid vært tøff, så dette er uvant for meg. Etterhvert har barnet begynt å gå meg på nervene. Men nå kan jeg ikke skylde på sjalusi osv. lenger. Nå er det min feil at det går som det gjør... Jeg mistet til slutt motet. Orker ikke å reagere lenger om noe skjer dem imellom. Lar h*n gråte, orker ikke å trøste. Går heller til et annet rom. Helt fra begynnelsen har jeg hatt problemer med å "bli glad i" dette barnet, men jeg håpet at det skulle bli bedre. Men det blir ikke bedre, bare verre. Jeg er redd for at jeg skal klikke. Ser at mitt eget barn også "klikker" og går løs på h*n. Det er ikke snakk om bare dytt...det går ofte veldig hardt for seg. Hvorfor føler vi det sånn? Min mann liker heller ikke barnet, enda han er ikke til stede like mye som meg... Hva skal jeg gjøre? Jeg takler ikke dette mer. Blir nervevrak... Hører gråt som går gjennom marg og bein 80% av tiden h*n er her føler jeg. Hvorfor føler jeg ikke behov for å trøste. Jeg får bare lyst til å slå! Hva skal jeg si til foreldrene? At jeg er redd for at jeg skal bli en barnemishandler?

[Gjest policy]

Du bør i allefall ikke passe dette barnet lengre. Du sliter nok med deg selv på et eller annet vis, søk hjelp.

[Gjest exdagmamma]

Du må si opp denne dagmammajobben. Barnet har det ikke godt hos deg. Du kan ikke hjelpe hvordan du føler, jeg har vært i samme situasjon selv, så jeg kan sette meg inn i hvordan du har det. Jeg sa fra meg oppdraget; fant på en grunn. Det er jo en forbrytelse mot et lite barn at det skal måtte tilbringe dagene i en slik atmosfære som du beskriver.

[Gjest @nonym'kvinn]

Du bør i allefall ikke passe dette barnet lengre. Du sliter nok med deg selv på et eller annet vis, søk hjelp.

Hva mener du med at jeg sliter med meg selv og bør søke hjelp? Mener du at jeg er syk på noe vis, trenger psykolog? Det synes jeg isåfall er å dra det litt langt. Noen mennesker takler man bare ikke, tror det er noe alle opplever en gang i blant?

[Ørkenvandreren]

Hva f... er det for slags oppførsel overfor et barn du har påtatt deg ansvaret for?

Du er nødt til å si opp denne dagmammajobben! Øyeblikkelig.

Ikke tro at jeg anbefaler det av hensyn til deg, men det er av hensyn til dagbarnet. Barnet har det åpenbart ikke godt, og har du et minimum av vett og omsorgsfølelse, forteller du foreldrene (om oppsigelsen) idag.

[conan]

1. Du kontakter umiddelbart foreldrene og sier at det ikke fungerer mellom barnet, ditt barn og deg, og at dette er en dårlig løsning for alle parter. Derfor ønsker du at man så raskt som overhodet mulig avslutter dagmamma forholdet, og beklager selvsagt at dette ikke går.

2. Du tar aldri flere dagmammabarn igjen.

Lykke til.

[Heffalomp]

Hei

Du må si fra deg denne jobben med en gang ! Hvis du lar din 3-åring gå løs på dette barnet mens du bare trekker deg unna, da vil jeg påstå at dette er på randen av barnemishandling!

Et barn på 1,5 år trenger trygghet og det er ikke du istand til å gi det. Si fra deg denne jobben omgående slik at dette barnet har en sjans til å vokse opp og bli et trygt og sikkert barn som kan takle verden og dens motganger etter hvert! Ikke ødelegg et uskyldig lite barn!

Fortell foreldrene at barnet ikke går overens med ditt barn og at det er det beste for begge parter at de finer en ny dagmamma.

[Gjest sjokka]

Dette minner mye om omsorgssvikt ovenfor et barn du har påtatt deg og får betalt for å gi omsorg til.

For barnets skyld må du si ifra til foreldrene.

Det er akkurat dette som er resultat av kontantstøtten, foreldre bruker udugelige dagmammaer fremfor trygge barnehager.

[Heffalomp]

Hva mener du med at jeg sliter med meg selv og bør søke hjelp? Mener du at jeg er syk på noe vis, trenger psykolog? Det synes jeg isåfall er å dra det litt langt. Noen mennesker takler man bare ikke, tror det er noe alle opplever en gang i blant?

Ja, det er riktig, noen mennesker takler man bare ikke. Men det er vel ytterst få som ikke liker et så lite barn...

[Gjest @nonym'kvinn]

Hei

Du må si fra deg denne jobben med en gang ! Hvis du lar din 3-åring gå løs på dette barnet mens du bare trekker deg unna, da vil jeg påstå at dette er på randen av barnemishandling!

Et barn på 1,5 år trenger trygghet og det er ikke du istand til å gi det. Si fra deg denne jobben omgående slik at dette barnet har en sjans til å vokse opp og bli et trygt og sikkert barn som kan takle verden og dens motganger etter hvert! Ikke ødelegg et uskyldig lite barn!

