Gå til innhold

Hvorfor i helvete skal man være så redd for SARS?


Anbefalte innlegg

I dag har 38? 50? 78? 150 ? mennesker dødd av SARS - på verdensbasis.

Vi hører om det i nyhetene hver dag, vi leser om det i avisene hver dag - mange sider. Vi ser bilder av redde mennesker som ferdes på skoler, offentlige kontorer, flyplasser, jernbaner - alle kledd i beskyttelser som skal holde epidemien på avstand - forhindre den i å ramme familien, venner, skolekamerater - våre neste, som kanskje akkurat denne helgen skulle ta fly til Europa. Vi kunne jo bli smittet av disse 38? 50? 78? 150 personene.

Man kjenner hverandre ikke, men man ta forhåndsregler .... man viser hensyn. Konsekvensene blir så store hvis man ikke gjør det.

Jeg har fulgt medias fokus de siste uker. Jeg har snakket med mine barn, fortalt og forklart, men har kommet frem til følgende.

Herregud, jenter - drit i SARS.

Hva som er viktig, jentene mine, er følgende: Røyking tar livet av mange tusen mennesker årlig i Norge - på verdensbasis tar det livet av mange millioner mennesker. Vi snakker om sykdommer som direkte kan relateres til røyking og vi snakker om sykdommer som er et resultat av passiv røyking.

Kjære dere. Ta det nå bare med ro. Vi skal bry oss om hverandre, vi skal ta vare på hverandre. Pr. i dag så har SARS hovedsaklig vært utbredt i Kina. Skal dere til Kina?

"Nei, mamma - jeg er jo bare 9 år"

Nettopp, du er bare 9 år. DERFOR, jenta mi - skal du konsentrere deg om å ikke begynne å røyke. Alle tror SARS er innmari viktig fordi media fokuserer på det - vi vet, at det viktige er at du ikke begynner å røyke. Det er det som dreper, jenta mi.

Og du vet at mamma er den glupeste av alle, sant jenta mi :) Hør på mamma!

Fortsetter under...

ilene1365380268

Grunnen er måten den spres på og at det er en dødlig "influensa" for 3-4 % (?)av de smittede.

De vet heller ikke så mye om denne sykdommen enda. Tenk på hvor hardt denne virusen vil ramme på verdensbasis, hvor fort den vil spres i fattige land. Hvert år vaksineres de eldre i dette landet for de ulike typer influensa, fordi de kan være farlig å få for eldre mennesker. Tenk om denne sykdommen hadde kommet til landet vårt. Og det gjør den sannsynlig...Voksne friske mennesker dør faktisk også av og til...

Sist jeg så på nyhetene snakket de om at de restituerte hadde skader i lungene etterpå.

Tenk deg hvor mange influensaer som kommer fra dette området. Ikke lett å stoppe virus.

Dette er ikke et familie-problem; "vi får den sikkert ikke"... Men et verdensproblem.

Hei,

Enig i det du skriver - dog er tallene litt annerledes:

"I alt 23 personer i Canada har mistet livet av SARS-viruset, og rundt 350 personer er smittet."

"Totalt har SARS nå krevd 190 menneskeliv i Kina, mens antallet smittede totalt er 3.971, ifølge helsemyndighetene."

"Globalt tror man at over 6.300 mennesker i 30 land er smittet, mens antallet døde er over 400."

Kilde: Aftenposten

Med vennlig hilsen

Enig, ein kan ikkje gå rundt å vera redd for SARS, like lite som ein kan gå rundt og vera redd for å døy i trafikken, som er enda farlegare enn røyking igjen.

Men vi må kunne forvente at helsemyndighetene tar trusselen på alvor og sørger for at problemet blir så lite som overhovud mogleg her i landet. SARS er ingen stor trussel, men dei snakkar no om "når" sjukdomen kjem hit til landet, ikkje "hvis",

Dersom nokre blir sjuke her i landet kan vi rekna med at uhyre få vil døy av sjukdomen, og at vi greier å avgrensa spreiinga.. Rammar den derimot dei fattigste i f.eks. India, vil resultatet bli katastrofalt.

