Usynlig

[røverdatter]

Jeg er en liten jente som er ukjent for de fleste. Når du ser på meg, er det bare øynene mine som røper min tilstedeværelse. På skuldrene mine hviler en byrde som er så tung. Jeg ikke greier å puste. Kroppen min er gjemt bak en stor grå stein. Stiv. Du kan ikke se meg. Jeg vil ikke snakke. Stemmen min er stum.

Jeg kryper sammen ved vonde ord. Flykter. Ord som sier at jeg ikke er god nok. Jeg kan se det i øynene som stirrer tilbake på meg. Jeg greier ikke å snakke. Alt det vonde havner som en vond krampe i magen min. Hvorfor er det ingen som ser meg. Hvordan kunne de bare bruke meg som om jeg var en klump dødt kjøtt? Hvordan skal jeg overleve denne råe smerten inni meg?

[x-woman]

Kjære deg jeg får helt tårer i øynene når jeg leser innlegget ditt.Det er grusomt at du skal sitte med slike tanker og følelser. Jeg har ikke ord for hva jeg mener om folk som begår overgrep.

Jeg har bare masse sympati for deg og har lyst å si til deg at ingeting er din feil og at det desverre finnes mange rotne mennesker uti verden som ikke burde vært til!!!!!!!

Håper at du har noe profesjonelle personer du kan snakke med. Det er ikke bra eller godt å sitte med dette aleine.

Hadde håpet at det var noe mer og bedre jeg kunne si til deg, men jeg har ikke ord. Jeg føler bare veldig med deg i din fortvilelse.

Jeg håper at du med tiden får snakket ut,får grene og slippet ut sinnet ditt som du har ove personen spm gjorde dette. Personen er ikke verdt at du skal lide slik for det han har gjort mot deg! Da har han liksom vunnet og fått deg til offer. Jeg håper at du klarer en dag å tenke på noe annet enn bare dette, og at du kommer videre i livet. Det er vanskelig men ta deg tid. Det vil gå bra til slutt

Jeg vet ikke om dette var noen oppmuntrene ord, men jeg har prøvd så godt jeg kan. jeg har aldri opplevd noe lignende selv,men har en søster som, så jeg har litt erfaring.

Ta vare på deg selv !

[huufsa]

Du skal overleve, kjære deg!

Det skal du, for nettopp DU er noe helt spesielt, og ingen kan ta det fra deg.

Det du må begynne med, er å skaffe hjelp... -hjelp til å sortere ut godt og vondt.

Du skal en dag føle gode ting... - føle at du er et eget, unikt og verdifullt menneske.

Fint at du har funnet dette forumet, det kan hjelpe deg langt på vei. Husk at her er det alltid noen for deg, som forstår hvordan du har det. Som føler med deg i tunge tak...

Snakk med legen din, om du ikke er sikker på hvordan du kan få hjelp videre.

Masse lykke til fra meg.

*drister meg til en go'klem*

[Sør]

Du skal overleve, kjære deg!

Det skal du, for nettopp DU er noe helt spesielt, og ingen kan ta det fra deg.

Det du må begynne med, er å skaffe hjelp... -hjelp til å sortere ut godt og vondt.

Du skal en dag føle gode ting... - føle at du er et eget, unikt og verdifullt menneske.

Fint at du har funnet dette forumet, det kan hjelpe deg langt på vei. Husk at her er det alltid noen for deg, som forstår hvordan du har det. Som føler med deg i tunge tak...

Snakk med legen din, om du ikke er sikker på hvordan du kan få hjelp videre.

Masse lykke til fra meg.

*drister meg til en go'klem*

*leser opp det huufsa skrev slik at huufsa selv hører det*

:-)

*klem*

[huufsa]

*leser opp det huufsa skrev slik at huufsa selv hører det*

:-)

*klem*

)

Takk, din tullebukk...

*klem*

[røverdatter]

)

Takk, din tullebukk...

*klem*

Jeg har en fantastisk psykolog og en fantastisk mann. Men jeg er stum. Det kommer ingen tårer.

Forteller om overgrep som om jeg leser opp fra ei handleliste. Jeg kan ikke gråte. Den voksne meg er trygg og god. Men den lille meg greier ikke å si i fra. Jeg føler hvor fastlåst kroppen min er. Hvor mye sement det er rundt lungene mine.

Takk for alle de gode ordene.

[Gjest dukkelise]

Jeg har en fantastisk psykolog og en fantastisk mann. Men jeg er stum. Det kommer ingen tårer.

Forteller om overgrep som om jeg leser opp fra ei handleliste. Jeg kan ikke gråte. Den voksne meg er trygg og god. Men den lille meg greier ikke å si i fra. Jeg føler hvor fastlåst kroppen min er. Hvor mye sement det er rundt lungene mine.

Takk for alle de gode ordene.

Du sier du snakker om overgrepene som du leser ei handleliste.

Fytti katta som jeg kjenner meg igjen i det....jeg har snakket i åresvis...det har ikke gjort meg en dem dritt..før nå.

Det kom helt brått på meg..helt uventent...jeg klarte ikke lengre si hva jeg måtte gjøre for minonkel til min terapaut.Brått kejnte jeg alt stoppet helt i meg...

Er ikke mere enn noen uker siden,så jeg har enda vondt for å si noe...

Smerten har jeg bare gått og båret på....følt på...det hjalp liksom ikke meg prate..følte jo ikke noe..

Ikke gi opp... vi er vel verdifulle på vårt vis vi også vettu..

Gode tanker sendes deg..

[Hawkwind]

Jeg har en fantastisk psykolog og en fantastisk mann. Men jeg er stum. Det kommer ingen tårer.

Forteller om overgrep som om jeg leser opp fra ei handleliste. Jeg kan ikke gråte. Den voksne meg er trygg og god. Men den lille meg greier ikke å si i fra. Jeg føler hvor fastlåst kroppen min er. Hvor mye sement det er rundt lungene mine.

Takk for alle de gode ordene.

Det vil alltid gå relativt greit å berette om tekniske detaljer.

Men mye vanskeligere å erindre de følelsene man hadde der og da...og de man har etterpå.

Litt for utrygt å slippe den delen av minnene frem for deg kanskje...?