Økonomi - få endene til å møtes

[Gjest Helst ikke i dag]

Går på uføretrygd og mannen min jobber og tjener ganske bra. Har to barn.

Jeg er så lei av å slite økonomisk og lurer på om det er noe galt med prioriteringene våre... I flg. budsjett satt opp av kommunen etter sifo's satser, har vi gjennomsnittlig 2.000 kroner mer enn en familie trenger i gj.sn. netto inntekt.

Uansett hva jeg gjør, må jeg snu og vende på hver krone! Om unga trenger nye sko, kan jeg ikke bare gå og kjøpe det! Plutselig var våren her og alt som var av joggesko var for smått. Skal man sende ungen i barnehagen i støvler, gore tex, eller låne penger?

Vi har spart ganske mye, men plutselige kjempestrømregninger og uforutsette utgifter har gjort at sparekontoen nå er tom. Det samme er sparegrisen til unga! (Kan man synke så dypt? Ja, hvis man må.)

Vi går alltid de siste 1-2 ukene i måneden og panter flasker for penger til buss eller tog eller melk. Bensin til bilen er en luksus vi bare kan glemme. Heldigvis er vi smarte nok til å alltid hamstre mat nok i fryseren.

Jeg har gått ned 10 kg. og er kjempestolt. Skulle så gjerne hatt penger til å kjøpe meg noen nye klær, for det fortjener jeg, men det kan jeg også glemme.

Vi krangler om småpenger og unødvendige ting.

Alt penga strekker til er det mest nødvendige av mat og regninger. Aldri noe ekstra. Ikke en krone å legge til side. Sånn har det vært i mange år og jeg er lei!

Er det mange som har det sånn? Jeg ville hatt det kjempefint, hvis ikke økonomien hadde stoppet meg.

Vil gjerne leve, ikke bare eksistere. Livet er som et maskineri som skal fø opp og glede unger, tjene penger, sove. Igjen og igjen.

Jeg har bra erfaring jobbmessig, Kunne tjent mange penger, men desverre er jeg syk og kan ikke jobbe... Så jeg har bare halvparten (eller mindre) enn hva jeg kunne hatt i inntekt.

Jeg føler at jeg bare subber rundt, regningene hoper seg opp, jeg betaler det jeg kan når jeg får lønning, men de jeg ikke fikk tatt sist, er høyere neste gang. Blir aldri ferdig med gjeld. Er det ikke utgifter på bilen, så er det til tannlegen, eller medisiner, eller bikkjemat, eller kommunen, eller andre ting... Mannen betaler mesteparten av de faste.

Attpåtil ringer venninna mi jublende og forteller at hun uventet fikk 11.000 i bostøtte. Ei annen venninne kan fortelle at hun har fått 300.000 for salg av et eller annet. Begge ringer samme dag, selvsagt den dagen jeg har grini over at jeg ikke hadde råd til å kjøpe meg en avis til 10 kroner! Jeg gratulerte de i alle fall og lot som om jeg smilte.

Hvis jeg skriver kontonummeret mitt her og alle som leste innlegget satte inn 20 kroner hver - hvor mange regninger ville jeg fått betalt da, tro? Eller kunne jeg tatt med unga i badeland, eller på ferie kanskje? Man får jo ikke feriepenger når man går på trygd en gang.

Har noen ideer? Gjeldsrådgivning, refinansiering og budsjettering har vi vært igjennom. Vi har også fått økonomisk støtte via stat og kommune, men det hjelper liksom bare der og da. Ikke til evig tid.

Jeg trenger en varig løsning.

[Dorthe]

Synes dette høres helt normalt ut. De fleste jeg kjenner har det slik. Selv har jeg uføretrygd og to hjemmeboende barn og er veldig fornøyd hvis jeg har penger til neste trygdedag.

