Trenger råd..Min mor bekymrer seg for meg.

[Gjest sunn vs usunn?]

Hei,

Er en jente på 29. For gi de harde fakta først: Jeg er 173 høy og veier pr i dag 67 kg. Jeg stortrives med både min figur (selvom jeg har litt ekstra her og der) og har det bra - i dag.

For ett år siden veide jeg nærmere 90 kg. Jeg hadde det svært tøft og trøstespiste mye. Det gjorde til at jeg gikk opp fra min vekt jeg har hatt i alle år (på rundt 70)...

Så har jeg da jobbet hardt for å komme der jeg er i dag. Jeg kjenner at jeg virkelig kan glede meg over å kjøpe klær igjen, og jeg kan lettere bevege meg.

Hvordan jeg har gått ned over 20 kg? Ved å trene og trene og trene. Vært veldig aktiv. Trente lenge fire ganger i uken. Nå trener jeg to ganger i uken,for å holde meg stabil.

Jeg legger lett på meg om jeg spiser for mye.

Så er mitt problem følgende: Min mor. Hun synes nå at jeg ser veldig bra ut, men jeg "får ikke lov til!" å hå lenger ned i vekt. Det vil jeg heller ikke. Jeg har en nedre grense for meg selv på 66 kg. Da er det stopp.

Og i dag sa jeg min glupe idè til henne, om at jeg hadde bestemt meg for å droppe ut av treningssenteret og heller være mer aktiv på egenhånd (sykling, gå turer etc). Det synes hun var lurt og selvsagt økonomisk. Men så sier jeg "ja, så vurderer jeg å kjøpe meg en trimsykkel som jeg kan ha hjemme på vinterstid....".

Jeg fikk da en overhøvling om at "nå må du passe på og ikke bli for kroppsfiksert. Du får ikke gå lenger ned, da blir du for tynn...." Alt i alt så sa hun at hun var svært i mot at jeg skulle kjøpe meg et trimapparat til å ha hjemme. Men å slutte på treningssenteret, som jeg har hatt så godt av - ja, det oppfordret hun til???? Enda hun vet at mye av grunnen til at jeg går der IDAG ikke er slanking, men for å få overskudd, samt holde meg i normal kondis.

Jeg blir veldig lei meg og såret for dette. Bare så det er sagt, jeg har aldri hatt noen som helst form for spiseforstyrrelser. Spiser i dag akkurat det jeg vil, men ønsker ikke legge på meg igjen.

For meg er det så utrolig vondt at jeg fpr slike kommentarer som at jeg nå er blitt fiksert (noe jeg aldri før har vært iallefall), for jeg har nå nådd et mål...Jeg veide jo nesten 90 kg, og har aldri følt meg så misserabel og deprimert. Ok, kanskje er det en form for spiseforstyrrelse å proppe i seg mat fordi man er deprimert, men jeg har nå det siste året kun trent. Ikke sluttet å spise.

Hvorfor er hun så bekymret, og hva skal jeg gjøre for å få henne til å forstå at jeg nå har LYST til å leve et sunt og godt liv, som også inkluderer trening. Men billigst mulig ?

Har prøvd å ta opp med henne hvordan dette sårer meg. Har tilogmed bedt henne bli med meg til legen i verste fall for at han skal fortelle henne at alt er som det skal være. Han er jo kjempestolt av meg, og syns jeg er flink som nå vil holde meg på den vekta jeg har....Ikke minst gjør det godt psykisk å trene.

Er skikkelig lei meg nå, og håper noen har et råd.- Min mor vil ikke diskutere dette i det hele tatt, men jeg vet jeg får dårlig samvittighet dersom jeg går hen og kjøper en trimsykkel. Men slutte på senteret...Jada, med god samvittighet. Kan det være at hun er redd jeg skal miste grepet? Hvordan kan jeg fortelle henne hva dette gjør med meg? Da jeg var for stor,så fikk jeg kommentarer av diverse på det..og det svei. Nå når jeg er "passelig", så er det også galt?????

Trist hilsen

[Gjest hjemmetrent]

Du er 29! og lar fremdeles din mor bestemme for deg?

Regner med at du ikke bor hjemme lenger. Da kan du vel kjøpe deg en ergometersykkel og trene i fred nårsomhelst og hvor lenge det passer DEG, uten kommentarer fra henne.

Du må tenke på hva som er til beste for DEG..ikke mora di.

Trives du med å trene, så gjør du det. Det være seg treningssenter eller hjemme.

Selv har jeg ikke råd til å gå på treningssenter, så har investert i en ergometersykkel som jeg bruker jevnt og trutt.

Nei. blås i mora di og fortsett å trene med god samvittighet Lykke til.

[Gjest Jolly Roger]

Det er ikke så rart hun bekymrer seg, det har jo skjedd ganske store forandringer med deg på kort tid, og foreldre har det med det å engste seg for alt mulig (uavhengig av hvor gamle ungene har blitt.)

