Han småjuger

[Gjest ikke sign]

Det er akkurat "unødvendig" som provoserer meg så jævlig..)

Ekstra irriterende når det er unødvendig...

[laguna1365380434]

Hjelpe meg.. Noen her sier at "det ville ikke brydd meg", det tror jeg er bullshit.

En, to, tre slike episoder ville nok ikke vært noe problem nei, men når du sier at det stadig gjentar seg.. -Er han mindre intelligent eller prøver han å få deg til å fremstå slik?

Kjenner jo ikke forholdet deres, men hvis han føler seg nødt til å juge om slike bagateller kan man jo lure på hva han ellers kunne finne på å juge om. Jeg ville vært veldig lite tolerant overfor slikt barnslig toskeri som det der. Det skal ikke være nødvendig å holde på slik overfor en man er glad i. Det er _prinsippet_ som teller.

Jeg tror det er meg han prøver å fremstille som mindre smart(eller sprø..) Han er egentlig en lur gutt, så jeg lurer veldig på poenget..

Og vi har de her på ukentlig basis.. Jeg pleier å si fra, men til slutt bli lei og lar det fare..Det er jo alltid for "småkaker" å regne

I dag holdt jeg det gående leenge. Hans respons var at dette har vi snakket om nok, nå.. Argh..

Men å få han til å slutte, det virker umulig..

[Gjest IngenLurerDenneGutten]

Er dette noe å mase om da? Forbrukstingene på badet vårt er det kona som kjøper inn, vi andre bare bruker av det, og hun fyller opp igjen. Jeg gjør f.eks de store innkjøpene som vi legger i fryseren. Vi har ikke "bekkla" om dette nei.

[Gjest IngenLurerDenneGutten]

Det er akkurat "unødvendig" som provoserer meg så jævlig..)

Denne gangen fortjener du det:-/

[Gjest lis@bet]

Og hva er vitsen med å lyve?

Spør du meg..?

[favn]

Jeg synes ærlig talt det sier endel om karakteren til en som strør rundt seg med små, 'uskyldige' løgner.

Og at han tror det dreier seg om en klatt hårvoks?

Da forstår han jo ikke at du snakker om tro og tillit...

Mine barn prøver seg på småløgner i forhold til snopet som på forunderlig vis har forsvunnet osv., og jeg presiserer alltid at det bortkomne ikke er spesielt interessant, men at de _snakker sant_ på spørsmål fra meg.

[dewey]

Jeg er litt sånn selv også, men det er fordi det er ting samboeren min er så sinnssykt streng på som jeg driter i, og da tror jeg at jeg kommer meg lett unna ved en liten hvit løgn. Enklere enn konfrontasjon, selv om den alltid kommer etterhvert den også.

Eksempel: Smuler fastklistret under gulost. Han: "Jeg har sagt tusen ganger at du ikke skal legge osten direkte på skjærefjelen når det er smuler der" Jeg:"Det var ikke meg". Han: Bare ser på meg. Jeg: Krymper meg og går ut i stuen:-)

[SierDuDet]

Det får jeg ha i fred..

Det er prinsippet+idiotien som irriterer meg her..

Hvorfor nekte, når det finnes bevis? Det blir dumt..Men jeg får vel sette det litt i perspektiv, verdensundergang er det jo ikke..

Nope, det er ikke verdens undergang, og jeg ville vel egentlig vært mere bekymret for at han faktisk nekter for å ha "lånt" litt tannpasta av deg, enn det faktum at han tar det.

[Gjest ikke signatur]

Er dette noe å mase om da? Forbrukstingene på badet vårt er det kona som kjøper inn, vi andre bare bruker av det, og hun fyller opp igjen. Jeg gjør f.eks de store innkjøpene som vi legger i fryseren. Vi har ikke "bekkla" om dette nei.

Det var ikke det det var snakk om, men at han smålyver!! Det er nemlig unødvendig.

[fresja]

Noen er bare "lysløgnere", tror ikke det kan kureres. Jeg hadde en venninne som stadig vekk sa usannheter. Jeg skjønte aldri helt vitsen med å si at hun hadde vært i klubb hos Kari, når hun hadde vært hos Anne, f.eks. Til slutt tvilte jeg på alt hun sa, og nå er det så som så med vennskapet.

[laguna1365380434]

Jeg synes ærlig talt det sier endel om karakteren til en som strør rundt seg med små, 'uskyldige' løgner.

Og at han tror det dreier seg om en klatt hårvoks?

Da forstår han jo ikke at du snakker om tro og tillit...

Mine barn prøver seg på småløgner i forhold til snopet som på forunderlig vis har forsvunnet osv., og jeg presiserer alltid at det bortkomne ikke er spesielt interessant, men at de _snakker sant_ på spørsmål fra meg.

Han tror tydeligvis at det dreier seg om en klatt hårvoks, ja..

Uansett hvor mye jeg forklarer.. Jeg kan forstå at man lyver i pressede situasjoner, men dette skjønner jeg ikke vitsen med..