Angela1365380318

Hehe, jeg frykter overhodet ikke SARS, er mye mer redd for å få lungene forurenset av all røyken andre røyker, bli påkjørt av uansvarlige bilister og få kreft, SARS er ikke et stort problem i min verden, det dør jo fler folk per time av aids og sult en av dette viruset.

SoriaMoria

Jeg gidder ikke å gå rundt og bekymre meg for SARS i det daglige. Selv om jeg egentlig er i en gruppe som "burde" være bekymret. Når en person har vært i f.eks Kina og utvikler hoste og feber, kommer jeg i temmelig nær kontakt med disse pasientene i forbindelse med utredningen.

Likevel kan jeg da ikke gå rundt å bekymre meg hele dagen.. da får jeg ikke gjort noe annet.

Sånn sett er tuberkulose en mye større bekymring... mange mennesker i verden som har det. Legger man da til tilleggsopplysningen om at TBC-basillene kan ligge i rommet i månedsvis etter pasienten har vært der med aktiv TBC uten at vi vet om det, da skjønner man fort at dette er en mye større trussel (i alle fall nå) enn SARS.

Før jeg begynte å jobbe på den avdelingen jeg jobber nå, vet jeg at de en gang utredet en pasient hvor TBC'en ble oppdaget veldig sent. I mellomtiden hadde han/hun hatt kontakt med 17 kollegaer som ikke hadde beskyttet seg...

Og bare for å ha det på det rene - ja, jeg har faktisk vært i kontakt med pasienter der SARS har vært en mulighet.

Annonse

Gjest feriebag

Nei,jeg går ikke og frykter SARS nå, men om sykdommen skulle komme nærmere/utbre seg her i Norge, ville jeg naturligvis være bekymret og ta forhåndsregler.Ville være spessielt bekymra for ungene!Ingen av oss røker,vi drikker minimalt og det er lite forurensning der vi bor, så akkurat det trenger vi ikke bekymre oss for.

Årsaken er selvsagt at dødeligheten er ca. 5%, noe som er meget høyt i forbindelse med slike epedemier.

Frykten for SARS baserer seg på dette, og det faktum at sykdommen *kan* spre seg ukontrollert.

I dag er omfanget lite, og det er sånn sett ikke så mye å bekymre seg for.

Årsaken er selvsagt at dødeligheten er ca. 5%, noe som er meget høyt i forbindelse med slike epedemier.

Frykten for SARS baserer seg på dette, og det faktum at sykdommen *kan* spre seg ukontrollert.

I dag er omfanget lite, og det er sånn sett ikke så mye å bekymre seg for.

En svikt i resonnementet ditt; det er selvsagt folks bekymring (og preventive tiltak) som gjøre at den *ikke* sprer seg.

SARS er mye hysteri, men slik er det jo når et nytt, ukjent virus dukker opp som man ikke får kontroll over. Man er vel redd det skal spre seg som spanskesyken og tuberkolosen. Riktignok har man identifisert viruset, og snart kommer nok en vaksine mot det også. SARS er hett pressestoff!

Kina er nå landet som ennå ikke har viruset under kontroll, og der er der kanskje grunn til en viss engstelse. Likevel, når man vet at det bor 1,3 mrd mennesker i landet er det jo åpenbart at sjansene for å bli smittet er latterlig liten. Så viste seg jo at Beijing hadde holdt tilbake hundrevis av tilfeller, og hva vet vi egentlig om mørketallene nå? At helseministeren og Beijings ordfører mistet jobbene sine, sier litt om panikken for både det ene og det andre. Kina har allerede tapt 100 mrd kroner på SARS. Dessuten vet man at helsevesenet i Kina ligger noen tiår tilbake i tid.

