Jeg takler ikke dette barnet....!

[shandy]

Du må få sagt opp denne jobben med en gang. Stakkars unge - ingen skal behøve å ha det sånn.

Du behøver vel ikke si så mye til foreldrene heller, annet enn at du har nok med å ta deg av din egen unge(for det har du helt åpenbart)

Si du tok på deg mer enn du maktet, og det så FORT som mulig. Ikke alle er egnet til å passe andres barn, og du er tydeligvis en av dem. Kan være mange grunner til det, men ikke la det gå ut over en uskyldig liten unge, som ikke får sagt ifra engang.

[Gjest @nonym'kvinn]

Det er stor forskjell på å _ikke like_ et barn, det gjør vel alle innimellom, og å la et barn man har ansvar for bli utsatt for forsømmelse, ikke trøste det når det har det fælt, snu ryggen til at større og åpenbart sterkere og tøffere barn (hennes eget attpåtil!) går løs på det samt åpenbart kjempe mot følelsen til å slå barnet!

Foreslår at du kaller en spade for en spade. Dama er ikke riktig vel bevart og burde finne seg et annet yrke på timen.

Jeg får lyst til å slå, men trenger heldigvis ikke å kjempe imot for å klare å la være. Så kall spade for en spade selv du og ikke gjør 10 høns av en fjær.

[Gjest @nonym'kvinn]

Du må få sagt opp denne jobben med en gang. Stakkars unge - ingen skal behøve å ha det sånn.

Du behøver vel ikke si så mye til foreldrene heller, annet enn at du har nok med å ta deg av din egen unge(for det har du helt åpenbart)

Si du tok på deg mer enn du maktet, og det så FORT som mulig. Ikke alle er egnet til å passe andres barn, og du er tydeligvis en av dem. Kan være mange grunner til det, men ikke la det gå ut over en uskyldig liten unge, som ikke får sagt ifra engang.

Enig med deg. Takk for råd.

[hare1365380455]

Jeg er enig med de andre her; si opp jobben i dag og ikke ha flere dagbarn!

[hare1365380455]

Hvorfor ikke ta opp barnet når det gråter, gi en klem.. lese en bok for det??

[favn]

Jeg får lyst til å slå, men trenger heldigvis ikke å kjempe imot for å klare å la være. Så kall spade for en spade selv du og ikke gjør 10 høns av en fjær.

Fjær? Du mener altså at dette er en filleting. Du har virkelig alvorlige problemer, noe du også får bekreftet av alle som har svart deg.

Si meg, hvordan har det seg at du sitter foran pc'n nå for å forsvare deg i stedet for å ta deg av disse barna?

[tonie]

Jeg har møtt mange barn jeg har mislikt, men da har det vært snakk om større barn som er frekke og ufordragelige. Jeg skjønner ikke at det er mulig å føle sånn for en SÅ liten unge...! Stakkars liten.

Jeg er helt enig med de andre her, du bør ikke jobbe som dagmamma. Finn på noe annet før du ødelegger den stakkars ungen.

[Gjest policy]

Du vandrer sikkert rundt inne her med et annet nick enn dette, tør du si hva det er?

[laguna1365380434]

Sier som de andre her, se å slutte i den jobben din før du traumatiserer stakkaren på livstid.

Jeg har full forståelse for at en kan bli lei av unger, også for at man ikke liker dem..Jeg er ikke noe flink med unger og synes mange av de er ekle og oppløpne..

Men jeg jobber heller ikke med unger! Og har ingen selv heller.. Ærlig talt, litt selvinsikt bør man da ha!

Små (og store)barn fortjener respekt og voksne som bryr seg om dem, og som liker dem..enten de oppfører seg sympatisk eller ikke..

[snø]

Dette er årsaken til at jeg aldri ville hatt en dagmamma til Bella som hadde egne barn!! Tenk å reagere negativt på at en unge på 1,5 år gråter når en unge på 3 år er litt voldsom i leken! Tenk heller tilbake på når ditt barn var 1,5 år. Jeg er selv mamma til en tøff snart-3 åring, men jeg hadde vel aldri tenkt på at om hun stadig fikk en unge halvparten så gammel til å gråte, så var det 1,5 åringen sin feil! Unger på 1,5 år er halvparten så gamle som 3-åringer, og langt fra like tøffe!

