Slankeforum?????

[Dorthe]

Har dette blitt et slankeforum? Det eneste folk spør om er hvordan man skal gå ned i vekt. Og innimellom er det en stakkar som gjerne vil gå opp i vekt.

Den som vil gå opp i vekt får bare til svar at man må spise mer. OK, den som vil gå ned i vekt får spise mindre og sunnere.

Vi er alle forskjellige. Det som virker på et menneske virker ikke alltid på en annen. Man må finne sin egen måte.

Jeg går glatt ned 10 kg på et par uker hvis jeg ikke stapper meg med mat og det går uten problem. Jeg forstår at det ikke er like enkelt for alle andre. Jeg forstår også at det å legge på seg er lett for noen og umulig for andre.

Det er vel fordi jeg er så opptatt av å legge på meg at jeg irriterer meg over de stadige slankespørsmålene mens jeg til dags dato aldri har fått et skikkelig svar når jeg eller noen andre har det omvendte problemet. Jeg har nå lagt på meg 9 kg og det har jeg brukt 3 år på. Enda synes jeg at jeg veier litt i underkant av det jeg føler er riktig.

Beklager min frustrasjon men det er kjedelig å stadig lese om slankemetoder når man gjerne vil legge på seg 3-4 kg. Dette er et mat og ernæringsforum.

[Gemini]

Og for 9 av 10 med et vekt-problem så er problemet å gå ned... Med det mener jeg IKKE at det er enklere for deg og andre som vil/trenger å gå opp å klare det, men det er faktisk flere med det motsatte problemet... Så - kanskje det er bedre å lete etter andre nettsteder som tar ditt problem på alvor, fremfor å "irritere deg grønn" over tema her... :-)

Hilsen ei som har altfor mange kilo, og som er gift med en med altfor få... :-)

[Dorthe]

Og for 9 av 10 med et vekt-problem så er problemet å gå ned... Med det mener jeg IKKE at det er enklere for deg og andre som vil/trenger å gå opp å klare det, men det er faktisk flere med det motsatte problemet... Så - kanskje det er bedre å lete etter andre nettsteder som tar ditt problem på alvor, fremfor å "irritere deg grønn" over tema her... :-)

Hilsen ei som har altfor mange kilo, og som er gift med en med altfor få... :-)

Uansett hvor på nettet jeg har vært innom så finnes det ingen kur for å legge på seg. Det eneste man får beskjed om er å spise mer og sundt. Men hva er mer når man spiser masse? Det er umulig å spise mer når man er mett.

Jeg har til og med vært hos ernæringsfysiolog og hun kunne ikke hjelpe bortsett fra å anbefale proteintilskudd. Jeg kunne gjerne tenkt meg en diett å følge isteden for å stappe meg med godis og brus. Heldigvis har jeg lav kolestrol så det er vel ikke så ille.

Men hvis du har en mann som sliter med det samme så forstår du sikkert begge deler. Dessuten tviler jeg på at så mange som 9 av 10 med et vektproblem veier for mye. Av de jeg kjenner er det faktisk omvendt. Jeg har bare en venninne som er for rund og 5 som prøver å legge på seg.

[Kizza1365380506]

Og for 9 av 10 med et vekt-problem så er problemet å gå ned... Med det mener jeg IKKE at det er enklere for deg og andre som vil/trenger å gå opp å klare det, men det er faktisk flere med det motsatte problemet... Så - kanskje det er bedre å lete etter andre nettsteder som tar ditt problem på alvor, fremfor å "irritere deg grønn" over tema her... :-)

Hilsen ei som har altfor mange kilo, og som er gift med en med altfor få... :-)

Vel når man som meg var 1.78 og 50 kilo så er man tynn.

Jeg forstår Dorthes frustrasjon. Jeg fikk hele tiden spørsmål om jeg hadde anorexia og kommentarer om hvor tynn jeg var. Jeg skjemtes av å gå i bikini og av å kle av meg foran andre og gikk derfor aldri i svømmehall eller i bad.

Søkte jeg hjelp for problemet mitt fikk jeg til svar (bl.a. av Grete Rohde) å bruke mer krem og fett i maten. Hvor sundt er det.

Sier ikke at det er verre enn å ha noen kilo for mye, men det kan likestilles. Det er like vanskelig å legge på seg som det er å ta av for enkelte mennesker. Mitt problem ble løst av at jeg fikk stoffskiftesykdom, dette gjorde at jeg la på meg 25 kg på et år.

