Jeg takler ikke dette barnet....!

[Gjest policy]

Jeg har iblant hatt bekjente hos meg mens jeg har passet barnet og de har forstått mine følelser veldig godt, etter å ha sett hvordan situasjonen er... De har også rådet meg til å slutte, men jeg har fått inntrykk av at de selv føler det litt slik som jeg. Jeg har fått spørsmål som; Er h*n alltid sånn?, oppgitte blikk osv... Jeg tror jeg har vært uheldig. Har passet flere barn før som det har gått kjempefint med. Jeg er ikke noen "dagmamma from hell", jeg er snill og flink med barn...helt til denne situasjonen oppstod ihvertfall....

Jeg tror jeg har vært uheldig. Har passet flere barn før som det har gått kjempefint med.

Vært uheldig, det er BARNET som har vært uheldig og havna hos deg. Nå tar du rådene herfra og slutter i jobben.

Du bør ikke ta på deg flere dagmammajobber.

[Gjest @nonym'kvinn]

Jeg tror jeg har vært uheldig. Har passet flere barn før som det har gått kjempefint med.

Vært uheldig, det er BARNET som har vært uheldig og havna hos deg. Nå tar du rådene herfra og slutter i jobben.

Du bør ikke ta på deg flere dagmammajobber.

Barnet har selvfølgelig også vært uheldig. Hadde vært best for henne å komme til noen med STOOOOOOR tålmodighet. Jeg visste faktisk ikke at det kunne være så vanskelig å passe barn, men nå vet jeg det. Derfor kommer jeg ikke til å jobbe med dette mer. Skal si opp med en gang.

[Gjest policy]

Barnet har selvfølgelig også vært uheldig. Hadde vært best for henne å komme til noen med STOOOOOOR tålmodighet. Jeg visste faktisk ikke at det kunne være så vanskelig å passe barn, men nå vet jeg det. Derfor kommer jeg ikke til å jobbe med dette mer. Skal si opp med en gang.

Voksent gjort :-)

[Logitechmusa]

Uff, jeg skulle bare sagt opp, uten å be folk her inne om råd først... Er ikke så interessant å høre at det er noe galt med meg osv. Dere kjenner ikke situasjonen godt nok til å komme med sånnt. Jeg har faktisk både foreldre, bekjente og mann som har forståelse for meg , så helt ute og kjører tror jeg ikke jeg er..

Det er snakk om en _liten_ unge som du ignorerer og lar din unge plage fordi du ikke liker h*n, selv om du har tatt på deg ansvar for h*n. Foreldrene dine og mannen din kan si hva de vil, men et eller annet vesentlig mangler du!

[favn]

Uff, jeg skulle bare sagt opp, uten å be folk her inne om råd først... Er ikke så interessant å høre at det er noe galt med meg osv. Dere kjenner ikke situasjonen godt nok til å komme med sånnt. Jeg har faktisk både foreldre, bekjente og mann som har forståelse for meg , så helt ute og kjører tror jeg ikke jeg er..

Du sier jo at ikke mannen din heller liker barnet så det er vel ikke rart at du bruker ham som vitne på at du lar dette barnet gå for lut og kaldt vann. Litt av en referanse å ta med seg, denne mannen din! Er resten av slekta likedan?

Og at du lar ditt eget barn 'klikke' og gå løs på det andre barnet? 'Det er ikke snakk om bare dytt...det går ofte veldig hardt for seg.' Er du helt borte vekk?? Stakkars sønnen din også, han kommer til å bli en type som ingen vil være venn med når han ikke blir satt grenser for.

'Jeg takler ikke dette mer. Blir nervevrak... /.../ Jeg får bare lyst til å slå! Hva skal jeg si til foreldrene? At jeg er redd for at jeg skal bli en barnemishandler?'

Du framstår som sprut gal her. Skulle kanskje ikke hatt eget barn?

Si opp jobben og kom deg til psykolog!!!

[Gjest ikke undertegnet]

Innlegget ditt har havnet på psykiatriforum.

[Gjest @nonym'kvinn]

Du sier jo at ikke mannen din heller liker barnet så det er vel ikke rart at du bruker ham som vitne på at du lar dette barnet gå for lut og kaldt vann. Litt av en referanse å ta med seg, denne mannen din! Er resten av slekta likedan?

Og at du lar ditt eget barn 'klikke' og gå løs på det andre barnet? 'Det er ikke snakk om bare dytt...det går ofte veldig hardt for seg.' Er du helt borte vekk?? Stakkars sønnen din også, han kommer til å bli en type som ingen vil være venn med når han ikke blir satt grenser for.

'Jeg takler ikke dette mer. Blir nervevrak... /.../ Jeg får bare lyst til å slå! Hva skal jeg si til foreldrene? At jeg er redd for at jeg skal bli en barnemishandler?'

Du framstår som sprut gal her. Skulle kanskje ikke hatt eget barn?

Si opp jobben og kom deg til psykolog!!!