Nei, takke meg til barnehager der ungene slipper å konkurere med oppmerksomheten til, og bli sammenliknet med de som jobber der sine egne barn!

Unger er forskjellige! Skal du være dagmamma, så må du nesten akseptere det. Skal ganske mye til for at du får et barn som går 100% sammen med ditt eget! Særlig når aldersforskjellen er den den er. 3-åringen din er faktisk dobbelt så gammel så ungen på 1,5 år!

Sånne innlegg som dette hjelper nå som barnehageregningen kommer. Skit i kontantsøtten, barnehagen er verd hver krone!!

[Gjest @nonym'kvinn]

Dette er årsaken til at jeg aldri ville hatt en dagmamma til Bella som hadde egne barn!! Tenk å reagere negativt på at en unge på 1,5 år gråter når en unge på 3 år er litt voldsom i leken! Tenk heller tilbake på når ditt barn var 1,5 år. Jeg er selv mamma til en tøff snart-3 åring, men jeg hadde vel aldri tenkt på at om hun stadig fikk en unge halvparten så gammel til å gråte, så var det 1,5 åringen sin feil! Unger på 1,5 år er halvparten så gamle som 3-åringer, og langt fra like tøffe!

Nei, takke meg til barnehager der ungene slipper å konkurere med oppmerksomheten til, og bli sammenliknet med de som jobber der sine egne barn!

Unger er forskjellige! Skal du være dagmamma, så må du nesten akseptere det. Skal ganske mye til for at du får et barn som går 100% sammen med ditt eget! Særlig når aldersforskjellen er den den er. 3-åringen din er faktisk dobbelt så gammel så ungen på 1,5 år!

Sånne innlegg som dette hjelper nå som barnehageregningen kommer. Skit i kontantsøtten, barnehagen er verd hver krone!!

Enig med deg. Barnehage er best. Jeg ville heller ikke sendt mitt barn til dagmamma. Spesielt ikke nå etter at jeg har skjønt hva slags følelser man kan få overfor et barn som ikke er ens eget.

[Gjest @nonym'kvinn]

Du vandrer sikkert rundt inne her med et annet nick enn dette, tør du si hva det er?

Har du noen interesse av å vite det? Kanskje jeg har skrevet om hodepine på allmennmedisin...? Har det noen betydning for deg?

[Gjest @nonym'kvinn]

Sier som de andre her, se å slutte i den jobben din før du traumatiserer stakkaren på livstid.

Jeg har full forståelse for at en kan bli lei av unger, også for at man ikke liker dem..Jeg er ikke noe flink med unger og synes mange av de er ekle og oppløpne..

Men jeg jobber heller ikke med unger! Og har ingen selv heller.. Ærlig talt, litt selvinsikt bør man da ha!

Små (og store)barn fortjener respekt og voksne som bryr seg om dem, og som liker dem..enten de oppfører seg sympatisk eller ikke..

Jeg har som sagt barn selv og har alltid syntes det har vært gøy med unger. Helt til dette oppstod... Jeg hadde da aldri begynt å passe barn dersom jeg visste at jeg ikke ville trives med det!!!

[Gjest @nonym'kvinn]

Fjær? Du mener altså at dette er en filleting. Du har virkelig alvorlige problemer, noe du også får bekreftet av alle som har svart deg.

Si meg, hvordan har det seg at du sitter foran pc'n nå for å forsvare deg i stedet for å ta deg av disse barna?

Jeg visste du kom til å si det "så du mener dette er en filleting?" Nei hallo? Jeg mente "ikke overdriv", var det vanskelig å forstå? Vær saklig, ok? Jeg tror ikke jeg akkurat har gitt uttrykk for at dette er en filleting for meg, har jeg vel?

[Gjest @nonym'kvinn]

Har snakket med foreldrene. Problemet er løst.