La oss lære oss å respektere menneskekroppen slik den er. Alle har sin sjarm og sine gode sider og det er det som teller.

[Dorthe]

Vel når man som meg var 1.78 og 50 kilo så er man tynn.

Jeg forstår Dorthes frustrasjon. Jeg fikk hele tiden spørsmål om jeg hadde anorexia og kommentarer om hvor tynn jeg var. Jeg skjemtes av å gå i bikini og av å kle av meg foran andre og gikk derfor aldri i svømmehall eller i bad.

Søkte jeg hjelp for problemet mitt fikk jeg til svar (bl.a. av Grete Rohde) å bruke mer krem og fett i maten. Hvor sundt er det.

Sier ikke at det er verre enn å ha noen kilo for mye, men det kan likestilles. Det er like vanskelig å legge på seg som det er å ta av for enkelte mennesker. Mitt problem ble løst av at jeg fikk stoffskiftesykdom, dette gjorde at jeg la på meg 25 kg på et år.

La oss lære oss å respektere menneskekroppen slik den er. Alle har sin sjarm og sine gode sider og det er det som teller.

Jeg har alltid vært av de slanke men når jeg fikk høyt stoffskifte raste jeg ned til 44 kg. Det var ikke mye moro. Etter å ha spist radioaktivt jod er stoffskiftet normalt igjen, likevel har jeg så høy forbrenning at jeg sliter virkelig. Jeg er forresten fryktlig glad i god mat men lommeboka stopper de store innkjøp.

[Kizza1365380506]

Jeg har alltid vært av de slanke men når jeg fikk høyt stoffskifte raste jeg ned til 44 kg. Det var ikke mye moro. Etter å ha spist radioaktivt jod er stoffskiftet normalt igjen, likevel har jeg så høy forbrenning at jeg sliter virkelig. Jeg er forresten fryktlig glad i god mat men lommeboka stopper de store innkjøp.

Akk ja, den lommeboka, den lommeboka. den stopper mye morro den.

[Gemini]

Uansett hvor på nettet jeg har vært innom så finnes det ingen kur for å legge på seg. Det eneste man får beskjed om er å spise mer og sundt. Men hva er mer når man spiser masse? Det er umulig å spise mer når man er mett.

Jeg har til og med vært hos ernæringsfysiolog og hun kunne ikke hjelpe bortsett fra å anbefale proteintilskudd. Jeg kunne gjerne tenkt meg en diett å følge isteden for å stappe meg med godis og brus. Heldigvis har jeg lav kolestrol så det er vel ikke så ille.

Men hvis du har en mann som sliter med det samme så forstår du sikkert begge deler. Dessuten tviler jeg på at så mange som 9 av 10 med et vektproblem veier for mye. Av de jeg kjenner er det faktisk omvendt. Jeg har bare en venninne som er for rund og 5 som prøver å legge på seg.

Jeg tror sånt varierer VELDIG. Selv har jeg _mange_ i familien som har overvekt, og enda flere som sliter med å holde en normalvekt. Faren min hadde tidligere lav vekt, men har etter hvert fått mer og mer tendens til lett overvekt. Også ellers i omgangskretsen har jeg mange normalvektige, som må jobbe endel med å holde vekten, og et ikke ubetydelig antall som er direkte overvektige.

Mener som sagt ikke å bagatellisere et undervektsproblem, da jeg vet alt om hvor plagsomt og vanskelig det er, men når det gjelder fordeling så tror jeg at det er langt flere i befolkningen generelt som har overvektsproblemer (eller tendens til å legge på seg om man ikke er meget bevisst sitt kosthold og mosjonsnivå), enn de av dere som har det motsatte problemet.

Her i huset har vi ikke noen press på å gå verken opp eller ned, annet enn at vi ønsker å komme opp eller ned på nivå der man ikke har sterkt øket risiko for helseproblemer relatert til vekten. Ikke noe pes mot den andre, men vi ønsker jo å beholde hverandre lengst mulig. :-)

[Dorthe]

Jeg tror sånt varierer VELDIG. Selv har jeg _mange_ i familien som har overvekt, og enda flere som sliter med å holde en normalvekt. Faren min hadde tidligere lav vekt, men har etter hvert fått mer og mer tendens til lett overvekt. Også ellers i omgangskretsen har jeg mange normalvektige, som må jobbe endel med å holde vekten, og et ikke ubetydelig antall som er direkte overvektige.

