Gå til innhold

Hvordan hevne seg???


Anbefalte innlegg

Ulv I Faarikaal

Nemlig.

Skjønner ikke at jeg ikke klarer å komme meg ut av denne idiotiske diskusjonen.

Kvinnfolk ser ikke så enkelt og teknisk på ting, og er opptatt av å finne en skyldig. Det er vanligst å ta kvinnen i en slik sak og gi henne skylda. Mmannen er for dum og snill til å ha tatt inititativ, og kan ikke ha skyld. Men selvsagt er det mannen som har ansvaret fordi han er gift. At dama ikke klarer holde seg unna gifte menn er en annen sak, men hun er utenforstående, altså ikke part i saken.

Fortsetter under...

  • Svar 326
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Matthea

    118

  • Sør

    78

  • SierDuDet

    26

  • Dorthe

    26

Mest aktive i denne tråden

Kvinnfolk ser ikke så enkelt og teknisk på ting, og er opptatt av å finne en skyldig. Det er vanligst å ta kvinnen i en slik sak og gi henne skylda. Mmannen er for dum og snill til å ha tatt inititativ, og kan ikke ha skyld. Men selvsagt er det mannen som har ansvaret fordi han er gift. At dama ikke klarer holde seg unna gifte menn er en annen sak, men hun er utenforstående, altså ikke part i saken.

Faktisk er de fleste enslige jenter ikke så interessert i forhold til gifte menn. Det er jo bare ris til egen bak. Dette går selvfølgelig ikke på moral men på at man ikke er interessert i å dele oppmerksomheten med noen andre. Men blir man forelsket så blir man forelsket.

Det gjør jeg også. Og jeg synes at uansett så har den som er opptatt all skyld. Ekteskapet mellom uvirkelig og mannen er deres ansvar og ingen kan fraskrive seg det ansvaret. En kvinne som ikke har forpliktelser har ikke ansvar for dette ekteskapet, Hvis uvirkelig ikke greier å gjøre mannen sin fornøyd er det ikke denne kvinnens ansvar.

Jeg tror ingen kvinne kan ødelegge et vellykket ekteskap.

Ekteskapet er mannen og konas ansvar, ja. Men elskerinnen kan velge å ikke inngå et forhold med mannen, av den enkle grunn det er å skåne familien hans for de konsekvenser det er sannsynlig at et forhold på si medfører.

Ekteskapet er mannen og konas ansvar, ja. Men elskerinnen kan velge å ikke inngå et forhold med mannen, av den enkle grunn det er å skåne familien hans for de konsekvenser det er sannsynlig at et forhold på si medfører.

Det er ingen grunn til at hun skal behøve å velge. Mannen er den som skal ta konsekvensene av at han er gift og ikke prøve seg på andre damer.

Det er ingen grunn til at hun skal behøve å velge. Mannen er den som skal ta konsekvensene av at han er gift og ikke prøve seg på andre damer.

Du mener at konsekvensene det får for barna (f.eks gjennom at mor og far ikke greier å samarbeide, ikke kan snakke sammen osv) ikke er ille nok til at de bør forsøkes å unngås?

Du mener at konsekvensene det får for barna (f.eks gjennom at mor og far ikke greier å samarbeide, ikke kan snakke sammen osv) ikke er ille nok til at de bør forsøkes å unngås?

Det får jo ingen konsekvenser for barna hvis foreldrene skjerper seg. Og det gjelder både mor og far. Et brudd er et brudd for ungene uansett hva som er bakgrunnen for bruddet.

Annonse

Det får jo ingen konsekvenser for barna hvis foreldrene skjerper seg. Og det gjelder både mor og far. Et brudd er et brudd for ungene uansett hva som er bakgrunnen for bruddet.

Nåja, det er nok ikke så enkelt som å be foreldrene skjerpe seg. Spesielt ikke hvis mor går inn i en alvorlig depresjon som følge av overtrampet hun har opplevt. Det kan bli svært vanskelig å "skru av" raseriet som partene kanskje føler overfor hverandre. Det kan være ungene våkner om natten av at mor strigråter i rommet ved siden av.

Det er nok ikke bare å skjerpe seg...

Nåja, det er nok ikke så enkelt som å be foreldrene skjerpe seg. Spesielt ikke hvis mor går inn i en alvorlig depresjon som følge av overtrampet hun har opplevt. Det kan bli svært vanskelig å "skru av" raseriet som partene kanskje føler overfor hverandre. Det kan være ungene våkner om natten av at mor strigråter i rommet ved siden av.

Det er nok ikke bare å skjerpe seg...

Men man må skjerpe seg uansett vilken situasjon man havner i når man har barn. Det er ungene som kommer først og dem er det viktig å ta vare på. Så får man ta vare på seg selv etterpå. Man behøver ikke å gråte så ungene ser det. Det gjør man i enerom. Jeg har i hvert fall aldri blandet ungene borti mine personlige problemer.

