Moen-GBS, behandling?

[Gjest Kari]

Dersom man har påvist gruppe B streptokokker i tidligere svangerskap som endte i ekstrem prematur fødsel, hva bør man da gjør i evt. neste svangerskap?

Hvor tidlig bør en prøve tas, og bør man uansett behandles med antibiotika?

Hilsen

[Gjest Kari]

Dersom man har påvist gruppe B streptokokker i tidligere svangerskap som endte i ekstrem prematur fødsel, hva bør man da gjør i evt. neste svangerskap?

Hvor tidlig bør en prøve tas, og bør man uansett behandles med antibiotika?

Hilsen

[conan]

Vi opplevde det samme med vårt første barn, og var sevfølgelig veldig oppmerksomme på at det samme kunne skje igjen neste gang. For å forhindre det, ble følgende gjort:

1) Hyppige kontroller hos gynekologen med prøver og dyrking av GBS bakterier, ultralyd av foster mm.

2) Oral antibiotika kur under uke 24-26 i svangerskapet. Dette er omdiskutert som behandlingsform, da forskning ikke viser noen effekt av dette. Vår oppfatning var at dette er kritiske uker å få en prematur fødsel på, og at det å "slå tilbake" bakterien ( den kommer tilbake etterpå) i denne perioden, reduserte sannsynligheten for at en infeksjon og fødsel skulle oppstå i disse kritiske ukene. Dette må du ta med din lege og se om han går med på det.

3) Kona var sykemeldt stort sett hele svangerskapet, siden hun har en stressende jobb, og stress generelt reduserer imunforsvaret og øker faren for at infeksjon utvikler seg.

4) Fra 5 mnd. fikk vi månedlig legesjekk på poliklinikken på sykehuset.

5) Vi fikk sykehuslegen til å skrive et journalnotat der det ble instruert hva slags behandling som skulle iverksettes når kona kom for å føde, og det er i all hovedsak intravenøs antibiotika i minst fire timer før fødsel (for at antibiotikaen skal rekke og taes opp i barnet og gi beskyttende virkning mot ev. smitte av GBS under fødsel). Det samme gjelder dersom vannet går. Det er derfor også viktig at fødeavdelingen ikke sender deg hjem uten en nøye sjekk dersom du kommer tidlig, og eventuelt lar deg legges inn tidligere enn med andre. Du skal hvertfall ikke føde i taxien på vei til sykehuset.. Vi var også innstillt på å kreve keisersnitt dersom fødselen trakk ut i langdrag, siden sannsynligheten for infeksjon øker med tiden fosteret er i livmor etter at vannet er gått. Vær også klar over at GBS er den eneste bakterien som kan "vandre" gjennom fosersekekn og fostervannet uten å bli drept, og infisere barnet i livmor. Skumle greier..

6) Fikk barnelege til å sjekke barnet rett etter fødsel, samt daglig på sykehuset etter fødselen så lenge kona lå på barselavdelingen, samt sørget for at jordmødrene var oppmerksomme på at barnet kunne utvikle symptomer på en infeksjon, slik at de var ekstra oppmerksomme.

Ellers skal du selvfølgelig være ekstremt varsom med tegn på tidlig fødsel under svangerskapet, blødninger, ryggsmerte, hard livmor osv, og hvertfall gå to ganger for mye til legen. Det gjorde hvertfall vi.

Skrik høyt for å få det som du vil!! :-)

Mer informasjon om GBS kan du finne her: http://www.gbss.org.uk/

Dette er en link som også Moen viser til ved spørsmål om GBS.

Det gikk bra med nr to- ingen GBS, selv om kona fortsatt er bærer :-)

[conan]

Vi opplevde det samme med vårt første barn, og var sevfølgelig veldig oppmerksomme på at det samme kunne skje igjen neste gang. For å forhindre det, ble følgende gjort:

1) Hyppige kontroller hos gynekologen med prøver og dyrking av GBS bakterier, ultralyd av foster mm.

2) Oral antibiotika kur under uke 24-26 i svangerskapet. Dette er omdiskutert som behandlingsform, da forskning ikke viser noen effekt av dette. Vår oppfatning var at dette er kritiske uker å få en prematur fødsel på, og at det å "slå tilbake" bakterien ( den kommer tilbake etterpå) i denne perioden, reduserte sannsynligheten for at en infeksjon og fødsel skulle oppstå i disse kritiske ukene. Dette må du ta med din lege og se om han går med på det.