Mener som sagt ikke å bagatellisere et undervektsproblem, da jeg vet alt om hvor plagsomt og vanskelig det er, men når det gjelder fordeling så tror jeg at det er langt flere i befolkningen generelt som har overvektsproblemer (eller tendens til å legge på seg om man ikke er meget bevisst sitt kosthold og mosjonsnivå), enn de av dere som har det motsatte problemet.

Her i huset har vi ikke noen press på å gå verken opp eller ned, annet enn at vi ønsker å komme opp eller ned på nivå der man ikke har sterkt øket risiko for helseproblemer relatert til vekten. Ikke noe pes mot den andre, men vi ønsker jo å beholde hverandre lengst mulig. :-)

Jeg er kjemperedd for å få beinskjørhet, det ligger i familien. Jeg er for tynn og har dessuten en sykdom som gjør at man nesten er garantert beinskjørhet. Har ikke brukket noe enda da ).

Slapper av i perioder fordi jeg ikke orker å fete meg men da begynner jeg å gå ned i vekt. Det er håpløst.

Jeg mener heller ikke å bagatellisere overvekt, jeg forstår at det er slitsom. Jeg veide 85 kg når jeg var gravid siste gangen og lurer faktisk på hvordan folk orker å veie så mye.

[Kizza1365380506]

Jeg tror sånt varierer VELDIG. Selv har jeg _mange_ i familien som har overvekt, og enda flere som sliter med å holde en normalvekt. Faren min hadde tidligere lav vekt, men har etter hvert fått mer og mer tendens til lett overvekt. Også ellers i omgangskretsen har jeg mange normalvektige, som må jobbe endel med å holde vekten, og et ikke ubetydelig antall som er direkte overvektige.

Mener som sagt ikke å bagatellisere et undervektsproblem, da jeg vet alt om hvor plagsomt og vanskelig det er, men når det gjelder fordeling så tror jeg at det er langt flere i befolkningen generelt som har overvektsproblemer (eller tendens til å legge på seg om man ikke er meget bevisst sitt kosthold og mosjonsnivå), enn de av dere som har det motsatte problemet.

Her i huset har vi ikke noen press på å gå verken opp eller ned, annet enn at vi ønsker å komme opp eller ned på nivå der man ikke har sterkt øket risiko for helseproblemer relatert til vekten. Ikke noe pes mot den andre, men vi ønsker jo å beholde hverandre lengst mulig. :-)

En annen ting som bekymrer meg er hvordan vi påvirker ungene våre med alt dette slankepratet. Jeg er ikke i tvil om at vi overfører, ubevisst, vår fokusering på for tykk/tynn til dem.

Jeg har en av hvert slag. En som absolutt vil slanke seg, hun er ikke for tykk. Og en som ikke vil kle av seg for han er for tynn, og det er han virkelig.

Så vi må passe oss når vi omgås barn allerede fra de er 5-6 år og til de er godt voksne.

Ungene plukker signaler opp som vi ikke er klar over at vi sender.

[Dorthe]

En annen ting som bekymrer meg er hvordan vi påvirker ungene våre med alt dette slankepratet. Jeg er ikke i tvil om at vi overfører, ubevisst, vår fokusering på for tykk/tynn til dem.

Jeg har en av hvert slag. En som absolutt vil slanke seg, hun er ikke for tykk. Og en som ikke vil kle av seg for han er for tynn, og det er han virkelig.

Så vi må passe oss når vi omgås barn allerede fra de er 5-6 år og til de er godt voksne.

Ungene plukker signaler opp som vi ikke er klar over at vi sender.

Nå er vi heldigvis bare en i familien som har tendens til å legge på seg. Men hun har aldri hørt ordet slanking her i huset. Men hun trener og er ganske bevist hva hun putter i seg men slanke seg har hun aldri gjort. Og foreløpig ligger hun helt på normalen.

Men når de to eldst var yngre måtte de til helsesøster for å veie seg en gang i uka for skolen var redd de ikke fikk i seg nok mat. Da var jeg forbannet for begge to spiste godt og jeg synes ikke noe om å bli beskyldt for å ikke gi dem sunn kost og nok mat.

[Bassisten]

Jeg er kjemperedd for å få beinskjørhet, det ligger i familien. Jeg er for tynn og har dessuten en sykdom som gjør at man nesten er garantert beinskjørhet. Har ikke brukket noe enda da ).