Jeg betaler alle regninger en dag i mnd, setter av penger til dem på en egen konto og resten er mitt. Så ser jeg hvor mye jeg kan bruke på mat og nødvendigheter resten av mnd. Jeg betaler kun regningene den ene dagen, får jeg nye som forfaller blir de liggende over tida og tatt neste mnd. Eneste måten jeg klarer å holde oversikten. Jeg ligger forresten langt under sifos satser.

[Taj Mahal]

Har du ikke råd til å kjøpe en avis, så er det tydelig dere prioriterer feil. Hadde da kuttet ut internett ganske kjappt, for å starte med noe.

Kan du ikke jobbe i det heletatt, så blir det ikke mulig og finne løsning ang. deg. Men kanskje din mann kunne starte en butikk ol.?

Dere har vel sikkert søkt om bostøtte også? Snodig at dere ikke får det om dere har så dårlig råd.....

[Gjest ikke sign]

Hei. Det er også andre som har det som dere, selv om det nok er liten trøst.. Vi har det ok nå, men jeg kan heller ikke kjøpe det jeg vil. Trenger mye, både klær og større ting. For to år siden derimot var jeg gravid, og uten jobb. Da vi fikk barnet, fikk vi engangsbeløpet. Det gikk med til vogn, stellebord ++. Vi hadde ingen penger til noe, og som dere pantet vi flasker for å kunne kjøpe melk og annet. Mine råd: Spar der dere kan! Si opp avis, den kan dere lese på biblioteket. Dere trenger ikke parabol med 50 kanaler f.eks. Kjøp inn når det er tilbud på div., og ha i fryseren. Vi handlet inn det viktigste når vi fikk penger, samt betalte regningene da. Kjøp inn middager og toalettsaker. Dere klarer dere nå, så dere vil også klare dere framover. Mange har det stramt økonomisk. Kjøp vintersko til neste år nå når våren og salget er her. Tro meg; jeg husker godt hvordan det var å pante flasker for å ha til mat da kontoen var tom.. det hender enda vi må det, men vi passer godt på å bruke pengene rett. Vi har dessuten ikke råd til ferie, men skal prøve å spare til en til neste sommer. Vi har lån. Mange utgifter.. Jeg tjener lite, men tar ikke full stilling da jeg vil være hjemme med de små. Kunne du ha vært dagmamma? 3 dager i uken kunne gitt dere 3000 ekstra. Hva med å sitte barnevakt? Litt hjelper!

[Soria]

Jeg har også uføretrygd, og tidligere følte jeg at jeg halset etter regningene. Alltid på etterskudd og purregebyrer bare økte regningene.

Et år fikk jeg et ekstra beløp og da regnet jeg over hva jeg skulle ha lagt tilside til regninger som ikke kommer hver måned så langt det året. Jeg la det til side på en egen konto og begynte å legge et fast beløp til side til slike ting og andre uforutsette ting hver måned. Etter det har økonomien min vært ryddig, og jeg har aldri trengt å være redd for at det skulle komme regninger jeg ikke hadde penger til.

Nå har ikke jeg barn så dere får vel utgifter jeg ikke har, men kanskje kan det være noe hjelp i det jeg skrev.

[molli]

Jeg har lest at personer på uføretrygd kan jobbe og tjene opptil 1G (som er litt over femti tusen kroner) pr år, UTEN at det går utover trygden din.

Tillater sykdommen din at du jobber en gang i blant, når du orker?

Hva om du meldte deg for en barnehage eller noe i nærområdet ditt, som slik tilkallingsvikar? Du kunne kanskje i gode perioder mht sykdommen din (vet ikke hva den går ut på) klare å jobbe noe? Med femti tusen kroner ekstra, for eksempel tjent i løpet av sommermånedene når behovet for vikarer er stort, kunne du/dere fått betalt en masse regninger ekstra.

Femti tusen kunne gjort at dere "kom dere ovenpå" igjen.

Dersom det baller seg på igjen, kunne du gjort det samme neste år.

[Gjest ikke undertegnet]

Det viktigste er jo å se på hva dere kan gjøre med utgiftene. Hvis ikke du vil komme i jobb noen gang, må dere forholde dere til den virkeligheten.