Jeg avbestilte Beijing-turen (skulle reist i morgen) - pga uhyggen i byen. Skoler, butikker, restauranter og mange offentlige bygninger er stengt, og gatene er ganske tomme. Folk går med munnbind, og blir aggressive om noen nyser eller hoster inærheten av dem. Venninnen min var i Beijing forrige helg, hun var på et marked, (måtte jo shoppe litt - er jo så tullete billig der!) men det var lite folk, og så måtte hun tisse og da var det ikke snakk om å stikke på et offentlig toalett, for å si det sånn...!

Jeg hadde ikke vært redd for å reise til Toronto, og reiser til Beijing når SARS er under kontroll.

I mellomtiden venter Barcelona!

Årsaken er selvsagt at dødeligheten er ca. 5%, noe som er meget høyt i forbindelse med slike epedemier.

Frykten for SARS baserer seg på dette, og det faktum at sykdommen *kan* spre seg ukontrollert.

I dag er omfanget lite, og det er sånn sett ikke så mye å bekymre seg for.

Dødeligheten har visstnok nå steget til 10 % .

Ulv I Faarikaal

SARS er mye hysteri, men slik er det jo når et nytt, ukjent virus dukker opp som man ikke får kontroll over. Man er vel redd det skal spre seg som spanskesyken og tuberkolosen. Riktignok har man identifisert viruset, og snart kommer nok en vaksine mot det også. SARS er hett pressestoff!

Kina er nå landet som ennå ikke har viruset under kontroll, og der er der kanskje grunn til en viss engstelse. Likevel, når man vet at det bor 1,3 mrd mennesker i landet er det jo åpenbart at sjansene for å bli smittet er latterlig liten. Så viste seg jo at Beijing hadde holdt tilbake hundrevis av tilfeller, og hva vet vi egentlig om mørketallene nå? At helseministeren og Beijings ordfører mistet jobbene sine, sier litt om panikken for både det ene og det andre. Kina har allerede tapt 100 mrd kroner på SARS. Dessuten vet man at helsevesenet i Kina ligger noen tiår tilbake i tid.

Jeg avbestilte Beijing-turen (skulle reist i morgen) - pga uhyggen i byen. Skoler, butikker, restauranter og mange offentlige bygninger er stengt, og gatene er ganske tomme. Folk går med munnbind, og blir aggressive om noen nyser eller hoster inærheten av dem. Venninnen min var i Beijing forrige helg, hun var på et marked, (måtte jo shoppe litt - er jo så tullete billig der!) men det var lite folk, og så måtte hun tisse og da var det ikke snakk om å stikke på et offentlig toalett, for å si det sånn...!

Jeg hadde ikke vært redd for å reise til Toronto, og reiser til Beijing når SARS er under kontroll.

I mellomtiden venter Barcelona!

SARS kan vise seg like vanskelig å kurere som AIDS. Vaksine er ikke i sikte. Viruset muterer svært fort.

Annonse

petter smart

På et tidspunkt hadde svartedauen bare drept 10 stk også, og 100 stk og 1000 stk osv osv. Vi vet hvordan det endte.

Dette kan være starten på en epidemi som kan utrydde millioner på verdensbasis, men det er ikke noe poeng å gå å være redd på daglig basis.

En svikt i resonnementet ditt; det er selvsagt folks bekymring (og preventive tiltak) som gjøre at den *ikke* sprer seg.

Fantastisk at du bare fant EN svikt i ressonementet mitt - tatt i betraktning at innlegget var skrevet kl. 04:00 natt til lørdag :)

Nå må ikke jeg forstås dithen at jeg ikke synes SARS er en alvorlig greie. Epidemier er skumle ting, spesielt når de dukker opp i tett befolkede land, og når de smitter så lett som de gjør.

Men - nå må vi altså ha flere tanker i hodet samtidig.

Mitt poeng er at det er på tide at vi går inn i oss selv, og legger merke til når vi er bekymret, når vi tar forhåndsregler, når vi setter i verk tiltak osv.

