Hvordan hevne seg???

[Matthea]

Jamen hvorfor skal hun avstå fra et forhold med en mann som har forlatt sin kone. Har han du er sammen med aldri hatt et forhold før? Han kunne ha funnet tilbake til sin ex dersom du ikke hadde startet et forhold med ham.

Hører du ikke hvor dumt det er?

Nå er du ute på viddene. Temaet er utroskap. Ikke hvorvidt man kan få seg en ny kjæreste etter endt forhold.

Det har skjedd noen ganger, vet du, at den ene dumper familien til fordel for elskeren/elskerinnen.

[favn]

Så det er bare å gi opp kampen? Verden er et komplisert sted. Det er bare å slå seg til ro med det. La alle seile sin egen sjø, bare de holder seg innenfor loven.

Hei igjen -

Jeg får også bakoversveis av at mange ser ut til å tenke - og dessverre handle - utelukkende på basis av straffelover: 'Det er forbudt og det er forbudt. Ok, da kan jeg gjøre alt det andre.'

Hvorfor er moralske overveielser et ikke-tema i hodene på 'folk'?

[Sør]

'Menneskeheten'... jasså. Hvem sier at menneskeheten er det eneste vi er forpliktet overfor og ikke enkeltindivider? Nei, det høres dypt amoralsk ut i mine ører.

Hvilket forpliktelse føler du ovenfor et individ i Bangladesh som kommer til å dø hvis hun ikke får penger til medisin innen en uke?

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg sier at jeg prøver å handle på en måte som vil få best mulig resultat for de involverte. Jeg må si jeg synes du drar det for langt.

Hei,

Men elskerinnen er jo også en av de innvolverte...

Eksempelene med Bangladesh viser jo nettopp at et slikt system ikke fungerer.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg har aldri vært i en situasjon der jeg har hatt mulighet til å velge å redde 100 bengalske barn. Hadde jeg kunnet hadde jeg selvsagt gjort det.

Jeg vil som de fleste (?) andre bruke livet mitt til å tjene det gode, til å gjøre mitt for å utjevne forskjellene i verden, til å bekjempe kunnskapsløshet, gi hjelp til selvhjelp og du vet sikkert hva jeg mener.

Men det er som vi alle vet ikke gjort i et svusj, kanskje det til og med er en helt håpløs oppgave å forsøke å gjøre det lille man kan for å gjøre verden til et bedre sted. Men jeg har hvertfall tenkt å prøve. Jeg sier et rungende "JA" til "det normative"!

Du kan selvsagt redde begalske barn - det er bare å sende penger til mat og medisiner til Røde Kors eller Redd Barna, osv.

Men jeg fordømmer deg ikke selv om du ikke gjør det.

Med vennlig hilsen

[Ulv I Faarikaal]

Gi deg nå.

Det er ikke henne du har vært gift med. Hun har overhode ikke ansvar for deres brudd. Det er mannen din som har begått ekteskapsbruddet. Hele ansvaret ligger på ham eller er han helt uten vilje?

Enig, det er han som har skrevet kontrakt, og det forplikter over alt annet. Hvis ei dame kan få han til å bryte kontrekten er det ikke hennes ansvar.

Vi snakker ikke om en straffbar handling der hun kan tas for medvirkning, vi snakker om en sivil kontrakt som brytes av den ene kontraktsparten.

[Sør]

Jeg tror det. Det er ingen som vet noe som helst. Selv ikke du.

Nei, det er jo nettopp poenget. Verken du eller jeg vet hva som er "best" i denne saken, og derfor bør vi ikke fordømme elskerinnen heller.

Med vennlig hilsen

[Matthea]

Hei igjen -

Jeg får også bakoversveis av at mange ser ut til å tenke - og dessverre handle - utelukkende på basis av straffelover: 'Det er forbudt og det er forbudt. Ok, da kan jeg gjøre alt det andre.'