Har dere mulighet til å flytte for å få lavere husleie? Har lagt merke til at mange unge i dag med små barn bor over evne. Samtidig som de har flotte bil(er) og det siste i innredningsdetaljer og møbler. Og ENDA klager de på dårlig råd. DE er det ikke synd på.

Hvis det ikke er slik med dere, og at dere derfor ikke kan kutte der det merkes, så får du levere en lottokupong nå og da.

Har selv fått merke hva det gjør med økonomien når en blir arbeidsufør. Ungene mine er tenåringer, men DA kreves det nesten mer på alle måter enn da de var små. Jeg hr bestandig trodd at alt skulle bli bedre bare de ble større. Men da skal skolebøker betaler, klær og sko koster mer (de vil ikke arve mer), vil ikke gå i billige klær som ikke kameratene går i (selv om de må), en må betale for skolebøkene, fritidsinteresser koster flesk osv osv.

[Gjest ikke undertegnet]

Hvis dere ligger OVER Sifo's satser, så må det være DERE som har tatt noen feil grep!

Vi har venner som mener de nesten ikke kan greie seg på det de har, de offer og akker så en kan bli kvalm. Så skulle vi se på dette da, og det viste seg at DE hadde høyere inntekter enn os. Ikke nok med det, DE hadde også de laveste faste utgiftene.

Med andre ord var det OSS som skulle klaget! Menvi greier ogg godt vi. Det er jo derfor de (og vi også forresten) trodde at det var vi som hadde mye bedre råd. Men VI hadde dårligst råd vi! Men vi var flinke til å forvalte det vi fikk inn.

Etterhvert har jeg funnet ut av mange som klager er av den kategorien at de ikke burde ha grunn til å klage. De er enten bortskjemte eller så eier de ikke økonomisk sans.

Bl.a kan du jo klippe mann og barn ved å kjøpe en klippemaskin til kroner 200. Frisør har jeg aldri brukt penger på. Selv så har jeg en frisyre som bare bør klippes på lengden. Så jeg slipper å fly så ofte. Det vinnes vel noen som klipper for en rimelig penge hjemme hos dere som overalt ellers. Det kan en spare mye penger på å benytte seg av.

Så det var snakk om ferier her. Det er tydeligvis slik her i landet nå at hvis en ikke har råd til sydentur så har en dårlig råd. Vi var ikke i syden før ungene var tenåringer. Folk er blitt så storforlangende.

Så også hvor store gaver folk kjøpte til barna sine til jul og fødselsdager. Det erjo å lære dem opp til å bli verre enn vår generasjon.

Nei, mange folk kan skylle seg selv for den dårlige råda!

Det med økonomisk rådgivning var kanskje ikke så dumt?

[Vincent]

Et kort innspill om økonomisk rådgivning:

Det fleste private økonomisk rådgivere er

opptatt av kun én bankkonto. Sin egen.

[Gjest ikke sign]

Hvis dere ligger OVER Sifo's satser, så må det være DERE som har tatt noen feil grep!

Vi har venner som mener de nesten ikke kan greie seg på det de har, de offer og akker så en kan bli kvalm. Så skulle vi se på dette da, og det viste seg at DE hadde høyere inntekter enn os. Ikke nok med det, DE hadde også de laveste faste utgiftene.

Med andre ord var det OSS som skulle klaget! Menvi greier ogg godt vi. Det er jo derfor de (og vi også forresten) trodde at det var vi som hadde mye bedre råd. Men VI hadde dårligst råd vi! Men vi var flinke til å forvalte det vi fikk inn.

Etterhvert har jeg funnet ut av mange som klager er av den kategorien at de ikke burde ha grunn til å klage. De er enten bortskjemte eller så eier de ikke økonomisk sans.