Jeg blir jo ikke sur for at han bruker tingene mine(selvom det er kjipt om noe er tomt uten varsel)

Det minner litt om sånne ting unger sier..Når de står med hånden i kakeboksen og blånekter:o)

[laguna1365380434]

Jeg er litt sånn selv også, men det er fordi det er ting samboeren min er så sinnssykt streng på som jeg driter i, og da tror jeg at jeg kommer meg lett unna ved en liten hvit løgn. Enklere enn konfrontasjon, selv om den alltid kommer etterhvert den også.

Eksempel: Smuler fastklistret under gulost. Han: "Jeg har sagt tusen ganger at du ikke skal legge osten direkte på skjærefjelen når det er smuler der" Jeg:"Det var ikke meg". Han: Bare ser på meg. Jeg: Krymper meg og går ut i stuen:-)

)! Å prøve seg er greit..! Men er man avslørt så er man det..Da synes jeg man kan gi opp hele historien..

Og jeg tror ikke jeg er så veldig streng heller..Men kanskje han synes det, og at det er sammenhengen..

[laguna1365380434]

Noen er bare "lysløgnere", tror ikke det kan kureres. Jeg hadde en venninne som stadig vekk sa usannheter. Jeg skjønte aldri helt vitsen med å si at hun hadde vært i klubb hos Kari, når hun hadde vært hos Anne, f.eks. Til slutt tvilte jeg på alt hun sa, og nå er det så som så med vennskapet.

Ja, jeg blir jo litt usikker..

Men jeg vet han er ærlig rundt viktige ting, det er bare den evindelige småjuginga.. Og det er vrient å skjønne vitsen med den..

[Dorthe]

Jeg er litt sånn selv også, men det er fordi det er ting samboeren min er så sinnssykt streng på som jeg driter i, og da tror jeg at jeg kommer meg lett unna ved en liten hvit løgn. Enklere enn konfrontasjon, selv om den alltid kommer etterhvert den også.

Eksempel: Smuler fastklistret under gulost. Han: "Jeg har sagt tusen ganger at du ikke skal legge osten direkte på skjærefjelen når det er smuler der" Jeg:"Det var ikke meg". Han: Bare ser på meg. Jeg: Krymper meg og går ut i stuen:-)

*LOL*

[laguna1365380434]

Nope, det er ikke verdens undergang, og jeg ville vel egentlig vært mere bekymret for at han faktisk nekter for å ha "lånt" litt tannpasta av deg, enn det faktum at han tar det.

Det er det jeg prøver å forklare ham.. Ingen big deal å bruke mitt, bare ikke jug.. Hvorfor er det noe å juge om?

[SierDuDet]

Det er det jeg prøver å forklare ham.. Ingen big deal å bruke mitt, bare ikke jug.. Hvorfor er det noe å juge om?

Du må spørre han.

Han høres jo noe rar ut. Må innrømme det.

[laguna1365380434]

Du må spørre han.

Han høres jo noe rar ut. Må innrømme det.

Innimellom VELDIG snål..Umulig å skjønne seg på..

Men stort sett elskelig&søt:o)

[SierDuDet]

Jeg synes ærlig talt det sier endel om karakteren til en som strør rundt seg med små, 'uskyldige' løgner.

Og at han tror det dreier seg om en klatt hårvoks?

Da forstår han jo ikke at du snakker om tro og tillit...

Mine barn prøver seg på småløgner i forhold til snopet som på forunderlig vis har forsvunnet osv., og jeg presiserer alltid at det bortkomne ikke er spesielt interessant, men at de _snakker sant_ på spørsmål fra meg.

"og jeg presiserer alltid at det bortkomne ikke er spesielt interessant, men at de _snakker sant_ på spørsmål fra meg."

Hvis laguna understreker _meg_ på den måten der, så vil han kanskje etterhvert føle at hun tror hun er "kongen" i forholdet, og at hun skal adlydes. Hans herskerinne, eller noe i den duren

Neida... Helt enig med deg ellers. Det er løgnen her som er problemet, og at løgnen er liten gjør om mulig det hele enda verre.

Hvem tør tross alt å tenke på hva annet fyren lyver om når han må ty til løgner selv for sånne ekstreme bagateller?

[SierDuDet]

Innimellom VELDIG snål..Umulig å skjønne seg på..

Men stort sett elskelig&søt:o)

Du må i hvert fall lære han til å slutte å lyve. Slikt burde man vendt av seg som barn.

Når han tross alt føler at han må lyve om slike vannvittige bagateller, hvordan kan du da være sikker på at 90 % av alt annet han sier ikke er løgn?

Det at løgnen er så liten, og så komplett uforståelig, gjør jo nesten det hele enda verre...

...da er han jo - i følge min logikk - nødt til å lyve om mer relevante ting.

[pirko]

Innimellom VELDIG snål..Umulig å skjønne seg på..

Men stort sett elskelig&søt:o)

Utroe menn er også stort sett koselige..samme med drapsmenn også..