Akkurat dette barnet har fått fram sider i meg som jeg ikke liker og ikke visste om. Livet ellers, mine egne barn takler jeg helt fint. Så det eneste jeg trenger er å si opp jobben med dette barnet. så kan livet mitt fortsette som normalt.

[Dorthe]

Du forstår jo sikkert selv at du ikke bør fortsette å passe barnet. Kast inn håndkle og si fra til foreldrene at du ikke kan være dagmamma for dette barnet lenger. Si at kjemien ikke passer mellom barna og at den minste mistrives.

[Gjest Rusle]

Si at ditt barn og dagbarnet overhodet ikke går sammen.

[Lillemus]

Redd for å _bli_ en barnemishandler? Du _er_ en barnemishanlder allerede! Du har på ingen måte lov til å la en 3-åring denge løs på en mye mindre unge og bare gå inn i rommet ved siden av og la tingene skje. Hadde jeg vært moren til den lille og hadde oppdaget dette så hadde anmeldt deg til politiet!

[Gjest sjokkert nå!]

Du er faen meg ikke helt god!!Si fra deg jobben straks så den stakkars ungen slipper og lide mer!

[Gjest @nonym'kvinn]

Redd for å _bli_ en barnemishandler? Du _er_ en barnemishanlder allerede! Du har på ingen måte lov til å la en 3-åring denge løs på en mye mindre unge og bare gå inn i rommet ved siden av og la tingene skje. Hadde jeg vært moren til den lille og hadde oppdaget dette så hadde anmeldt deg til politiet!

Jeg får et behov for å forsvare meg her. Les gjerne mitt innlegg på psykiatri. Dette er ikke så ille som dere tydeligvis tror. Som dorthe skrev under her, kjemien passer ikke. Og det er ikke slik at dette har pågått lenge. Jeg skulle ha skrevet litt mere fakta om situasjonen i mitt første innlegg forstår jeg, så hadde jeg kanskje ikke vekket så unødvendig sterke reaksjoner. Jeg lar ikke barnet mitt gjøre "hva som helst" med den lille. Men jeg må innrømme at jeg i det siste har reagert veldig treigt/ikke reagert på en del ting, fordi jeg er møkk lei av stadige vanskeligheter, stadig gråt...Jeg forstår at ingen har det noe godt i denne situasjonen. Jeg tror at det å mislike et barn er veldig tabu, noe ikke mange tør å snakke om. Da jeg skrev mitt første innl. var jeg veldig oppgitt, mens nå koser de to barna seg. Æsj, angrer for at jeg skrev inn om dette her i det hele tatt.

[Gjest tod]

Du har fått mye pepper for dette innlegget, og innlegget ditt er i og for seg opprørende og provoserende lesning. Men mange har sykeliggjort de negative følelsene dine overfor det lille barnet, og det tror jeg ikke det er grunnlag for.

Barn er forskjellige, de fødes med forskjellige temperament som folk vil reagere ulikt på ut fra sitt temperament og forutsetninger. Selvfølgelig er det slik at man kan komme til å like noen barn bedre eller dårligere enn andre. Sånn er det nå bare en gang, men dette er, som du sier, veldig tabubelagte følelser; noen tør kanskje ikke engang innrømme dem ovenfor seg selv.

Ellers er jeg selvfølgelig enig med de andre her i at du må slutte å passe dette barnet med en gang.

[asterix]

"Ser at mitt eget barn også "klikker" og går løs på h*n. Det er ikke snakk om bare dytt...det går ofte veldig hardt for seg."

Med din holdning til hvordan barn skal være er det i hvertfall ikke det minste merkelig at ditt barn oppfører seg slik. Synes du bør ta en skikkelig revurdering av dine egne holdninger og metoder i forhold til barneoppdragelse, og det har ingen ting med dette spesielle dagbarnet å gjøre selv om du prøver aldri så mye å skylde på dårlig "kjemi".

[Gjest sobrilla]

Du er jaggu ikke bra i hodet, viss Webmaster har noen e-postadresse på deg eller på annen måte kan spore deg opp, bør de anmelde deg for barnemishandling.

[Logitechmusa]

Jeg får et behov for å forsvare meg her. Les gjerne mitt innlegg på psykiatri. Dette er ikke så ille som dere tydeligvis tror. Som dorthe skrev under her, kjemien passer ikke. Og det er ikke slik at dette har pågått lenge. Jeg skulle ha skrevet litt mere fakta om situasjonen i mitt første innlegg forstår jeg, så hadde jeg kanskje ikke vekket så unødvendig sterke reaksjoner. Jeg lar ikke barnet mitt gjøre "hva som helst" med den lille. Men jeg må innrømme at jeg i det siste har reagert veldig treigt/ikke reagert på en del ting, fordi jeg er møkk lei av stadige vanskeligheter, stadig gråt...Jeg forstår at ingen har det noe godt i denne situasjonen. Jeg tror at det å mislike et barn er veldig tabu, noe ikke mange tør å snakke om. Da jeg skrev mitt første innl. var jeg veldig oppgitt, mens nå koser de to barna seg. Æsj, angrer for at jeg skrev inn om dette her i det hele tatt.