Bl.a kan du jo klippe mann og barn ved å kjøpe en klippemaskin til kroner 200. Frisør har jeg aldri brukt penger på. Selv så har jeg en frisyre som bare bør klippes på lengden. Så jeg slipper å fly så ofte. Det vinnes vel noen som klipper for en rimelig penge hjemme hos dere som overalt ellers. Det kan en spare mye penger på å benytte seg av.

Så det var snakk om ferier her. Det er tydeligvis slik her i landet nå at hvis en ikke har råd til sydentur så har en dårlig råd. Vi var ikke i syden før ungene var tenåringer. Folk er blitt så storforlangende.

Så også hvor store gaver folk kjøpte til barna sine til jul og fødselsdager. Det erjo å lære dem opp til å bli verre enn vår generasjon.

Nei, mange folk kan skylle seg selv for den dårlige råda!

Det med økonomisk rådgivning var kanskje ikke så dumt?

Vi sparer penger på f.eks. hårklipp... moren min klipper oss:) Og ferie har vi ikke... Vi får heller gå ut å spise en kveld, om vi får barnevakt... Men det er da en idé å være barnevakt/dagmamma om du kan det??

[tiliti]

Hvor mye inn og hvor mye ut har dere da ?

Vi har ca 12 000 kr mnd inn, og 5200 i faste utgifter (husleie, telefon, adsl, mobil), samt mat/klær etc. Strømmen kommer utenom.

Vi har penger så det rekker fra den ene utbetalingsdatoen til den andre.

2 voksne, 1 barn på 2,5 år.

[Vincent]

Du lever langt over evne, som du beskriver det. Du har beholdt ditt gamle forbruksmønster fra den tiden du hadde full jobb.

For å få en varig løsning, må du redusere forbruk etter inntekt.

Du har helt klart et problem når det gjelder brus/øl kjøp.

Hvis du lever av å pante egen flasker i halvparten av måneden. kjøper du alt for mye brus/øl i de to første ukene.

Du vet hvor mye penger du har til overs hver mnd. Del det på fire, så ser du hva du har å rutte med hver uke. Ha eget uke-budsjett. Er du blakk på fredag så vær det. Ny "budsjett-periode" starter hver mandag.

[Gjest moralsiten]

Bil er faktisk jævlig dyrt! Må dere absolutt ha det? Kanskje mannen din kan sykle på jobb? Sett opp hva bilen har kosta dere (innkjøp, bensin, avgifter, forsikring, reparasjon), og se om ikke de absolutt nødvendige turene kunne blitt tatt med taxi for en totalt sett billigere pris.

[asterix]

Av det du skriver er det ganske tydelig at det er forbruket som er problemet og ikke at dere virkelig har for lite penger.

Sett opp budsjett (_alt_ (og da mener jeg virkelig alt) som går ut og _alt_ som kommer inn - trenger ikke være mer avansert enn det). Og så finner dere hva dere kan kutte ut.

Kutt ut absolutt alt som ikke er helt nødvendig i en periode for å venne dere selv til et lavere forbruk og å se hvor mye dere får til overs. Kjøp inn større kvanta på tilbud, men kjøp kun det som er på tilbud, ikke la dere lokke til å putte andre ting i handlevogna på veien.(alle tilbud er lokkemat for å få dere inn i butikken slik at du også kjøper andre ting, men en kan spare mye på dem om en ikke lar seg lure av butikkenes triks). Og ikke kjøp ting bare fordi de er på tilbud, det må være ting dere virkelig har bruk for.

Skriv liste over hva som mangler før du går og handler og ikke kjøp andre ting i tillegg(hvis det da ikke tilfeldigvis er tilbud på noe dere _virkelig_ har bruk for). Kutt ut abonnement på diverse blader og aviser, ikke ha masse kanaler på tv om dere har det nå. Vurder å kutte ut Internett-tilgang.

Siden du sier at dere ikke har råd til bensin til bilen antar jeg at dere greier dere utene den, så da er det like godt å bli kvitt den. En bil koster penger selv om den bare står der ubrukt.