3) Kona var sykemeldt stort sett hele svangerskapet, siden hun har en stressende jobb, og stress generelt reduserer imunforsvaret og øker faren for at infeksjon utvikler seg.

4) Fra 5 mnd. fikk vi månedlig legesjekk på poliklinikken på sykehuset.

5) Vi fikk sykehuslegen til å skrive et journalnotat der det ble instruert hva slags behandling som skulle iverksettes når kona kom for å føde, og det er i all hovedsak intravenøs antibiotika i minst fire timer før fødsel (for at antibiotikaen skal rekke og taes opp i barnet og gi beskyttende virkning mot ev. smitte av GBS under fødsel). Det samme gjelder dersom vannet går. Det er derfor også viktig at fødeavdelingen ikke sender deg hjem uten en nøye sjekk dersom du kommer tidlig, og eventuelt lar deg legges inn tidligere enn med andre. Du skal hvertfall ikke føde i taxien på vei til sykehuset.. Vi var også innstillt på å kreve keisersnitt dersom fødselen trakk ut i langdrag, siden sannsynligheten for infeksjon øker med tiden fosteret er i livmor etter at vannet er gått. Vær også klar over at GBS er den eneste bakterien som kan "vandre" gjennom fosersekekn og fostervannet uten å bli drept, og infisere barnet i livmor. Skumle greier..

6) Fikk barnelege til å sjekke barnet rett etter fødsel, samt daglig på sykehuset etter fødselen så lenge kona lå på barselavdelingen, samt sørget for at jordmødrene var oppmerksomme på at barnet kunne utvikle symptomer på en infeksjon, slik at de var ekstra oppmerksomme.

Ellers skal du selvfølgelig være ekstremt varsom med tegn på tidlig fødsel under svangerskapet, blødninger, ryggsmerte, hard livmor osv, og hvertfall gå to ganger for mye til legen. Det gjorde hvertfall vi.

Skrik høyt for å få det som du vil!! :-)

Mer informasjon om GBS kan du finne her: http://www.gbss.org.uk/

Dette er en link som også Moen viser til ved spørsmål om GBS.

Det gikk bra med nr to- ingen GBS, selv om kona fortsatt er bærer :-)

[Mette Moen, Gynekolog]

Du har allerede fått en fin informasjon med nyttig link. Jeg vil tilføye at man i Norge ikke gir forebyggende behandling i løpet av svangerskapet fordi man er redd for å fjerne de 'gode bakterier' i skjeden og kan risikere å få bakterier som blir resistente (ufølsomme) for antibiotika og derfor vanskelige å behandle. Lykke til.

[Mette Moen, Gynekolog]

Du har allerede fått en fin informasjon med nyttig link. Jeg vil tilføye at man i Norge ikke gir forebyggende behandling i løpet av svangerskapet fordi man er redd for å fjerne de 'gode bakterier' i skjeden og kan risikere å få bakterier som blir resistente (ufølsomme) for antibiotika og derfor vanskelige å behandle. Lykke til.

[Gjest Kari]

Vi opplevde det samme med vårt første barn, og var sevfølgelig veldig oppmerksomme på at det samme kunne skje igjen neste gang. For å forhindre det, ble følgende gjort:

1) Hyppige kontroller hos gynekologen med prøver og dyrking av GBS bakterier, ultralyd av foster mm.

2) Oral antibiotika kur under uke 24-26 i svangerskapet. Dette er omdiskutert som behandlingsform, da forskning ikke viser noen effekt av dette. Vår oppfatning var at dette er kritiske uker å få en prematur fødsel på, og at det å "slå tilbake" bakterien ( den kommer tilbake etterpå) i denne perioden, reduserte sannsynligheten for at en infeksjon og fødsel skulle oppstå i disse kritiske ukene. Dette må du ta med din lege og se om han går med på det.

3) Kona var sykemeldt stort sett hele svangerskapet, siden hun har en stressende jobb, og stress generelt reduserer imunforsvaret og øker faren for at infeksjon utvikler seg.

4) Fra 5 mnd. fikk vi månedlig legesjekk på poliklinikken på sykehuset.