Det er når media bestemmer det!

Media leker med oss - som de marionettdukkene vi er. Vi skriker og bekymrer oss alt etter hva som står på forsiden på VG og Dagbladet - og hvor høyt vi skriker avhenger av viklingen i de respektive media.

Klart at media har en sentral rolle. Media hjelper til med å spre informasjon og media kan veilede og utøve press. Ingen tvil om det.

Det media også kan gjøre, er å krisemaksimere fordi de vet at det gir gode overskrifter - for så å trekke tilbake utsagn "det rapporteres at det var ikke så ille likevel" De melker en nyhet for alt den er verd, og er i stor grad med på å skape ubegrunnet frykt.

De vet at f.eks røyking dreper millioner på verdensbasis, men dette er et tema som kjeder folk. Folk gidder ikke å ta stilling til at de kanskje kommer til å dø av lungekreft. At forskerne har kommet frem til at en 13-14 åring som begynner å røyke, garantert vil få lungekreft i løpet av livet - jaja .... Av en eller annen grunn er det mer skremmende at en skoleelev i Akershus har kommet tilbake fra Kina etter en ferie (hvor han IKKE hadde vært i kontakt med noen som var smittet) hostet på dem.

Jeg ønsker ikke å bagatallisere epidemier. Det jeg mener er at media gjenspeiler ikke alltid det som er virkelig skremmende i verden. Media er aktører og de setter fokus der hvor de har mest å tjene på det - ikke nødvendigvis der hvor det er mest behov for det.

SARS er mye hysteri, men slik er det jo når et nytt, ukjent virus dukker opp som man ikke får kontroll over. Man er vel redd det skal spre seg som spanskesyken og tuberkolosen. Riktignok har man identifisert viruset, og snart kommer nok en vaksine mot det også. SARS er hett pressestoff!

Kina er nå landet som ennå ikke har viruset under kontroll, og der er der kanskje grunn til en viss engstelse. Likevel, når man vet at det bor 1,3 mrd mennesker i landet er det jo åpenbart at sjansene for å bli smittet er latterlig liten. Så viste seg jo at Beijing hadde holdt tilbake hundrevis av tilfeller, og hva vet vi egentlig om mørketallene nå? At helseministeren og Beijings ordfører mistet jobbene sine, sier litt om panikken for både det ene og det andre. Kina har allerede tapt 100 mrd kroner på SARS. Dessuten vet man at helsevesenet i Kina ligger noen tiår tilbake i tid.

Jeg avbestilte Beijing-turen (skulle reist i morgen) - pga uhyggen i byen. Skoler, butikker, restauranter og mange offentlige bygninger er stengt, og gatene er ganske tomme. Folk går med munnbind, og blir aggressive om noen nyser eller hoster inærheten av dem. Venninnen min var i Beijing forrige helg, hun var på et marked, (måtte jo shoppe litt - er jo så tullete billig der!) men det var lite folk, og så måtte hun tisse og da var det ikke snakk om å stikke på et offentlig toalett, for å si det sånn...!

Jeg hadde ikke vært redd for å reise til Toronto, og reiser til Beijing når SARS er under kontroll.

I mellomtiden venter Barcelona!

Du er inne på det BB ....

Se forøvrig innlegget lengre opp - det ble for mange å svare :)

Jeg gidder ikke å gå rundt og bekymre meg for SARS i det daglige. Selv om jeg egentlig er i en gruppe som "burde" være bekymret. Når en person har vært i f.eks Kina og utvikler hoste og feber, kommer jeg i temmelig nær kontakt med disse pasientene i forbindelse med utredningen.

Likevel kan jeg da ikke gå rundt å bekymre meg hele dagen.. da får jeg ikke gjort noe annet.

Sånn sett er tuberkulose en mye større bekymring... mange mennesker i verden som har det. Legger man da til tilleggsopplysningen om at TBC-basillene kan ligge i rommet i månedsvis etter pasienten har vært der med aktiv TBC uten at vi vet om det, da skjønner man fort at dette er en mye større trussel (i alle fall nå) enn SARS.