Hvorfor er moralske overveielser et ikke-tema i hodene på 'folk'?

Jeg tror det regjerer en utbredt oppfatning om moral som et subjektivt spørsmål. Det er liksom ikke "tillatt" å stille spørsmålstegn ved noens holdninger, fordi "du har jo din moral, så har jeg min".

Blir rett og slett skremt innimellom! Men så er jeg en liten ekstremist kanskje. En liten moralens vokter

[favn]

Hvilket forpliktelse føler du ovenfor et individ i Bangladesh som kommer til å dø hvis hun ikke får penger til medisin innen en uke?

Med vennlig hilsen

Klart jeg er forpliktet overfor mennesker i nød. Hvem skulle ellers være det om ikke du og jeg? Hva jeg konkret kan gjøre for alle verdens lidende er jo ikke stort, det sier seg selv. Men har jeg lov å fraskrive meg min menneskelighet, den moralske dimensjonen, likevel?

I den opprinnelige 'saken' som diskuteres her er det snakk om en _direkte_ handling, en direkte og bevisst inngripen som medfører ulykke for flere mennesker må man tro (forsmådd ektefelle og barn).

I Bangladesh-eksemplet ditt er det mer snakk om fravær av handling. I en diskusjon om moral er det selvsagt også interessant å diskutere om fravær av handlinger er umoralske på linje med handlinger...

[Dorthe]

Nå er du ute på viddene. Temaet er utroskap. Ikke hvorvidt man kan få seg en ny kjæreste etter endt forhold.

Det har skjedd noen ganger, vet du, at den ene dumper familien til fordel for elskeren/elskerinnen.

Men mannen til urimelig hadde jo flyttet for flere uker siden. Hvordan kunne elskerinnen vite at urimelig ikke hadde fattet pointet og at han hadde forlatt henne. Og hvordan kan vi vite hva mannen hadde fortalt henne. Her er det mye hvisom atte...

[favn]

Jeg tror det regjerer en utbredt oppfatning om moral som et subjektivt spørsmål. Det er liksom ikke "tillatt" å stille spørsmålstegn ved noens holdninger, fordi "du har jo din moral, så har jeg min".

Blir rett og slett skremt innimellom! Men så er jeg en liten ekstremist kanskje. En liten moralens vokter

Synes ikke det er det minste ekstremistisk å ta moral på alvor og søke og spørre etter allmenne moralske regler.

Et subjektivt eller relativistisk standpunkt er derimot egentlig ganske merkelig, spør du meg.

[Dorthe]

Enig, det er han som har skrevet kontrakt, og det forplikter over alt annet. Hvis ei dame kan få han til å bryte kontrekten er det ikke hennes ansvar.

Vi snakker ikke om en straffbar handling der hun kan tas for medvirkning, vi snakker om en sivil kontrakt som brytes av den ene kontraktsparten.

Nemlig.

Skjønner ikke at jeg ikke klarer å komme meg ut av denne idiotiske diskusjonen.

[favn]

Nei, det er jo nettopp poenget. Verken du eller jeg vet hva som er "best" i denne saken, og derfor bør vi ikke fordømme elskerinnen heller.

Med vennlig hilsen

Som en slags forutsetning må man anta at familien er et gode for barn og foreldre.

Å føre som argument i marken at 'det kan man jo ikke vite' blir bare absurd.

[Sør]

Klart jeg er forpliktet overfor mennesker i nød. Hvem skulle ellers være det om ikke du og jeg? Hva jeg konkret kan gjøre for alle verdens lidende er jo ikke stort, det sier seg selv. Men har jeg lov å fraskrive meg min menneskelighet, den moralske dimensjonen, likevel?

I den opprinnelige 'saken' som diskuteres her er det snakk om en _direkte_ handling, en direkte og bevisst inngripen som medfører ulykke for flere mennesker må man tro (forsmådd ektefelle og barn).