Slapper av i perioder fordi jeg ikke orker å fete meg men da begynner jeg å gå ned i vekt. Det er håpløst.

Jeg mener heller ikke å bagatellisere overvekt, jeg forstår at det er slitsom. Jeg veide 85 kg når jeg var gravid siste gangen og lurer faktisk på hvordan folk orker å veie så mye.

85 kilo har eg ikkje veid sidan 1995! Sidan har det berre gått opp! :-)

[Gemini]

Jeg er kjemperedd for å få beinskjørhet, det ligger i familien. Jeg er for tynn og har dessuten en sykdom som gjør at man nesten er garantert beinskjørhet. Har ikke brukket noe enda da ).

Slapper av i perioder fordi jeg ikke orker å fete meg men da begynner jeg å gå ned i vekt. Det er håpløst.

Jeg mener heller ikke å bagatellisere overvekt, jeg forstår at det er slitsom. Jeg veide 85 kg når jeg var gravid siste gangen og lurer faktisk på hvordan folk orker å veie så mye.

For meg hadde 85 kg vært "lettvekter" ift. hva jeg veier nå... *sukk*

[carma]

Man bærer de kiloene man bærer, uansett om de er for få eller for mange.

Man må da kunne respektere begge siders frustrasjoner? At du syns du er for tynn og ønsker å legge på deg gjør ikke en større persons vektproblemer noe mindre.

Det som kan leses på dette forumet er hva folk skriver om. Det er ikke så lett å tvinge noen til å skrive om problemer med å gå opp i vekt om de ikke selv vil det )

[Zelig]

Tror det har vært råd her om å trene styrke, flere ganger, til dem som vil opp i vekt. Det setter igang prosesser i kroppen som gjør at man legger på seg både fett og muskler om man spiser nok. Styrketrening er også den beste forsikringen mot benskjørhet for kvinner. Det skal ikke så mye til, heller.

[Dorthe]

Tror det har vært råd her om å trene styrke, flere ganger, til dem som vil opp i vekt. Det setter igang prosesser i kroppen som gjør at man legger på seg både fett og muskler om man spiser nok. Styrketrening er også den beste forsikringen mot benskjørhet for kvinner. Det skal ikke så mye til, heller.

Nå er det med trening og meg et kapittel for seg selv. Jeg hadde trengt et annet råd )

[SierDuDet]

Nå er det med trening og meg et kapittel for seg selv. Jeg hadde trengt et annet råd )

Men rådet til Zelig er godt.

Mat og styrketreningen er tingen.

[Zelig]

Nå er det med trening og meg et kapittel for seg selv. Jeg hadde trengt et annet råd )

Hehe -det er ofte det samme de sier de som vil ned i vekt

Da har jeg ikke noen råd egentlig.. legger fort på meg av å spise mer selv. Men frem til jeg var noen og tyve var jeg skrapa og alle sa jeg var for tynn. Mens jeg spiste og spiste for å legge på meg.. Så jeg kjenner til begge sider, ja. Gikk opp mye når jeg sluttet å danse og begynte å trene styrke (og jeg tror p-pillene jeg tok i en kort periode gjorde sitt). Mye muskler men også mye fett. Bryr meg ikke om jeg kanskje veier for mye nå, for det var verre for meg å være for tynn. Så jeg skjønner deg. Husker jeg drømte om Marilyn Monroe-kropp og mamma kjøpte protein-pulver og andre greier for at jeg skulle legge på meg. Akk, ja.

[Dorthe]

Men rådet til Zelig er godt.

Mat og styrketreningen er tingen.

Men jeg spiser masse og trening blir det så som så med. Jeg trente 3 ganger i uka men det hjalp ingenting så jeg slutta. Tror ikke han fysioen hadde greie på sakene sine.

[Gemini]

Nå er det med trening og meg et kapittel for seg selv. Jeg hadde trengt et annet råd )

Hvorfor er trening et dårlig råd til deg?

[Zelig]

Men jeg spiser masse og trening blir det så som så med. Jeg trente 3 ganger i uka men det hjalp ingenting så jeg slutta. Tror ikke han fysioen hadde greie på sakene sine.

Prøv helsestudio. Når du er tynn får du nok også ekstra raske resultater av treningen, forutsatt at du spiser nok. Da blir det moro å trene!