5) Vi fikk sykehuslegen til å skrive et journalnotat der det ble instruert hva slags behandling som skulle iverksettes når kona kom for å føde, og det er i all hovedsak intravenøs antibiotika i minst fire timer før fødsel (for at antibiotikaen skal rekke og taes opp i barnet og gi beskyttende virkning mot ev. smitte av GBS under fødsel). Det samme gjelder dersom vannet går. Det er derfor også viktig at fødeavdelingen ikke sender deg hjem uten en nøye sjekk dersom du kommer tidlig, og eventuelt lar deg legges inn tidligere enn med andre. Du skal hvertfall ikke føde i taxien på vei til sykehuset.. Vi var også innstillt på å kreve keisersnitt dersom fødselen trakk ut i langdrag, siden sannsynligheten for infeksjon øker med tiden fosteret er i livmor etter at vannet er gått. Vær også klar over at GBS er den eneste bakterien som kan "vandre" gjennom fosersekekn og fostervannet uten å bli drept, og infisere barnet i livmor. Skumle greier..

6) Fikk barnelege til å sjekke barnet rett etter fødsel, samt daglig på sykehuset etter fødselen så lenge kona lå på barselavdelingen, samt sørget for at jordmødrene var oppmerksomme på at barnet kunne utvikle symptomer på en infeksjon, slik at de var ekstra oppmerksomme.

Ellers skal du selvfølgelig være ekstremt varsom med tegn på tidlig fødsel under svangerskapet, blødninger, ryggsmerte, hard livmor osv, og hvertfall gå to ganger for mye til legen. Det gjorde hvertfall vi.

Skrik høyt for å få det som du vil!! :-)

Mer informasjon om GBS kan du finne her: http://www.gbss.org.uk/

Dette er en link som også Moen viser til ved spørsmål om GBS.

Det gikk bra med nr to- ingen GBS, selv om kona fortsatt er bærer :-)

Hjertelig takk:))

Hilsen

[Gjest Kari]

Vi opplevde det samme med vårt første barn, og var sevfølgelig veldig oppmerksomme på at det samme kunne skje igjen neste gang. For å forhindre det, ble følgende gjort:

1) Hyppige kontroller hos gynekologen med prøver og dyrking av GBS bakterier, ultralyd av foster mm.

2) Oral antibiotika kur under uke 24-26 i svangerskapet. Dette er omdiskutert som behandlingsform, da forskning ikke viser noen effekt av dette. Vår oppfatning var at dette er kritiske uker å få en prematur fødsel på, og at det å "slå tilbake" bakterien ( den kommer tilbake etterpå) i denne perioden, reduserte sannsynligheten for at en infeksjon og fødsel skulle oppstå i disse kritiske ukene. Dette må du ta med din lege og se om han går med på det.

3) Kona var sykemeldt stort sett hele svangerskapet, siden hun har en stressende jobb, og stress generelt reduserer imunforsvaret og øker faren for at infeksjon utvikler seg.

4) Fra 5 mnd. fikk vi månedlig legesjekk på poliklinikken på sykehuset.

5) Vi fikk sykehuslegen til å skrive et journalnotat der det ble instruert hva slags behandling som skulle iverksettes når kona kom for å føde, og det er i all hovedsak intravenøs antibiotika i minst fire timer før fødsel (for at antibiotikaen skal rekke og taes opp i barnet og gi beskyttende virkning mot ev. smitte av GBS under fødsel). Det samme gjelder dersom vannet går. Det er derfor også viktig at fødeavdelingen ikke sender deg hjem uten en nøye sjekk dersom du kommer tidlig, og eventuelt lar deg legges inn tidligere enn med andre. Du skal hvertfall ikke føde i taxien på vei til sykehuset.. Vi var også innstillt på å kreve keisersnitt dersom fødselen trakk ut i langdrag, siden sannsynligheten for infeksjon øker med tiden fosteret er i livmor etter at vannet er gått. Vær også klar over at GBS er den eneste bakterien som kan "vandre" gjennom fosersekekn og fostervannet uten å bli drept, og infisere barnet i livmor. Skumle greier..

6) Fikk barnelege til å sjekke barnet rett etter fødsel, samt daglig på sykehuset etter fødselen så lenge kona lå på barselavdelingen, samt sørget for at jordmødrene var oppmerksomme på at barnet kunne utvikle symptomer på en infeksjon, slik at de var ekstra oppmerksomme.

Ellers skal du selvfølgelig være ekstremt varsom med tegn på tidlig fødsel under svangerskapet, blødninger, ryggsmerte, hard livmor osv, og hvertfall gå to ganger for mye til legen. Det gjorde hvertfall vi.

Skrik høyt for å få det som du vil!! :-)

Mer informasjon om GBS kan du finne her: http://www.gbss.org.uk/

Dette er en link som også Moen viser til ved spørsmål om GBS.

Det gikk bra med nr to- ingen GBS, selv om kona fortsatt er bærer :-)

Hjertelig takk:))

Hilsen