de ser på meg som om jeg ikke kan noe

[Gjest ikke sign]

Foreldrene mine har alltid sett litt ned på meg. Søskenene mine er skoleflinke, mens jeg er middels. Jeg er snart 30, og hjemme med små. Har avbrutt utdannelse bak meg, og den har jeg ikke tid/penger til å avslutte nå. Nå snakker de som om det ikke er håp for meg når det gjelder utdanning/jobb.. så jeg trenger noen som sier noen positive ord. Jeg er da enda ung, og har vel tid til å få meg en god jobb? Og før det utdanning? Nå har jeg en liten stilling som assistent, og ønsker noe bedre. Bedre arbeidstid og bedre lønn. Dessuten vil jeg vise dem (og andre) at jeg faktisk kan noe. Jeg vil ha en utdannelse! Men jeg vil først og fremst tenke på familien min, og være hjemme med barna mine mens de er små. Derfor er det jo ok med en liten jobb nå, men senere.. Har dere noe jeg kan si til foreldrene mine? Nevner jeg noe jeg kunne tenke meg å studere, så sier de at det er for krevende, er det vits i det da.., du er jo hjemme med barna nå.. Jeg har jo ikke tid til utdanning nå, men kan starte å lese noe en gang. Dessuten nevner de alltid hvor lite flink jeg var til å lese da jeg gikk på videregående og litt på høyskolen.. hvor mye tid jeg har kastet bort osv. Men hadde jeg ikke rotet litt som jeg gjorde, så hadde jeg ikke møtt han som nå er mannen min f.eks. Så jeg må tenke framover, og de skal da ikke dra fram feilene mine ved den minste ting. Jeg føler det som om de snakker til "barnet" meg og ikke til en voksen. Og jeg har endret meg fra da jeg gikk på skolen. Nå tenker jeg seriøst, og jeg vil lære.

[Kizza1365380506]

Du må slutte å bry deg om det, vet at det ikke er lett, av egen erfaring. Kanskje du kan si det til dem, i en skikkelig tone, at du ikke liker måten de snakker til deg på. Noen må høre sånt i klartekst nemlig.

Klart du kan få deg en utdanning og karriere nå! Har en nabo som begynte på voksengymnas når hun var midt i 30årene når ungene begynte å bli store. Hun var utdannet sykepleier når hun fylte 40 og er nå spesialsykepleier. Det var knallhardt for henne, men alt går om du virkelig vil og har noen som støtter deg 100%, kanskje en sambo.

Stå på, du klarer det.

[Nikki]

Hvis det er noen trøst så kjenner jeg flere godt voksne som har begynt på juss-studiet og gjør det kjempebra! Min erfaring er at de stort sett er mye mer moden og motivert til å klare det bra enn en jypling på 19 år.

Det viktigste er at _du_ finner ut hva du vil studere og bestemmer deg for å klare det. Men ikke gjør det for å bevise noe for andre - gjør det for din egen del!

[Gjest selje]

Du må slutte å bry deg om det, vet at det ikke er lett, av egen erfaring. Kanskje du kan si det til dem, i en skikkelig tone, at du ikke liker måten de snakker til deg på. Noen må høre sånt i klartekst nemlig.

Klart du kan få deg en utdanning og karriere nå! Har en nabo som begynte på voksengymnas når hun var midt i 30årene når ungene begynte å bli store. Hun var utdannet sykepleier når hun fylte 40 og er nå spesialsykepleier. Det var knallhardt for henne, men alt går om du virkelig vil og har noen som støtter deg 100%, kanskje en sambo.

Stå på, du klarer det.

Støtter ovenstående. Søsteren min fikk fire barn i rask rekkefølge, hun begynte ikkeå studere juss før de var nesten tenåringer alle sammen...Hun sugde ikke til seg boklig lærdom like fort som de som kom rett fra artium (og pappas advokatpraksis)men hun tok det igjen i modenhet og levd liv. Har nå vært advokatmed egen praksis i mange år.

Det er veldig mange eksempler på slikt. Sjøl har jeg en utdanning men lærte meg noe annet lenge etterpå og driver med det nå. Jeg var ikke virkelig lesemotivert før lenge etter at jeg studerte første faget! Og hadde barn...

[Gjest ikke sign]

...

[Prozak]

Støtter ovenstående. Søsteren min fikk fire barn i rask rekkefølge, hun begynte ikkeå studere juss før de var nesten tenåringer alle sammen...Hun sugde ikke til seg boklig lærdom like fort som de som kom rett fra artium (og pappas advokatpraksis)men hun tok det igjen i modenhet og levd liv. Har nå vært advokatmed egen praksis i mange år.

