Ødemplager, overvekt, diabetes og trening

[Cavatina]

Jeg skriver inn her fordi jeg er fortvilet på min mors vegne nå. Dette blir et langt innlegg.

Min mor er i slutten av 50-årene og er sterkt overvektig. Hun har diabetes som hun tar sprøyter for flere ganger daglig, hun har store ødemplager i bena og stadig tilbakevendende leggsår som hun ikke får behandling for.

Jeg har selv (hatt) de samme plagene, bortsett fra at jeg ikke har diabetes. Det siste året har imidlertid ødemplagene mine avtatt kraftig fordi jeg bruker støttestrømper, mosjonerer aktivt, sitter med bena i hjertehøyde og ligger med føttene høyt om natten. Alt dette har jeg fått råd om av spesialister jeg har gått til på Rikshospitalet. I tillegg hjelper det meg at jeg lever på en diett som er fattig på karbohydrater og dermed går ned i vekt. Hver gang jeg er ute og går tur, bruker jeg staver. Det synes jeg hjelper meg godt mht. ryggen.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å få min mor til å fatte at dette hjelper og at det ville ha hjulpet henne også!

Jeg hører bare klager fra henne som at hun ikke får på seg sko, for "ødemplagene er så ille". Hun kan ikke gå tur, for "hun får så vondt i ryggen". Hver gang jeg sier at hun i det minste burde bruke støttestrømper, får jeg vite at "det brukte hun i 1980 og det var så fælt at det vil hun ikke bruke igjen". Jeg har prøvd å forklare henne at støttestrømper av idag er noe helt annet enn det var den gangen og at de faktisk er behagelige å ha på. Men hun hører ikke på meg.

Hun sitter hele dagen. Sitter på vei til jobb, sitter på jobb, sitter på vei hjem igjen, sitter og ser tv på kvelden. Hun sitter, sitter og sitter. Hun går ikke en gang til butikken i nabolaget her, hun kjører til en butikk litt lengre unna eller får fattern til å handle. Ikke vil hun gå seg en tur når det blåser for mye, er for varmt ute eller regner. Hun har alltid en unnskyldning for ikke å gå seg en tur.

Det siste er altså at hun får så vondt i ryggen. Men det er da ikke rart at hun får vondt? Hun kan vel umulig ha noe særlig med muskler hun som er _så_ utrent?

Jeg synes ikke det er det minste rart at hun får disse plagene! Men jeg er lei av å høre på sytingen hennes. Så hvordan kan jeg få henne til å forstå at mosjon vil gjøre henne godt?

Mosjon vil få igang blodsirkulasjonen, som igjen vil få ødemplagene til å minske. Minsker ødemplagene, vil det bli lettere å gå og ikke så vondt å få på sko, og leggsår vil bli lettere å behandle. Støttestrømper vil være en fin hjelp for henne i tillegg. Mosjon vil bygge muskler, som igjen vil gjøre at ryggplagene minsker eller forsvinner. Mosjon gjør at vekta går nedover og det igjen vil gjøre det lettere å fungere i dagliglivet. Dette er min egen erfaring.

Jeg har tilbudt henne at vi kan gå tur sammen (for det er jo egentlig drittkjedelig å gå alene), men da har hun alltid en unnskyldning for ikke å gå.

Så hva kan jeg gjøre for å få henne til å se sin egen situasjon og gjøre noe med det?

[Zelig]

Din mors motvilje mot mosjon kan ha noe å gjøre med at hun identifiserer seg veldig med sykdommen sin. Å gjøre noe som kan endre situasjonen vil da føre til at hun mister en viktig del av seg selv. Dette er samme problematikk som "noncompliance" i medisinen -man regner med at rundt 30% av pasienter ikke tar medisiner osv. av liknende grunner.

Spør henne om hun vil bli bedre. Da vil hun nok svare ja. Fortell henne om igjen om at du er blitt mye bedre av mosjon og vektnedgang, og spør deretter hvorfor hun ikke vil bli bra. Hva tror hun at grunnen til at du har blitt bra er? Det kan kanskje gjøre at det blir en dissonans mellom hva hun sier og hva hun gjør, og det kan forhåpentligvis bli større samsvar mellom disse to tingene -for hun er seg nok ikke bevisst de egentlige grunnene til at hun ikke vil høre på deg. Det kan også være en idé å ikke gi plagene hennes oppmerksomhet. Høres ille ut, men det kan kanskje snu om på tankegangen.

Ellers er det ikke så mye mer man kan gjøre for å motivere andre enn det du gjør. Du høres veldig tålmodig ut!

[Cavatina]

Din mors motvilje mot mosjon kan ha noe å gjøre med at hun identifiserer seg veldig med sykdommen sin. Å gjøre noe som kan endre situasjonen vil da føre til at hun mister en viktig del av seg selv. Dette er samme problematikk som "noncompliance" i medisinen -man regner med at rundt 30% av pasienter ikke tar medisiner osv. av liknende grunner.

Spør henne om hun vil bli bedre. Da vil hun nok svare ja. Fortell henne om igjen om at du er blitt mye bedre av mosjon og vektnedgang, og spør deretter hvorfor hun ikke vil bli bra. Hva tror hun at grunnen til at du har blitt bra er? Det kan kanskje gjøre at det blir en dissonans mellom hva hun sier og hva hun gjør, og det kan forhåpentligvis bli større samsvar mellom disse to tingene -for hun er seg nok ikke bevisst de egentlige grunnene til at hun ikke vil høre på deg. Det kan også være en idé å ikke gi plagene hennes oppmerksomhet. Høres ille ut, men det kan kanskje snu om på tankegangen.

Ellers er det ikke så mye mer man kan gjøre for å motivere andre enn det du gjør. Du høres veldig tålmodig ut!

Tusen takk for svaret, Zelig! Jeg fikk litt å tenke på nå, ja. Har ikke tenkt på det at hun kanskje identifiserer seg med sykdommen, det kan stemme godt på henne. Skal prøve om jeg får med fattern i et opplegg, kanskje vi får til en løsning til slutt.