I Bangladesh-eksemplet ditt er det mer snakk om fravær av handling. I en diskusjon om moral er det selvsagt også interessant å diskutere om fravær av handlinger er umoralske på linje med handlinger...

Hei,

Men da kan man bare omskrive setningen til at elskerinnen "unnlot å ta hensyn til" slik at det også bli en passiv handling.

Poenget er vel at vi ikke kan lage enkle regler om dette. Det blir for enkelt å fordømme elskerinnen, men å frita oss selv (i praksis) for ansvar ovenfor "bengalske barn".

Med vennlig hilsen

[Matthea]

Men mannen til urimelig hadde jo flyttet for flere uker siden. Hvordan kunne elskerinnen vite at urimelig ikke hadde fattet pointet og at han hadde forlatt henne. Og hvordan kan vi vite hva mannen hadde fortalt henne. Her er det mye hvisom atte...

Vi kan selvfølgelig ikke _vite_. Men jeg har dannet meg et bilde av situasjonen basert på det uvirkelig har opplevd. Jeg kjenner igjen dette bildet og vurderer ut fra mine erfaringer.

[favn]

Hei,

Men da kan man bare omskrive setningen til at elskerinnen "unnlot å ta hensyn til" slik at det også bli en passiv handling.

Poenget er vel at vi ikke kan lage enkle regler om dette. Det blir for enkelt å fordømme elskerinnen, men å frita oss selv (i praksis) for ansvar ovenfor "bengalske barn".

Med vennlig hilsen

Poenget mitt er jo nettopp at det å frita seg for ansvar for sine handlinger (som får direkte, indirekte, veldig indirekte og kjempeindirekte konsekvenser) er amoralsk. Direkte og indirekte konsekvenser er veldig lett å gjøre noe med i forhold til hvordan jeg som individ handler - de kjempeindirekte er det verre å ha innflytelse på, det sier seg selv fordi det rett og slett ikke er mulig å skaffe seg nok kunnskap etc.

Og nå har jeg totalt mistet oversikten over hvem-hva-hvor i denne tråden som jeg spontant trådte inn i. Et sted.

[Matthea]

Hei,

Men elskerinnen er jo også en av de innvolverte...

Eksempelene med Bangladesh viser jo nettopp at et slikt system ikke fungerer.

Med vennlig hilsen

Det er jo elskerinnen som handler! Hun kan velge. Nå orker jeg ikke å gjenta meg selv.

[Matthea]

Du kan selvsagt redde begalske barn - det er bare å sende penger til mat og medisiner til Røde Kors eller Redd Barna, osv.

Men jeg fordømmer deg ikke selv om du ikke gjør det.

Med vennlig hilsen

Jeg mister rett og slett poenget ditt når du drar det sånn ut som du har en tendens til å gjøre.

[Matthea]

Nei, det er jo nettopp poenget. Verken du eller jeg vet hva som er "best" i denne saken, og derfor bør vi ikke fordømme elskerinnen heller.

Med vennlig hilsen

Vi _vet_ ikke, men hvis vi tenker oss at situasjonen er slik og slik. Noen forutsetninger må man ha for en vurdering.

[Dorthe]

Vi kan selvfølgelig ikke _vite_. Men jeg har dannet meg et bilde av situasjonen basert på det uvirkelig har opplevd. Jeg kjenner igjen dette bildet og vurderer ut fra mine erfaringer.

Det gjør jeg også. Og jeg synes at uansett så har den som er opptatt all skyld. Ekteskapet mellom uvirkelig og mannen er deres ansvar og ingen kan fraskrive seg det ansvaret. En kvinne som ikke har forpliktelser har ikke ansvar for dette ekteskapet, Hvis uvirkelig ikke greier å gjøre mannen sin fornøyd er det ikke denne kvinnens ansvar.

Jeg tror ingen kvinne kan ødelegge et vellykket ekteskap.