Det er veldig mange eksempler på slikt. Sjøl har jeg en utdanning men lærte meg noe annet lenge etterpå og driver med det nå. Jeg var ikke virkelig lesemotivert før lenge etter at jeg studerte første faget! Og hadde barn...

Og ennå bedre: fastlegen til naboen til mine foreldre arbeidet som anleggsarbeider til han var litt over 40.Da ble han lei og begynte å studere medisin.

"................."

[Zelig]

Det er aldri for sent, og det er MANGE i 30-40 årene som studerer nå. Både som førstegangs-studerende og fordi de vil gjøre noe nytt. Og det har vist seg i undersøkelser (fra Uio, UiB og UiT og NTNU) at voksne studenter har et langt høyere karaktersnitt enn studenter som kommer rett fra videregående. Karakterer er ikke alt, men det sier noe om modenhet. Videregåendekarakterer sier jo ingenting om dine interesser for å studere NÅ. Din familie virker som om de har en bestemt mening om deg, skjønner godt at du vil studere delvis for å vise dem, men tenk først og fremst på deg selv.

Jeg blir stadig vekk irritert over klaging fra de som har gått strake veien fra videregående og over til universitet -klaging over pensum, at de må skrive oppgaver, og i det hele tatt uffing og oiing, og veldig lite motivasjon. Det virker som om de fleste studerer bare for å studere. Så finn ut hva du virkelig ønsker å finne ut mer av, og les om det. Du har alle forutsetninger for å klare deg meget bra som student! Lykke til!

[Gjest ikke sign]

Det er aldri for sent, og det er MANGE i 30-40 årene som studerer nå. Både som førstegangs-studerende og fordi de vil gjøre noe nytt. Og det har vist seg i undersøkelser (fra Uio, UiB og UiT og NTNU) at voksne studenter har et langt høyere karaktersnitt enn studenter som kommer rett fra videregående. Karakterer er ikke alt, men det sier noe om modenhet. Videregåendekarakterer sier jo ingenting om dine interesser for å studere NÅ. Din familie virker som om de har en bestemt mening om deg, skjønner godt at du vil studere delvis for å vise dem, men tenk først og fremst på deg selv.

Jeg blir stadig vekk irritert over klaging fra de som har gått strake veien fra videregående og over til universitet -klaging over pensum, at de må skrive oppgaver, og i det hele tatt uffing og oiing, og veldig lite motivasjon. Det virker som om de fleste studerer bare for å studere. Så finn ut hva du virkelig ønsker å finne ut mer av, og les om det. Du har alle forutsetninger for å klare deg meget bra som student! Lykke til!

takk zelig:)

[Gjest ikke undertegnet]

Kjenner flere som har tatt utdannelse og begynt yrkeskarriere, eller byttet yrke, etter at de var 40 år.

En har jo over tjue år igjen i arbeidslivet da, så hvorfor ikke? Det er ikke som før i verden hvor en hadde samme yrke og kanskje også arbeidssted hele året.

Forandring er sunt!

Har du råd så ta deg av barna nå så lenge du kan. Det vil du ALDRI angre på. JEG derimot angrer på at jeg ikke var hjemme da de var små.

[Gjest ikke undertegnet]

Kjenner flere som har tatt utdannelse og begynt yrkeskarriere, eller byttet yrke, etter at de var 40 år.

En har jo over tjue år igjen i arbeidslivet da, så hvorfor ikke? Det er ikke som før i verden hvor en hadde samme yrke og kanskje også arbeidssted hele året.

Forandring er sunt!

Har du råd så ta deg av barna nå så lenge du kan. Det vil du ALDRI angre på. JEG derimot angrer på at jeg ikke var hjemme da de var små.

Fullt så gæernt er det vel ikke, skulle være 'hele livet' om noen var i tvil!

[Gjest ikke sign]

Kjenner flere som har tatt utdannelse og begynt yrkeskarriere, eller byttet yrke, etter at de var 40 år.

En har jo over tjue år igjen i arbeidslivet da, så hvorfor ikke? Det er ikke som før i verden hvor en hadde samme yrke og kanskje også arbeidssted hele året.

Forandring er sunt!

Har du råd så ta deg av barna nå så lenge du kan. Det vil du ALDRI angre på. JEG derimot angrer på at jeg ikke var hjemme da de var små.

Takk for svar:) Vi har ikke så god råd,men jeg må jobbe litt. Fulltid og de små i barnehage/dagmamma vil jeg ikke. Også fordi jeg ikke ville tjent allverden. Glad for å være hjemme med barna, men travelt å jobbe helger/kvelder..