Før jeg begynte å jobbe på den avdelingen jeg jobber nå, vet jeg at de en gang utredet en pasient hvor TBC'en ble oppdaget veldig sent. I mellomtiden hadde han/hun hatt kontakt med 17 kollegaer som ikke hadde beskyttet seg...

Og bare for å ha det på det rene - ja, jeg har faktisk vært i kontakt med pasienter der SARS har vært en mulighet.

Interessant innlegg.

Man kan gjerne bekymre seg sånn innomellom - klart man blir engstelig når man ser en epidemi spre seg så lett. Men jeg hadde spesielt media i tankene da jeg skrev hovedinnlegget (les det, så slipper jeg å skrive det flere ganger).

Vi opplevde det samme da ebola kom. Et helvetes styr. Klart det skal tas alvorlig av de som jobber med dette - og de som er direkte berørt ved å befinne seg i de områder hvor dette er utbredt. Men altså - på en landsbygd i nordnorge, så tror jeg oppriktig talt at de heller burde konsentrere seg om å røyke mindre - før de kveles.

Det handler om å stikke fingern i jorda og ikke la seg rive med.

SoriaMoria

Interessant innlegg.

Man kan gjerne bekymre seg sånn innomellom - klart man blir engstelig når man ser en epidemi spre seg så lett. Men jeg hadde spesielt media i tankene da jeg skrev hovedinnlegget (les det, så slipper jeg å skrive det flere ganger).

Vi opplevde det samme da ebola kom. Et helvetes styr. Klart det skal tas alvorlig av de som jobber med dette - og de som er direkte berørt ved å befinne seg i de områder hvor dette er utbredt. Men altså - på en landsbygd i nordnorge, så tror jeg oppriktig talt at de heller burde konsentrere seg om å røyke mindre - før de kveles.

Det handler om å stikke fingern i jorda og ikke la seg rive med.

Nettopp. Det er et medieskapt hysteri.

Selvsagt er SARS en alvorlig sykdom for de det gjelder. Men det er fortsatt ikke noe behov for at vi skal gå rundt og tenke på det i det daglige her. Å være inneforstått med problematikken er selvfølgelig viktig, dersom sykdommen skulle komme til områder vi oppholder oss.

Mange her hamstrer munnbind og beskyttelsesutstyr. Med det resultat at produsenten er i ferd med å gå tom. Og hvordan mener disse menneskene at det hjelper på dødeligheten i Kina????

For øvrig tror jeg nok at det er riktigere for oss her i Norge å fokusere på utviklingen av SARS i Canada, da dette landets helsevesen (og levestandard) likner mer på vårt eget enn Kina sitt.

"Det handler om å stikke fingern i jorda og ikke la seg rive med. "

Tror nok vi er på linje her ja, Zirine :)

Takk for et interessant hovedinnlegg, forresten. Deilig å se at noen har litt perspektiv på tingene.

mvh

Enig, ein kan ikkje gå rundt å vera redd for SARS, like lite som ein kan gå rundt og vera redd for å døy i trafikken, som er enda farlegare enn røyking igjen.

Men vi må kunne forvente at helsemyndighetene tar trusselen på alvor og sørger for at problemet blir så lite som overhovud mogleg her i landet. SARS er ingen stor trussel, men dei snakkar no om "når" sjukdomen kjem hit til landet, ikkje "hvis",

Dersom nokre blir sjuke her i landet kan vi rekna med at uhyre få vil døy av sjukdomen, og at vi greier å avgrensa spreiinga.. Rammar den derimot dei fattigste i f.eks. India, vil resultatet bli katastrofalt.

Det er sant - epidemier skal tas alvorlig. På hjemmefronten mener jeg dog vi bør ha fokus andre steder. Se innlegget lengre opp - til alle.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...