Men man må skjerpe seg uansett vilken situasjon man havner i når man har barn. Det er ungene som kommer først og dem er det viktig å ta vare på. Så får man ta vare på seg selv etterpå. Man behøver ikke å gråte så ungene ser det. Det gjør man i enerom. Jeg har i hvert fall aldri blandet ungene borti mine personlige problemer.

Hvorfor skal ikke barn se at voksne har et følelsesliv som omfatter andre aspekter enn glede?

Men man må skjerpe seg uansett vilken situasjon man havner i når man har barn. Det er ungene som kommer først og dem er det viktig å ta vare på. Så får man ta vare på seg selv etterpå. Man behøver ikke å gråte så ungene ser det. Det gjør man i enerom. Jeg har i hvert fall aldri blandet ungene borti mine personlige problemer.

Det tror jeg kommer an på omfanget av problemene. Noen ganger er det mer enn mor kan bære i det skjulte. Det kommer fram. Også foran barna. Også på jobb. Også i selskap og andre sosiale sammenkomster. Når far har trampet på mors siste rest av verdighet og selvtillit, da er det ikke bare å ta seg sammen.

Hvorfor skal ikke barn se at voksne har et følelsesliv som omfatter andre aspekter enn glede?

Unger kan godt se at vi voksne har følelser men det er unødvendig og ikke minst skremmende for unger å se omsorgspersonene falle helt sammen. Det var det det var snakk om her.

Det tror jeg kommer an på omfanget av problemene. Noen ganger er det mer enn mor kan bære i det skjulte. Det kommer fram. Også foran barna. Også på jobb. Også i selskap og andre sosiale sammenkomster. Når far har trampet på mors siste rest av verdighet og selvtillit, da er det ikke bare å ta seg sammen.

Joda, det er det. Man må sette ungene i fokus så lenge de er små.

Annonse

Joda, det er det. Man må sette ungene i fokus så lenge de er små.

Hvordan skal hun klare å holde seg oppegående og noenlunde smilende foran barna når hun knapt har energi til å stå opp om morningen? Hver minste ting føles som et ork! Og hun vet at det er ingen vei utenom, hun er nødt til å gjøre rent, vaske klær, lage middag for hvis ikke vil far bruke det som påskudd til å kreve å få barna med seg dit han måtte ønske å flytte. Så da blir det slik at mor gråter av sinne, utmattelse, fortvilelse og sorg mens hun gjør alt hun _må_ gjøre.

Hvordan skal hun klare å holde seg oppegående og noenlunde smilende foran barna når hun knapt har energi til å stå opp om morningen? Hver minste ting føles som et ork! Og hun vet at det er ingen vei utenom, hun er nødt til å gjøre rent, vaske klær, lage middag for hvis ikke vil far bruke det som påskudd til å kreve å få barna med seg dit han måtte ønske å flytte. Så da blir det slik at mor gråter av sinne, utmattelse, fortvilelse og sorg mens hun gjør alt hun _må_ gjøre.

Det er mange som har eller har hatt det slik. Men vi har valgt å få barn og vi må ta konsekvensene av det også i tunge, vanskelige perioder.

Nå får du ikke lov å ta mitt argument når jeg synes det blir for mye, nemlig at jeg valgte ikke å få unger alene. Vi var faktisk to om det.

Men ungene er der og de må komme først uansett situasjon.

Det er mange som har eller har hatt det slik. Men vi har valgt å få barn og vi må ta konsekvensene av det også i tunge, vanskelige perioder.

Nå får du ikke lov å ta mitt argument når jeg synes det blir for mye, nemlig at jeg valgte ikke å få unger alene. Vi var faktisk to om det.

Men ungene er der og de må komme først uansett situasjon.

Man kan godt si det slik. Men jeg har sett at i virkeligheten er et nedbrutt menneske ikke i stand til å handle deretter. Selv om h*n måtte ønske det.Det er selvfølgelig det man streber etter, men en kollaps er en kollaps. Da styrer man det ikke lenger.

Man kan godt si det slik. Men jeg har sett at i virkeligheten er et nedbrutt menneske ikke i stand til å handle deretter. Selv om h*n måtte ønske det.Det er selvfølgelig det man streber etter, men en kollaps er en kollaps. Da styrer man det ikke lenger.

Jeg kollapser bare når ungene ikke er i nærheten. De store tar jeg når jeg ikke er hjemme, de små når ungene er på skolen.

Jeg kollapser bare når ungene ikke er i nærheten. De store tar jeg når jeg ikke er hjemme, de små når ungene er på skolen.

Noen kollapser totalt, dvs hele dagen, hele uken, hele måneden, hele året og kanskje flere år. Det er vanskelig da å prøve å styre utbruddene, fordi hele dagen egentlig er ett eneste sammenhengende utbrudd. Fra en står opp til en legger seg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...