Tror det beste du kan gjøre er å kjøpe sykkelen og ta vare på deg selv. Samtidig kan du jo forklare henne at du ikke bare trener for figuren, men at du føler deg bedre på alle måter når du holder deg litt i form.

Hvis hun i tillegg får se at du har det bra med deg selv over tid, så forsvinner nok bekymringene, skal du se.

[favn]

Hvis du er 29 år trenger du vel ikke tenke så mye på hva mor di mener om deg og ditt liv.

[Gjest sunn vs usunn?]

Du er 29! og lar fremdeles din mor bestemme for deg?

Regner med at du ikke bor hjemme lenger. Da kan du vel kjøpe deg en ergometersykkel og trene i fred nårsomhelst og hvor lenge det passer DEG, uten kommentarer fra henne.

Du må tenke på hva som er til beste for DEG..ikke mora di.

Trives du med å trene, så gjør du det. Det være seg treningssenter eller hjemme.

Selv har jeg ikke råd til å gå på treningssenter, så har investert i en ergometersykkel som jeg bruker jevnt og trutt.

Nei. blås i mora di og fortsett å trene med god samvittighet Lykke til.

Logg ut Min profil Svar til meg Start ny tråd

Følgende innlegg ble sendt:

Re: Trenger råd..Min mor bekymrer seg for meg.(Langt)

Tusen takk for alle svar! Det gjorde godt å få den støtten, samt å få høre at jeg har vært flink ;-) At noen og en hver reagerer på at jeg lar dette gå inn på meg, joda, det forstår jeg...og jeg jobber med saken. Jeg har nok et nokså nært forhold til min mor, og har allverdens respekt for henne - bl.a fordi hun er en kanonsterk kvinne som har opplevd allverdens tøffe ting...Så hennes meninger har jeg respekt for. MEN akkurat nå føler jeg meg nesten litt "beordert" og det er utrolig sårende. Klart jeg ikke vil gi etter for det hun sier, men det sårer - det er sikkert. Synd at det er slik, for ja, jeg blir nokså ofte behandlet som jeg er 14....

Skal helt klart kjøpe trimsykkelen. For meg var det litt viktig nå å skrive dette "til dere", for å også få tilbakemld på at jeg har et sunt forhold til dette. Min mor fikk meg nesten til å lure på om jeg faktisk har et problem her... men som en eller annen skrev: Det er ikke rart hun bekymrer seg litt, det har tross alt skjedd store forandringer på kort tid....Og DET må hun få lov til å reagere litt på. Tross alt.

Takk igjen for god støtte! :-)

[Zelig]

Tenk på kroppen din og at det er mange andre helsemessige gunstige effekter av trening enn vektnedgang. Skjønner ikke helt hvorfor du ikke vil fortsette på treningsstudioet når du likte det? Hjemmetrening er noe de færreste klarer å gjøre jevnlig over lengre tid. Uansett, moren din er helt på bærtur her, og jeg kan heller ikke skjønne hvorfor du bryr deg om hva hun mener om akkurat dette. Det høres ikke ut som om hun har spesielt greie på helse.

[briv]

Logg ut Min profil Svar til meg Start ny tråd

Følgende innlegg ble sendt:

Re: Trenger råd..Min mor bekymrer seg for meg.(Langt)

Tusen takk for alle svar! Det gjorde godt å få den støtten, samt å få høre at jeg har vært flink ;-) At noen og en hver reagerer på at jeg lar dette gå inn på meg, joda, det forstår jeg...og jeg jobber med saken. Jeg har nok et nokså nært forhold til min mor, og har allverdens respekt for henne - bl.a fordi hun er en kanonsterk kvinne som har opplevd allverdens tøffe ting...Så hennes meninger har jeg respekt for. MEN akkurat nå føler jeg meg nesten litt "beordert" og det er utrolig sårende. Klart jeg ikke vil gi etter for det hun sier, men det sårer - det er sikkert. Synd at det er slik, for ja, jeg blir nokså ofte behandlet som jeg er 14....

Skal helt klart kjøpe trimsykkelen. For meg var det litt viktig nå å skrive dette "til dere", for å også få tilbakemld på at jeg har et sunt forhold til dette. Min mor fikk meg nesten til å lure på om jeg faktisk har et problem her... men som en eller annen skrev: Det er ikke rart hun bekymrer seg litt, det har tross alt skjedd store forandringer på kort tid....Og DET må hun få lov til å reagere litt på. Tross alt.

Takk igjen for god støtte! :-)

Hei, be din mor sende meg en e-post! Har hjemmeside her. Å skaffe hjemmesykkel kan bli en skuffelse, husk det kan være gørrkjedelig å holde på alene! Og med moren din og hennes skepsis!

Bedre å gå turer ofte, løpe om du kan det, etc.

En historie fra USA: Et vennepar møttes, så trakk venninnen vertinnen til side og hvisket: Er John alvorlig syk? Han ser så uttæret ut!

Da lo vertinnen: Nei, han er så fin som aldri før! Also in bed! Det er bare at han er blitt maratonløper!