Takk for meg.

[hare1365380455]

Har snakket med foreldrene. Problemet er løst.

Takk for meg.

Godt du fikk ordnet opp i det.

[Gjest glad jeg valgte barnehage]

Takk for et litt beroligende svar. Satt her og begynte å tvile på om jeg kunne være riktig vel bevart, når jeg har slike følelser og nesten alle her inne synes at jeg er syk i hodet, at jeg burde anmeldes osv. Jeg fikk et lignende svar av psykologen på psykiatriforum.

Jeg slutter selvfølgelig i jobben, men litt godt å høre at ikke alle mener det samme...

Det er klart, den ene som gir deg støtte har mer rett enn alle de som gir deg pepper?

Si meg, alle de negative svarene du har fått, får de deg *virkelig* til å tenke, eller velger du å mene at de tar feil, at de overdramatiserer?

Tenk over det; Du er *alle* foreldres mareritt når det gjelder dagmamma, den dagmammatypen foreldre inderlig håper at de ikke skal få til barna sine. Og du forventer at du ikke skal få pepper?

Jeg har full forståelse for at du har det vondt i den situasjonen du har vært i med hensyn til dette barnet, men det finnes *intet* forsvar for det du har utsatt dette barnet for!

[Dorthe]

Det er klart, den ene som gir deg støtte har mer rett enn alle de som gir deg pepper?

Si meg, alle de negative svarene du har fått, får de deg *virkelig* til å tenke, eller velger du å mene at de tar feil, at de overdramatiserer?

Tenk over det; Du er *alle* foreldres mareritt når det gjelder dagmamma, den dagmammatypen foreldre inderlig håper at de ikke skal få til barna sine. Og du forventer at du ikke skal få pepper?

Jeg har full forståelse for at du har det vondt i den situasjonen du har vært i med hensyn til dette barnet, men det finnes *intet* forsvar for det du har utsatt dette barnet for!

Jeg synes du skal være fornøyd når folk innser at de feiler og gjør noe med det.

Vi gjør ikke alltid det riktige noen av oss og jeg synes det er bra at hun skrev inn her for å få synspunkter slik at problemet ble løst.

Og jeg er enig i at dette er alles mareritt og at barnehage er langt å foretrekke. Men med den forb..... kontantstøtta lager det slik at folk ikke har råd til barnehagen, bare dagmamma.

[En_Mamma]

Jeg syns dette var interessant lesing, både innlegget og svarene. Godt at dette nå blir avsluttet og trist at det skulle bli så vanskelig for den lille - som du selv og andre påpeker. Jeg leser innlegget ditt mer som en lufting av negative følelser og en undring over hva det er som skjer mellom dere.

Jeg tenker at forholdet mellom dagmamma/barn/dagbarn blir veldig anderledes enn forholdene i en barnehage da dagmamma/barn er sammen hele dagen, hver dag, i dagmammas hjem, uten pauser eller andre voksne å konferere med når det oppstår vanskelige situasjoner.

En slik situasjon vil til tider kunne bli ganske tøff for alle parter.

Utover det alle andre har sagt så tenker jeg at dette høres ut som et barn det er vanskelig å ha omsorg for. Kanskje det er et barn som har måttet gråte høyt og lenge for å få oppmerksomhet og bli sett?

Egne barn lærer ganske raskt hva det er som funker i forhold til samspill med foreldrene og tilpasser seg mye til dette. Hvis både du og mange rundt deg reagerer på samme måte er nok dette et kommunikasjonsmønster barnet har.

Mange av oss har vel møtt barn som vi syns er vanskelig å like/bli glad i/føle sympati for og tenkt og følt mange av de tingene du nevner, avvist disse barna mer, ikke helt klart å se dem.

Det finnes mange "usynlige barn" i barnehager og skoleklasser, barn ingen helt orker å se, barn som blir mobbet av andre barn.

Det skal mot til for å gå inn i slike situasjoner og beskrive kommunikasjonen og samspillet fordi dette også innebærer at de voksne i samspillet må beskrive sin egen rolle, tanker og følelser.