Selvfølgelig er det lov til å mislike et barn! Jeg er selv lærer og må nok innrømme at jeg har enkelte elever jeg har STORE problemer med å like. Men fra det og til å neglisjere dem, behandle dem dårlig, overse at de blir behandlet med urett av andre, overse at de gråter eller la dem bli dyttet, slått, sparket, whatever er likevel veien veldig lang for normalt oppegående mennesker. Å behandle et barn, uansett alder på den måten du gjør kan man ganske enkelt ikke tillate seg uansett kjemi.

Og ut fra de svarene du har gitt på innlegg i denne tråden ser du ikke en gang hva slags stygge signaler du sender til din egen treåring ved å la ham holde på slik han gjør. Det du har gjort, enten det har foregått kort eller lang tid SKAL IKKE forekomme! Er du ellers så prektig som du vil ha det til, ja, da hadde du visst det!

[Gjest @nonym'kvinn]

Du er jaggu ikke bra i hodet, viss Webmaster har noen e-postadresse på deg eller på annen måte kan spore deg opp, bør de anmelde deg for barnemishandling.

Jeg tror ikke du helt har forstått hvor vondt og vanskelig dette er for meg. Jeg sier jo at jeg synes det er best at jeg sier opp jobben med dette barnet, fordi jeg forstår at dette ikke er bra for noen av oss. Hadde jeg driti fullstendig i barnet hadde jeg vel bare fortsatt i jobben, for pengenes skyld. De "alvorligste" problemene har pågått en ukes tid og jeg kommer ikke til å la det gå noe lenger. Ok?

[Gjest @nonym'kvinn]

Du har fått mye pepper for dette innlegget, og innlegget ditt er i og for seg opprørende og provoserende lesning. Men mange har sykeliggjort de negative følelsene dine overfor det lille barnet, og det tror jeg ikke det er grunnlag for.

Barn er forskjellige, de fødes med forskjellige temperament som folk vil reagere ulikt på ut fra sitt temperament og forutsetninger. Selvfølgelig er det slik at man kan komme til å like noen barn bedre eller dårligere enn andre. Sånn er det nå bare en gang, men dette er, som du sier, veldig tabubelagte følelser; noen tør kanskje ikke engang innrømme dem ovenfor seg selv.

Ellers er jeg selvfølgelig enig med de andre her i at du må slutte å passe dette barnet med en gang.

Takk for et litt beroligende svar. Satt her og begynte å tvile på om jeg kunne være riktig vel bevart, når jeg har slike følelser og nesten alle her inne synes at jeg er syk i hodet, at jeg burde anmeldes osv. Jeg fikk et lignende svar av psykologen på psykiatriforum.

Jeg slutter selvfølgelig i jobben, men litt godt å høre at ikke alle mener det samme...

[Gjest @nonym'kvinn]

Selvfølgelig er det lov til å mislike et barn! Jeg er selv lærer og må nok innrømme at jeg har enkelte elever jeg har STORE problemer med å like. Men fra det og til å neglisjere dem, behandle dem dårlig, overse at de blir behandlet med urett av andre, overse at de gråter eller la dem bli dyttet, slått, sparket, whatever er likevel veien veldig lang for normalt oppegående mennesker. Å behandle et barn, uansett alder på den måten du gjør kan man ganske enkelt ikke tillate seg uansett kjemi.

Og ut fra de svarene du har gitt på innlegg i denne tråden ser du ikke en gang hva slags stygge signaler du sender til din egen treåring ved å la ham holde på slik han gjør. Det du har gjort, enten det har foregått kort eller lang tid SKAL IKKE forekomme! Er du ellers så prektig som du vil ha det til, ja, da hadde du visst det!

Jeg ser jo problemene, det var derfor jeg skrev innlegget, ikkesant?

[favn]

Du har fått mye pepper for dette innlegget, og innlegget ditt er i og for seg opprørende og provoserende lesning. Men mange har sykeliggjort de negative følelsene dine overfor det lille barnet, og det tror jeg ikke det er grunnlag for.

Barn er forskjellige, de fødes med forskjellige temperament som folk vil reagere ulikt på ut fra sitt temperament og forutsetninger. Selvfølgelig er det slik at man kan komme til å like noen barn bedre eller dårligere enn andre. Sånn er det nå bare en gang, men dette er, som du sier, veldig tabubelagte følelser; noen tør kanskje ikke engang innrømme dem ovenfor seg selv.

Ellers er jeg selvfølgelig enig med de andre her i at du må slutte å passe dette barnet med en gang.

Det er stor forskjell på å _ikke like_ et barn, det gjør vel alle innimellom, og å la et barn man har ansvar for bli utsatt for forsømmelse, ikke trøste det når det har det fælt, snu ryggen til at større og åpenbart sterkere og tøffere barn (hennes eget attpåtil!) går løs på det samt åpenbart kjempe mot følelsen til å slå barnet!

Foreslår at du kaller en spade for en spade. Dama er ikke riktig vel bevart og burde finne seg et annet yrke på timen.