Fortell foreldrene at barnet ikke går overens med ditt barn og at det er det beste for begge parter at de finer en ny dagmamma.

Tusen takk for svar alle sammen. Føler kanskje at dere fikk et inntrykk av at situasjonen er en smule verre enn den egentlig er, men... Jeg tror det lureste er å si opp, enig med dere der.

[Gjest policy]

Hva mener du med at jeg sliter med meg selv og bør søke hjelp? Mener du at jeg er syk på noe vis, trenger psykolog? Det synes jeg isåfall er å dra det litt langt. Noen mennesker takler man bare ikke, tror det er noe alle opplever en gang i blant?

Utklipp fra ditt innlegg

Lar h*n gråte, orker ikke å trøste. Går heller til et annet rom. Helt fra begynnelsen har jeg hatt problemer med å "bli glad i" dette barnet, men jeg håpet at det skulle bli bedre. Men det blir ikke bedre, bare verre. Jeg er redd for at jeg skal klikke

Du sier selv du er redd for at du skal klikke og du har jo ingen empati med barnet når det gråter.

[Rhea Silvia]

Hva mener du med at jeg sliter med meg selv og bør søke hjelp? Mener du at jeg er syk på noe vis, trenger psykolog? Det synes jeg isåfall er å dra det litt langt. Noen mennesker takler man bare ikke, tror det er noe alle opplever en gang i blant?

Det er ikke sykt å ikke like noen, men det er sykt at du ikke gjør noe med det! Det du driver er barnemishandling. Himmel du er jo voksen, det er ikke barnet det er noe galt med, men måten du reagerer på.

Stakkars stakars lille barn, jeg får helt vondt!

Si opp jobben idag, og ta aldri aldri et dagbarn igjen.

Håper dette barnet får en dagmamma som har mer omsorg og omtanke enn du!

[Gjest pnkyyy]

Herregud går det virkelig ann å ha slike dystre følelser på et barn på 1 1/2 år. Barnet er jo bare baby enda. Kunne forstått det hvis ungen var stor og med vilje var vanskelig. Jeg grøsser på tanke med at det kunne være mitt barn du passet. Du egner deg sansynligvis ikke som dagmamma og eier ikke empati er nå min mening.

[Fay]

For ungens skyld sier du opp denne jobben i dag! Stakkars ettåring som må ha det sånn hver dag, og stakkars din 3-åring som lever i oppfatningen av at det er helt ok å gyve løs på den mindre ungen...

Finn på en grunn om du ikke vil si det som det er, skyld på sykdom, operasjon, hva som helst... La dette lille barnet slippe å ha det sånn lenger!

[Logitechmusa]

Barnemishandler syns jeg allerede du er. Hvordan i alle dager kan du ignorere et barn på ett og et havlt år når h*n gråter?

[Logitechmusa]

Hva mener du med at jeg sliter med meg selv og bør søke hjelp? Mener du at jeg er syk på noe vis, trenger psykolog? Det synes jeg isåfall er å dra det litt langt. Noen mennesker takler man bare ikke, tror det er noe alle opplever en gang i blant?

Det er snakk om et lite barn her! Du lar liketil ditt eget barn som er mye større være slem mot den lille uten at du griper inn. Det er åpenbarnt at det er noe galt med deg, og at du trenger hjelp.

[favn]

Uff, dette var jo bare fælt. Stakkars liten!

Det er ingen grunn til at du skal opprettholde en avtale om å fortsatt passe dette barnet. Si opp øyeblikkelig, du kan oppgi hvilke grunner du vil, men kanskje ikke den reelle...

[Gjest Pricilla]

Herregud! Stakkars unge... Gå heller med avisen!

Og si opp avtalen med en gang! Det ER nærmest barnemishandling å la ungen ligge å skrike på gulvet, og det er ikle at du ikke tar tak i ungen din når h*n dytter og er slem! Dårlig barneoppdragelse kalles det..

Hadde ikke turt å la dagmamma passe ungen min når jeg løeser om sånt.. Forkastlig! Ta deg i hvert fall noe alvorlig sammen og pass skikkelig på dette barnet til foreldrene kommer og henter det! Dette går ikke an!

[Gjest @nonym'kvinn]

Jeg har iblant hatt bekjente hos meg mens jeg har passet barnet og de har forstått mine følelser veldig godt, etter å ha sett hvordan situasjonen er... De har også rådet meg til å slutte, men jeg har fått inntrykk av at de selv føler det litt slik som jeg. Jeg har fått spørsmål som; Er h*n alltid sånn?, oppgitte blikk osv... Jeg tror jeg har vært uheldig. Har passet flere barn før som det har gått kjempefint med. Jeg er ikke noen "dagmamma from hell", jeg er snill og flink med barn...helt til denne situasjonen oppstod ihvertfall....

[Gjest @nonym'kvinn]

Uff, jeg skulle bare sagt opp, uten å be folk her inne om råd først... Er ikke så interessant å høre at det er noe galt med meg osv. Dere kjenner ikke situasjonen godt nok til å komme med sånnt. Jeg har faktisk både foreldre, bekjente og mann som har forståelse for meg , så helt ute og kjører tror jeg ikke jeg er..